ØKOKRIM Hvitvaskingsteamet NYHETSBREV Nr 1, februar 2006 HVITVASKINGSNYTT Til rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven Hvitvaskingsnytt inneholder informasjon om trender innenfor hvitvasking, konkrete saker, statistikk og status for meldinger, personalendringer, seminarer/møter og andre opplysninger som er relevante for rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. 1. Informasjon FATF-møter i Rio de Janeiro i november 2005 I november 2005 deltok en representant fra Hvitvaskingsteamet typologimøter i FATF-regi i Rio de Janeiro. I løpet av 2006 kommer FATF til å utarbeide en typologirapport på grunnlag av møtene i arbeidsgruppen. Meldinger = rapporter Hvitvaskingsteamet har i samråd med Kredittilsynet besluttet å bruke betegnelsen rapport om mistenkelig transaksjon (MT-rapport) i stedet for melding om mistenkelig transaksjon (MTmelding). Grunnen er at vi ønsker å bruke en term som er i tråd med den internasjonale betegnelsen STR (Suspicious Transaction Report). Statistikk for 2005 Statistikken for 2005 vil bli tatt med i Hvitvaskingsteamets årsrapport for 2005. Rapporten vil bli ferdig utarbeidet og offentliggjort i løpet av mars. I statistikktabellene vil betegnelsen MTmeldinger bli erstattet med MT-rapporter. Nye rapporteringsmål for Hvitvaskingsteamet Hvitvaskingsteamet er klar over at de rapporteringspliktige ønsker informasjon om hva som skjer videre med en MT-rapport etter at den er sendt inn. Hittil har resultatene av Hvitvaskingsteamets blitt målt etter hvor mange straffesaker som er åpnet og hvor mange MT-rapporter som er blitt vedlagt verserende straffesaker. Vi mener at denne måten å rapportere på ikke gir et fullstendig bilde av teamets arbeid. Hvitvaskingsteamet er en etterretningsenhet, og mye av vårt arbeid går ut på å formidle informasjon i form av etterretningspakker til politiet og kontrollmyndigheter. Denne viktige delen av vårt arbeid har hittil ikke blitt rapportert slik den burde. Mye etterretningsog analysearbeid har til nå blitt rapportert under koden under koden Registrert til etterretning. Fra og med 2006 vil resultatene av Hvitvaskingsteamets arbeid bli rapportert ikke bare etter antall straffesaker som er åpnet, men også etter hvor mange etterretningssaker som er åpnet. Målet for 2006 er at Hvitvaskingsteamet skal åpne 100 straffesaker og 200 etterretningssaker. Midler tildelt fra Politidirektoratet: styrking av teamets arbeid for å bekjempe hvitvasking I 2006 har ØKOKRIM fått blitt tildelt 11 nye stillinger for å styrke arbeidet med å bekjempe hvitvasking. I tillegg har vi fått tildelt 10 millioner kroner for å styrke Prosjekt ELMO (Elektronisk mottak av MT-rapporter).
Advarsel om Banco Delta Asia og Nord Korea Det amerikanske finansdepartementet har gitt uttrykk for stor bekymring når det gjelder Banco Delta Asia. Banco Delta Asia har i over 20 år bidratt med finansielle tjenester til nord-koreanske myndigheter. Bankens samarbeidspartnere er kjent for å ha deltatt i valutaforfalskning, narkotikasmugling, produksjon og spredning av falske sigaretter, hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger og spredning av raketter og masseødeleggelsesvåpen. Undersøkelser har vist at Banco Delta Asia blant annet har vært vert for en bankkonto med millioner av dollar på vegne av en kjent internasjonal narkotikasmugler. Det amerikanske finansdepartementet har grunn til å tro at Nord-Korea, ved å handle gjennom offentlige etater og frontselskaper, deltar i illegal virksomhet og søker banktjenester andre steder etter at Banco Delta Asia ble utpekt. På bakgrunn av disse opplysningene har FinCEN, som er den amerikanske motparten til Hvitvaskingsteamet, offentliggjort en advarsel til amerikanske finansinstitusjoner. I denne advarselen oppfordrer FinCEN finansinstitusjonene til å gjøre det som er nødvendig for å minimere risikoen for at Nord-Korea misbruker de finansielle tjenestene som tilbys i USA. Nord-Korea prøver muligens å etablere nye eller utnytte eksisterende kontoer for å gjennomføre illegale aktiviteter. Hvitvaskingsteamet videreformidler her informasjonen fra USA, og vi oppfordrer norske finansinstitusjoner til å være på vakt. OPPFORDRING Hvitvaskingsteamet oppfordrer alle rapporteringspliktige til å ta i bruk internettportalen AltInn og sende inn MT-rapporter gjennom denne elektroniske løsningen. Mange rapporteringspliktige er flinke til å bruke denne muligheten, og vi har allerede tatt imot mange MT-rapporter på denne måten. Vi ønsker at enda flere rapporteringspliktige skal komme på banen. Ved å gå inn på http://www.altinn.no kan de rapporteringspliktige enkelt sende inn MT-rapporter og dermed unngå bryderiet med telefaks. Etter å ha klikket på fanen Tjenester og skjema i venstremenyen kan man scrolle ned. Nederst på siden finner man skjemaet Melding om mistenkelig transaksjon. Når man følger anvisningene og fyller ut skjemaet elektronisk, kommer MT-rapporten til Hvitvaskingsteamet digitalt. Dersom man har tekniske spørsmål eller problemer, kan man ringe AltInn brukerstøtte i Brønnøysund på telefon 75 00 60 00. Telefonen er betjent fra kl. 8.00 til kl. 16.00. For å få faglig brukerstøtte kan man kontakte Hvitvaskingsteamet i kontortiden (8.00-15.45) på telefon 23 29 14 05. 2. Straffesaker Dom i narkotikasak i Oslo politidistrikt Den 12. oktober 2005 ble to personer dømt i Borgarting lagmannsrett til fengsel i henholdsvis 3 år og 6 måneder og 2 år og 3 måneder for oppbevaring og salg av narkotika samt for grovt heleri. De måtte også tåle inndragning av henholdsvis 295 000 og 30 000 kroner. I forbindelse med narkotikaetterforskingen tok politiet kontakt med Hvitvaskingsteamet for å finne ut om de mistenkte var registrert i MT-basen. Teamet fikk treff på den ene. Hvitvaskingsteamet hadde mottatt MT-rapporter fra en virksomhet for betalingsformidling. Rapportene dokumenterte at den ene mistenkte hadde sendt større summer til utlandet. Etter videre undersøkelser viste det seg at den andre mistenkte hadde sendt penger til en av de samme mottakerne. Dermed kunne også den andre mistenkte knyttes til de straffbare forholdene. Hvitvaskingsteamet sendte opplysningene til politiet. Politiet kunne bruke opplysningene i straffesakene mot de mistenkte. Disse opplysningene var viktige for å kunne bevise at de mistenkte hadde hatt profitt fra sin virksomhet, og
opplysningene hadde direkte betydning for tiltalen (som gjaldt grovt heleri), straffeutmålingen og størrelsen på inndragningsbeløpene. Dom fra Svea hovrätt i sak om finansiering av terrorisme I en dom fra Svea hovrätt (lagmannsrett) 5. desember 2005 ble to menn dømt til henholdsvis 5 års fengsel og erstatning på 300 000 kroner og 4 ½ års fengsel og erstatning på 290 000 kroner for å ha forberedt terrorisme og allmenn ødeleggelse. Begge skal utvises fra Sverige. Utvisningen har ingen tidsbegrensing. I dommen er de to mennenes forbindelse med Ansar-al-Islam grundig beskrevet, i tillegg til organisasjonens historie og hvordan den oppstod. Også organisasjonens forbindelse med Osama bin Ladens al-qaida og til Musab al-zarqawi er beskrevet. I februar 2003 ble Ansar-al-Islam satt opp på FNs terrorliste. Dette innebærer at Ansar-al-Islam kan knyttes til bin Laden og al-qaida, og at organisasjonene deler det samme ideologiske grunnlag, har samme organisasjonsstruktur og viser samme operasjonsmønster. Retten finner det bevist at begge de tiltalte har inngått i nettverket til Ansar-al-Islam. Før et selvmordsbombeattentat er det en del av rutinene og forberedelsene at det skrives et testamente. Det ble tatt beslag i et slikt testamente hos den ene av de tiltalte, med hans fingeravtrykk på dokumentet. Håndtegnede kart over blant annet Irak og Kurdistan med ulike anvisninger ble også funnet. Retten la til grunn at pengespor kan føres fra de tiltalte via mellommenn og direkte til Ansar-al-Islam. Det fremgår av dokumentene at terroristgrupperingene gir økonomisk støtte til de etterlatte etter selvmordsbombere. I tillegg til ære og martyrstatus gir pengestøtten enda et incentiv til å utføre slike handlinger. Dommen viser at det er en direkte sammenheng mellom innsamlingsvirksomhet og terrorisme, og de alvorlige konsekvensene slik aktivitet kan få. Det arbeidet som de rapporteringspliktige gjør for å rapportere mistenkelige transaksjoner, er derfor svært viktig. Når politiet etterforsker terrorhandlinger, vil de også kunne se på den økonomiske siden av sakene, takket være disse rapportene. 3. Trender Skatteparadisselskaper har negativt rykte Selskaper, truster og andre virksomheter som er registrert i skatteparadiser, er faste innslag i store og små økonomiske skandalesaker over hele verden. Det er tre hovedgrunner til dette, og alle de tre grunnene bidrar til å gi skatteparadisene et svært negativt rykte som aktører i den globale økonomien. For det første er den virksomheten som drives i skatteparadisene, designet for debitorer som er bosatt i og driver sin virksomhet i andre jurisdiksjonsområder og ønsker beskyttelse mot myndigheter og kreditorer som også er bosatt i andre jurisdiksjonsområder. Sagt på en annen måte: De som står bak selskaper som tilsynelatende drives fra et skatteparadis, holder sin identitet hemmelig. Aktiviteten utføres i realiteten av personer som bor i eller driver virksomhet f.eks. i Norge. For det andre drives den tilsynelatende lokale aktiviteten gjennom exempted companies (unntattselskaper), som utgjør 95-98 prosent av selskapene i skatteparadisene, men de kan ikke drive virksomhet der. Derfor er de fritatt fra en rekke forpliktelser; de har ikke regnskaps- eller revisjonsplikt, de har ingen eller ubetydelig skatteplikt i skatteparadiset, de har minimal
rapporteringsplikt overfor lokale myndigheter, ingen plikt til å oppbevare dokumenter, og kan opptre utad med stråmenn som aksjonærer, direktører og representanter for virksomheten. For det tredje er spørsmål som gjelder virksomheten, forretningsmessige transaksjoner og spørsmål om hvem som reelt eier eller kontrollerer virksomheter og bankkonti og så videre, underlagt meget streng taushetsplikt. De fleste skatteparadisene er uvillige til å gi andre staters myndigheter opplysninger. Det bemerkelsesverdige er at motviljen gjelder bistand som er nødvendig for å avdekke lovbrudd som begås i andre stater av borgere som lever og er bosatt i andre stater. Enkle søk på hjemmesidene til rådgiverne som bistår personer som vil etablere seg i skatteparadiser, etterlater ingen tvil om hva som er skatteparadisenes egentlige hovedprodukt: sekretessereglene og mulighetene til å skjule sin identitet og aktivitet for omverdenen. Konsekvensen av skatteparadisenes sekressestrukturer er ødeleggende. De største problemene med skjult eierskap er at det gjør det lettere å drive ulovlig virksomhet. Skjult eierskap gjør det enklere å hvitvaske penger fra kriminell virksomhet, det gjør det vanskeligere å oppdage korrupsjon og lettere å unndra midler fra beskatning. Hemmeligholdelsen i skatteparadisene er totalt uakseptabel. Den utgjør en betydelig trussel mot en sunn internasjonal rettsorden, og det er bare et tidsspørsmål hvor lenge deres virksomhet kan fortsette. (Kilde: Dagens Næringsliv) Kontanter i vinden En modus som har vært mer aktuell i det siste, er smugling av kontanter. I 2005 gjorde Tollvesenet totalt 72 valutabeslag fra personer som reiste inn i og ut av Norge. Omregnet i norske kroner ble det i 2005 beslaglagt ca. 11,7 millioner kroner. De siste årene har den beslaglagte mengden ligget på et stabilt nivå. Blant beslagene den siste måneden kan vi nevne disse: - Beslag av NOK 77 000 fordelt på norske 500- og 1000-lapper. Pengene ble funnet i sokkene på en person. - Beslag av EUR 54 000 fordelt på 108 stk 500-sedler (NOK 433 620). Pengene ble funnet i en flaske. - Beslag av USD 80 000 fordelt på 800 stk 100-sedler (NOK 525 600). Pengene ble funnet i lommene på en person. 4. FIUs in action Hvitvaskingsteamet ved ØKOKRIM er Norges Financial Intelligence Unit. Gjennom vårt nettverk av internasjonale samarbeidspartnere har vi fått presentert en rekke saker fra virkeligheten, eller cases, hvor FIU-er fra ulike land har vært involvert. Historiene viser hvordan det jobbes internasjonalt med bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Den følgende sakspresentasjonen har vi mottatt gjennom vårt nettverk. Case: Exploitation of international jurisdictional issues A foreign FIU sent an intelligence report to a European FIU via the Egmont Group. The individuals and companies included in the request one of which was an individual named Harvey were suspected of being engaged in money laundering. Upon checking available intelligence databases the European FIU noted that it had recently received a disclosure from a financial institution about Harvey. Harvey had opened two accounts at the institution several months before. Immediately afterwards, one of the accounts was credited with funds sent from an offshore tax haven. Harvey, who also appeared to be the principal of this transfer, withdrew the money in cash immediately. Then the account remained inactive. This transaction hadn t seemed unusual to the bank at first, and so no disclosure had taken place at that time.
However, recently Harvey s account had been credited on multiple occasions with new and sizeable amounts of funds coming from the offshore tax haven. The principal of these transfers could not be identified. Harvey then divided the money and transferred a proportion to several companies located in his country of origin. Before executing this latter transfer, the bank disclosed to the national FIU to obtain clarification on whether the FIU might object to the movement of the funds. Since both Harvey and a number of relevant companies were cited in the foreign FIUs intelligence request, the European FIU requested additional information in return. In the meantime, the European FIU also questioned the national police department. It turned out that Harvey, and the companies concerned, formed the object of several investigations for serious fiscal fraud employing dummy corporations. By virtue of a memorandum of understanding, the foreign FIU authorised the European FIU to use its intelligence. It also asked the European FIU not to halt the transaction disclosed by the financial institution so as not to hinder the ongoing investigations. The accounts Harvey opened served solely as transit accounts. The performed transactions seemed to be connected with ongoing national and international investigations. In order to formally link these transactions to the investigations, the European FIU passed the case file on to the judicial authorities. The FIU pointed out the serious indications of money laundering derived from serious and organised fiscal fraud, employing complex mechanisms and procedures on an international scale. At the time of writing the case is still under investigation by judicial authorities. Indikatorer som vakte mistanke i dette caset var - reaktivering av sovende kontoer - skjult eierskap - overdrevent komplekse kapitalbevegelser mellom kontoer og selskaper 5. Hvitvaskingsteamet: kontaktinformasjon ØKOKRIM 23 29 10 00 Kontakttelefon på Hvitvaskingsteamet 23 29 14 05