TotalE&P Norge AS Postboks 168 4001 STAVANGER Oslo,28.04.2014 Deres ref.: 1011484 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/3609 Saksbehandler: Reidunn Stokke Installasjon av stålunderstellet for plattformen på Martin Linge-feltet - Total E&P Norge AS Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Total E&P Norge AS (TEPN) om bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med installasjon av stålunderstellet på Martin Linge-plattformen og fattet vedtak om tillatelse. Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier som omsøkt. Tillatelsen omfatter blant annet utslipp av inntil 681 kg stoff i svart kategori. Dette stoffet er et plastiseringsmiddel som tilsettes sementen ved forankring av stålunderstellet til havbunnen. Miljødirektoratet mener at operatøren har redegjort tilstrekkelig for utslippsbehovet ut i fra plattformens design, dagens krav til sikkerhet og mulige alternativer på markedet. Vi viser til søknad fra TEPN datert 13. januar 2014 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med installasjon av stålunderstellet på Martin Linge-plattformen. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1
særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn TEPN søker om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med installering og fastsetting av stålunderstellet til Martin Linge-plattformen. Martin Linge-feltet er et oljeog gasskondensatfelt som er lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen, nær den norskbritiske grenselinjen. Havdypet i området er omtrent 115 meter, og feltet skal bygges ut med en bunnfast produksjonsinnretning med prosesseringsutstyr, koblet opp mot et lagerskip for olje (FSO). Produksjonsinnretningen skal stå på et 8-bens stålunderstell med pæleklustere nederst på bena. Understellet skal festes til havbunnen ved hjelp av 16 pæler som skal slås ned i havbunnen gjennom klusterne. Deretter skal pælene støpes fast. Kjemikalier Før transport ut til feltet vil stålunderstellet ha innmontert en korrosjonsinhibitor, stigerør vil bli fylt med ferskvann tilsatt oksygenfjerner og et hydraulikk-hjelpesystem vil bli fylt med hydraulikkvæske. I bena på understellet installeres det sekker med korrosjonshemmer i fast form før transport. Under installasjonen vil flomventilene bli stengt, og bena blir fylt med sjøvann. Korrosjonshemmeren vil løses i sjøvannet og blir værende i bena som korrosjonsbeskyttelse inntil understellet fjernes ved avvikling av feltet. Det vil ikke være utslipp i forbindelse med installering, men ved fjerning av installasjonen ved avvikling av feltet. Noe av korrosjonshemmeren vil bli forbrukt ved at det dannes en beskyttende film på ståloverflaten, og kjemikaliet vil også brytes ned over tid. Det er derfor vanskelig å anslå gjenværende mengde som slippes ut ved avvikling. Når understellet skal fjernes vil det imidlertid være mulig å ta prøver av vannet som skal slippes ut. Stigerørene skal fylles med ferskvann og oksygenfjerner før transport. Kjemikaliet tilsettes for å redusere korrosjonsfaren. Når rørledningen skal kobles på stigerørene vil noe kjemikalie slippes til sjø. Mengden er vanskelig å anslå, og som konservativt anslag har TEPN tatt høyde for at den totale tilsatte mengden på 11 kg går til utslipp. 2
Ballasteringen av stålunderstellet er hydraulisk styrt. Etter installeringen skal de 12 midlertidige hydraulikklinjene på understellet fjernes. Dette kan medføre at små mengder hydraulikkvæske kan gå til sjø når linjene kobles fra. Operatøren estimerer dette utslippet til 20 liter. Sementering Selve sementeringen skjer etter at de 16 pælene er hamret ned i havbunnene gjennom pælehylsene som er montert på understellet. For å oppnå et solid feste for fundamentet må mellomrommet mellom pæler og pælehylser sementeres. Sement pumpes fra installasjonsfartøyet via en 230 meter lang slange. For å sikre at mellomrommet mellom pæler og pælehylser blir fullstendig fylt opp med sement, tilføres sement i et visst overskudd (5 %). Ved flytting av sementslange mellom pælehylsene vil det gå noe tid, og det er risiko for at sement vil stivne i slangen under flytting. Av den grunn planlegges spyling av slangen etter sementering av hver pælehylse. TEPN har derfor lagt 16 spylinger til grunn for beregningene av totale mengder sement til bruk og utslipp. Sementproduktet som skal brukes heter Ducorit S5 og inneholder 0,7 % av et plastiseringsmiddel i svart kategori. Utslippet av svart stoff vil bli 681 kg. Sementen som slippes ut nær havbunnen vil størkne der, og resten vil fortynnes i vannmassene. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Søknaden ble sendt på høring med høringsfrist 25. februar. En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. 2.1 Høringsuttalelser Det kom inn uttalelser fra Statens strålevern, Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Petroleumstilsynet. Strålevernet og Petroleumstilsynet har ingen kommentarer til søknaden. Havforskningsinstituttet uttaler at siden de ikke har tilgang på NEMS-databasen, overlater de vurdering av kjemikalienes økotoksikologiske egenskaper til Miljødirektoratet. Fiskeridirektoratet bemerker at fiskeriaktiviteten i området forventes å være sporadisk fiske med trål. På høsten fra august og utover vil det foregå fiskeriaktivitet etter makrell i hovedsak med dorg, kystnot og ringnot. Fiskeridirektoratet mener at utslipp til sjø ikke bør forekomme, særlig ikke utslipp av kjemikalier. Det forventes at beredskapen styrkes rundt håndtering av kjemikalieutslippene, ettersom utslipp av kjemikalier har akutt forurensningspotensiale. Dersom det er mulig å sette i verk tiltak for å unngå, eller redusere slike utslipp, så anbefales det at dette gjøres. 3
2.2 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene Operatøren fikk høringsuttalelsene oversendt 12. mars 2014 og sendte sine kommentarer 19. mars 2014. TEPN har kun kommentert Fiskeridirektoratets merknader, da det kun er denne uttalelsen som har særskilte kommentarer til søknaden. Fiskeriaktivitet TEPN er kjent med at det foregår sporadisk fiske med trål og sporadisk sildefiske med ringnot i den perioden hvor aktiviteten er planlagt gjennomført. Planlagt aktivitet vil være fullført innen et eventuelt pelagisk makrellfiske starter. I henhold til forvaltningsplanen for Nordsjøen foregår det ikke konsentrert gyting i det aktuelle området. De marine aktivitetene med hensyn til tidspunkt og varighet vil bli notifisert til sjøfartsmyndighetene i henhold til gjeldende krav, og vil også bli kunngjort i fiskeripressen. Basert på dette vurderer ikke TEPN at de planlagte aktivitetene er til ulempe for fiskeriene. Kjemikaliebruk og utslipp I planleggingen av aktiviteten er det tilstrebet å bruke kjemikalier med lavest mulig risiko for miljøskade, og det er gjennomført miljøvurderinger for alle kjemikaliene. Utslippet av grønne stoffer er ikke vurdert å ha miljømessig betydning. Utslippet av gule stoffer er svært lavt, vil brytes raskt ned, og er ikke vurdert å ha miljømessig betydning. Sementen inneholder en svart komponent, som er akutt toksisk for alger og er lite nedbrytbar. Stoffet antas å ha en begrenset påvirkning på miljøet i umiddelbar nærhet til utslippspunktet. Under planlegging av sementering har TEPN vurdert mengdene som er nødvendige for å sikre fullstendig forankring nøye. Normal prosedyre med å pumpe 20 % mer sement enn teoretisk volum har blitt redusert til 5 % over teoretisk volum. Forbruk av sement vil bli nøye målt og kontrollert under hele operasjonen, for å sikre at forbruk og utslipp blir så lavt som mulig. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet 4
Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. 5
Stoff i svart kategori Utslipp av miljøfarlige kjemikalier er uheldig, og Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori, og kun i tilfeller hvor dette anses som nødvendig av tekniske og sikkerhetsmessige hensyn. Dette er stoff som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller har høy akutt giftighet. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. TEPN oppgir at nyere design av stålunderstell benytter kortere pælehylser enn tidligere. Dette designet setter høyere krav til styrken og egenskapene til sementen. I tillegg har det i 2013 kommet skjerpede krav til beregningsmetodikk for sementering (NORSOK N-004), som innebærer at kravene til sementstyrke er skjerpet. Det svarte tilsetningsstoffet i Ducorit S5 er et plastiseringsmiddel som gir sementblandingen større tetthet og som samtidig gjør sementen mindre viskøs ved lavt vanninnhold. Lavt vanninnhold gjør sementen sterkere, og plastiseringsmiddelet gjør det mulig å pumpe sement fra installasjonsfartøyet ned på havbunnen med tilstrekkelig høy pumpekapasitet, selv om vanninnholdet er lavt. Stoffet kategoriseres som svart pga høy giftighet for alger og lav nedbrytbarhet. TEPN har forespurt leverandøren om framdriften i arbeidet som gjøres for å finne miljøvennlige alternativer. Leverandøren har for flere år siden startet et utviklingsarbeid for å substituere dette stoffet, og leverandøren arbeider med en serie mer miljøvennlig alternativer i Ducorit Q-serien, som skal erstatte dagens tilsetningsstoffer. Flere alternativer er utprøvd, men leverandøren kan ikke estimere tidshorisonten for lansering av produktene, og anslår at det sannsynligvis vil ta flere år. Ducorit S5 er allerede forsøkt substituert med en sementblanding i Q-serien kalt Ducorit Q2, som har et tilsetningsstoff med bedre miljøegenskaper. Dette produktet ble imidlertid trukket fra markedet i september 2013, etterfulgt av en rekke tester som avdekket betydelige operasjonelle utfordringer med produktet. Leverandøren har opplyst at det er en mulighet for at produktet igjen vil komme på markedet, med dette vil først skje etter modifikasjoner og grundig testing. TEPN har også undersøkt muligheten for å bruke sementen Masterflow 9500 fra leverandøren BASF, som bl.a. brukes ved installasjon av vindmøller til havs. De viktigste ankepunktene til dette produktet er den korte brukshistorikken og at den ikke tidligere er blitt brukt i sjøvann, slik at herdeegenskapene er ukjente. Operatøren oppgir å ha redusert behovet for overskuddssement fra 20 til 5 %. Retur av spylevann fra spyling av sementslangene er også vurdert som et tiltak for å redusere utslipp, men dette vil ikke være praktisk mulig å håndtere om bord på sementeringsfartøyet. TEPN har gjennomført en såkalt Hazid (Hazard identification) en systematisk metode for å vurdere operasjonen for å identifisere eventuelle sikkerhetsmessige farer/utfordringer under operasjonen. Denne avdekket at det er behov for å spyle sementslangen mellom hver tilkobling. Operatøren vil se på mulighetene for å redusere utslippene av sement ved å bruke ventil på slangen og å stoppe pumping med en gang det observeres at pælehylsen er fylt. Det vil også bli sett på muligheten for å spyle innholdet i slangen ned i selve pælene. Miljødirektoratet har vurdert fordelene opp mot de forurensningsmessige ulempene, og gir tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i svart kategori ut fra et begrunnet og 6
dokumentert teknisk og sikkerhetsmessig behov. Operatøren har redegjort godt for behovet ut i fra sementens pumpbarhet, plattformdesign, krav til sikkerhet og mulige alternativer på markedet. Total mengde av innhold av stoff i svart kategori som tillates brukt er 3082 kg. Mengden som er tillattsluppet ut er 681 kg. Tabell 3.1-1 omfatter tillatt forbruk og utslipp av kjemikalier som inneholder stoff i svart kategori i forbindelse med sementering. Mengdene er beregnet ut fra andel stoff i svart kategori i hvert av handelsproduktene i søknaden. Tabell 3.1-1: Tillatt forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i svart kategori Handelsprodukt Funksjon og spesifikt bruksområde Maksimalt forbruk stoff i svart kategori (kg) Maksimalt utslipp stoff i svart kategori (kg) Ducorit S 5 Sement 3 082 681 Ved bytte til et annet handelsprodukt med stoff i svart kategori som er miljømessig likt eller bedre, skal informasjon sendes til Miljødirektoratet. Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om forbruk av 2686 kg og utslipp av 1 kg stoff i gul kategori i forbindelse med installeringen av stålunderstellet. I forbindelse med fjerning vil gjenværende korrosjonshemmer i plattformbeina bli sluppet til sjø. Den gjenværende mengden aktivt stoff ved utslippstidspunktet er vanskelig å anslå, også fordi det er usikkert hvor land levetiden på feltet vil bli, men på grunn av nedbryting vil mengde til utslipp være lavere enn den mengden som er tilsatt. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden, se tabell 3.1-2. Ved betydelig økning i forhold til anslått mengde stoff i gul kategori skal behovet for ny søknad vurderes av operatøren og avklares med Miljødirektoratet. Tabell 3.1-2: Anslåtte utslipp av stoff i gul kategori Bruksområde Anslått mengde utslipp av stoff i gul kategori (kg) Hydraulikkolje 1 Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av 97 tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. 7
4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 53 600,- for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under 39-9. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Ann Mari Vik Green Fungerende seksjonsleder Reidunn Stokke senioringeniør Kopi til: Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen Statens strålevern, Postboks 55, 1332 Østerås Fiskeridirektoratet, Postboks 185 - Sentrum, 5804 Bergen 8