Studieplan for Grønn Fagskole Toårig fagskoleutdanning for gartnere og blomsterdekoratører 2005 1
Forord Vedlegg 2.2.2a Vi har valgt å kalle hele dette dokumentet for Studieplan for Grønn Fagskole. Dokumentet er delt inn i to deler og inneholder informasjon om studieåret samt læreplaner i hvert av fagområdene. Del 1 tar blant annet for seg informasjon om studiets mål, innhold, undervisningsmetoder og vurderingsformer, og elementer som er felles for fagene. Del 2 inneholder læreplanene for hvert enkelt fag, som grupperes under tre fagområder. Læreplanene omhandler: Innledning med generell informasjon om faget Overordna mål for faget Fagets omfang Eventuell inndeling av faget Mål og hovedmomenter Vea, 20. april 2005 2
Planens innhold Vedlegg 2.2.2a DEL 1 Forord... 2 1. Innledning... 6 1.1 Hva Grønn Fagskole er... 6 1.2 Hvilken kompetanse Grønn Fagskole gir... 6 2. Opptak av studenter... 7 2.1 Krav til forkunnskap... 7 2.2 Begrunnelse for krav til forkunnskap... 8 3. Mål for utdanningen... 8 3.1 Overordnede mål for utdanningen... 8 3.1.1 Planleggingskompetanse... 8 3.1.2 Gjennomføringskompetanse... 8 3.2 Individuelle mål... 9 3.2.1 Mesterbrev... 9 4. Fag... 10 4.1 Faginndeling... 10 4.2 Fordypningsemner... 10 4.3 Fag og timefordeling... 11 4.3.1 Undervisningstimer og studentarbeidstimer... 11 4.3.2 Grad av obligatorisk fremmøte... 12 4.4 Fag, mål og innhold... 12 4.4.1 Basisfag... 12 4.4.2 Visuell og verbal kommunikasjon... 14 4.4.3 Merkantile fag... 16 5. Internasjonalisering... 16 5.1 Internasjonalisering i Grønn Fagskole... 16 5.2 Internasjonalt samarbeid... 17 5.3 Fordypning via internasjonale moduler... 17 6. Organisering av studiet... 18 6.1 År 1... 18 6.1.1 Inndeling i moduler første studieår... 18 6.2 År 2... 19 6.2.1 Inndeling i moduler andre studieår... 19 7. Undervisningsmetoder... 19 7.1 Veas pedagogiske modell... 20 8. Vurdering og kompetansebevis... 21 8.1 Hvorfor vurdering... 21 8.2 Hva skal vurderes... 21 8.3 Hvordan skal vurderingen skje... 21 8.3.1 Vurdering i hvert semester... 22 8.4 Kompetansebevis... 22 8.5 Karakterskala... 23 8.4 Internasjonalt sertifikat... 23 9. Evaluering og kvalitetssikring... 23 3
Del 2 Læreplaner Basisfag... 24 Læreplan for Faglig egenutvikling og eksperimentering... 24 1 Innledning... 25 2 Fagets omfang... 25 3 Overordna målet med faget er... 26 3.1 Obligatoriske mål i faget... 26 3.2 Læringsmål... 26 3.3 Mål for utarbeidelse av grønne rom... 27 3.4 Mål for utarbeidelse av individuelle læringsmål... 29 Læreplan Biologi og jordlære... 30 1 Innledning... 31 2 Mål med faget... 31 2.1 Individuelle valg av mål... 32 3 Fagets inndeling... 32 4 Fagets omfang... 32 6 Mål og hovedmoment... 33 6.1 Jord og plantelære... 33 6.2 Plantekjennskap... 35 6.3 Naturstudier... 37 Læreplan Kulturforståelse... 38 1 Innledning... 39 2 Mål med faget... 39 3 Fagets omfang... 39 4 Fagets inndeling... 40 5 Mål og hovedmomenter... 40 5.1 Kulturforståelse... 40 5.2 Estetikkens historie... 40 5.3 Samtidens kunst- og design... 41 5.4 Hagehistorikk... 41 5.5 Blomstenes historie... 41 Læreplan Produktutvikling... 42 1 Innledning... 43 2 Behovet for faget produktutvikling... 43 3 Mål med faget... 44 4 Fagets omfang... 44 5 Mål og hovedmomenter... 44 Læreplan Eksponering... 47 1 Innledning... 48 2 Fagets omfang... 48 3 Inndeling av faget... 48 3.1 Idéeksponering... 49 3.2 Vareeksponering... 49 3.3 Konsepteksponering... 49 4 Mål og hovedmomenter... 50 Læreplan Bransjelogistikk... 52 1 Innledning... 53 2 Inndeling av faget... 53 4
2.1 Innkjøp, leverandører og lager... 53 2. 2 Transport... 54 3 Fagets omfang... 54 4 Mål og hovedmomenter... 54 Kommunikasjon... 57 Læreplan for Kommunikasjonsteori, visuell og verbal kommunikasjon... 57 1 Innledning... 58 2 Mål med fagområdet og fagene... 58 3 Fagområdets omfang... 58 4 Fagområdets inndeling:... 59 4.1 Kommunikasjonsteori... 59 4.2 Verbal kommunikasjon... 59 4.3 Visuell kommunikasjon... 59 5 Timer fordelt på fag... 60 6 Mål og hovedmomenter... 60 6.1 Kommunikasjonsteori... 60 6.2 Verbal kommunikasjon... 62 6.3 Visuell kommunikasjon... 64 Merkantile fag... 66 Læreplan i Organisasjon og ledelse... 66 1 Innledning... 67 2 Mål med faget... 67 3 Fagets omfang... 67 4 Mål og hovedmomenter... 68 Læreplan Markedsføring... 71 1 Innledning... 72 2 Mål med faget... 72 3 Fagets omfang... 72 Læreplan Økonomi... 75 1 Innledning... 76 2 Mål med faget... 76 3 Fagets omfang... 76 4 Mål og hovedmomenter... 77 Vedlegg 1. Felles kompetanseplattform... 79 Vedlegg 2. Oversikt over moduler... 80 Vedlegg 3. Moduler, fag og antall timer år 1... 82 Vedlegg 4. Moduler, fag og antall timer år 2... 84 Vedlegg 5 Litteraturliste... 86 5
1. Innledning 1.1 Hva Grønn Fagskole er Grønn Fagskole er en toårig videreutdanning som rekrutterer studenter fra de to fagområdene gartnerfag og blomsterdekorering. Studiet er på fagskolenivå, en grønn utdanning, og tilbys til studenter i Norge, Danmark og Sverige. Studiestedet er Statens gartner- og blomsterdekoratørskole Vea i Moelv i Hedmark fylke. De to årene deles opp i fire semestre, med i alt 12 moduler, hvor temaene vil variere med sesongene. Studiet er i utgangspunktet lagt opp som et modulbasert heltidsstudium, men gir rom for individuelle studieløp. Det vil si at studenter kan ta deler av studiet ved å gjennomføre noen av modulene. Studiet består av obligatoriske fagområder og fag, med individuelle fordypningsemner. Dette innebærer at deler av studiet bestemmes ut i fra egne valg hvor studenten gis veiledning i å velge passende fagkombinasjoner til fordypning. Arbeidsmåter vil variere, men i hovedsak vil studentene arbeide løsningsorientert. Skolen har gode internasjonale kontakter med muligheter for utveksling. Studentene kan legge deler av studiet i utlandet. Grønn Fagskole bygger videre på grunnleggende utdanning innenfor gartner- og blomsterdekoratørfag. Studiet vektlegger større prosjekter i privat og offentlig miljø hvor plantemateriale blir benyttet. Her kreves gode kunnskaper og ferdigheter i bruk av plantemateriale, god kompetanse i kommunikasjon, økonomi og ledelse og god evne til å holde seg orientert både nasjonalt og internasjonalt. Studentene vil også videreutvikle egne ferdigheter innenfor sitt fagområde ved fordypning. I tillegg vil muligheten til å smake på enten blomsterdekoratørfaget eller gartnerfaget, gi en nyttig og nødvendig innsikt i et annet fag enn sitt eget. Studenten vil lære seg å fange opp tidens trender og ideer, og anvende disse kunnskapene i egen yrkeskarriere. 1.2 Hvilken kompetanse Grønn Fagskole gir Etter endt utdanning vil studenten oppnå tittelen Fagtekniker Grønt miljø. Denne tittelen innebærer at man har kompetansen til å lede og delta i små og store prosjekter i grønne miljøer. Eksempler på slike prosjekter er: - romdekorering av midlertidig art til små og store arrangementer som: konserter idrettsarrangementer festivaler prisutdelinger bryllup begravelser konferanser barnedåp 6
- romdekorering av varig art på: hoteller museer kontorer restauranter forretningsbygg skoler andre institusjoner Grønn Fagskole skal gi studentene kompetansen til å kunne samarbeide med andre yrkesgrupper som arkitekter, interiørarkitekter, landskapsarkitekter, konsulenter i arrangementsfirmaer, designere, snekkere, murere osv. Ved å bygge opp faglig-, sosial- og yrkesetisk kompetanse, samt endrings- og utviklingskompetanse til et høyere nivå, vil studenten kvalifisere seg til profesjonell deltakelse i større prosjekter. Samfunnet forandrer seg i dag raskere enn noen gang før. Dette gjør det nødvendig med en utviklings- og endringskompetanse for å kunne omstille seg, løse nye oppgaver og problemer, tenke annerledes og forholde seg til en ny virkelighet. Som Fagtekniker Grønt Miljø må en selv kunne gripe inn og påvirke utviklingen av denne virkeligheten. Det er viktig å være oppdatert og aller helst ligge i forkant av utviklingen for å kunne være konkurransedyktig i markedet. Tilbudet vårt er skapt på bakgrunn av etterspørselen fra arbeidslivet, men mest av alt er det et tilbud som skal ta vare på de innen bransjene som vil noe mer. Studiet tar sikte på å gi næringslivet selvstendige problem- og oppgaveløsere som ikke bare vil løse aktuelle oppgaver, men også øke de grønne fagenes andel av markedet og utvide mulighetene for disse. 2. Opptak av studenter 2.1 Krav til forkunnskap Grønn Fagskole opererer med tre forskjellige opptakskrav. Søkeren må enten ha: a) fagbrev blomsterdekoratør b) bestått Vk2 gartner eller gartnerkurs etter gammel ordning c) til sammen 5 års praksis innenfor minst ett av disse fagene, dvs tilsvarende realkompetanse som punkt a) eller b). Søkere som har praksis i faget/fagene, men ikke fagbrev, vil få sin kompetanse vurdert gjennom en realkompetansevurdering på skolen. Denne vurderingen følger skolens retningslinjer og mål for realkompetanse for grønne fag med vedlegg for Grønn Fagskole. Det kreves også allmennfag tilsvarende Vk1-nivå på yrkesfaglig studieretning/utdanningsprogram. 7
2.2 Begrunnelse for krav til forkunnskap Opptakskrav er utarbeidet på bakgrunn av Grønn Fagskoles nivå i utdanningssystemet. At dette er et fagskoletilbud vil si at det bygger videre på videregående utdanning. Studentens forkunnskap fra videregående nivå blir et fundament det bygges videre på. Den nye kunnskapen som opparbeides gjennom studiet, vil relateres til dette fundamentet, og bygges videre på ved å vinkles mot den yrkesfunksjonen Fagtekniker Grønt Miljø får. 3. Mål for utdanningen 3.1 Overordnede mål for utdanningen Fagtekniker Grønt miljø vil ha den kompetansen som kreves for å kunne planlegge, gjennomføre og lede små og store prosjekter hvor plantemateriale blir benyttet. Med prosjekt menes i denne forbindelse utforming og utsmykning av grønne rom. Grønne rom skapes ved å tilføre plantemateriale i ute- og innerom. Det overordnede målet for utdanningen deles inn i to faser: Planlegging og gjennomføring av prosjekter. I disse fasene vil Fagteknikeren ha ulike roller og det innebærer derfor ulike krav til kompetanse. Fagteknikeren skal også ha videreutviklet egne ferdigheter innen sitt eller nærliggende fagområder. 3.1.1 Planleggingskompetanse Med planleggingskompetanse menes at studenten skal ha verktøyet til å kunne analysere markedet, kartlegge behovet for kompetanse og delta aktivt i anbudsrunder. I denne fasen vil det være viktig å kunne knytte til seg dyktige håndverkere og fagpersoner i forbindelse med større prosjekter, innhente anbud og inngå avtaler. Dette innebefatter økonomisk planarbeid for å kunne utvikle konkurransedyktige prosjekter. Denne startfasen vil også innebære produktutvikling for å innfri markedets krav til innovative løsninger. Fagteknikeren må ha kunnskap om plantemateriale, aktuelle teknikker og kunne visualisere sine ideer på en estetisk og informativ måte. 3.1.2 Gjennomføringskompetanse Fagteknikeren vil ha ferdighetene som kreves for å gjennomføre utformingen eller utsmykningen av grønne rom selv, utendørs og/eller innendørs, og kompetansen til å organisere og lede slikt arbeid. Denne gjennomføringsfasen innebærer anvendelse av kommunikasjonsmåter og - verktøy for å ha dialog med involverte parter. En fagtekniker skal ha evnen til å lede og kvalitetssikre bruk av plantemateriale på høgt faglig nivå. Evne til refleksjon over tidligere erfaringer er en viktig del av gjennomføringskompetansen og vil sikre god faglig utvikling. 8
3.2 Individuelle mål I tillegg til de overordnede målene, må studenten også sette seg individuelle mål ved studiets start og underveis i studiet vil studenten utarbeide egne læringsmål ut i fra gjeldende læreplaner. Disse målene nås ved å arbeide med selvvalgte fordypningsemner i deler av studiet. Studenten fordyper seg innen et eller flere emner innenfor faget Faglig utvikling og eksperimentering 1 for få en bredere og/eller dypere fagkompetanse innen gartner- eller blomsterdekoratørfaget. For blomsterdekoratøren vil det for eksempel si: utvikling av nye teknikker prøve ut ulike materialer og hjelpemidler finne nye løsninger innenfor dekorering av rom innendørs Lignende eksempler innen garnerfag kan for eksempel være: Skjøtsel og bevaring av kulturlandskap Trær og busker i bymiljø Restaurering av gamle hager og parker Se læreplan i Faglig egenutvikling og eksperimentering for ytterligere informasjon og utarbeidelse av individuelle læringsmål. Faget Biologi og jordlære er et annet fag det vil utarbeides egne læringsmål i ved at studenten velger ut noen av målene. I studiets første modul skal studentene opparbeide seg en felles kompetanseplattform 2. Se kapittel 4 for mer informasjon. 3.2.1 Mesterbrev Grønn Fagskoles merkantile fag inneholder blant annet mål som tilsvarer kravene til mesterbrev i blomsterdekoratørfaget. Studenter med blomsterdekoratørbakgrunn kan derfor velge å ta mesterbreveksamen som privatister etter første studieår. 1 Se oversikten over fag under basisfag, punkt 4.3.1 2 Se vedlegg 1 Felles kompetanseplattform 9
4. Fag Fagene på Grønn Fagskole er valgt på bakgrunn av målet med utdanningen og hvilken funksjon Fagteknikeren skal ha i yrkeslivet. Disse fagene skal bygge opp en kompetanseplattform som gjør at Fagtekniker Grønt miljø kan utføre de aktuelle arbeidsoppgaver beskrevet i punkt 3. Fagene vil også være en klar videreutvikling av eksisterende kompetanse, slik at studenten forberedes til å arbeide på et høyere nivå og i større prosjekter. For hvert fag er det utarbeidet en læreplan som ytterligere beskriver: behovet for faget målet/målene med faget fagets omfang eventuell inndeling i emner mål og hovedmomenter som vektlegges 4.1 Faginndeling Fagene på Grønn Fagskole er delt inn i basisfag, kommunikasjonsfag og merkantile fag. Denne inndelingen vil sikre at studentene når det overordnede målet med utdannelsen, samtidig som det gis rom for individuelle ønsker og behov. Studiet vil starte med et utvalg fag som vil sikre en felles kompetanseplattform 3 for studentene. På denne måten vil gartnere og blomsterdekoratører kunne fylle på med kunnskap de mangler fra hverandres fag, som er grunnleggende for videre løp. Det vil etter hvert gis rom for å fordype seg i noen av disse fagene. 4.2 Fordypningsemner Fordypningsemnene velger studenten på bakgrunn av sine individuelle mål med studiet. Mengden av fordypning vil avhenge av hva som er valgt, omfanget av emnet og grad av fordypning som ønskes. Denne individuelle oppbygningen gjøres i samarbeid med faglig veileder. Se hver læreplan for aktuelle fordypningsemner. 3 Se oversikt over felles kompetanseplattform i vedlegg 1, s. 15. 10
4.3 Fag og timefordeling Fagområde Fag % av total årsramme Antall timer Basisfag Faglig egenutvikling og 20 % 532 eksperimentering Biologi og jordlære 10 % 266 Kulturforståelse 5 % 133 Produktutvikling 20 % 532 Eksponering 5 % 133 Bransjelogistikk 5 % 133 Sum fagområde 65 % 1729 Kommunikasjon Kommunikasjonsteori 1,9 % 50 Tegning 5,3 % 140 Teknologi 3 % 80 3D 5,3 % 140 Språk 4,5 % 120 Sum fagområde 20 % 532 Merkantile fag Organisasjon og ledelse 5 % 133 Markedsføring 4 % 106 Økonomifag 6 % 160 Sum fagområde 15 % 399 Total sum 100 % 2660 Tabell 1. Oversikt over fag og timefordeling Grønn Fagskole 4.3.1 Undervisningstimer og studentarbeidstimer Tallene i tabellen ovenfor er utarbeidet på bakgrunn av en total årsramme på 38 undervisningsuker per år, dvs. totalt 76 uker på det toårige studieløpet. Antall undervisningstimer per uke: 7 per dag, 5 dager = 35 timer Antall undervisningstimer per år: 35 timer, 38 uker = 1330 timer/2660 timer på to år Undervisningstimer er her definert som timer som er organisert fra skolens side og hvor veiledere er tilgjengelige. Studentens egenstudie og tid til fordypning ligger delvis inne i timene definert som undervisningstimer, i de timene hvor de er frie til å arbeide hvor de ønsker. I tillegg beregnes det ca. 530 studentarbeidstimer fordelt på to år, noe som tilsvarer ca 20 % av undervisningstimene. Studiets totale arbeidstimer blir da anslagsvis 3190 timer. 11
4.3.2 Grad av obligatorisk fremmøte Grønn Fagskole er et fleksibelt studium hvor ansvar for egen læring står sentralt. Når det er sagt, legges det opp til en del obligatorisk fremmøte for å sikre et godt og inspirerende læringsmiljø. I hver modul vil studenten få innblikk i hva som er obligatorisk av forelesninger, gruppearbeid, prosjektarbeid, oppgaveløsning, innleveringer, utstillinger, presentasjoner osv. Bakgrunnen for dette er å kvalitetssikre studiet for alle studentene. Individuelle tilpasninger for studentene i forhold til obligatorisk fremmøte utarbeides ved behov. Ønsker og behov hos studentene kartlegges i samtaler, vurderes og eventuelt godkjennes av faglig veileder og teamleder på fagskoletilbudet. 4.4 Fag, mål 4 og innhold 4.4.1 Basisfag Fag og mål for faget B A S I S F A G Faglig egenutvikling og eksperimentering Mål med faget: - sikre videre utvikling av studentens fagkompetanse, og utvikling av faget generelt for å bedre ivareta prosjekter i grønne rom og yrkesfunksjonen generelt Biologi og jordlære Mål med faget: - sikre videre utvikling av studentens kunnskap om biologi og jordlære for å kunne arbeide med plantemateriale innovativt i en større sammenheng og generelt Kulturforståelse Mål med faget: - gi studenten kulturforståelse, for å kunne tilpasse utforming og utsmykning ute og inne rom - tilegne seg kunnskap om hovedtrekk i kunst og designhistorien, estetikk, hage og blomstenes historie, og kunne anvende denne i sitt arbeid Innhold Faget omhandler blant annet: fordypning i studentens eget fagområde eksperimentering i fagets disipliner og fagområder forvaltning og utvikling håndverkskulturen innen faget utvikling av nye teknikker, metoder og design grønne uterom og/eller innerom Faget omhandler blant annet: jord- og plantelære plantekjennskap naturstudier Faget omhandler blant annet: Kulturforståelse Estetikkens historie Kunst- og designhistorie Hagehistorie Blomstenes historie Tabell 2 Oversikt over basisfag på Grønn Fagskole 4 Mål = overordnede mål for faget. Se den enkelte læreplan for fullstendig oversikt over mål. 12
B A S I S F A G Fag og mål for faget Produktutvikling Mål med faget: - innarbeide en metode og bruke ulike verktøy for å kunne arbeide med prosessen fra idé til produkt, og kunne utarbeide nye hjelpemidler, underlag, verktøy og materialer som kan benyttes i tilknytning til plantemateriale Eksponering Mål med faget: - kunne presentere ideer og praktiske arbeider på en estetisk, informativ og konkurransedyktig måte Bransjelogistikk Mål med faget: - gi nødvendig kompetanse for å kunne lede de fysiske aktivitetene i forbindelse med vareflyten fra leverandør til sluttbruker, samt returflyten. Innhold Faget omhandler blant annet: analyse av trender og behov i samfunnet utvikling av nye produkter eksperimentering med sammenstilling av materialer og teknikker evaluering og refleksjon over prosesser fra idé til produkt Faget omhandler blant annet: estetikk presentasjon av praktiske arbeider og komposisjon arbeid med skriftlige presentasjoner, mapper og anbud Faget omhandler blant annet: innkjøp, leverandører og lager transport Forts. tabell 2. Oversikt over basisfag på Grønn Fagskole 13
4.4.2 Visuell og verbal kommunikasjon K O M M U N I K A S J O N Fag og mål for faget Kommunikasjonsteorier Mål med faget: - danne et teoretisk grunnlag for verbal og visuell kommunikasjon sett i et historisk- og samtidsperspektiv Verbal kommunikasjon Mål med faget: - bruke fagterminologi for å bygge nettverk og være en aktiv aktør i markedet - kommunisere på en bevisst og effektiv måte Innhold Faget omhandler blant annet: kunnskaper om kommunikasjonsmodeller kjennskap til semiologi, retorikk og hermeneutikk bruk av kommunikasjonsteorier i kreative skriveprosesser, i visuell kommunikasjon, i argumentasjon og verbal kommunikasjon Faget omhandler blant annet: muntlig og skriftlig språkbruk i kommunikasjonen fagterminologi og virkemidler i verbal kommunikasjon dokumentasjon av faglige resultater/arbeider bruk av IKT i verbal kommunikasjon Tabell 3 Oversikt over kommunikasjonsfag 14
K O M M U N I K A S J O N Fag og mål for faget Visuell kommunikasjon Mål med faget: - studenten skal kunne visualisere og formidle sine ideer og bidrag i prosjektets faser - kunne kommunisere ved hjelp av skisser, tegninger, modeller, bilder osv. - lære seg ulike verktøy for visualisering Innhold Vedlegg 2.2.2a Faget omhandler blant annet: Tegning: kunnskaper innenfor design, form og farge for å kunne utvikle, planlegge og gjennomføre faglige, estetiske oppgaver å forstå tegning som bruksområde og uttrykksmåte kunne bruke ulike teknikker og prinsipper innenfor tegnefaget for å visualisere 2- dimensjonal form og planlegge 3- dimensjonal form Teknologi: bruk av teknologi i kommunikasjon og visualisering arbeid med norsk og engelsk skriftspråk 3D- forming: kunne arbeide med modeller for å visualisere ideer i planlegging for å utvikle ideene brukes ved innsalg ulike materialers egenskaper og bruksområder Forts. tabell 3. Oversikt over kommunikasjonsfag på Grønn Fagskole 15
4.4.3 Merkantile fag M E R K A N T I L E F A G Fag og mål Organisasjon og ledelse Mål med faget: - å gi studenten en best mulig bakgrunn for å kunne fungere som leder på ulike nivåer i en bedrift og i arbeid med større prosjekter Markedsføring Mål med faget: - å gi studenten kunnskap om markedsføring for å kunne kartlegge eksisterende og nye markeder i størst mulig grad, for å tilpasse markedsføringen og produkter til dette Økonomifag Mål med faget: - å sikre økonomisk styring i arbeid med prosjekter i grønne rom og i virksomheten ellers - sette virksomheten inn i et samfunnsperspektiv Innhold Faget omhandler blant annet: kunnskap om hva ledelse er, og hvilke oppgaver en leder har aktuelt lovverk problemstillinger rundt personalarbeid ledelse av prosjekter og kvalitetssikring av prosjekter Faget omhandler blant annet: å gi studenten en grunnleggende oversikt over fagområdet markedsføring utarbeidelse av markedsføringsplaner og markedsføringstiltak utvikle nye konsepter tilpasset nye markeder se nye muligheter i markedet Faget omhandler blant annet: forståelse for de økonomiske oppgavene i forbindelse med prosjekt utarbeidelse av driftsregnskap, kalkyler kunne utvikle og drive egen virksomhet på en effektiv og økonomisk måte relevant lovverk Tabell 4. Oversikt over merkantilfag på Grønn Fagskole 5. Internasjonalisering 5.1 Internasjonalisering i Grønn Fagskole Internasjonalisering er integrert i flere fag på Grønn Fagskole, og kan bli vektlagt i ulike prosjekter. I en verden og en bransje som begge preges av samarbeid over landegrensene, er det viktig at studentene lærer å oppsøke og gjøre bruk av internasjonale ressurser. Ved å sammenligne ulike tradisjoner og kulturer, vil studentene blant annet kartlegge trender i ulike bransjer. Kartleggingen vil danne grunnlag for produktutvikling og oppstart av nye prosjekter. I løpet at studietiden kan studentene ved Grønn Fagskole få muligheten til å delta i større internasjonale prosjekter. 16
5.2 Internasjonalt samarbeid Skolen har gode internasjonale kontakter som studentene kan gjøre bruk av gjennom blant annet faglig utveksling, reiser og nettverksbygging. Flornet 5 står her sentralt. Skolen er koordinator i det transnasjonale nettverket Flornet som består av 22 partnere fra 14 europeiske land, som er sentrale aktører i gartner- og blomsterdekoratørbransjen. Denne nettverksbyggingen har skolen relativt lange tradisjoner på, og lang erfaring i faglig utveksling og samarbeid. Det innebærer at resultatene fra det internasjonale samarbeidet har god kvalitet. Som et resultat av skolens nettverk, vil i alt 9 regionale kompetansesentre rundt om i Europa stå til studentenes disposisjon. Skolen tar sikte på å bli hovedsenter for dette internasjonale nettverket, og vil da få ansvar å kartlegge muligheter for å organisere utveksling. De internasjonale regionale kompetansesentrene har følgende spesialområder: Fagområde Senter for blomsterdekorering og visualisering Senter for blomsterdekorering og yrkesdidaktikk Senter for blomsterdekorering og merkantile fag Senter for blomsterdekorering og botanikk Senter for blomsterdekorering og kunst og etnografisk historie Senter for blomsterdekorering og eksperimentering og avantgarde binderi Senter for blomsterdekorering og språk Senter for blomsterdekorering og utvikling av tekniske hjelpemidler Senter for blomsterdekorering og utstillingsteknikk Land Norge Norge Holland Holland Ungarn Italia Tyskland Finland Sverige Tabell 5. Oversikt over internasjonale regionale sentre og deres spesialområder 5.3 Fordypning via internasjonale moduler Disse sentrene, og deres nettverk, gjør det mulig for studentene å oppsøke nødvendig spisskompetanse ved fordypningen i ulike fag. Hvert senter har knyttet til seg ulike institusjoner i gartner- og blomsterdekoratørbransjen, og kan tilby mye innen utdanning og oppdatering i fagene. De tilbyr studentene ved Grønn Fagskole utdanningsmoduler i sitt spesialområde 6. Modulene består av 3 faser: Kartleggingsfase, praktisk fase/workshop og en utprøvingsfase. I kartleggingsfasen samler deltakerne på modulene inn informasjon om ulike måter å utføre aktuell yrkesutøvelse på hos skolens internasjonale partnere. Deretter sammenlignes disse og studenten velger egen problemstilling som det skal arbeides videre med under den praktiske fasen. Siste fase går ut på å prøve ut den nye kunnskapen i eget miljø. Innhenting av informasjon, sammenligning og utvikling er også malen for studentenes fordypning på Grønn Fagskole. En arbeidssamling eller en workshop er å samle seg rundt et tema eller en oppgave, og sammen skape veien mot et resultat. Skolen har gode erfaringer med en slik åpen prosess hvor utveksling av kunnskaper er vektlagt. Metoden brukes spesielt i forholdet til samarbeidende bedrifter og internasjonale partnere. Studentene kan være med på internasjonale workshops. 5 Se www.flornet.info for mer informasjon 6 Se tabell 5 for oversikt over spesialområder og tema for modulen 17
6. Organisering av studiet Studiet er toårig og deles inn i fire semestre. Hvert semester er delt inn i 3 moduler, det vil si at studiet består av totalt 12 moduler. Modulene er tenkt som et prosjekt som går over en bestemt periode. Temaet i modulen blir introdusert og studenten får en rekke impulser som det kan arbeides videre med i læringsprosessen. Underveis i modulen blir det samlinger, hvor kunnskap formidles og deles, og studentene får ytterligere impulser av medstudenter, faglig veileder, faglærere og ekstern spisskompetanse. Modulene avsluttes ved hjelp av en form for utstilling, presentasjon, dokumentasjon eller en kombinasjon av disse. Her følges skolens pedagogiske modell, se kapittel 7.1 for mer informasjon om skolens pedagogiske modell. Studiet organiserer ved hjelp av ukeplaner, utarbeidet av faglig veiledere, teamledere og eventuell spisskompetanse i samarbeid med studentene. 6.1 År 1 Første semester starter med en individuell veiledningssamtale for å kartlegge kompetansen til studenten. Denne veiledningssamtalen vil danne grunnlaget for at studenten definerer sitt mål for utdanningen og en utarbeidelse av en studieplan. Modulene år 1 blir satt sammen av relevante fag, ut i fra studentenes behov og interesser. Fagene er obligatoriske, med mulighet for fordypning innenfor fagets emner, jf. kapittel 4. Fag. Se også vedlegg 3 for mer informasjon om modulene. Tema for modulene er tilpasset sesongene i bransjene, hvor det er anledning til fordypning på en praksisplass i høysesongene desember og april-mai. Første studieår vil avsluttes med en eksamen med hovedvekt på faget Faglig egenutvikling og eksperimentering. I tillegg vil det bli anledning til å ta Mesterbreveksamen for blomsterdekoratørene som ønsker det. 6.1.1 Inndeling i moduler første studieår Periode 7 Tema Modul 1 15.8 15.10 Introduksjon og kompetansekartlegging Modul 2 15.10 15.11 Prosjekt med merkantile fag Modul 3 15.11 20.12 Prosjekt med egen fordypning Modul 4 1.1 15.2 Prosjekt produktutvikling Modul 5 15.2 15.4 Prosjekt merkantile fag Modul 6 15.4 15.6 Prosjekt egenutvikling med eksamen Tabell 6. Eksempel på inndeling i moduler, første studieår, og tema for modulene 7 Periodeinndeling er et eksempel, og vil endre seg etter gjeldende års skolerute 18
6.2 År 2 Andre studieår, er også inndelt i moduler, hvor de samme hensyn er tatt som ved år 1. Studiet avsluttes med to eksamener. Den ene av disse er et eksamensprosjekt, hvor hovedtema er produktutvikling. Siste eksamen er en tverrfaglig mappeeksamen, hvor studenten blant annet skal dokumentere sin studieprosess og velge ut noe fra denne prosessen som det arbeides videre med underveis i eksamensperioden. 6.2.1 Inndeling i moduler andre studieår Periode 8 Tema Modul 7 15.8 15.10 Prosjekt kulturforståelse Modul 8 15.10 15.11 Prosjekt biologi og jordlære Modul 9 15.11 20.12 Prosjekt egenutvikling og fordypning Modul 10 1.1 15.2 Prosjekt anbud Modul 11 15.2 15.4 Eksamensprosjekt produktutvikling Modul 12 15.4 15.6 Tverrfaglig eksamen (mappeeksamen) Tabell 7. Eksempel på inndeling i moduler andre studieår og tema for modulene 7. Undervisningsmetoder Grønn Fagskole er et studium som preges av variasjon og fleksibilitet. Det legges vekt på å velge undervisningsmetoder ut i fra studentenes ønsker og behov, i tillegg til viktige hensyn ut fra fagets/temaets art. Tverrfaglighet og praktisk tenkning er sentrale elementer i valg av metoder. Forholdet mellom teori og praksis er ca 40/60. Skolens pedagogiske modell er utgangspunkt for all undervisning. Metodene vil variere fra forelesninger, inspirasjonsdemonstrasjoner, gruppearbeid, individuelt arbeid, prosjektarbeid, ekskursjoner, praktiske øvinger, hvor løsningsorientert eller problembasert læring vil være aktuelle vinklinger. 8 Periodeinndeling er et eksempel, og vil endre seg etter gjeldende års skolerute 19
7.1 Veas pedagogiske modell Prinsippene for Veas pedagogiske modell er som vist i figuren nedenfor: Vedlegg 2.2.2a Figur 1. Pedagogisk modell Impuls: Respons: Refleksjon: Innføring i temaer ved forelesning, demonstrasjoner, ekskursjoner, litteratur Oppgaveløsning/prosjekter i gruppe, individuelt eller en kombinasjon Evalueringer, - felles og individuelt, plenumsdiskusjoner, erfaringsutveksling 20