KULTURMINNE- DOKUMENTASJON REGULERINGSPLAN FOR GNR 25 BNR 197 M.FL. ØVRE FYLLINGSVEIEN, FYLLINGSDALEN BERGEN KOMMUNE Opus Bergen AS 06.03.2014
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Dagens situasjon terreng og bebyggelse... 4 3 Historie... 6 4 Automatisk fredete kulturminner... 8 5 Nyere tids kulturminner i planområdet... 8 6 Nyere tids kulturminner i nærområdet... 12 7 Sammendrag... 17 8 Kilder... 17 1
1 Innledning Det er i forbindelse med reguleringsplanarbeid for gnr. 25 bnr. 197 m.fl., Vestlundvegen 9, Fyllingsdalen bydel, utarbeidet en kulturminnedokumentasjon. Rapporten er utarbeidet av Opus Bergen AS, og er basert på informasjon fra Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Sefrak-registeret, Byantikvaren i Bergens kulturminnegrunnlag og befaring i området. Planområdet Figur 1. Oversiktskart (Norgeskart.no). 2
Figur 2. Kart med planavgrensning fra varsel om planoppstart 30.10.13. 3
2 Dagens situasjon terreng og bebyggelse Planområdet er en del av gården Øvre Fyllingen. Planområdet er på ca 18,2 daa og er avgrenset som vist på figur 2. Planområdet har i dag tilkomst via Fyllingsdalsveien og grenser mot næringsbygg i nord og boligbebyggelse (i hovedsak eneboliger) mot vest og sør. Mot øst ligger veiareal i form av både Fyllingsdalsveien og Øvre Fyllingsveien. Hoveddelen av planområdet ligger på ca 95 moh. Terrenget er flatt i søndre del, mens nordre del skråner oppover mot et næringsareal som ligger på ca 110 moh. I søndre del av planområdet er det gjort gravearbeider i senere tid. Her er det også en stor steinfylling. Det er ingen bebyggelse i planområdet i dag. Figur 3. Ortofoto av dagens situasjon i området. Planområdet omtrentlig markert. 4
Figur 4. Steinfylling i søndre del av planområdet. Figur 5. I søndre del av planområdet er det i senere tid gjort gravearbeid i terrenget. 5
3 Historie Sælen er trolig den eldste gården i Fyllingsdalen, trolig ryddet på 400-tallet e.kr (Larsen 2001:136). Gården Fyllingen er skilt ut fra Sælen, og denne ble i 1328 delt i Øvre og Nedre Fyllingen. Navnet Fyllingen kommer trolig fra det gammelnorske ordet «fyla», som betyr å gjemme, eller fra et gammelt elvenavn fylgja (ibid.:148 ff). Det er også mulig at Storavatnet en gang hadde navnet Fylingr. Basert på størrelsen er trolig Øvre Fyllingen ryddet før vikingtiden. Tunet på gården lå på næringstomten like nord for planområdet, og før utskiftningen rundt 1860 lå tunet trolig der det største næringsbygget ligger i dag. Utmarken til Øvre Fyllingen strekker seg vestover mot Gravdalsfjellet og østover mot Løvstakken. Det er i dag ikke gårdsdrift på Øvre Fyllingen. På 1950- og 60-tallet gjennomgikk Fyllingsdalen store endringer, og gikk fra å være et jordbrukssamfunn til å bli en planlagt drabantby. Det ble bygget tunnel gjennom Løvstakken, noe som lettet tilgjengeligheten til og fra byen. Figur 6 og 7 viser ortofoto fra henholdsvis 1951 og 1970, som illustrerer den store endringen i Fyllingsdalen i denne perioden. De fleste bolighusene ved planområdet er bygget etter 1980, men det er også bolighus her fra tilbake til 1940-tallet. Figur 6. Ortofoto over Fyllingsdalen i 1951. bergenskart.no. Rødt punkt markerer planområdet. 6
Figur 7. Ortofoto over Fyllingsdalen i 1970. bergenskart.no. Rødt punkt markerer planområdet. Figur 8. Fyllingsdalen anno 2009. bergenskart.no. Rødt punkt markerer planområdet. 7
4 Automatisk fredete kulturminner Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner i eller like i nærheten av planområdet. Det er heller ikke gjort funn av forhistorisk materiale på Øvre Fyllingen. Det er imidlertid noe potensial for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner i området. Hordaland fylkeskommune har varslet behov for arkeologisk registrering etter Kml 9. Figur 9. Kart over området fra askeladden.ra.no. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i planområdet eller i nærområdet. Fyllingsdalen kirke er markert med blå firkant, planområdet med rødt punkt. 5 Nyere tids kulturminner i planområdet Den eldste kjente veien gjennom Fyllingsdalen er veien fra Damsgård til Sælen (Byantikvaren 2010). På figur 6 er denne veien delvis synlig. Veitraséen er kartfestet fra 1770-årene, og skal ha gått gjennom tunene på Øvre og Nedre Fyllingen. Dette veifaret går gjennom planområdet i retning nord-sør, og er i dag gangvei, samt adkomstvei til eiendommene her. Veifaret er i kommuneplanen vist som hensynssone 570, bevaring av kulturmiljø, med en 10 meter buffersone. Hensynssonen er illustrert på figur 10. 8
Historisk veifar Rester etter kulturlandskap med bakkemurer Steingjerde Figur 10. Nyere tids kulturminner innenfor planområdet. 9
Figur 11. Parti av veitraséen gjennom planområdet. Foto mot nord. Figur 12. Parti av veitraséen gjennom planområdet, mot nordre ende av planområdet, sett mot nordvest. Gjennom planområdet i retning ca øst-vest på grensen mellom bnr 198 og bnr 199 går et steingjerde. Lengst nord i planområdet, i skråningen opp mot næringstomten, finnes flere bakkemurer. Dette området kan betegnes som en rest av kulturlandskap (se kartplassering figur 10). 10
Figur 13. Steingjerdet mellom bnr 198 og 199, i retning ca øst-vest i planområdet. I bakgrunnen skimtes bakkemurene. Foto mot nordøst. Figur 14. Bakkemurene i skråningen opp mot næringstomten. 11
6 Nyere tids kulturminner i nærområdet Sør for planområdet, på gnr 25 bnr 250 og 314, ligger restene etter et gårdstun. I dag står det to bolighus oppført på 1970- og 80-tallet på stedet, og den opprinnelige tunstrukturen er ikke opprettholdt. Traséen til det historiske veifaret gikk opprinnelig gjennom dette tunet, men det sørligste av bolighusene blokkerer nå denne traséen (se figur 10). En driftsbygning viser at det opprinnelig har vært gårdsdrift her. Denne bygningen er av uviss alder. Den er i senere tid bygget sammen med en garasje, og fremstår bare delvis autentisk. Figur 15. Flyfoto av tunet sør for planområdet i 1951. Figur 16. Tunet sør for planområdet (gnr 25 bnr 250 og 314) i dag, med de to bolighusene og driftsbygningen, sett mot nord fra Vestlundveien. 12
Figur 17. Driftsbygningen og det nordlige av bolighusene på tunet sør for planområdet. Foto mot øst (venstre bilde) og mot sør/sørøst (høyre bilde). Figur 18. Driftsbygningen på tunet sør for planområdet, sett mot øst. Figur 19. Driftsbygningen er bygd sammen med en garasje på nordsiden. Foto mot sør. 13
Kårhuset på Øvre Fyllingen gård Driftsbygningen på Øvre Fyllingen gård Våningshuset på Øvre Fyllingen gård Eldre driftsbygning, gnr 25 bnr 250 Figur 20. Oversiktskart som viser nyere tids kulturminner utenfor planområdet. Planområdet er stiplet med rødt. 14
Like nord for planområdet ligger det gamle tunet på Øvre Fyllingen. På tunet er det i dag bygd næringsarealer og asfaltert parkeringsplass, men våningshuset, driftsbygningen og kårhuset står fremdeles på stedet. Bygningene er fra tidlig 1900-tall (Byantikvaren 2010). Figur 21. Driftsbygning, våningshus og kårhus nord for planområdet. Foto mot sør. Figur 22. Våningshus og kårhus. 15
Figur 23. Driftsbygningen på Øvre Fyllingen. Figur 24 viser flyfoto over området fra 1951, der gårdstunet på Øvre Fyllingen og tunet sør for planområdet ligger i sin opprinnelige kontekst. Veitraséen fra Laksevåg er også synlig på bildet. Bygningene på tunet sør for planområdet ligger langs veitraséen. Veitraséen fra Laksevåg Tunet på Øvre Fyllingen gård Tunet sør for planområdet Figur 24. Ortofoto over området fra 1951. Planområdet er omtrentlig stiplet. bergenskart.no. 16
7 Sammendrag Det finnes ingen automatisk fredete kulturminner i eller like i nærheten av planområdet. Hordaland fylkeskommune har vurdert området til å ha potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner, og har varslet behov for arkeologisk registrering. Det er flere nyere tids kulturminner innenfor planområdet. Et historisk veifar går langs planområdets vestre del, i retning ca nord-sør. I den nordlige delen av planområdet ligger en rest av kulturlandskap med bevarte bakkemurer og et steingjerde. Sør for planområdet ligger restene etter et gårdstun, men her er det bare driftsbygningen som står igjen etter de opprinnelige byggene. Den opprinnelige tunstrukturen er heller ikke opprettholdt. Nord for planområdet ligger det gamle gårdstunet til Øvre Fyllingen. Tunet er i dag asfalterte parkeringsplasser og næringsareal, men våningshuset, kårhuset og driftsbygningen står fremdeles på stedet. 8 Kilder Byantikvaren 2010: Kulturminnegrunnlag Fyllingsdalen gnr 22, 23 og 25, Trafikksikring og frekommelighetstiltak. Plannr 60720000 saksnr 200715515. Larsen, Jacob T. 2001: Fana bygdebok 4. Gards- og ættesoge. Molvik Grafisk Hus AS. Nettsteder: askeladden.ra.no bergenskart.no kirkesok.no 17
ADRESSE: Strandgaten 59 5004 Bergen EPOST: post@opus.no TELEFON: 55 21 41 50 WEB: www.opus.no PROSJEKTNUMMER P13042 OPPDRAGSANSVARLIG Monica Stoknes MEDARBEIDERE Ambjørg Reinsnos PROSJEKTNAVN VESTLUNDVEIEN ADRESSE: Fyllingsdalen, Bergen kommune Gnr 25 Bnr197 m.fl. PLANNR. 63480000 REGULERINGSPLAN OPPDRAGSGIVER Profier AS