Intervju Tolldirektoratet Med: Susann Nilsen, Tittel: Seniorrådgiver og Trude Helland Aalerud, Tittel: Rådgiver Dato og sted: 05.04.2016, Schweigaardsgate 15, Oslo 1. Har dere noen konkrete positive effekter av GSP-systemet i Norge, enkeltsaker, statistikk eller tallmateriale eller historier? (mottok skjema med tall fra Susann) Dette viser en kraftig økning, særlig etter vi har vært der og hatt et møte med tollvesenet og handelsdepartementet i landet. Det å bli trygge på nettverket har mye å si. 2. Hva med eventuelt negative effekter? Nei, de er veldig positive til at vi kommer og de sender fortsatt mail med spørsmål. Dette er jo et veldig komplisert system. Hver forsendelse må stemples og de kan stemples på etterskudd. Jobber for egenstempling. Sveits, EU og Norge jobber med et forenklet system REX som skal inntre i 2017, registreringssystem. Disse skjemaene som har vært brukt nå koster 3-4$ og er dyrt for blant annet afrikanske land å bruke. Kun en erklæring, via et datasystem også settes det på et nummer, det er gratis. Sliter med dette i pilotprosjektet. Kan ta tre uker å få en forsendelse kontrollert i ulandet. De har mye menneskelige ressurser noe som gjør at de sjekker nesten alt som forsendes ut av landet. I Bangladesh sliter de, på grunn av hyppige strømbrudd. I WTO skal info være tilgjengelig på nett, men dette er vanskelig i Afrika. 3. Hva mener du er den største utfordringen og begrensingen ved etableringen og videre utvikling av GSP-systemet? Vi har sendt tilbud til 180-190 land og de som ikke har valgt å implementere systemet, da er utfordringen at styresettene i de landende ikke er stabile nok st å kunne håndtere det. Mange av landene på den uratifiserte listen står på UDs liste over land som ikke er anbefalt
for norske statsborgere å reise til. Mange fattige land som sliter med korrupsjon o militærkupp. Det eneste vi krever er at de skal sende hvilket stempel vi skal stemple disse opprinnelsesbevis form A med og hvilken myndighet vi skal sende en verifisering til. Verifisering betyr at vi sender opprinnelsesbevis tilbake og ber dem sjekke at varen er lagd i henhold til opprinnelsesreglene i avtalene. Alle varer, for eksempel tekstiler skal lages fra garnstadiet av og så lage tekstiler og plagg. Dette gjelder de ordinære GSP-landene, mens MUL-land kan starte fra vevnad. Si det er 100 t-skjorter fra Bangladesh, så sender vi beskjed ned til tollmyndighetene der og så går de ut i firmaet og sjekker at produksjon foregår i henhold til disse reglene som de har fått beskjed om. Firmaene må legge ved hvor de har importert varer eller hvor de har kjøpt varene fra, innenfor Bangladesh. Kan de ikke dokumentere dette så får ikke varen opprinnelse. Det er ingen etiske regler rundt akkurat denne prosessen. Videre går tollvesenet til importøren i Norge og sier at varen har ikke opprinnelse og får ikke tollpreferanse. De kan videre søke regress. Der GSP allerede er innført går det heller ikke knirkefritt. I Thailand (som har vært iverksatt/ratifisert i årevis) og de hadde mange spørsmål og er svært usikre rundt GSPsystemet. De føler det er komplisert og det er det flere steder som synes. U-land har jo en annerledes måte å jobbe på enn oss, og de stempler ingenting før de er sikre, men det er en del korrupsjon og hvis vi sender noe tilbake til dem vil de gi oss svar tilbake på at alt er ok. EU har eget system der de faktisk reiser ned dit selv å sjekker, men det har ikke Norge. Der GSP-systemet funker det bra og har enorm betydning, det er hjelp til selvhjelp for landene. De er veldig takknemlig når vi kommer ned dit og hjelper dem komme i gang, og har muligheten til å komme inn på markedet. Kritikken går ofte på at vi ikke gir nok lettelser og at vi er for strenge. I 2013 var i underkant av 20% av Norges totalimport fra u-land og MUL+14. 4. Hva mener du skal til for å optimalisere og forbedre GSP-systemet i Norge? Det er UD som eier GSP-systemet og tolldirektoratet håndhever det på vegne av UD. Mellom departementene ser man på om man kan gi større lettelser, derav kom GSP+ systemet. Der får de noen ekstra tollfriheter fra 2013.
5. Hvordan har de siste års enorme vekst i andre globale frihandelsavtaler hatt en negativ effekt på GSP-systemet? Finnes det også positive effekter? Det blir færre land innenfor GSP-systemet på denne måten. De fleste ønsker de samme preferansene innenfor en frihandelsavtale som GSP gir, men det er vanskelig å gi. I SAKU fikk de i en overgangsperiode begge deler, både GSP og frihandel. Flere frihandelsavtaler mellom I-land presser U-landene litt ut av markedet. ¾ av verdenshandelen i dag er bytte av industrivarer mellom industriland. Og ca 70% av det Norge importerer kommer fra EØS-land. 6. Hva vil du si er hovedgrunnene til at U-land taper på det internasjonale handelsmarkedet? Avstand er en faktor, da EU landene (som vi importerer hele 80% fra) er rett i nærheten mens U-landene ligger mye lengre unna. I forhold til transport og kort holdbarhet på blant annet blomster og primærprodukter. Hvordan fungerer GSP-systemet i praksis? Mester Grønn produserer sine roser på plantasjer i Kenya og får dermed full tollfrihet ved import av Kenyanske roser til Norge. 7. Er det slik at flesteparten av bedrifter som drar nytte av GSP-systemet er norske aktører som etablerer seg i GSP-landet og dermed nyter tollfrihet? Eller er det lokale aktører i GSPlandene som eksporterer til Norge? Det er ikke mange som benytter seg av det, Mester Grønn er de største. Vi har en gruppe fra Statens Landbruksdirektorat, alle blomsterimportørene og Gartnerforbundet som har en samling hver høst, for å diskutere blomster og planter. Der Gartnerforbundet ønsker at produksjon og slag av blomster skal skje i Norge, istedenfor å bestille fra utlandet. Landbruksdepartementet ønsker ikke å gi lettelser i tollsatsene på blomster hvis man kan få det produsert i Norge. Kvalitet og pris er viktig. I selve U-landene var at det mange lokale som trodde det skulle skape mange arbeidsplasser da norske aktører slo seg ned der, men på grunn av moderne produksjonsutstyr var ikke det tilfelle. Mester Grønn har mange aktiviteter der nede, blant annet skoler og sykehus til de ansatte. Norad har noen fokusland der de går inn for å etablere blomsterfarmer og kjøttfarmer. De mener det er lettere å etablere produksjon selv enn å handle med lokale aktører, og de skaper likevel arbeidsplasser for de lokale.
8. Hva er din oppfatning av GSP-lands forståelse av GSP-systemet? Kjenner potensielle eksportører godt til fordelene eller til systemet i det hele tatt? Vi prøver å få eksportørene til å få kontakt med norske importører, fordi de ikke har noe nettverk. Det er tilfeldigheter og det er vanskelig å etablere en kontakt. Infrastruktur. Det er viktig at vi gir dem en e-postadresse eller nummer der de kan henvende seg for å få kontakter i Norge. Vi prøver å to typer møter når vi er i GSP-land; et med myndighetene og et for eksportører. Myndighetene er ofte dårlige på å videreformidle. Det er små bedrifter som har ikke utdanning eller språkkunnskaper. Særlig i Thailand, der eksportørmøtet var ferdig og jeg lurte på om noen hadde noen spørsmål. De sa nei. Jeg spurte om hvis de kunne skrive det ned på deres språk også kunne det oversettes til oss. Da var de 1,5 timer med spørsmål og svar plutselig. Språkbarrieren har mye å si. Ambassadene våre der nede hjelper oss. I mange land må man invitere til seminar med lunsj, ellers kommer det ingen. I Bangladesh var vi på en tekstilfabrikk og hadde arbeidstid fra 9-17. De produserer for blant annet HM og Kappahl. Folk fra disse butikkene kommer på uanmeldte besøk for å kontrollere. Fabrikkene hevder at så lenge de produserte for Vestlige land, vil de holde seg innenfor reglene satt. Tiggere satt utenfor fabrikken der, så de ble ansett som rike de som jobbet på fabrikken. Endringer i det norske GSP-systemet Siden innføring av GSP-systemet i Norge i 1971 har avtalen blitt revidert flere ganger og sist i 2008. Endringen i 2008 åpnet opp for 14 nye lavinntektsland. Nå utkonkurrerer disse de aller fattigste landene. Eksempelvis at Kenya utkonkurrerer Tanzania i roseproduksjon. 9. Gjør slike endringer GSP-landene sårbare? Bringer det faktum at donorland står fritt til å endre vilkår når som helst mer usikkerhet med seg? Dette er politiske spørsmål. Dette bestemmes i de interdepartementale møtene og vi er med på disse møtene sammen med Finansdepartementet som vi ligger under. Dette kan uten tvil være konkurransevridende. Se på Kina som gikk fra MUL til ordinært GSP-land. Da flytter man produksjonen fra Kina til andre land (India og Bangladesh) fordi det blir for dyrt å produsere i Kina. De kjøper garn fra Kina og produserer videre i sitt land. Vi vet at du har vært i bl.a. Kambodsja for promotere systemet.
10. Hva innebærer en slik promotering? Hva går den ut på og hvorfor trengs det? Når vi reiser til ulandene er det hovedsakelig til de som har betydelig eksport til Norge, ofte da til de som ikke er ratifiserte for å finne ut hvorfor. Dette falle på demokratiet, uvitenhet. Mange tror Norge er i EU. Det er som oftest de norske importørene som er på oss for å prøve å iverksette der nede. Mer trykk fra norske importører enn ulandene. For eksempel tekstilimportør i Norge som lurte på hvorfor ikke Moldova var i GSP fordi de importerte fra dem. Vi sendte e-post til myndighetene der og så tok det ikke lang tid før de var i GSP. Vi fikk stempel fra dem og flyttet dem til GSP-listen og så var det i gang. Myndighetene i de ikkeratifiserte maser ikke på oss for å bli med. Commitment to Development Index The Commitment to Development Index har rangert Norge på 24/27 plass i forhold til hvordan et land bidrar til å fremme utvikling i kategorien handel. 11. En av indikatorene som måler handel er markedsproteksjonisme. Her skårer Norge kun 3,72 av 7 poeng (vektet 50%). Hvordan begrenser Norges høye subsidiering import fra GSPland? EU er nok mer proteksjonistiske med hensyn på egenproduksjon enn hva Norge er. Generelt har EU mer toll på varene sine enn hva Norge har. Vi har toll på næringsmidler og tekstiler, ellers er mesteparten tollfritt. Landbruksdepartementet og mattilsynet som styrer tollsatser på mat. Er det underskudd på norsk produksjon kan landbruksdirektoratet sette ned tollen i et aktuelt tidsrom, som for eksempel smørkrisa noen år tilbake. Vi har ostetoll for at vi skal kjøpe norsk ost og ikke gode oster fra Europa. Det er derimot en sjenerøs ostekvote. Tollfrihet på varer er ofte i sesong når vi ikke produserer det selv (tomater i vintersesongen). En annen indikator er restriksjon i service som ser på et lands red tape. Dette innbærer antall dokumenter et land krever for å importere en container, antall dager det tar å importere en container og kostnaden for en container. (25% vektet). 12. Hva er årsaken til at Norge scorer så dårlig på dette område, når f. eks Danmark scorer så høyt (ligger på 2. plass)? Dette høres rart ut. Vi har de samme reglene på mat som EU, så det burde ikke være vanskeligere. Det koster ingenting å bruke tollvesenet.
Vi vet at mange av de fattigste landene produserer svært få og lite differensierte produkter og varer. 13. Hvordan er det restriksjoner på for eksempel landbruksvarer og gjør dette at flere av GSP-landene ikke mulighet til å eksportere til Norge i det hele tatt? Høy subsidiering for å beskytte norsk landbruk, men den største begrensingen ligger i hva U- landene selv produserer av overskudd for eksport og reglene om trygg mat. Mattilsynet er svært strenge og der ligger en stor begrensning på hva som blir importert til Norge. Frukt og grønt er det stort sett åpent for, men kjøtt og fisk er det importrestriksjoner på fra mattilsynets ståsted. Det er sertifiserte produsenter i U-land som mattilsynet godkjenner import fra (blant annet SAKU-land og Brasil). Det å være selvforsynt henger igjen i Norge etter krigen, og det kan være en av grunn til at Landbruksdepartementet ikke vil gi flere lettelser, dersom en ny krise skulle oppstå. DIREKTE OG INDIREKTE HANDEL Halvparten av handelen mellom u-land og Norge skjer indirekte. Dette innebærer flere mellomstasjoner før varene endelig havner i Norge. For enkelte MUL-land blir verdien nesten tredoblet. 14. Begrenser indirekte handel GSP-systemet? Hva er dine erfaringer med dette? Vi har krav om at varen skal sendes direkte fra GSP-landet til Norge og skal ikke fortolles i EU på veien. Da mister de sin opprinnelse. At varene ligger på et tollager underveis er greit, men hvis det innfortolles oppstår det problemer. Kjeden er da brutt. Varene fra u-land skal nyte av dette, ikke varer fra EU. Malaysia ser ikke at de eksporterer til Norge på sine statistikker, men det gjør vi på våre. Grunnen er at mye tekstiler går til hovedlagret i Sverige og videre til oss og blir derfor ikke registrert. Det opplever vi mange steder. Via EU til oss. Statistikken kan lyve, må se på importstatistikken. 15. Mange rapporter konkluderer med at GSP-systemet ikke funker, hva er deres synspunkter på det?
Mange mener GSP-systemet er en bløff. At det ikke har noen betydning. Men for de som får det til har det stor betydning, særlig blomster og tekstilindustriene de vokser på dette, ofte noen store enheter i noen få land. De vil også utkonkurrere mange av de andre som prøver å komme på banen. Norge er ikke så stort, så er begrenset hvor mye vi kan importere på tross av kjøpekraften vår. Kritikerne har jo på en måte rett, vi har mange politiske frihandelsavtaler. Mange av U-landene har ikke styresett som tilsier at de kan eksportere. Folie rundt blomster eller glitter på blomster fra U-land som settes på underveis er ikke tillat, da mister varene opprinnelse. Det skal gjøres i U-landet for å skape arbeidsplasser. Mange syns vi er strenge og urettferdige, men det er jo for at vi ønsker at arbeidsplassene skal lages i U-landene. Annen informasjon som vi mottok: OLAF: Etterforskningsenhet innenfor EU UD legger føringene for GSP-systemet, vi er bare satt til å håndheve det. Single Window: Importørene har én etat å forholde seg til (tolldirektoratet) som forvalter på vegne av alle de andre på grensen. Det som blir importert mest av fra u-land er næringsmidler og tekstiler. UD Finansdepartementet Tolldirektoratet, mye går direkte fra UD til oss, men formelle saker går via finansdepartementet Mat -og Landbruksdepartementet Landbruksdirektoratet Mattilsynet Har vært i blant annet Kambodsja, Myanmar og Thailand og planlegger tur til Laos før sommeren. Har mye av de samme utfordringene. EU har ekskludert blant annet Kina og Thailand fra sitt GSP-system. De er for rike. Kina er fremdeles et U-land i forhold til OECD-liste. EU bruker FNs liste, mens vi bruker OECD DAC-liste for å kategorisere hvilke land som er U- land.
Vi må huske at primærgrunnen til at Norge åpner for frihandel med et land er at vi kan eksportere våre varer til dem. I Norge gjelder dette å selge våre produkter (fisk) til dem. GSP-systemet er ett skritt i riktig retning. Norad betaler for promoteringsturene fra bistandsbudsjettet. Norads budsjetter er kuttet på grunn av innvandringsproblematikken.