Hovedutfordringsdokument for Gjesdal kommune Innholdsfortegnelse Hovedutfordringsdokument for Gjesdal kommune... 1 Demografi... 3 Befolkning... 3 Befolkningsvekst, Gjesdal 1987-2015... 3 Framskriving... 5 Aleneboende... 5 Innvandring... 6 Lavinntektshusholdninger... 7 Økonomisk ulikhet... 8 Forventet levealder... 10 Sykefravær og uføregrad... 11 Arbeidsledighet... 12 Utdanning... 14 Omgivelser... 15 Trafikksikring... 15 Drikkevann... 15 Forurensing... 17 Radon... 18 Helse og sykdom... 19 Skader og ulykker... 19 Hjerte-kar-sykdom... 20 Muskel og skjelettlidelser... 22 Psykisk helse... 23 Lungekreft... 26 Diabetes... 27 Kreft... 29 1
Bruk av antibiotika... 30 Fysisk aktivitet... 30 Barn og unge... 34 Barnehage... 34 Skole... 36 Helsestasjonstjenesten... 41 Vaksinasjon... 44 Frafall videregående skole... 45 Tannhelse... 47 Kosthold... 49 2
Demografi Kunnskap om befolkningsutvikling og sammensetning er viktig for å kunne si noe om hvilke helseutfordringer vi har i dag, og hva som mest sannsynlig kan oppstå framover. Befolkning Befolkningsvekst, Gjesdal 1987-2015 Andel i alderen 0-17 år, Gjesdal 1986-2015 3
Andel i alderen 18-44 år, Gjesdal 1986-2015 Andel som er 67 år eller eldre, Gjesdal 1986-2015 4
Framskriving Framskrevet andel i alderen 80+ (MMMM), Gjesdal 2015-2040 Befolkningsframskrivinger kan tjene mange formål og fungere som et nyttig verktøy for planlegging i kommunene. Det kan for eksempel danne grunnlag for planlegging av framtidige behov i hver enkelt kommune med bakgrunn i framtidig befolkningsstørrelse. Gjesdal vil fra 2020 få en økning i de eldste befolkningsgruppene, samtidig vil det være en avtakende andel som deltar i arbeidslivet i forhold til antallet pensjonister. Økt levealder betyr ikke bare at eldre lever lenger, men at en større andel av pensjonistene erfarer flere år med god helse og positiv livsutfoldelse. Det at den eldre befolkningen er friskere en før vil utgjøre en stor ressurs i mange sammenhenger. Bla som pårørende deltagelse i frivillig arbeid og i ulike frivillige lag og foreninger. Aleneboende Andel som bor alene, Gjesdal 2005-2014 Aleneboende antas å være en potensielt utsatt gruppe - både økonomisk, helsemessig og sosialt. 5
Innvandring Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, Gjesdal 1986-2015 Mange av indikatorene i Kommunehelsa statistikkbank er relatert til befolkningssammensetning, og andelen i innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i en kommune bidrar til informasjon om dette. Andel av innvandrerne som har vestlig opphav, Gjesdal 1986-2015 Egenutviklet indikator - tanken er å belyse forrige figur i større grad. Innvandrere som kommer fra vestlige land antas å ha mindre utfordringer med hensyn til arbeid og integrering enn personer fra andre deler av verden. 6
Lavinntektshusholdninger Personer under 18 år i lavinntektshusholdninger, Gjesdal 2005-2013 Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse, og forskning har vist at det er en sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. 7
Lavinntektshusholdninger er definert som husholdninger med årlig inntekt etter skatt som er lavere enn 60 prosent av den nasjonale medianinntekten. Studenthusholdninger er utelatt. Økonomisk ulikhet Økonomisk ulikhet, Gjesdal 2009-2012 Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Likhet i fordelingen av økonomiske ressurser påvirker antakelig andre samfunnsmessige forhold positivt. Man kan anta at stor økonomisk ulikhet i et samfunn kan lede til økt kriminalitet, kulturelle forskjeller og politiske konflikter mellom ulike grupper i samfunnet. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. De siste 30 årene har alle inntektsgrupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Tallgrunnlag til å beregne verdier for region, kommuner av samme størrelse og kostragruppe mangler. Andel barn (0-17 år) av enslige forsørgere, Gjesdal 1995-97 - 2011-13 Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. 8
Andel enslige forsørgere, Gjesdal 1995-97 - 2011-13 Eneforsørgere er ingen ensartet gruppe. For noen kan det utgjøre en økonomisk belastning å være eneforsørger, enten dette er et resultat av familieoppløsning eller ikke. Analyser viser at eneforsørgere oftere har lav inntekt enn husholdninger med flere voksne medlemmer. Tap av forsørger gjennom samlivsbrudd eller død fører til økonomiske problemer for mange. Selv om folketrygden i mange tilfeller dekker inntektstap som følge av tap eller fravær av forsørger, vil det å være eneforsørger for en del være en viktig årsak til lav inntekt i lengre eller kortere perioder. 9
Levekår Forventet levealder Forventet levealder ved fødsel for menn og kvinner, Gjesdal 2000-2014 Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. På lands- og fylkesnivå er dette en stabil og pålitelig indikator som gir informasjon om endringer over tid og om forskjeller mellom befolkningsgrupper. Indikatoren er informativ også på kommunenivå, forutsatt at det tas hensyn til betydningen av tilfeldige svingninger. Forskjell i forventet levealder mellom personer med grunnskoleutdanning og videregående skole eller høyere, Gjesdal 1990-2004 - 1998-2014 De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. 10
Hovedårsak til økende forventet levealder skyldes nok mer aggressiv blodtrykkskontroll og dermed betydelig reduksjon i hjerte - og karsykdommer pga bedre og mer intensiv behandling. Redusert røyking, bedre kosthold og mer fysisk aktivitet spiller også en vesentlig rolle. Sykefravær og uføregrad Andel uføretrygdede i alderen 18-44 år, Gjesdal 2000-02 - 2011-13 Gruppen som mottar uføreytelser er en utsatt gruppe helsemessig (fysisk og psykisk) og materielt. Hvor mange som mottar uføreytelser er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i kommunen. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykmelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker om uføreytelser. 11
Arbeidsledighet Andel arbeidsledige i alderen 15-29 år, Gjesdal 1999-2014 (desember) Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Figurene nedenfor angir arbeidsledigheten slik den var i desember hvert år. 12
Andel arbeidsledige i alderen 30-74 år, Gjesdal 1999-2014 (desember) Tallene for arbeidsledighet er hentet fra SSB. Dette kan innebære noen mindre avvik fra FHI-profilene. Merk også at tallene i FHI-profilen er basert på 2013. Andel arbeidsledige i alderen 15-74 år, Gjesdal 1999-2014 (desember) 13
Tallene for arbeidsledighet er hentet fra SSB. Dette kan innebære noen mindre avvik fra FHI-profilene. Merk også at tallene i FHI-profilen er basert på 2013. Utdanning Andel i aldersgruppen 30-39 med fullført videregående utdanning eller høyere, Gjesdal 1990-2013 Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer med lav utdanning har generelt sett høyere dødelighet og mer helseproblemer. De har også en høyere sannsynlighet for å bli uføretrygdet, har større risiko for å utvikle demens og høyere dødelighet. Samtidig er det en tydelig tendens til at utdanningsnivå går i arv, noe som antyder at også helseproblemene er delvis arvelige. 14
Omgivelser Trafikksikring Gjesdal kommune har nylig vedtatt en ny Trafikksikkerhetsplan 2016-2020. Mål for trafikksikkerhetsplanen i Gjesdal er: - Redusere bilbruk og øke andelen personer som bruker kollektive transportløsninger, sykler eller går - Sikre transportbehovet for kommunens innbyggere og næringsliv - Sikre et konkurransedyktig transportsystem som fremmer nye næringsetableringer - Økt trafikksikkerhet Videre har Gjesdal kommune en Arbeidsgruppe for trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsutvalget som kalles inn til møter hvor trafikkspørsmål tas opp før vedtak. Drikkevann Andel med god drikkevannsforsyning, Gjesdal 2013 Indikatoren har som formål å formidle situasjonen for befolkningen med hensyn til deres tilgang på trygt vann. Informasjon om drikkevannskvalitet finnes kun for den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. I vurderingen av befolkningens drikkevannskvalitet, må det derfor tas hensyn til hvor stor andel av befolkningen som er tilknyttet slike vannverk og som man da har informasjon om (forsyningsgraden). Drikkevann fritt for smittestoffer er en vesentlig forutsetning for folkehelsen, og E.coli er en av de mest sentrale parametere for kontroll. E. coli er en tarmbakterie som indikerer fersk fekal forurensing. Ikke-planlagte avbrudd er brudd i vannforsyningen som oppstår uten varsel. Et ikke-planlagt avbrudd vil innebære at trykket på ledningsnettet faller og vannforsyningssystemet ikke lenger er beskyttet mot innsug av forurenset vann fra grøften ledningen ligger i. Brudd på ledningsnettet (trykkløse forhold) representerer en hendelse som kan føre til at befolkningen kan bli utsatt for vann som ikke er helsemessig betryggende. Leveringsstabilitet er et mål på hvor godt organisert vannverket er til å sørge for at trykkløse hendelser blir raskt ivaretatt. Her er det valgt å se på hvor lenge (i tid) de enkelte vannverk har ikke-planlagte avbrudd som et uttrykk for leveringsstabiliteten til kommunen. Ikke-planlagte avbrudd er beregnet som kundetimer, dvs. lengden totalt hver forbruker er berørt av avbruddet/avbruddene. Prinsipielt ligger det til grunn at jo kortere tid av ikke-planlagte avbrudd, jo mindre er forbrukerne eksponert for forurenset vann i ledningsnettet. Trygg vannforsyning er avhengig av en sikker desinfeksjon og gode beredskapsrutiner for å sikre 15
kontinuerlig tilfredsstillende vann til forbrukeren. Sikker drift og gode beredskapsrutiner er begge verktøy kommunen har for å hindre avbrudd i vannforsyningen. Dette utgjør et forebyggende aspekt som er helt sentralt for å kunne levere trygt drikkevann. I Gjesdal kommune er 91 % av innbyggerne tilknyttet offentlig vannverk som får vannet levert fra IVAR IKS. Vannkvaliteten er god fra IVAR s vannverk ved Langevann. Stort sett ingen eller få avvik de siste år. Oltedal vannverk ble kåret til Norges beste drikkevann i 2013. Vannet på Dirdal og Gilja har tilsvarende kvalitet. I Gjesdal kommune er også 90 % av innbyggerne tilknyttet offentlig ledningsnett. Den spredte bebyggelsen, de resterende 10 prosentene, benytter lokale utslipp med gitte utslippskrav. Det er stort sett badevannskvalitet i de tilliggende vassdrag, og de er planer for forbedring av vassdragene de kommende år. Gjesdal kommune har også nylig vedtatt en vann- og avløpsplan som ivaretar de utfordringer som kommer de nærmeste årene vedrørende vann og avløp. Gjesdal kommune har som en av de få kommunen i regionen tilnærmet 100 % seperasjon av spillvann og overløp for innbyggere som er tilknyttet offentlig ledningsnett. Gjesdal kommune har kun etablerte nødoverløp på sine avløpspumpestasjoner, disse er overvåket via eget driftsovervåkningssystem. 16
Vannverkenes dekningsgrad, Gjesdal 2013 Se forrige figur for forklaringstekst. På grunn av spredt bebyggelse er det mange gårdsbruk som har egen brønn. Det er sjelden (aldri de siste 10 år) vært lokale epidemier på grunn av dårlig drikkevann. Det betyr at brønnene er gode og blir ivaretatt hensiktsmessig. Forurensing Forurensing inkluderer alle utslipp som kan føre til skade eller ulempe for miljøet. Miljøgifter og farlig avfall er alvorlige trusler mot kommende generasjoners helse, mot miljøet og mot den fremtidige matforsyningen. Derfor skal vi jobbe for et giftfritt miljø. Søppel: Gjesdal kommune har god avfallshåndtering og samarbeid med IVAR. Likevel er det en del søppel som havner på avveie, og søppel som blir brent hos private. Luftforurensing: Det blir ikke utført målinger av lokal luftkvalitet i Gjesdal kommune. Det er ingen større industri som genererer direkte forurensende utslipp. Gjesdal kommune vedtok energi og klimaplan i 2011. I planen leser en at i 2008 sto transport for 42 % av klimagassutslippene, mens landbrukssektoren sto for 45 %. I 2009 produserte hver enkelt innbygger i kommunen ca 377 kg avfall, noe som utgjorde klimagassutslipp fra husholdningene på ca 56 kg pr person. 17
Vannforurensing: Klima- og miljødepartementet godkjente den 4.7.2016 regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland Den godkjente planen gjelder for perioden 2016-2021. Forvaltningsplanen viser vassdrag som ikke oppnår god nok vannkvalitet. Det er flere vatn og vassdrag som er satt i tilstandsklasse «moderat» og som Gjesdal kommune må følge opp med tiltak for å oppnå «god» tilstandsklasse innen planperioden. Gjesdal kommune har god drikkevannskvalitet, og ca 90% av innbyggerne får vann fra interkommunalt vannverk. På grunn av mye nedbør er badevannskvaliteten sommeren 2016 flere steder målt til «mindre god» I forhold til avløp er ca 90% av befolkningen tilknyttet offentlig avløp. Forvaltningsplanen for vannregion rogaland, se over, innehar mål og tiltak om å følge opp private avløpsanlegg. Radon Vinteren 2000/2001 ble det gjennomført kartlegging i inneluft i G.k i forbindelse med den landsomfattende undersøkelsen «Radon 2000/2001» (Nasjonal kreftplan, vedtatt av Stortinget i 1998). En andel på 11% av kommunens husstander deltok i kartleggingen, og det ble funnet at 6 % av disse hadde en radonkonsentrasjon høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3 luft. I Oltedal og områdene øst for Oltedal med Gilja og Maudal var flere enn 20 % av målingene over 200 Bq/m3 radon i luft. Statens strålevern anbefalte oppfølgende målinger for husstander i disse områdene. Området øst for Ålgård ble klassifisert som et område med middels høy sannsynlighet for forhøyde radonkonsentrasjoner. 5 20 % av målingene her oversteg 200 Bq/m3. Det ble her anbefalt oppfølgende målinger for utvalgte boliger. I resten av kommunen oversteg mindre enn 5 % av målingene tiltaksgrensen på 200 Bq/m3. Anbefalt oppfølging her var begrenset til generell informasjon og veiledning. Det er ikke foretatt oppfølgende kartlegging i regi av kommunen etter kartleggingen i 2000/2001. Basert på kartleggingen i 2000/2001 anses ikke radon som en spesiell utfordring i vår kommune sett i et folkehelseperspektiv. For nye bygninger vil plan- og bygningsloven og tilhørende teknisk forskrift TEK10 13-5 ivareta krav til radonsikring. 18
Helse og sykdom Skader og ulykker Skader behandlet i sykehus, per 1000 innbyggere, Gjesdal 2008-10 - 2011-13 Personskader: Selv om dødeligheten av skader og ulykker har gått nedover siden 1950-tallet er ulykkesskader fortsatt et helseproblem, spesielt blant barn, unge og eldre. Blant eldre er hoftebrudd spesielt alvorlig fordi det kan medføre redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn forårsaker trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for forebygging av skader og ulykker. Sykehusbehandlede personskader viser kun omfanget av de alvorligste skadene. Høy andel av unge gir færre hoftebrudd per 1000 innbygger og dermed scorer vi bra på skader per 1000 per år. Helsestasjonen driver et godt helseopplysende arbeid for å forebygge ulykker / skader på barn og unge. Imidlertid må vi være oppmerksomme på våre nye innvandrere som har en helt annen kultur når det gjelder å tenke sikkerhet både i hjemmet og ute i trafikken. 19
Hjerte-kar-sykdom Brukere i primærhelsetjenesten med hjerte- og karsykdommer, per 1000 innbyggere i alderen 0-74 år, Gjesdal gjennomsnitt 2011-13 Bruk av primærhelsetjenesten som kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom. Dette kan igjen si noe om bakenforliggende faktorer som miljø og levevaner i befolkningen. Andel brukere gir et inntrykk av sykdomsforekomsten, men forskjeller i hvem som faktisk oppsøker helsevesenet og hvordan deres vansker/lidelser kategoriseres kan påvirke hvordan forekomsten framstår i datamaterialet. Denne problemstillingen er særlig tydelig i små kommuner. 20
Pasienter i spesialisthelsetjenesten med hjerte/karlidelser, per 1000 innbyggere, Gjesdal 2008-10 - 2011-13 Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. For blant annet hjerte- og karsykdom kan sykehusinnleggelser i tillegg gi en pekepinn på potensialet for forebyggende innsats. Hjerte- og karsykdom: Utbredelsen av hjerte- og karsykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Det har vært nedgang i forekomst av hjerte- og karsykdom de siste tiårene, men utbredelsen av risikofaktorer som røyking og fysisk inaktivitet tyder på at lidelsene fortsatt vil ramme mange. Gjesdal ligger lavest - men også her er det nok av betydning at vi har en betydelig overvekt av de yngste selv om det innbyggere 0-74 som er medregnet. Det vurderes at forekomsten er som Jæren og Rogaland i snitt. Bra - men Gjesdal kan bli bedre. Innsats mot røyking er det viktigste forebyggende tiltaket, fulgt av kostholdsendringer og fysisk aktivitet 21
Muskel og skjelettlidelser Brukere i primærhelsetjenesten med muskel- og skjelettplager/lidelser, per 1000 innbyggere i alderen 0-74 år, Gjesdal gjennomsnitt 2011-13 Bruk av primærhelsetjenesten som kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom. Dette kan igjen si noe om bakenforliggende faktorer som miljø og levevaner i befolkningen. Andel brukere gir et inntrykk av sykdomsforekomsten, men forskjeller i hvem som faktisk oppsøker helsevesenet og hvordan deres vansker/lidelser kategoriseres kan påvirke hvordan forekomsten framstår i datamaterialet. Denne problemstillingen er særlig tydelig i små kommuner. 22
Psykisk helse Brukere i primærhelsetjenesten med psykiske vansker eller lidelser, per 1000 innbyggere i alderen 0-74 år, Gjesdal gjennomsnitt 2011-13 Bruk av primærhelsetjenesten som kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom. Dette kan igjen si noe om bakenforliggende faktorer som miljø og levevaner i befolkningen. Andel brukere gir et inntrykk av sykdomsforekomsten, men forskjeller i hvem som faktisk oppsøker helsevesenet og hvordan deres vansker/lidelser kategoriseres kan påvirke hvordan forekomsten framstår i datamaterialet. Denne problemstillingen er særlig tydelig i små kommuner. 23
Brukere i primærhelsetjenesten med psykiske vansker eller lidelser, per 1000 innbyggere i alderen 15-29 år, Gjesdal gjennomsnitt 2011-13 Bruk av primærhelsetjenesten som kan gi informasjon om helsetilstand og utbredelse av sykdom. Dette kan igjen si noe om bakenforliggende faktorer som miljø og levevaner i befolkningen. Andel brukere gir et inntrykk av sykdomsforekomsten, men forskjeller i hvem som faktisk oppsøker helsevesenet og hvordan deres vansker/lidelser kategoriseres kan påvirke hvordan forekomsten framstår i datamaterialet. Denne problemstillingen er særlig tydelig i små kommuner. 24
Brukere av legemidler mot psykiske lidelser per 1000 innbyggere, Gjesdal 2005-07 - 2011-13 Legemiddelbruk kan ikke betraktes som synonymt med sykdomsforekomst, men kan være en indikator på sykdomsforekomst i befolkningen. For flere sykdomsgrupper har vi manglende oversikt over utbredelsen. Bruk av legemidler til behandling kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. For de sykdomsgruppene hvor det finnes andre datakilder vil Reseptregisteret være et supplement. Bruk av legemidler forskrevet på resept påvirkes av flere faktorer utenom sykdomsforekomst, blant annet tilgang til lege og forskrivningspraksis blant legene. For blant annet psykiske lidelser kan legemiddelbruk gi en pekepinn på potensialet for forebyggende innsats. Psykiske lidelser er svært vanlig i befolkningen, men forekomsten er stabil. Ca. en tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år (inkludert alkoholmisbruk), mens 8 % av barn og unge til en hver tid har en psykisk lidelse. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos både barn, unge og voksne, fulgt av depresjon. Sykmeldinger, uførepensjon og økt dødelighet er noen av de viktigste følgene av psykiske sykdommer. 25
Lungekreft Nye tilfeller av lungekreft per 100 000 innbyggere, Gjesdal 1990-99 - 2003-12 Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår. Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner er faktorer som har betydning for kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensiale til å redusere risikoen for å utvikle kreft. Vi nærmer oss gjennomsnittet. Lungekreft er resultatet av 35-40 års røyking og kvinneandelen er stigende. Heldigvis er trenden brutt ved at færre og færre røyker. Lungekreft hos menn går ned mens kvinner ikke har passert toppen enda. Det viktigste vi kan gjøre er å holde barn og unge røykfrie. 26
Diabetes Brukere av legemidler mot diabetes type 2 per 1000 innbyggere, Gjesdal 2005-07 - 2011-13 Legemiddelbruk kan ikke betraktes som synonymt med sykdomsforekomst, men kan være en indikator på sykdomsforekomst i befolkningen. For flere sykdomsgrupper har vi manglende oversikt over utbredelsen. Bruk av legemidler til behandling kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. For de sykdomsgruppene hvor det finnes andre datakilder vil Reseptregisteret være et supplement. Bruk av legemidler forskrevet på resept påvirkes av flere faktorer utenom sykdomsforekomst, blant annet tilgang til lege og forskrivningspraksis blant legene. For blant annet type 2-diabetes kan legemiddelbruk gi en pekepinn på potensialet for forebyggende innsats. Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret og bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kan brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Med årene kan imidlertid insulinproduksjonen reduseres, og det blir nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og forekomst av type 2- diabetes kan derfor gjenspeile befolkningens levevaner. Andel medisinbrukere gir et inntrykk av sykdomsforekomsten, men forskjeller i hvem som faktisk oppsøker helsevesenet og hvordan medisiner foreskrives kan påvirke hvordan forekomsten framstår i datamaterialet. Denne problemstillingen er særlig tydelig i små kommuner. 27
I dette datamaterialet ser vi for eksempel de som bruker medisiner, men ikke de som benytter livsstilsregulerende tiltak. Flere får diagnosen - men mange er enda ikke diagnostisert. Fedme epidemi og stillesitting er hovedårsaker. Gjesdal kommune ligger lavt på grunn av ung alder i befolkning. Frisklivsentral er et viktig tiltak i å bidra med opplysning om sunt kosthold, fysisk aktivitet og røykeslutt. Viktig med livsstilstiltak fra unge år til inn i alderdommen. Ned i vekt og ut på tur. 28
Kreft Nye tilfeller av tykk- og endetarmskreft per 100 000 innbyggere, Gjesdal 1990-99 - 2003-12 Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår. Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner er faktorer som har betydning for kreftforekomsten. Det anslås at ett av tre krefttilfeller henger sammen med levevaner. En endring i befolkningens levevaner har derfor et stort potensiale til å redusere risikoen for å utvikle kreft. OBS: merk at siden nye utbrudd av tykk- og endetarmskreft er relativt sjeldne oppgis tallet som antall nye tilfeller per 100 000 innbyggere. I små kommuner vil selv et lavt antall nye tilfeller kunne gi et svært høyt antall når det ses i forhold til antall innbyggere. Av samme grunn kan man i større grad forvente store svingninger fra år til år i små kommuner. Svært ulike diagnoser og sykdomsforløp. Bedre diagnostikk gir flere med diagnoser. Brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn er hyppigst - mange lever årevis med diagnosen og mange er radikalt behandlet. Tykktarm og endetarms kreft skyldes mye rødt kjøtt, mye fettrik mat, lite fiber og sannsynlig lite fysisk aktivitet. Vi ligger lavt på grunn av en ung befolkning. 29
Bruk av antibiotika Antibiotikabrukere per 1000 innbyggere, Gjesdal 2005-07 - 2011-13 Legemiddelbruk kan ikke betraktes som synonymt med sykdomsforekomst, men kan være en indikator på sykdomsforekomst i befolkningen. For flere sykdomsgrupper har vi manglende oversikt over utbredelsen. Bruk av legemidler til behandling kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. For de sykdomsgruppene hvor det finnes andre datakilder vil Reseptregisteret være et supplement. Bruk av legemidler forskrevet på resept påvirkes av flere faktorer utenom sykdomsforekomst, blant annet tilgang til lege og forskrivningspraksis blant legene. I forhold til bruk av antibiotika ligger Gjesdal forholdsvis bra. Det er allikevel en målsetning om en nedgang på 30% innen 2020. Innsatsområdet er rettet mot legers forskrivningspraksis, da 80% foreskrives av fastleger. Fysisk aktivitet Gjesdal kommune har satset på idrett og investert om lag 121 millioner i nye anlegg de siste 6 årene. I følge Ungdata undersøkelsen i 2016 er også 70% av ungdomsskoleelevene fornøyde med idrettsanleggene/idrettstilbudet i kommunen (det samme som landsgjennomsnittet), og 84% trener ukentlig. (Til sammenligning er kun 24% fornøyd med det øvrige kulturtilbudet.). 30
Fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer (type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettplager og enkelte former for kreft) og er en kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevelser. Jevnlig fysisk aktivitet kan også gi bedre psykisk helse. Mange av Norges befolkning har en oppfattelse at nordmenn flest er fysisk aktive og at livsstilssykdommer knyttet til fysisk inaktivitet ikke er så fremtredende i Norge. Men Norge er også rammet av en helsesvekkende livsstil som inkluderer mindre fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet i barneårene: Undersøkelser viser at aktivitetsnivået øker i barneårene, toppen nås tidlig i tenårene, og aktivitetsnivået synker fram mot voksen alder. Tid som blir brukt på fysisk aktivitet i friminuttene og på skoleveien reduseres med økende alder. Undersøkelser viser at gutter er mer aktive enn jenter. Fra Oslo er det tall som viser at 50% av jenter på 15 år er mindre aktive enn det som er anbefalt. Alder (år) Jenter Gutter 6 87 96 9 70 86 15 43 58 Helsedirektoratets undersøkelse viser videre at: I gjennomsnitt var aktiviteten til 6-åringene vel 20 prosent høyere enn aktiviteten til 9-åringene og 70 prosent høyere enn aktiviteten til 15-åringene. Gutter var mer aktive enn jentene. Aktiviteten til guttene er høyere på hverdagene enn i helgene. Størstedelen av dagen tilbringes i ro eller i aktivitet med lav intensitet. Ikke-vestlige innvandrere har lavere aktivitetsnivå enn innvandrere med vestlig bakgrunn. Venner ser ut til å påvirke aktivitetsnivået positivt, unntatt for 15 år gamle jenter. Støtte fra foresatt er særlig viktig for 6-åringenes aktivitet. Indre motivasjon og følelse av glede og mestring var viktig for økt aktivitet. Det er store forskjeller innad i aldersgruppene. Fysisk aktivitet blant 16-79 år: Rogaland har en lavere andel som er fysisk aktive 3 timer eller mer i uken sammenlignet med Norge. Andelen som er fysisk aktive 1-3 timer i uken i Rogaland er høyere enn på landsbasis. 31
«Barrierene» for fysisk aktivitet: Sosioøkonomi ser ut til å være en faktor når det gjelder fysisk aktivitet, forskning viser at personer med høyere utdanning og inntekt er overrepresentert blant de aktive. Derfor er det hensiktsmessig å legge til rette for lavterskelaktiviteter. I følge Helsedirektoratet er lekser, spill på data/telefon/nettbrett o.l, internettbruk og TV-titting hovedfienden til barn og deres aktivitetsnivå. 32
33
Barn og unge Barnehage Andel barn med barnehageplass: I Gjesdal går til sammen 879 barn i barnehage i 2016. Dette utgjør en dekningsgrad på ca 85 %. I Rogaland er dekningsgraden på 88 % og i landet er den på ca 90 %. Formell kompetanse hos de ansatte: 35 % av de ansatte i barnehagene i Gjesdal er utdannet barnehagelærere, 19 % er barne- og ungdomsfagarbeidere og 46 % er assistenter (de fleste er uten formell utdanning) Gode samspill gir barn et godt grunnlag for et godt liv Kvalitet i barnehagen avhenger av at de voksne har forstått sin egen rolle: hvordan den enkelte ansatte ser, forstår og møter hvert barn. Vi tror at det å imøtekomme det enkelte barns behov, er en forutsetning for at barnet skal utvikle et positivt selvbilde som handler om å utvikle både en god selvtillit og en god selvfølelse. Et barn trenger å oppleve at det kan mestre ulike aktiviteter derfor trenger de et tilbud som er tilpasset seg, både aldersmessig og utviklingsmessig. I tillegg har barnet behov for å vite at det er noen som er glad i dem uansett hva som skjer. Brukerundersøkelsen (2016) viste positiv tilbakemelding fra foreldrene generelt. På en skala fra 1-6 skåret foreldrene gjennomsnittlig 5,2 på alle spørsmålene. Når det gjaldt deres opplevelse av barns trivsel var den 5,3 og respektfull behandling både av barna og de selv fikk 5,4. Kvalitet i samspill med barn og foreldre må utvikles og vedlikeholdes hver eneste dag. Samarbeid mellom barnehage og foreldre er en forutsetning for å skape kvalitet i barnehagetilbudet. Barnehagene i Gjesdal har følgende strategiske tiltak for å sikre kvaliteten i barnehagene: A. Rekruttere og beholde gode fagfolk. Sikre tilstrekkelig og kompetent personale a. Rekrutteringstiltak for å skaffe nok barnehagelærere b. Styrergruppa fungerer som et team c. Den enkelte styrer er opptatt av å utvikle seg selv som person og i lederrollen d. Individuell veiledning av nyutdannede barnehagelærere i 2 år e. Opplæring i ledelse for nye pedagogiske ledere i samarbeid med organisasjonspsykologer, hvert annet år f. Kollegaveiledning i nettverksgrupper for pedagogiske ledere og spesialpedagoger g. Gir mulighet for at barnehagelærere får mulighet til å ta videreutdanning h. Legger til rette for at assistenter får mulighet til å gjennomføre desentralisert barnehagelærerutdanning i. Tilbyr kompetanseheving for assistenter som ønsker å ta fagbrev i samarbeid med Jærnettverket j. Assistentene veiledes systematisk i hver barnehage B. Hver barnehage jobber systematisk med kvalitetsutvikling 34
a. Alle barnehagene utarbeider egne strategiske planer og årsplaner b. Alle barnehagene har et system for å opprettholde og implementere Voksenrollen for alle ansatte slik at denne tenkningen danner en felles pedagogisk plattform i alle barnehagene c. Alle barnehagene jobber systematisk for å utvikle samsvar mellom uttalt og anvendt teori d. Alle barnehagene bruker funksjonelle verktøy for å bevisstgjøre sine intensjoner. Evaluering og læring foregår kontinuerlig e. Hjemmebesøk ved oppstart i barnehagen f. Felles informasjonsmøte for alle nye foreldre til barn i barnehage. Tema: «Foreldrerollen» g. Felles satsing med skolene på språkutvikling og utvikling av sosial kompetanse Utfordringer: Vi har valgt ut to områder som vi ser vi må ha større fokus på for å sikre små barn de beste forutsetninger for å få et godt liv: Sosial utjevning og Variert og sunt kosthold. A Sosial utjevning Økt arbeidsledighet og fattigdom samt økning i rus og psykiske lidelser hos foreldrene setter sitt preg på omsorgen for det enkelte barn. Myndighetene har de siste årene innført reduksjonsordninger i barnehagebetalingen samt gitt 3-4-5 åringer gratis kjernetid i barnehage dersom foreldrene har lav inntekt slik at alle som ønsker det kan gi barn et tilbud. Vi erfarer at flere søker om støtte, men tror ikke at vi fanger opp alle som har behov. Vi er heller ikke sikre på at vi fanger opp alle barn som ikke har barnehageplass, men som burde hatt det. B Variert og sunt kosthold I løpet av de siste årene har vi hatt en stor økning i antall barn med barnehageplass i Gjesdal. I 2002 var barnehagedekningen på 42 %. I 2016 er den på 85 %. I 2002 hadde 96 barn fulltidstilbud. I 2016 har 779 fulltidstilbud. I 2002 hadde 60 barn under 3 år tilbud i barnehage. I 2016 har 310 barn under 3 år plass. Dette at flere barn har større tilbud i barnehage, og at de blir stadig yngre legger et stort ansvar på barnehagene for å sikre dem et variert og næringsrikt kosthold. Det er stor forskjell mellom barnehagene når det gjelder både kunnskap og fokus. Noen barnehager ha egen kokk, mens andre fordeler kjøkkentjenesten mellom de ansatte. Brukerundersøkelsen (2016) viste stor variasjon i tilbakemeldingene fra foreldrene når det gjaldt kosthold fra 4,1 5,3. FUB (det kommunale foreldreutvalget) har også løftet kosthold som sin hjertesak fra høsten 2016 35
Skole Andel 10. klassinger som trives på skolen, Gjesdal 2006-10 - 2009-14 Økt trivsel er et sentralt mål for folkehelsearbeidet. For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter. 15. Andel 10. klassinger som opplever mobbing på skolen, Gjesdal 2006-10 - 2009-14 Mobbing er en vesentlig individuell risikofaktor for psykiske lidelser. Barn som mobbes har opptil sju ganger høyere risiko for psykiske plager som engstelse, depresjon, ensomhet og rastløshet, enn barn som ikke mobbes. Blant barn og unge som mobbes er også kroppslige helseplager som hodepine, ryggsmerter, "vondt i magen" og svimmelhet, dobbelt så vanlig som blant andre barn. Jo oftere et barn blir mobbet jo større er risikoen for helseplager. Sammenhengen mellom mobbing og helseplager understreker at det er viktig å forebygge mobbing i skolen. Det er dessuten viktig å følge med på statistikk over andelen som har vært utsatt for mobbing for å si om hvordan iverksatte tiltak fungerer, og for å kunne drive lokalt kvalitetforbedringsarbeid. 36
I 2013 ble Elevundersøkelsen flyttet fra vårsemesteret til høstsemesteret. Skoleåret 2012/13 finnes derfor ikke i statistikken. Definisjon: gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Inkludert er de som har svart «2 eller 3 ganger i måneden», «omtrent 1 gang i uken» eller «flere ganger i uken» på spørsmålet «Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?» 37
Andel 5. klassinger med laveste mestringsnivå i lesing, Gjesdal 2007-09 - 2011-13 En av skolens aller viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon. Det er også et nødvendig grunnlag for læring i de fleste fag. Andel 5. klassinger med laveste mestringsnivå i regning, Gjesdal 2007-09 - 2011-13 Regning er en basisferdighet som er viktig videre i utdanningsløpet og arbeidslivet. 38
Hovedfokus i skolene for å fremme læring, trivsel og god fysiske og psykisk helse Elevene får gode grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. Fremme samarbeid og dialog mellom foresatte, elever, politikere og ansatte og mellom barnehage, grunnskole og videregående skoler. Elevene skal bli mer motiverte for læring. De enkelte avdelingene skal være lærende organisasjoner. Jobbe systematisk for å utvikle elevens sosiale kompetanse gjennom økt vektlegging av kvaliteten på læringsmiljøet. Flest mulig elever får sin faglige og sosiale opplæring innen klassens fellesskap. Hver skole har to utviklingsområder som bygger på en grundig fakta-analyse som har hovedfokus mot læring, motivasjon og trivsel. Fokus på gode overganger mellom: o barnehage og skole o Fra barneskole til ungdomsskole o Grunnskole og til videregående skole. Hovedutfordringer for skolene de neste årene i et folkehelseperspektiv: Bedre barn og unges psykiske helse Elevene trives i skolen, men er ikke så opptatt av læring. Særlig blir det viktig å øke ferdigheten i matematikk. Bedre gjennomføring i videregående skole. De siste tallene for Gjesdal viser at vi har en plass mellom 70% til 75% som fullfører videregående skole innen 5 år fra de startet. Dette er for lavt. Vi skal likevel være klar over at frafall har mange årsaker. De viktigste er: Feilvalg, strykkarakter og fravær i den videregående skolen, utfordringer i overganger mellom ulike nivå, blant annet manglende læreplass etter VG2 yrkesfag, svake språkferdigheter, lav sosial status, foreldrenes 39
utdanningsnivå, psykisk og fysisk helse, lav selvfølelse, mobbing, holdninger til skole og utdanning, kjønn: jenter gjennomfører i større grad enn gutter, etnisk bakgrunn - de elevene med innvandrerbakgrunn fullfører i noen mindre grad enn andre. 40
Helsestasjonstjenesten Andel gravide som røykte ved svangerskapets begynnelse, Gjesdal periodene:1999-2008 og 2004-2013 Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og at 25 prosent av dagligrøykerne, dør 20-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere. Røyking i svangerskapet kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. For resten av befolkningen er datagrunnlaget på røykevaner dessverre svært dårlig. Det er en markant sosial gradient for dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. Denne gradienten gjelder også for røyking i svangerskapet. Det er en stor utfordring i folkehelsearbeidet å påvirke denne forskjellen. Andelen røykere i befolkningen er på vei ned, men blant ungdom og unge voksne ser det ut til at snus har overtatt noe for røyking. Snus er ikke like helseskadelig som sigaretter, men er svært avhengighetsskapende og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. Vi har foreløpig ikke tall på snusbruken i kommuner. Medisinsk fødselsregister har tall på snusbruk, men disse opplysningene er underrapportert og derfor ikke egnet til statistikkformål. 41
Andel gravide som hadde overvekt/fedme ved svangerskapets begynnelse, Gjesdal 2008-10 - 2011-13 Overvekt blant gravide ved første svangerskapskontroll kan være en indikator på overvekt i befolkningen. Overvekt og fedme 3. klasse I Gjesdal kommune veies og måles alle barn i 3. klasse. 2015/2016 viser følgende: ISO KMI> 25: 11,8% overvekt ISO KMI> 30: 4% fedme ISO KMI> 35: 0 % alvorlig fedme Tallene indikerer store helseutfordringer i fremtiden. Forekomsten av fedme og overvekt er økende i Norge og en av 4 ungdommer er overvektige. Begrunnelse for valg av indikator: Overvekt og fedme kan gi en rekke følgetilstander ved fysisk og Psykisk art. Noe manifesterer seg i barneårene, men hovedtyngden ved alvorlig fedme debuterer hos unge eller voksne Forsking viser at de oftere dropper ut av videregående skole, er mer utsatt for mobbing, og har et lavere selvbilde. Å fange opp tidlig og forebyggeovervekt og fedme, er derfor viktig. Kilde: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging, utredning og behandling av Overvekt og fedme hos barn og unge, 2010 42
Vekststudien i Bergen er et forskningsprosjekt som ble startet i 2003 og som blant annet har til hensikten å kartlegge og beskrive vekst- og vektutviklingen til norske barn. Det er samlet inn data fra over 8000 barn i alderen 0-19 år som er målt på helsestasjoner, barnehager og skoler. Resultatene så langt viser at blant barna i alderstrinnene 4-16 år er forekomsten av overvekt og fedme: Hos gutter: Hos jenter: 12,5 % overvekt 2,1 % fedme 14,8% overvekt 2,9% fedme Sammenlignet med tall fra 1970-årene er 8 % av guttene og 7,2 % av jentene over 97,5-prosentilen i vekt-mot-høyde fra 1971-4. I følge nasjonale retningslinjer for oppfølging er: ISO KMI>25: Overvekt; helsesøster må tilby oppfølging og veiledning. ISO IKM>30: Fedme; barnet/ungdommen har rett på utredning og behandlingstiltak med involvering av flere faggrupper. Det skal oppnevnes en koordinator. Helsesøster har ansvaret for å koordinere samarbeidet. ISO KMI>35: Alvorlig fedme; fastlege bør ha behandlingsansvar. Skolehelsetjenesten hadde i 2015 1,3 årsverk knytte t opp mot 1700 elever fordelt på 0,4 årsverk på 500 elever på ungdomstrinnet og 0,9 årsverk på 1650 elever på barnetrinnet. Nasjonal bemannings norm ifølge Helsedirektoratet er: 1 årsverk pr. 300 elever i barneskolen og 1 årsverk per 550elever på ungdomsskoletrinnet. I Gjesdal kommune sitt budsjett for 2016 er det ikke foretatt noen styrking av skolehelsetjenesten. Kilde: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingsstrategi-for-helsestasjons-ogskolehelsetjenesten 43
Vaksinasjon Vaksinasjonsdekning: I perioden 2011-2015 var det mellom 46,3% og 96,9 % av barn i 2 års alder i Gjesdal kommune som var fullvaksinerte. Tallet 46,3% som ble registrert i 2013 er ikke et reelt tall, da det var utfordringer med meldings utveksleren til SYSVAC. Dette ble oppdaget og ordnet høsten 2015. I perioden 2011-2015 var det mellom 93,3% og 97,5% av barn i 9 års alder i Gjesdal kommune som var fullvaksinerte. Kilde: Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttets begrunnelse for valg av indikatorer: For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende tiltaket man kjenner. Tall på vaksinasjonsdekning kan være til hjelp i vurderingen av smittevernet i befolkningen samt vaksinasjonsprogrammets effektivitet. Ved effektivt vaksinasjonsprogram med høy vaksinasjonsdekning vil det sirkulere lite smitte i befolkningen, og det vil føre til at de uvaksinerte indirekte blir beskyttet. Dette kalles flokkimmunitet. Alder Vaksine Gjesdal Gjesdal Gjesdal Rogaland Hele landet 2009-2013 2010-2014 2011-2015 2011-2015 2011-2015 2 år Difteri 95% 83% 92% 94% 95% Stivkrampe 97% 83% 92% 94% 95% Kikhoste 84% 73% 92% 94% 95% Poliomyelitt 84% 73% 92% 94% 95% HIB infeksjoner 85% 82% 92% 95% 95% Meslinger 85% 83% 92% 95% 95% Kusma 85% 83% 92% 95% 95% Røde hunder 85% 83% 92% 95% 95% Pneumokokk sykdom 82% 71% 90% 92% 93% 9 år Difteri 96% 84% 93% 94% 93% 44
Stivkrampe 96% 84% 93% 94% 93% Kikhoste 96% 84% 93% 94% 93% Poliomyelitt 95% 84% 93% 94% 93% Meslinger 96% 96% 96% 96% 95% Kusma 96% 95% 96% 96% 95% Røde hunder 96% 95% 96% 96% 95% Andelen barn som er fullvaksinerte mot henholdsvis meslinger, kusma, rødehunder(mmr), kikhoste, pneumokokk, difteri, stivkrampe, Haemophilus influenzae typeb(hib),polio ogrødehundervedhenholdsvis2 og9 årsalder, i prosent av alle barn i aldersgruppen2 år og9 år. Kilde:Folkehelseinstituttet For mange potensielt farlige sykdommer er vaksinasjon det mest effektive forebyggende tiltaket man kjenner. Tall på vaksinasjonsdekning kan være til hjelp i vurdering av smittevernet i befolkningen samt vaksinasjonsprogrammets effektivitet. Ved et effektivt vaksinasjonsprogram med høy vaksinasjonsdekning vil det sirkulere lite smitte i befolkningen, og vil føre til at de uvaksinerte indirekte blir beskyttet. Dette kalles flokkimmunitet. Frafall videregående skole Andel som ikke har fullført videregående skole fem år etter oppstart, Gjesdal 2005-07 - 2011-13 Det er veldokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Personer som ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. 45
Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Andelen blir beregnet ut fra prosent av alle som startet grunnkurs i videregående opplæring det året. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt. 46
Tannhelse 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kariesfrie 5-åringer Ålgård Sandnes Rogaland Norge 2010 2011 2012 2013 2014 2015 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kariesfrie 12-åringer Ålgård Sandnes Rogaland Norge 2010 2011 2012 2013 2014 2015 47
25% Kariesfrie 18-åringer 20% 15% 10% 5% 0% Ålgård Sandnes Rogaland Norge 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Tannhelse Rogaland FKF rapporterer hvert år tannhelseutvikling på indikatorårskullene 5-, 12- og 18- åringer. Veilederen Tenner for livet (1999) har anbefalinger om individuelle innkallingsintervall og lengden av disse. Anbefalingene følges også for indikatorårskullene. Det finnes en rekke faglige, økonomiske og etiske grunner for å følge anbefalingene, både i offentlig og privat tannhelsetjeneste. Undersøkelser har vist at det er faglig forsvarlig å forlenge innkallingsintervallene opp mot 24 måneder for individer med god tannhelse. For andre, kan det være behov for oppfølging med kortere intervaller. Det er derfor grunn til å anta at tannhelsen for alle 5-, 12- og 18-åringene er bedre enn statistikken viser (Tannhelse Rogalands årsmelding 2015) Tallene for Gjesdal inkluderer Figgjo skolekrets fordi de behandles på Ålgård tannklinikk. Pasientene fra Figgjo utgjør ca 15% av alle fra 0-18 som får behandling ved klinikken. Tallene viser en noe dårligere tannhelse i Gjeldal og Figgjo enn i Sandnes og Rogaland. Det gjelder både 5, 12 og 18 åringene. Årsaken til dette vet en ikke per i dag, en vil se nærmere på dette for å finne eventuelle årsaker. Dersom det er slik at tannhelse faktisk er dårligere, vil tannhelsetjenesten vurdere om en skal sette inn ekstra tiltak i tillegg til folkehelseprogrammene som allerede gjennomføres hvert år. 48
Kosthold På landsbasis har det skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet, spesielt de 10 siste årene. Et variert og balansert kosthold er viktig for å forebygge livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdom, kreft og overvekt. Forskning viser at personer med lengre utdanning (høyskole/universitet) spiser mer frukt og grønt enn personer med kortere utdanning (videregående skole). Brus og godteri er de største sukkerkildene i kostholdet. Det er stor sannsynlighet for at et høyt inntak av brus- og annen sukkerholdig drikke kan øke risikoen for overvekt. Ved å utjevne befolkningens ernæringsvaner kan vi redusere sosiale helseforskjeller (Kilde: L. Granlund & H. Skyvulstad, «Utviklingen i norsk kosthold 2015», Helsedirektoratet). Andel som spiser frukt og grønnsaker daglig, 16-79 år Kilde: Folkehelseinstituttet, Norgeshelsa. Forbruket av grønnsaker, frukt og bær har økt med ca. 20% de siste 10 årene. I Rogaland har daglig inntak økt fra 48 til 54 prosent i tidsrommet 2008 til 2012. På landsbasis har det skjedd en økning fra 48 til 50 prosent i samme tidsrom. Tallmateriale for kommunenivå forekommer ikke. 49
Andel som oppgir at de drikker brus eller saft daglig, 16-79 år Sukkerforbruket har gått ned hvert år siden 2001. Forbruket er likevel høyere enn anbefalingen på maks 10 prosent av det totalt energiinntaket i løpet av en dag. Andel voksne i Rogaland som drikker brus daglig har gått ned fra 19 til 13 prosent i tidsrommet 2008 til 2012. På landsbasis er nedgangen fra 18 til 12 prosent samme periode. Tallmateriale for kommunenivå forekommer ikke. 50