TERAPI OG RÅDGIVNING TIL UNGE SOM HAR VOKST OPP MED FORELDRE MED ALKOHOLPROBLEMER ÅRSMELDING 2014 UT AV TAUSHETEN Årsmelding Kompasset Norge 2014 1
Jeg gjorde alt jeg kunne for å få mine foreldre til å slutte å drikke. Uten Kompasset ville jeg fortsatt kampen mot en avhengighet jeg ikke har skapt eller har ansvar for. Jeg innser i dag at jeg kun kan forandre min egen situasjon til noe bedre. William, 25 år. 2 Årsmelding Kompasset Norge 2014
Illustrasjonsfoto INNHOLD Leder... 4 KOMPASSET er nyttig... 6 Hva vi vet og hva vi ønsker å få vite... 8 Resultater 2014... 10 Temakvelder, grupperterapi, kurs... 12 Man er ikke så alene som man ofte tror... 15 Å vokse opp med grunnleggende utrygghet... 17 Økonomi... 19 Årsmelding Kompasset Norge 2014 3
KOMPASSET ER Kompasset tilbyr terapi og rådgivning til unge mellom 14 og 35 år som har foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. Tilbudet er gratis og uten krav til henvisning. KOMPASSETS EIER Kompasset eies og drives av Blå Kors Norge. Blå Kors er en felleskristen diakonal organisasjon som arbeider med og for mennesker som strever med å mestre hverdagen. Blå Kors har et spesielt fokus på de som på grunn av egen eller andres rusavhengighet er i en vanskelig livssituasjon. Blå Kors driver Kompasset i Oslo, Bergen, Trondheim og Sandnes i 2014. FINANSIERING Kompasset er finansiert og drives i samarbeid med Helsedirektoratet. Kontorene i Bergen, Sandnes og Trondheim er det inngått avtaler om samarbeid og delfinansiering med kommunen. 4 Årsmelding Kompasset Norge 2014
Ingen skal vokse opp med fulle foreldre, men gjør man det skal man få hjelp Alle barn fortjener en god start på livet. En oppvekst fylt av trygghet, kjærlighet og omsorg. Sånn er det ikke alltid. Dessverre. Noen barn vokser opp i hjem preget av rus, vold eller psykiske lidelser. Om lag 1 av 10 nordmenn har et alkoholforbruk som medfører stor risiko for helseskade og avhengighet. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 90 000 barn har minst en forelder som misbruker alkohol. Blå Kors har i mange år drevet behandlingstilbud for mennesker med rusrelaterte problemer. Vi erfarte tidlig at det ikke bare var de med rusavhengigheten som trengte hjelp. Ofte var det pårørende, ektefeller og barn, som også trengte omfattende hjelp. På grunn av TV-aksjonen i 2008 har Blå Kors kunnet drive KOMPASSET, et lavterskeltilbud for unge med foreldre som har alkoholproblemer. Våre erfaringer viser at det er helt nødvendig for unge mennesker at de får et eget tilbud, som fokuserer på dem og deres behov som en som har vokst opp i en familie preget av rusbruk. Nærmere 1000 barn og unge har i løpet av de siste fire årene søkt hjelp hos KOMPASSET. Det innebærer at det er lett for den unge å ta kontakt, og man får raskt kontakt med en av våre behandlere. Har man båret på en hemmelighet lenge, skal man ikke vente lenge på å få hjelp. Hjelpen som gis er gratis. Vi fokuserer på det den unge ønsker hjelp eller støtte til. Vi møter de der de ønsker, og følger de så lenge det er behov for hjelp. Nærmere fire av fem av våre brukere kommer fra familier der foreldrene aldri har søkt hjelp for sine rusproblemer. Det siste året med TV-aksjonsmidler var i 2013. Spenningen var stor blant de unge brukerne og ansatte i KOMPASSET om tilbudet ville bli videreført. De siste årene har mange politikere, både i regjering, Storting og bystyrer fått møte menneskene det handler om. De fikk vite hvordan dette tilbudet har gjort en forskjell for dem. Heldigvis har våre politikere anerkjent at dette er en gruppe unge mennesker som har gått under radaren lenge, og som mangler et godt tilbud. Det kan de få nå. Blå Kors vil gjøre KOMPASSET til et landsdekkende tilbud. I 2015 starter vi to nye KOMPASSET, slik at det nå vil være seks stykker totalt. Vi vet at behovet er større. I Danmark har de nå etablert slike lavterskeltilbud i hele 18 byer. Det har blitt en satsing fordi man ser at målgruppen ikke nås av det vanlige hjelpeapparatet. Gjennom terapi i KOMPASSET får de unge mulighet til å ta fatt på de livsoppgaver som har virket så vanskelige. Det koster så lite å forebygge slik at den sosiale arven ikke bringes videre og at de unge bryter med de livsmønstre de har lært hjemmefra. Oppveksten vil disse barna alltid ha med seg. Det er på tide vi gir disse unge skuldrene en sjanse til å bære den. Ingvil Øiestad Løvik Leder Kompasset Årsmelding Kompasset Norge 2014 5
KOMPASSET er nyttig Vi har vokst opp med foreldre som har drukket for mye og for lenge, foreldre som for ofte ikke virker. Vi har vokst opp med uforutsigbarhet, utrygghet, omsorgssvikt, redsel, krenkelser og vold. Skammen og lojaliteten til familien - og fortvilet og vanskelig kjærlighet - har fått oss til å skjule våre skadelige oppvekstforhold. Samfunnets høye terskel for å blande seg inn, og bagatelliseringen av rusmidlenes betydning, har ikke gjort det lettere. I vårt samfunn har man ikke rusproblemer før det går ut over jobb og økonomi. Da har det gått ut over familien i lang tid og problemene har blitt omfattende. Vi som er «barn av» er en gruppe som ikke er vant med å kreve noe. Vi er vant med å klare oss. Alene. Til tross for store og langvarige belastninger i barndommen går det bra med mange, men det er også mange av oss som trenger hjelp. Nitti tusen barn vokser opp med foreldre som drikker alt for mye. Omtrent 8% av befolkningen har en slik oppvekst. Vi vet ikke hvor mange som trenger hjelp. Over halvparten av oss som har søkt hjelp på Kompasset har aldri snakket med noen i det offentlige hjelpeapparat før. Det vi har opplevd har satt seg i i kropp og sjel. Vi som søker hjelp har psykiske og fysiske problemer, og mange av oss strever med å fullføre skole og å stå i arbeid. Vi er i risiko for å havne i ung uførhet. Vi er usikre og redd for å være til bry. Når man er barn og avhengig av foreldre som ikke søker hjelp, blir det vanskelig å søke hjelp selv. Det blir noe lettere når vi blir tenåringer og unge voksne. Men, det krever mot å søke hjelp. Vi trenger hjelp fra et sted der det er vi som er i fokus, ikke våre foreldre. Vi trenger et tilbud som har lav terskel, der vi kan ta direkte kontakt og komme til på kort varsel, uten henvisninger og lang ventetid. De fleste av oss har dårlig råd så tilbudet må være gratis. Vi trenger et sted hvor vi ikke «avsluttes», et sted er vi kan få den hjelpen vi trenger, når vi trenger det, og gjerne i flere omganger. Vi trenger å oppleve fellesskap der vi kan møte andre uten å kjenne at vi er annerledes og alene. Det får vi på temakvelder, i gruppeterapi, på alternativ julefeiring og turer med lek og grilling i strandkanten. Det som er nyttig for oss er at vi får hjelp til å bli hovedperson i eget liv. Hensyn til våre foreldre har fått så stor plass i så lang tid at det er vanskelig. Vi trenger at det endelig skal få handle om oss! Vi trenger hjelp fra noen som forstår at det vi sliter med er resultater av Brukerrådet Kompasset Sandnes, Kronikk Aftenbladet, 14.11.2013 6 Årsmelding Kompasset Norge 2014
omsorgssvikt, at det er relasjonene det er noe galt med, og at det ikke er vi som er feil. Det vi sliter med er naturlige og forståelige konsekvenser av å vokse opp med foreldre som har drukket og satt seg ut av spill når de skulle ha vært der for oss. Vi har fremdeles de foreldrene vi alltid har hatt, men våre liv har blitt mer ok. Vi har fått lyst på fremtiden. Brukerrådet, Kompasset i Sandnes Mitt møte med flere brukere av Kompasset var sterkt og overbevisende. Det var en øyeåpner om en brukergruppe som lett havner mellom hjelpeapparatets mange stoler, og om hvordan dyktige med-arbeidere ved Kompasset i Trondheim hadde gitt dem viktig og god hjelp til å komme videre. Det ble derfor viktig for meg og KrF å sikre fortsatt drift av dette tilbudet. Geirmund Lykke, kommunalråd i Trondheim (KrF) Venstre har gått inn for økt bevilgning til KOMPASSET, fordi vi er opptatt av det forebyggende arbeidet og tidlig innsats. Vi ønsker å bruke kompetansen til Blå Kors for å sikre at flere får hjelp tidligere, og at det skal være lett og ubyråkratisk for unge å få tilgang til helsetjenester når de trenger det. Mange unge med erfaring fra BUP viser til at det for ofte tar for lang tid å få hjelp der. Vi mener de ideelle aktørene som Blå Kors er viktige for å bidra i utviklingsarbeid i helsetjenester til ungdom. Et annet moment for oss har vært å øke kapasiteten for å gi omsorg og hjelp til barn av rusmisbrukere. Ketil Kjenseth, Stortingsrepresentant Venstre Arbeiderpartiet mener at KOMPASSET er et velfungerende lavterskel behandlingstilbud rettet mot unge som vokser opp i familier med alkoholproblemer. Når vi vet at 90 000 norske barn lider under sine foreldres alkoholmisbruk, snakker vi om er et stort samfunnsproblem som det er viktig at vi anstrenger hos hardere for å gjøre noe med. KOMPASSET og andre aktører er derfor viktige verktøy i dette arbeidet. Torgeir Micaelsen (AP). Andre nestleder Helse- og omsorgskomitèen Årsmelding Kompasset Norge 2014 7
Hva vi vet og hva vi ønsker å få vite I perioden november 2012 april 2013 gjennomførte KOMPASSET-avdelingene i Bergen, Sandnes, Trondheim og Oslo en spørreundersøkelse som ble administrert til 131 brukere. Målsettingen med undersøkelsen var å kartlegge hvilke belastninger de unge som søker hjelp har vokst opp med, og hva de lever med av vansker i dag. Vi ønsket også å se hvor like brukerne av KOMPASSET i Norge er sammenlignet med brukerne av TUBA i Danmark. Undersøkelsen viste at Kompassets målgruppe hadde svært mange fellestrekk med TUBAs målgruppe. Undersøkelsen finner du på Kompassets hjemmeside www.kompasset.org I 2014 har vi fortsatt kartleggingen av de unges belastninger med en del av de. 206 unge gjennomførte undersøkelsen i 2014. Ved årsskiftet hadde 337 unge blitt kartlagt med hensyn til langvarige belastninger. Når vi sammenligner resultatene fra undersøkelsen i 2012-2013 med resultatene fra undersøkelsen i 2014 ser vi at det er stor grad av samsvar, men det er noen forskjeller. Tallene for 2014 forteller om: 8 Årsmelding Kompasset Norge 2014
- høyere belastning i antall år med foreldres rusmisbruk 13,8 år, (+2.8år), utsatthet for fysisk vold 7,4 år (+0,9 år) og psykisk vold 10,3 år (+1,5 år). - 79 % har fullføringsproblemer på skolen eller problemer med å stå i arbeid. Det er en økning på 20 % sammenlignet med tallene fra undersøkelsen i 2012-2013. Det tyder på at Kompasset når flere unge som er i risiko for ung uførhet. - at Kompasset i økende grad når unge som ikke nås av andre hjelpetilbud, unge om «går under radaren». 51 % har ikke mottatt hjelp før. I 2012-2013 var det 43 %. - at det er like mange som har foreldre som har søkt hjelp (36 %), men færre som har opplevd at foreldre som har søkt hjelp har blitt varig rusfrie, 13 % (-4 %). Av 206 unge var det bare 10 som fortalte at den hjelpen foreldrene hadde mottatt hadde ført til rusfrihet. Det forklarer kanskje noe av forskjellene mellom tallene fra 2012-2013 og 2014. TUBA i Danmark, Kompassets forløper og søsterorganisasjon, har i 2010 og 2011 gjort evalueringer av tilbudets effekt for målgruppen. Når det er stor likhet mellom de unge som nås av TUBA og de som nås av Kompasset, og når innholdet og formen på de tilbud de unge får i Norge og Danmark har svært mye til felles, kan vi med en viss rimelighet se til konklusjonene fra TUBAs evalueringer. Kort fortalt fant man at 96 % var fornøyd eller meget fornøyd med behandlingen, at 95 % fikk et bedre forhold til seg selv, at 95 % opplevde å bli bedre til å håndtere sine problemer, og at 90 % fikk et forbedret syn på fremtiden. www.tuba.dk. Det har vært Kompassets målsetting å gjennomføre tilsvarende evaluering. Usikkerhet omkring finansiering at Kompassets drift ut over de fem årene som ble finansiert av midler fra TV-aksjonen 2008 har ført til utsettelser. Med nåværende finansiering planlegger vi en evaluering for å undersøke tilfredshet, opplevelse av mestring, tro på fremtiden, og evne til å fullføre utdanning og stå i arbeid. Vi ser at de unge slipper tak i hjelpen fra Kompasset når de får til et tilfredsstillende liv innenfor fellesskap. Ingenting er mer helsefremmende. Vi trenger å få vite om Kompassets terapi og rådgivning har den ønskede virkning, og vi trenger å få vite mer om hva som er nyttig for de unge som kommer til oss. Gard Olav Berge er psykologspesialist og virksomhetsleder i KOMPASSET Sandnes og har sammenfattet resultater fra brukerundersøkelsen gjennomført i 2012-2013. Årsmelding Kompasset Norge 2014 9
Resultater 2014 Kompasset eksisterer i fire forskjellige byer. Bergen startet opp i 2009 og Sandnes i 2010, mens Oslo og Trondheim startet opp i høsten 2011. Hver avdeling bestod av 1,5 til to hele stillinger. De ansatte er psykologer eller terapeuter med helse- eller sosialfaglig utdanning med klinisk videreutdanning. Alle har særlig kompetanse på de vilkår og konsekvenser det kan det kan ha å vokse opp i en familie med rusproblemer. Kompasset tilbyr terapi og rådgivning. De fleste benytter seg av individualterapi over tid. Noen har gått i gruppeterapi og mange benytter seg av temakvelder. Antall som har fått hjelp siden oppstart: 996 Antall som har fått hjelp I 2014: 364 Antall nye I 2014: 201 KJØNNSFORDELING: ALDER: Tenåringer 32,5% Unge voksne (20-35): 67,5% % under 25 år: 47,6% 75% 25% jenter gutter Antall 18,5% brukere som har barn: 10 Årsmelding Kompasset Norge 2014
FORELDRENE: 64% % unge som har foreldre som ikke har søkt hjelp for sine rusproblemer % foreldre som har søkt hjelp og som har blitt varig rusfrie 13% % utsatt for psykisk vold Gjennomsnitt antall år % mottatt hjelp før de kom til Kompasset 67% 10,3 år LANGVARIG BELASTNING: Gjennomsnitt antall år i barndommen med foreldres rusmisbruk 13,8 år % utsatt for fysisk vold 49% 44% Gjennomsnitt antall år 7,4 år % har ikke snakket med noen i det offentlige i løpet av barndommen 68% Opplevd selvmord eller selvmordstrusler i nær familie 52% KONSEKVENSER FOR LIVET: 16,5% Ikke fullført videregående skole 79% Fullføringsproblemer på skolen, problemer med å stå i arbeid 22% 89,3% % utsatt for seksuelle krenkelser 20,4% Unge med egen problematisk rusbruk (risiko), terapeutvurderinger Relasjonsmessige probl. i dag som de unge mener henger sammen med oppveksterfaringer Årsmelding Kompasset Norge 2014 11
Temakvelder Temakvelder arrangeres fire ganger i semesteret. De tar utgangspunkt i utfordringer og temaer som opptar mange av Kompassets brukere. Temaene utarbeides sammen med Brukerrådene. Målsettingen med temakveldene er å bidra til økt kunnskap om typiske reaksjoner og prosesser man kan gå gjennom når man har vokst opp med rus i familien. Temakveldene består av et foredrag og mulighet for å stille spørsmål, og det legges opp til at det skal være en uformell og sosial setting. I 2014 ble det arrangert totalt 25 kvelder på de fire Kompassene og gjennomsnittlig 10 besøkende hver gang. Takket være temakveldene har jeg følt at jeg ikke er alene om utfordringene i livet. Det har bidratt til at jeg tør å stå frem og si ifra om mine følelser, meninger og grenser. Temakveldene er tilpasset av brukere for alle slags brukere: de som ønsker å være i dialog og også de som ønsker å være mer tilbaketrukken. Oppsettet treffer så godt, da det er sosialt og uoffisielt, men stamtidlig innebærer det relevant kunnskap. Magdalena, 22 år. Gruppeterapi I gruppeterapi får de unge møte andre i samme situasjon og har mulighet til å snakke om vanskelige temaer med noen som kjenner seg igjen. Målet er å forstå seg selv og andre bedre, gjennom å dele og lytte til de andre i gruppa. I 2014 er det KOMPASSET Trondheim og Bergen som har hatt gruppeterapi og det har vært 17 deltakere i alt. Kurs Kompasset Bergen har i 2014 arrangert kurs i Mindfulness med i alt 16 deltakere. 12 Årsmelding Kompasset Norge 2014
Illustrasjonsfoto Det som har vært bra med gruppeterapi, er at jeg erfarte at jeg ikke er alene. Det var så mange som tok tak i ulike problemstillinger som lå inni i meg og var problematisk, uten at jeg visste det. Jeg tror ikke jeg hadde fått tak i disse tingene uten gruppen. Jeg fikk arbeidet med og bearbeidet gamle sår både ved å prate selv, bli møtt med forståelse og høre på andre jobbe med sine ting Nina, 31 år. Årsmelding Kompasset Norge 2014 13
Illustrasjonsfoto Jeg har strevd mye med angst for å gjøre feil. Elise 14 Årsmelding Kompasset Norge 2014
Man er ikke så alene som man ofte tror En av brukerne ved Kompasset har villig latt seg intervjue. Vi kaller henne «Elise». Vi spør først om hjelpen hun har fått ved Kompasset. Føler hun at hun har fått relevant hjelp? Ja, uten tvil! Jeg føler jeg har fått helt riktig og relevant hjelp fra Kompasset fra første gang jeg tok kontakt med dem, svarer Elise. Jeg visste ikke at et slikt tilbud fantes. Jeg fant tilfeldigvis en brosjyre om Kompasset på helsestasjonen. Da jeg leste punktene som var listet opp i den, følte jeg at brosjyren var rettet til meg personlig. Elise forteller at hun allerede ved lesingen av brosjyren forsto at det hun slet med i sin hverdag ikke var uvanlig. Unge som hadde hatt en lignende oppvekst slet med de samme tingene. KAN DU BESKRIVE HVA SLAGS HJELP DU FIKK? Jeg har lenge strevd mye med angst for å gjøre feil. Redselen har vært der både blant venner, familie og i jobbsammenheng. Til tider har det ført til pusteproblemer, hjerteklapp og stress som jeg ikke maktet å forstå hvor kom fra. Jeg opplevde ofte at jeg ikke hadde kontroll på mine følelser, og at ting gikk mye mer inn på meg enn på alle andre. Elise forteller at hun kunne reagere voldsomt på ubehagelige stemninger i vennegjengen. Dersom det oppsto en anspent stemning på jobben passet hun på å skygge unna. Slike ting følte jeg et ansvar for, og jeg kjente behov for å rydde opp. Det var komplett uforståelig for meg at ingen andre reagerte på disse tingene på samme måte, forteller Elise. Hun beretter om en gjentagende følelse av nedstemthet. ALT KUNNE KJENNES VELDIG TUNGT, og jeg trodde det alltid kom til å være sånn. Det var bare sånn jeg var. Derfor var det som en aha-opplevelse å få snakke med noen om disse tingene! Det aller beste var å forstå at det fantes et hjelpetilbud som var viet akkurat det jeg trodde jeg var helt alene om. Jeg har fått veldig god hjelp til å forstå at den jeg er, og hvordan jeg opplever og reagerer på ting, har en sammenheng med ting jeg har opplevd som liten. For mange er det sikkert opplagt, men det å høre at det er vanlig for en med en slik oppvekst å undertrykke sine egne følelser og behov og å sette alle andre først var utrolig oppklarende og en lettelse å høre. Det å få en bekreftelse på at det jeg tenkte og følte ikke var galt eller feil har bidratt til at livet mitt med ett virker mer håndterlig. Elise understreker at det var en veldig lettelse å få vite at det ikke er uvanlig at barn fra et alkoholikerhjem kan streve med lav selvfølelse, redsel for ikke å strekke til og usikkerhet knyttet til hvordan andre oppfatter en. JEG TRODDE DETTE BARE VAR TING JEG MÅTTE LEVE MED, at jeg tok ting innover meg mer enn andre. Men ved Kompasset har jeg fått hjelp til å finne ut hvordan jeg kan bli litt tryggere på meg Årsmelding Kompasset Norge 2014 15
selv og tørre å gi meg selv litt mer plass, smiler hun. Det å høre at barn med en oppvekst som min ofte kan bli eksperter på å fange opp følelser til dem rundt seg og eksperter i å passe på alle andres behov fremfor å lytte til egne følelser ble også en stor aha-opplevelse. Det at flere strever med de samme tingene gjorde at det plutselig ble litt mindre skummelt. Det å få hjelp til å forstå egne reaksjoner og følelser og lære seg en ny måte å håndtere dette på har vært så utrolig viktig for meg, understreker Elise. Jeg føler at jeg har blitt kjent med meg selv på en ny måte. Nå som jeg selv skal bli mamma er det blitt enda viktigere å ta et oppgjør med fortiden. Elise vil gå inn i relasjonen til sin egen mor for å se hva hun skal ta med seg videre i livet og hva hun skal la ligge. Nå kan jeg sette fra meg noen av de tunge tingene jeg har båret på helt alene. Nå tør jeg snakke med andre om det jeg tenker før alt bare raser sammen. Nå kan jeg heller være glad for at jeg har de livserfaringer jeg har og bruke dem på en bedre måte. HVA TENKER DU VI GJØR I KOMPASSET som er annerledes enn den hjelpen du kunne fått andre steder? Jeg tror KOMPASSET skiller seg fra annen type hjelp ved at det er et lavterskeltilbud som retter seg direkte til unge. Man kan ta kontakt på egenhånd uten å måtte gå veien om fastlege eller andre. Men det aller viktigste er at de som jobber her bare jobber med denne problematikken og har veldig god kompetanse på feltet. Man må ikke mange runder før man finner ut hva som egentlig er årsaken til problemene. Jeg følte fra første stund at jeg kom til rett plass og ble sett på en måte som jeg aldri var blitt sett før. Det var utrolig godt, svarer Elise som avrunder intervjuet slik: Jeg skulle ønske jeg hadde visst om KOMPASSET for mange år siden! Det er et supert tilbud som jeg vil at andre som strever med lignende ting skal få vite om. Man er ikke så alene som man ofte tror! 16 Årsmelding Kompasset Norge 2014
Å vokse opp med grunnleggende utrygghet Kari Ravnanger er psykologspesialist og leder ved Kompasset Bergen. Vi spør henne hva som kjennetegner de ungdommene hun og hennes kolleger treffer på Kompasset. De unge vi treffer er svært ulike. De har en rekke utfordringer som en også vil kjenne igjen innen psykisk helsevern. Det er likevel en del forhold som står frem som særlige kjennetegn. De unge sliter med skyldfølelse over at de ikke har klart å få foreldrene til å slutte å drikke. I tillegg skammer de seg over at deres familie bærer på denne hemmeligheten. Derfor utvikler de evne til å holde fasade for familien, og hjelper på den måten til med å skjule misbruket. Dette går på bekostning av å utvikle seg selv som trygge og spontane mennesker. Det kan også se ut som de endringene som skjer i omsorgspersonen Foto: Kristin Myrmel. Årsmelding Kompasset Norge 2014 17
når vedkommende er ruset seg skaper en grunnleggende utrygghet. Denne utryggheten blir ofte varig med alvorlige psykiske og somatiske problemer som konsekvens. Utryggheten preger perioder med både avhold og rusmisbruk hos foreldrene. De fleste av de unge er også usikre på om de kan klare å få noen til å være glad i dem. Dette skyldes at en eller begge foreldrene valgte rusmidler foran barnet. Konsekvensen blir mangel på tillit til seg selv og andre og store relasjonelle problemer. Hva vektlegges i tilbudet KOMPASSET gir disse unge? Det overordnede i samtaleterapien er at vi følger den unge i det fokus de selv har ønske om. Det gjelder både i individual- og gruppeterapien. Men ofte trenger de hjelp til å se at de tar på seg et ansvar som barn og unge ikke skal ha, at de bruker tid og krefter, ofte til ingen nytte, på å få den forelderen som ruser seg til å slutte. Videre trenger de erfaring med at det er «rom» for å komme med sin sorg og sitt sinne over at oppveksten ikke ble slik som et barn trenger å ha det. Kort fortalt så handler terapien om at det er lov å kalle «en spade for en spade», at det hjelper å snakke om det og at de har rett til å få bearbeidet sine traumer. Kari Ravnanger understreker at hjelpen ved Kompasset i Bergen vanligvis gis i form av individualeller gruppeterapi, men ikke sjelden også i form av familiesamtaler og samarbeidsmøter med andre involverte instanser. Noen få ganger har vi gitt råd til den forelderen som ruser seg. Som terapeut for disse unge blir en ofte en rollemodell, en rådgiver og en støttende omsorgsperson med reparasjon av grunnleggende utrygghet for øyet. Kunnskap om tilknytningsteori, hvordan oppøve affektbevissthet, mentaliseringsevne og selvomsorg har, etter min erfaring, vist seg å være nyttig i møte med disse unge, avslutter hun. På Kompasset har jeg lært at jeg er så mye mere enn mine alkoholiserte foreldres hemmelighet Marit, 25 år. 18 Årsmelding Kompasset Norge 2014
Økonomi. Kompassets inntekter 2014 Helsedirektoratet...69 % Kommuner...10 % Helse Vest... 3 % Extrastiftelsen... 2 % Støtte og gaver*...16 % *Inkl TV-aksjons midler Kompasset takker Extrastiftelsen Christiania Opfostringshus Rebekkalosjen Eg hadde vore tungt medisinert i psykiatrien i 11 år med fokus på symptomlindring før eg kom til Kompasset. Då blei fokuset endra frå symptom og diagnose til å fokusere på gode relasjonar og at dei reaksjonane eg hadde var naturlege i høve det eg hadde opplevd. Det blei et vendepunkt. Etter mange år utanfor arbeidslivet er eg ferdig med masterutdanninga mi, og har fått meg fast jobb i full stilling. Ole, 36 år. Årsmelding Kompasset Norge 2014 19
SAMARBEIDSPARTNERE: HELSEDIREKTORATET BERGEN KOMMUNE SANDNES KOMMUNE TRONDHEIM KOMMUNE OSLO KOMMUNE HELSE VEST KJÆRE MOR. DU ELSKER OSS, - SIER DU. OG VI TROR DEG MEN DU VISER DET IKKE. VI ER ALT FOR DEG? SIER DU. VI TROR DEG IGJEN. FØR DU SVIKTER. JEG SKAL ALLTID VÆRE HER, - SIER DU. MENS DU FLYTER AV STED MED ALKOHOLEN. KJÆRE MOR, VI TROR IKKE MER. ANJA NICOLAYSEN. Byrå: OktanOslo.no Foto: Hege Landrø Johnsen BERGEN SANDNES TRONDHEIM OSLO (KOMMER SNART I TROMSØ) www.kompasset.org