Å r s m e l d i n g 3 2 0 1 1
4 Innhold / Table of contents 4 Innledning ved adm. direktør / Introduction by the CEO 6 Bakgrunn / Background 10 Produsenter og importører / Producers and importers 14 Logistikk og drift / Logistics and operations 18 Forbruker / Consumer 20 Kommunikasjon / Communications 24 Presseklipp / Press cuttings 26 Innsamling / Collection 28 Intervju med styreleder / Interview with Chairman of the Board 30 Bakgrunn / Background 32 Økonomi / Finance 34 Nøkkeltall / Key figures 35 Styret / Board of Directors 36 Resirk-systemet / How the system works 38 Administrasjonen / Adminstration
Norsk Resirk eier og drifter panteordningene for gjenvinnbare bokser og plastflasker i Norge. I 2011, selskapets 13. driftsår, hadde selskapet en godkjent innsamling på 93 prosent på bokser og 94 prosent på flasker. Norsk Resirk owns and operates the refundable deposit scheme for cans and recyclable plastic bottles in Norway. 93 per cent of all cans and 94 per cent of all bottles were collected and recycled in 2011, the company s 13th year in operation.
6
Innledning ved adm. direktør Introduction by the CEO Stø kurs mot målet I 2011 ble 98 prosent av flaskene og 96 prosent av boksene gjenvunnet. Av dette var henholdsvis 84 prosent og 86 prosent høyverdig gjenvinning gjennom Norsk Resirks lukkede system. Det øvrige var registrert gjenvinning gjennom andre systemer. Til tross for rekordinnsamling er Norsk Resirk ennå ikke fornøyd. I innsamlingstallene som meldes inn til Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), ligger både flasker og bokser som går til høyverdig gjenvinning og til energigjenvinning. Norsk Resirk ønsker imidlertid mest mulig høyverdig gjenvinning. Det vil si at høyest mulig andel flasker og bokser blir innsamlet gjennom panteautomater, slik at de kan gjenvinnes til nye bokser og flasker. Høyverdig gjenvinning er en mye mer miljøvennlig gjenvinningsform enn energigjenvinning. De høye innsamlingstallene er derfor ingen sovepute for oss. Vårt klare mål er over 95 prosent innsamling via panteautomatene, sier Kjell Olav A. Maldum, administrerende direktør i Norsk Resirk. Gode analyser Det var i 2008 at Klif godkjente pantemerkede bokser og plastflasker som går til energigjenvinning som en del av Resirks innsamlingsprosenter. Siden den gang har vi sammen med konsulentselskapet Mepex jobbet målrettet med materialstrømsanalyser, for å dokumentere hvilken mengde bokser og flasker som går til henholdsvis høyverdig gjenvinning og energigjenvinning. Vi har derfor god dokumentasjon å jobbe ut i fra i det videre arbeidet med å heve innsamlingen gjennom panteautomatene ytterligere, sier Maldum. Mest mulig høyverdig For å sikre mest mulig høyverdig gjenvinning har Norsk Resirk blant annet gjort investeringer i nye maskiner på mottaksanlegget i Oslo. Her skilles fargede og klare plastflasker fra hverandre. 85 prosent av flaskene vi behandler på Alnabru-anlegget, er klare eller lyseblå. Disse blir til nye flasker. De resterende 15 prosentene er fargede flasker. Disse gjenvinnes til andre høyverdige produkter, som blant annet fiber, stroppebånd og emballasje, sier Maldum. I 2011 ble det solgt cirka 409 millioner bokser og 134 millioner gjenvinningsflasker. Totalt utgjør dette rundt 50 millioner flere enheter enn året før. Med en total innsamling på henholdsvis 98 prosent for flasker og 96 prosent for bokser, innebærer dette at det i fjor ble gjenvunnet 4 700 tonn plast og 6 500 tonn aluminium. Årets gladnyhet var innsamlingen av energidrikker, som nesten doblet seg fra året før. Energidrikker har vært en panteversting siden salget av denne type drikker eksploderte for tre år siden. At innsamlingen nå går opp viser at forbrukerne blir mer bevisste, og at pantebudskapet vårt når frem, sier Maldum. Frisk satsing fremover I året som har gått har Norsk Resirk jobbet videre med effektivisering av verdikjeden. Virksomheten ruster seg for fremtidige utfordringer. Vi er i en veldig positiv utvikling, og åpner snart to nye, effektive og miljøvennlige mottaksanlegg. Først i Trondheim i mai 2012, deretter erstatter vi Alnabru-anlegget med et nytt på Fetsund, som står klart mai 2013, sier han. Med de nye anleggene har Norsk Resirk nok kapasitet til å håndtere volumøkningen som forventes i årene fremover. Og denne kan bli stor, særlig etter at Coca-Cola Enterprises Norge har besluttet at de vil gå over fra ombruks- til gjenvinningsflasker. Det blir stor volumøkning på bakgrunn av dette, og flere bryggerier vil trolig følge Coca-Colas eksempel, sier Maldum. Volumøkningen vil gjøre det økonomisk lønnsomt å etablere et gjenvinningsanlegg i Norge. Da slipper man å sende pantegodset til gjenvinning i utlandet, slik man gjør i dag. Vi har allerede en intensjonsavtale med en samarbeidspartner om bygging og drift av et slik anlegg på vår nye tomt på Fetsund, ved siden av mottaksanlegget vi skal oppføre der. Et gjenvinningsanlegg i Norge vil bety at materialet ikke behøver å fraktes så langt, noe som medfører både store miljøbesparelser og reduserte kostnader, sier Maldum. 7 English summary Still on target Norsk Resirk has never before collected in such a large number of beverage bottles and cans. The collection rate is 98 per cent for recyclable bottles and 96 per cent for cans. These figures include bottles and cans that are reprocessed into other products as well as those used for energy recovery. However, Norsk Resirk aims to achieve as high a reprocessing rate as possible, since this means that used bottles and cans are recycled into new bottles and cans. «Reprocessing is a much more environment-friendly form of recycling than energy recovery. Our target is to achieve a 95 per cent return rate via in-store reverse vending machines,» says Norsk Resirk s CEO Kjell Olav A. Maldrum.
Bakgrunn Background Panterekord I 2011 ble det solgt 409,3 millioner bokser og 134,5 millioner flasker med pantemerker. Flertallet av boksene var fylt med øl, mens vann fremdeles dominerer på flaske. Salget av energidrikker øker fortsatt. 8 Stort volum av øl og vann har vært trenden i mange år, mens salget av energidrikker er noe som har økt de siste par tre årene. Til tross for økt drikkevareomsetning, holder innsamlingsandelen seg høy. I juli 2011 fastsatte Klima- og forurensningsdirektoratet den godkjente innsamlingsandelen til 94 prosent for flasker og 93 prosent for bokser. Det er det beste resultatet panteordningen så langt har oppnådd. Mest oppsiktsvekkende for fjoråret er de meget høye innsamlingstallene for energidrikker. Innsamlingsandelen for denne produktkategorien har lenge vært lav, men i 2011 fordoblet den seg sammenlignet med året før. Mens andelen i 2010 lå på 35 prosent, steg den til hele 65 prosent i 2011. De fleste tomme flaskene og boksene går til høyverdig gjenvinning og blir til nye bokser og flasker. Noe går også til energigjenvinning. 100 90 80 70 70% 84% 89% 91% 92% 92% 93% 92% 92% 91% 92% 92% 93% 100 90 80 70 68% 77% 78% 80% 82% 82% 82% 81% 90% 90% 94% 60 50 60 50 50% 58% 40 40 30 30 20 20 10 10 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Boks PET English summary Increased sales and higher return rates A total of 409.3 million refundable beverage cans and 134.5 million bottles were sold in 2011. Most of the cans were filled with beer, while the vast majority of bottles contained water. Sales of energy drinks continued to rise, and the return rate for these products rose from 35 per cent in 2010 to 65 per cent in 2011. In July 2011 the Norwegian Climate and Pollution Agency (Klif) announced that, based on the figures for 2010, the overall return rate was officially 94 per cent for bottles and 93 per cent for cans.
Bakgrunn Background Salg av bokser og flasker fordelt på produktgrupper Cans and bottles by product group 9 Mineralvann Carbonated soft drinks 9 % FAB Flavoured Alcoholic Beverages 2,9 % Annet / Other 1,5 % Energidrikk Energy drinks 8,9 % Bokser Cans Øl / Beer 77,7 % Mineralvann / Carbonated soft drinks 9 % Energidrikk / Energy drinks 8,9 % FAB / Flavoured Alcoholic Beverages 2,9 % Annet / Other 1,5 % Øl / Beer 77,7 % PET-flasker PET bottles Mineralvann / Carbonated soft drinks 15,8 % Energidrikk / Energy drinks 6,1 % Vann / Water 39,9 % Saft og juice / Squash and juice 25,7 % FAB / Flavoured Alcoholic Beverages 0,6 % Annet / Other 11,9 % Annet Other 11,9 % FAB Flavoured Alcoholic Beverages 0,6 % Mineralvann Carbonated soft drinks 15,8 % Energidrikk Energy drinks 6,1 % Saft og juice Squash and juice 25,7 % Vann / Water 39,9 %
10-årsjubileum 10 year anniversary 10 SPORTY PANTERE: Folk panter energidrikker som aldri før. På ett år har innsamlingen nesten doblet seg. Det gleder informasjons- og markedsdirektør Randi Haavik Varberg, som også har en fortid som treningsinstruktør.
Bakgrunn Backgraound Energisk opptur I fjor ble det samlet inn rundt 380 millioner bokser og 126 millioner flasker med pantemerke. Det er ny panterekord. Størst økning stod energidrikkene for, som nesten doblet innsamlingsandelen sammenlignet med året før. Til sammen ble det i 2011 pantet rundt 96 millioner flere gjenvinningsflasker og bokser enn året før. Nordmenn er derfor fremdeles blant verdens beste pantere. Produktkategorien som særlig utmerket seg var energidrikkene. Innsamlingsandelen for disse har i mange år vært svært lav. I fjor gjorde de derimot et hopp i statistikken. Da ble to av tre bokser og gjenvinningsflasker med energidrikk returnert, mot bare én av tre året før. En av årsakene til lave innsamlingstall har vært at energidrikker er noe som drikkes når man er på farten, utenfor vanlige panterutiner. Fokus på energidrikker Mange har dessuten ikke vært klar over at også energidrikker kan pantes, og hvor tilgjengelig panteordningen er. Alle som selger drikkevarer med pantemerke er nemlig pliktig til å gi pant, også kiosker og bensinstasjoner, sier Randi Haavik Varberg, informasjons- og markedsdirektør i Norsk Resirk. Nettopp derfor har Resirk de siste årene hatt et sterkt fokus på å få opp innsamlingsandelen på energidrikker. De økte innsamlingstallene kan tyde på at budskapet «pant alt, alltid» når frem ikke minst hos ungdom, som er storforbrukere av energidrikker og «på farten»- produkter. Se etter pantemerket Haavik Varberg minner om at det er pant på mer enn mange forbrukere er klar over. I dag finnes det rundt 660 drikkevarebokser og 875 gjenvinningsflasker i det norske pantesystemet. Bare i 2011 ble det meldt inn rundt 140 nye produkter, og blant disse var to nye produktkategorier. En av Norges mest populære viner, My World Shiraz Cabernet, ble lansert på boks med pantemerke, og som en prøveordning ble det innført pant på Frieles iskaffe på boks. Siden disse drikkevarene har pantemerke har de kraftig reduserte miljøavgifter, og er billigere enn tilsvarende produkter uten pant, sier Haavik Varberg. Hun skulle imidlertid gjerne sett at returen på disse produktene var høyere. Antallet produkter i panteordningen vokser hele tiden, så mange blir overrasket over hvor mye som kan pantes. En viktig huskeregel er å se etter pantemerket, sier hun. Lønnsomt for små opplag For å få enda flere bokser inn i ordningen, lanserte Resirk i fjor en ordning med panteklistremerke for bokseprodukter i små opplag. Dette betyr at importører og distributører av drikkevarebokser kan bestille klistremerker med pantemerket, EAN-koden og innholdsfortegnelse. Merket klistres direkte på boksen. Da er du ikke lenger avhengig av å trykke pantemerket på selve boksen, når lave opplag gjør at det ikke kan forsvares økonomisk. Rimelige etiketter og sparte miljøavgifter gjør derfor produktene mer lønnsomme. Ordningen er innført for å få flest mulig bokser inn i panteordningen, og slik gjøre det enkelt for forbrukerne å pante, forteller Haavik Varberg. 11 English summary Energy boom Around 380 million cans and 126 million recyclable bottles were collected in 2011. This is a new record. Energy drinks accounted for the largest increase, with the return rate almost doubling from 35 per cent in 2010 to 65 per cent in 2011. Previously the return rate for energy drinks had been extremely low, because they are consumed when people are on the move, outside their normal return routines. «Unfortunately, many people have not been aware that energy drinks also carry a refundable deposit,» explains Randi Haavik Varberg, Communications and Marketing Director at Norsk Resirk.
Produsenter og importører Producers and importers Norsk vitamininnsprøytning 12 Da drikkevareimportøren Multibev ikke fant noen vitamindrikker som passet det norske markedet, startet de rett og slett sin egen produksjon. Resultatet ble den norskutviklede serien Vitamin Boost. Multibev har eksistert i snart fire år, og har rundt 85 drikkevareprodukter i sortimentet innenfor kategorier som øl, cider, brus, energidrikker, fruktdrikker, vann, kaffe og te. Blant leverandørene finner vi selskaper som SABMiller, Cocio, Schweppes og Monster Energy. Hovedmålgruppen er såkalte trendy forbrukere, og det er dette vi tar utgangspunkt i når vi henter inn nye produkter. Men før vi starter import gjør vi analyser i markedet, både rundt hva som finnes og hva forbrukeren er opptatt av, forteller Elisabeth Barbosa Vig, produktsjef i Multibev. Norske smaker Da Multibev ønsket en vitamindrikk for det norske markedet, fant de imidlertid ikke det de lette etter. En av årsakene var Mattilsynets strenge krav for hvilke næringsmidler som kan selges i Norge. Kravene til hva slags og hvilke mengder vitaminer og tilsetningsstoffer et produkt kan inneholde, er strengere her til lands enn andre steder i Europa. Vi fant ingen vitamindrikker som tilfredsstilte norske krav. Dessuten ønsket vi en drikk med et smaksbilde som var tilpasset det norske markedet og norske forbrukere. Vi besluttet derfor å utvikle og starte produksjonen av vår egen vitamindrikk, sier Vig. Rask vei til hyllene Et samarbeid ble innledet med Telemark Kildevann, og Storms chem. Laboratorium, som utvikler og leverer smaksessenser og råstoffer til drikkevarer. Storms hjalp oss med smak og innhold av vitaminer og tilsetninger, og vi inngikk en avtale med Telemark Kildevann om produksjon ved anlegget deres i Fyresdal, forteller Jan Atle Dragseth, daglig leder i Multibev. Gjennom fokusgrupper fant man frem til ulike smaksvarianter og design på flasken. Resultatet ble tre ulike smaker, med forskjellige vitaminer, tilsetninger og funksjoner. Disse ble lansert i mai 2011, mens en fjerde smaksvariant ble sluppet vinteren 2012. Det var hyggelig å kunne lansere vår egen, norskproduserte drikk, og vi er stolte av at vi klarte det på så kort tid. Fra ideen dukket opp og til første flaske Vitamin Boost stod i butikkhyllene, gikk det bare rundt tre måneder, sier Dragseth. Ønsker større mangfold I løpet av fjoråret ble det solgt rundt 750 000 flasker Vitamin Boost i Norge, og etter hvert er planen å lansere serien også utenlands. Men foreløpig er det øl på boks, cider og energidrikken Monster som er selskapets store bestselgere. Rundt 70 prosent av produktene selges på PET-flasker eller bokser, en andel Dragseth mener kommer til å vokse. Men da må panteordningen åpnes for et større mangfold av flasker, mener han. Panteautomatene har begrensninger når det gjelder hvilke flasketyper de kan lese. For eksempel klarer de ikke registrere firkantede flasker. Slike, og andre flasker med spesiell design, kan derfor ikke være med i panteordningen. Jeg håper derfor Norsk Resirk fortsetter arbeidet med å få panteautomatene til å akseptere flere ulike flasketyper. Det muliggjør enda høyere retur og gir flere muligheter når det gjelder spennende design og form på flaskene, sier Dragseth. English summary Norwegian vitamin boost When the beverage importer Multibev could not find any suitable vitamin drinks in the Norwegian market, the company started producing its own. The result was the Vitamin Boost range, which was launched in the spring of 2011. Around 70 per cent of Multibev s products are sold in PET bottles or cans. Company general manager Jan Atle Dragseth is convinced this proportion will increase, particularly if Norsk Resirk continues its efforts to make the reverse vending machines accept a larger variety of bottle types.
GJENVINNER: 70 prosent av drikkevareproduktene til Multibev selges på boks eller gjenvinningsflasker. Det gjelder også deres egenutviklede Vitamin Boost. F.v: daglig leder Jan Atle Dragseth, produktsjef Kathrine Riisøen Løvaas og produktsjef Elisabeth Barbosa Vig. 13
10-årsjubileum 10 year anniversary 14 LOKAL FAVORITT: Kampen om forbrukerne hardner til. Men Geir Morken (t.v.) og Morten Brostrøm ved Borg Bryggerier i Sarpsborg er stolte av at bryggeriet har 50 prosent markedsandel i Østfold.
Produsenter og importører Producers and importers Tøft i skummende marked Nordmenn skåler i brygg som aldri før. Men stadig sterkere konkurranse, høye avgifter og økt import gjør det tøft å drive bryggeri i Norge i dag. Vi har sett en gledelig oppblomstring i interessen for øl de siste årene. Ikke minst har de nye mikrobryggeriene bidratt til å gjøre forbrukerne nysgjerrige på et bredere ølsortiment, sier Morten Brostrøm, fabrikksjef ved Borg Bryggerier i Sarpsborg. Bryggeriet er en del av Hansa Borg Bryggerier AS, som er landets største norskeide bryggeri. Konsernet består av de tre tradisjonsrike bryggeriene Borg, Hansa i Bergen og Christianssands Bryggeri (CB) i Kristiansand, samt mikrobryggeriet Waldemars i Bergen, og vannfabrikken Olden i Sogn og Fjordane. Opptatt av nisjeprodukter Brostrøm er glad for den økte interessen for øl blant nordmenn, men økt interesse betyr ikke nødvendigvis at salget går lettere. På grunn av reklameforbudet for øl har bryggeriene begrensede muligheter til å nå ut med forbrukerinformasjon om produktene. Uten markedsføring er det vanskelig å oppnå volum, særlig på nye nisjeprodukter. Med manglende volum blir produksjonsomkostningene høye, sier Brostrøm. Ifølge Brostrøm er ølmarkedet knallhardt, og man må hele tiden fornye seg og videreutvikle de tradisjonelle og populære produktene for å beholde og øke markedsandelene. Trues av import og smugling Borg i Sarpsborg merker særlig konkurranse fra importøl og grensehandel. Vi ligger nær grensen til Sverige, så mange i Østfold reiser til Sverige for å kjøpe øl der. Svenskeølet er langt rimeligere på grunn av et vesentlig lavere avgiftsnivå. Slike priser klarer vi ikke å konkurrere med. De lave avgiftene i Sverige gjør også at mange blir fristet til å smugle øl, forteller Brostrøm. Han mener norske myndigheter bør senke ølavgiftene, slik at bryggeriene kan møte konkurransen fra Sverige på like vilkår. Svenskehandel, import og smugling kan leses ut av ølsalget i Norge, som har hatt en svak nedgang de siste English summary tiårene, sier han. Tøft marked til tross. Borg Bryggerier har et godt grep på Østfoldregionen. Øl er regionalt forankret, og forbrukerne er gjerne patrioter som foretrekker sitt lokale øl, forteller Geir Morken, som er HMS-sjef og kvalitetsansvarlig i Hansa Borg. I Sarpsborg, Fredrikstad og Halen er det Borg som gjelder, så her har Sarpsborgbryggeriet godt over 50 prosent av markedsandelene. Tendensene er de samme i Hordaland, hvor Hansaølet har rundt 60 prosent og i Vest-Agder der CB har rundt 50 prosent av markedet. Å styrke den regionale forankring for de ulike ølmerkene er derfor et strategisk satsningsområde for Hansa Borg. Det innebærer også å holde på de lokale bryggeriene innenfor konsernet. Lokal produksjon gir store miljø- og kostnadsbesparelser, blant annet fordi ølet ikke transporteres så langt, sier Morken. En ny bokselinje på Borgbryggeriet, gjør det dessuten mulig å produsere Hansaøl her, rettet mot markedet i Østfoldregionen. Også dette reduserer belastningene og kostnadene knyttet til transport. At øldrikkerne dessuten er de beste panterne, bidrar også positivt til miljøet. Norges beste øl Selv om det er de ulike pilstypene som er Hansa Borgs bestselgere, skjer det en kontinuerlig produktutvikling også innenfor nisjeprodukter. I 2006 etablerte konsernet Waldemars mikrobryggeri i Bergen. Her utvikles nye øltyper og det brygges på gamle ølresepter. Hveteøl, Stout, Brown Ale og Eksport er noe av det som finnes i sortimentet. Også Borg i Sarpsborg har sine nisjeprodukter. Stoltest er de kanskje av bokkølet, som ble kåret til Årets øl 2011 under matfestivalen «Det norske måltid». Etter dette tidoblet salget av bokkølet seg, og vi måtte legge om produksjonen for å møte etterspørselen. Dette var en gjev tittel å vinne, og et bevis på at vi er i den ypperste elite når gjelder kvalitet. Nå får forbrukerne øynene opp for det fantastiske ølet som brygges her i Østfold, sier en fornøyd Brostrøm. 15 Fiercely competitive market Norwegians are drinking more beer than ever before. But increasingly fierce competition, high taxes and rising import levels make it hard to be a brewer in Norway. According to Morten Brostrøm, brewery manager at Borg Bryggerier in Sarpsborg, the beer market is as tough as it gets, and constant innovation is required to retain and expand market share. Consumers are patriotic and prefer their local ale, so Borg has a market share of around 50 per cent in its home region. Borg Bryggerier is part of Hansa Borg Bryggerier AS, Norway s largest domestically owned brewery group.
Logistikk og drift Logistics and operations Trimmer drift og logistikk 16 Gjennom overgang fra lastebil- til togtransport på enkelte strekninger, har Norsk Resirk oppnådd store miljømessige og økonomiske besparelser i 2011. De siste årene har Norsk Resirk jobbet målrettet med å effektivisere verdikjeden. Målet er blant annet å redusere kostnader og miljøbelastning. De har jobbet spesielt mye med logistikk og drift. Vi har sett at det har vært behov for å trimme og effektivisere driften. Et av våre viktigste tiltak i fjor var å gå over fra å bruke lastebil til å benytte tog for å frakte pantegods fra Stavangerregionen til mottaksanlegget på Alnabru i Oslo, sier Sten Nerland, direktør for logistikk og drift i Norsk Resirk. Sparer miljø og ressurser Nerland forklarer at pantegodset fra Stavangerregionen tidligere gikk til et eget mottaksanlegg i Stavanger. Her ble det klemt sammen med hjullaster, før det ble fraktet med lastebiler til Oslo. Med den nye ordningen går pantegodset direkte med tog til Resirks anlegg på Alnabru i Oslo, uten først å bli trykket sammen. Fordelene med dette er mange. Vi sparer store mengder CO2-utslipp ved å bruke tog i stedet for bil. Selve driften blir også mer effektiv, siden pantegodset fra Stavanger ikke er sammenklemt før det ankommer Alnabru-anlegget. Dermed skiller det seg ikke ut fra alt annet pantegods, som ligger løst. Tidligere måtte flaskene og boksene fra Stavanger bearbeides separat fra alt annet pantegods, noe som var både tidsog ressurskrevende, forteller Nerland. Voldsom effektivisering Stavangerregionen står i dag for rundt 10 prosent av alt pantegods som kommer til Alnabru. Men da dette var komprimert la det beslag på hele 30 prosent av produksjonstiden, siden dette måtte behandles utenom alt annet pantegods. Ifølge Nerland har omleggingen derfor betydd en voldsom effektivisering, og har redusert driftstiden ved anlegget i Oslo med 20 prosent. Enklere å planlegge Nerland nevner innføring av faste hentetider hos grossist som eksempel på et annet tiltak som sikrer effektiv drift. Tidligere ringte grossistene til transportørene når containerne med tomme flasker og bokser var fulle. Transportørene rykket ut og fraktet pantegodset til mottaksanlegget. Nå er det innført en ordning der transportørene henter de tomme flaskene og boksene til faste tider. Det skaper mye større forutsigbarhet for alle parter, og det gir bedre utnyttelse ved mottaksanleggene siden det nå er lettere å planlegge produksjonen, sier han. Nye og bedre løsninger For ytterligere å styrke kontrollen av verdikjeden, ble avdelingen for logistikk og drift forsterket med en ny stilling i fjor. Martin Ludvigsen ble ansatt som controller, med ansvar for å følge opp og kontrollere interne og eksterne logistikkdata, samt bidra i utviklingen av nye logistikk- og systemløsninger. Nye løsninger er en del av arbeidet med å spisse produksjonslinjene, noe som ifølge Nerland blir viktig i tiden fremover. Han ser frem til at de nye mottaksanleggene i Trondheim og på Fetsund etter hvert står ferdige. Gjennom blant annet ny teknologi vil anleggene bidra til å sikre effektiv drift, kvalitet i prosessene, og at produktene vi leverer fra oss holder høyeste kvalitet, sier han. English summary Streamlining operations and logistics By increasing efficiency throughout the value chain, Norsk Resirk achieved substantial environmental and financial savings in 2011. «One of our most important initiatives last year was to switch the transport of returned goods from the Stavanger region to the Alnabru collection facility in Oslo from road to rail,» says Sten Nerland, Operations and Logistics Director at Norsk Resirk.
GIR EFFEKT: Pantegods fra Stavangerområdet blir nå sendt med tog til Oslo. En mer miljøvennlig og rimeligere løsning enn å frakte det med lastebil, sier Sten Nerland, direktør for logistikk og drift i Norsk Resirk. 17
Logistikk og drift Logistics and operations Spår full gjenvinning Gjenvinning er fremtiden. Det er bare et spørsmål om tid før 100 prosent av drikkevarene kommer i gjenvinnbar emballasje. Det mener dagligvarehandelens miljøsjef, Torbjørn Johannson. 18 Han er som en åpen bok. I hvert fall hva miljø angår. Miljøet blir viktigere og viktigere for dagligvarehandelen, og her skal det trekkes i samme retning, konstaterer Torbjørn Johannson. Miljø er for viktig til å være et konkurranseparameter. La oss konkurrere om andre ting, men i miljøsaker får vi heller ha åpne bøker, lære av hverandre og gjøre det maksimale, sier Johannson. Tar miljøansvar Det har ikke vært slik bestandig. Konserndirektøren er ansvarlig for engros og miljø i NorgesGruppen, og er samtidig styreleder i Dagligvarehandelens Miljøforum. Gjennom et liv med dagligvarer har Johannson sett miljøspørsmålene bli viktigere og viktigere. Men det er ikke bare handelen som er mer opptatt av miljøet enn før. Det gjelder vel hele samfunnet, sier Johannson. Han vil ikke skryte på handelens vegne, men kan ikke annet enn å være enig i at dagligvarehandelen ligger ganske langt fremme på miljøfronten. Gode ordninger Lastebiler som må fylles best mulig slik at det blir færre kjøreturer, og gode sorterings-, retur- og gjenvinningsordninger på avfallet fra Norges flere tusen dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner det er viktige miljøutfordringer for handelen. Butikkene tjener både økonomisk og miljømessig på å sortere avfallet godt, og sende det tilbake på samme bilen som de får varer med. Selv om det er en og annen kjøpmann som ikke er flink nok, så synes Johannson at de fleste gjør en god jobb. Mer i retur Han roser gjerne Norsk Resirk for miljøbidraget. Ordningen sikrer en høy returandel, og gjennom informasjonsarbeidet påvirker Resirk folk til å pante. Høy returandel fører til miljøgevinster, men også avgiftsreduksjoner, sier Johannson. Han skulle gjerne vært kvitt avgiften på drikkeemballasje. Eller i det minste sett at gjenvinningsemballasje og ombruksemballasje var likestilt gjennom en og samme avgift. Gjenvinnbar emballasje er fremtiden. Den er best for miljøet, og så ligger det ytterligere miljøgevinst i å gå over til å distribuere drikkevarene gjennom grossist, sier han. Norge følger etter Andre land er kommet lenger, men Johannson er ikke i tvil om at den gjenvinnbare emballasjen kommer til å ta over også i Norge. Jeg er ganske sikker på at 100 prosent av drikkevareemballasjen i Norge kommer til å bli gjenvinnbar. Det er bare snakk om tid, sier han. Sammenpressede flasker og bokser er ikke bare enklere og mer miljøvennlige å transportere, men muliggjør også mer spennende drikkevarer for forbrukeren. Det kan bety mye for produktutviklingen at ikke alle er nødt til å bruke de samme, kjedelige halvannenlitersflaskene, sier han. Tenk for eksempel om gode restauranter eller butikkjeder kunne selge drikke på sine egne, helt unike flasker!, sier Torbjørn Johannson. For en god kremmer er det bare fantasien som setter grenser. English summary Complete recycling forecast «It is just a matter of time before 100 per cent of our beverages come in recyclable containers,» says Torbjørn Johannson of the supermarket chain NorgesGruppen, who is also a member of the Norwegian grocery sector s environment forum DMF. Johannson points to the fact that compressed bottles and cans are not only easier and more eco-friendly to transport, but also open the way for more exciting beverage packaging solutions for consumers.
IT/Logistikk IT/Logistics and 19 FREMTIDEN: Bokser og gjenvinningsflasker er mer miljøvennlige å transportere, og muliggjør mer varierte drikkevareprodukter, sier Torbjørn Johannson fra NorgesGruppen og Dagligvarehandelens Miljøforum.
Produsenter og importører Producers and importers NYTT OG NYTTIG: Alt som pantes gjenvinnes til noe nytt og nyttig. Jørgen Jørgensen i Norrøna og Randi Haavik Varberg i Norsk Resirk er fornøyde med at klesprodusenten Norrøna nå lager fleecejakker av plastflaskene som ble pantet i påsken. 20
Forbruker Consumers Fra flaske til fleece 21 Norsk Resirk har inngått et samarbeid med klesprodusenten Norrøna. Nå er plastflaskene du pantet i påskefjellet i fjor i ferd med å forvandles til fritidsklær. Gjenvinningsflaskene du panter blir til nye plastflasker og andre plastprodukter. Et miljøvennlig samarbeid mellom Norsk Resirk og klesprodusenten Norrøna, innebærer at det nå lages fleecejakker av panten som ble samlet inn i påskefjellet i fjor. Plastflasker har også tidligere blitt benyttet i produksjon av fleece, men da er det kun brukt en liten andel plast. Nå lages jakkene utelukkende av pantede plastflasker. Opptatt av natur og gjenvinning Som produsent av fritidsklær er Norrøna Sport både opptatt av og avhengig av naturen. Vi har tro på gjenvinning og har lenge forsket på bruk av resirkulert plast i fleeceklærne våre. Endelig har vi funnet en sammensetning som tilfredsstiller alle kvalitetskrav for slitestyrke og mykhet. Vi gleder oss til å tilby et nytt og godt produkt på markedet, sier Jørgen Jørgensen i Norrøna. Verdifull ressurs Å lage én kilo ny plast krever to kilo olje og mye energi. Når flaskene gjenvinnes til fleecejakker, sparer det derfor både energi og råstoff. 40 flasker må pantes for å lage én fleecejakke. Alt som pantes gjenvinnes og blir til noe nytt og nyttig. Vi er glade for at Norrøna har sett at gjenvinningsflasker er verdifulle ressurser, og nå ønsker å benytte dette råstoffet i sine fritidsklær, sier markedsog informasjonsdirektør Randi Haavik Varberg i Norsk Resirk. Alt gjenvinnes Alle bokser som pantes blir til nye bokser, og plastflaskene blir enten til nye flasker eller produkter som fleecestoffer. 700 000 plastflasker som ble pantet i påskefjellet er nå i ferd med å få et nytt liv som fritidsklær. De helt spesielle fleecejakkene fra Norrøna kommer for salg høsten 2012. English summary From bottles to fleece Plastic bottles that were returned by holidaymakers at Norwegian ski resorts last Easter are now being turned into new fleece jackets. The production of these textiles is the result of a collaboration between Norsk Resirk and the outdoor clothing and equipment manufacturer Norrøna. One kilo of new plastic requires two kilos of oil to produce, and lots of energy. Recycling bottles into fleece jackets therefore saves both energy and raw materials. 40 bottles are needed to produce one fleece jacket. This is not the first time plastic bottles have been used in the production of fleece textiles, but the proportion of plastic used was previously only small. Now the jackets are made entirely out of returned plastic bottles.