Nettleien 2016 Oppdatert august 2016
Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling
NVEs inntektsrammer NVE fastsetter årlig en individuell inntektsramme for hvert nettselskap. Denne baseres delvis på selskapets faktiske kostnader og delvis på hva det forventes at kostnadene skal være ved 100% effektiv drift Nettselskapenes tillatte inntekt er fastsatt inntektsramme fra NVE + selskapets kostnader til overliggende nett + eiendomsskatt kostnader i forbindelse med avbrudd (KILE) Dersom selskapenes faktiske inntekter overstiger den tillatte inntekten, så må det overskytende tilbakebetales til kundene Dersom selskapenes faktiske inntekter blir mindre enn den tillatte inntekten så kan det hentes inn fra kundene senere
Tildelt total inntektsramme (1997-2016) (kilde NVE) 28 000 000 Utvikling i tillatt inntekt for alle nettselskaper 26 000 000 24 000 000 22 000 000 NOK 1000 20 000 000 18 000 000 16 000 000 14 000 000 12 000 000 10 000 000 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 Løpende kroner 2016-kroner (KPI=143.8)
Nettnivåene Kostnader Inntektsstrøm Sentralnettet Regionalnett Regionalnett Dist nett Dist nett Dist nett Dist nett
Slik er strømregningen for 2016 sammensatt (antatt årlig strømpris er basert på terminkontrakter i uke 29) Avgifter: 34,4 øre/kwh kr 6877,- Kraftleverandør: 25,9 øre/kwh kr 5188,- 40 % 30 % 30 % Nettselskapet: 25,4 øre/kwh kr 5071,-
Nettleien beregnes gjennom flere steg Nettselskapet beregner hvor mye som kan hentes inn fra kundene Denne summen består av nettselskapets tillatte inntekt pluss kostnader i overliggende nett Denne summen fordeles på ulike kundegrupper Selskapet utformer faste og variable tariffledd for hver kundegruppe Avgifter legges til Kostnadene fordeles på husholdninger og ulike typer næringskunder Det variable leddet (energileddet) fordeles på antall kwh som forventes å bli levert i neste tidsperiode. Fastleddet er uavhengig av forbruket og varierer fra selskap til selskap. Forbruksavgift, Enova-avgift og mva. (Også forbruksavgift og avgift til Enova tillegges MVA)
Slik er nettleien sammensatt MVA 20 % Variabelt ledd 34 % Forbruksavgift 29 % Fastledd 15 % Enova-avgift 2 % Nettleiens faste og variable ledd varierer fra selskap til selskap. Dette er gjennomsnittstariffer for Norge ved et årlig forbruk på 20 000 kwh
Hvem får nettleien? Forbrukerne betaler i 2016 om lag 54 øre kwh i gjennomsnitt, inklusive avgifter Om lag 4 øre/kwh går til sentralnettet Om lag 5 øre/kwh går til regionalnettet Om lag 17 øre/kwh går til distribusjonsnettet Om lag 28 øre/kwh går til avgifter
Hvordan ser fordelingen av nettleien ut? Nettselskapet Avgifter 53 % Myndighetene Distribusjons -nett 31 % Regionalnett 9 % Slik ser altså privatkundenes nettleie ut Sentralnett 7 %
Hva koster forbruk i ulike nettnivåer? Nettnivå Sentralnett (gj.snittfor øvrig forbruk) Regionalnett (10MW, 4000 timer) Distribusjonsnett (husholdning) Spenningsnivå Linjer (km) Pris uttak i øre/kwh (eksl. avgifter i 2016) 420 132 kv 11 773 3,9 22 kv -132 kv 19 295 4,9 0,2-22 kv 308 343 16,6 Kilde: SSB, NVE, Statnett og Nord Pool Spot
Hva påvirker nettleien?
Oversikt over kostnadskomponenter i nettleien (ekskl. mva) 6 % 38 % 13 % 20 % Nettap Lønn Drift og vedlikehold Andre driftskostnader Kapital og avkastning Enova-avgift Forbruksavgift 3 % 16 % 4 % Kilde: NVE, kostnadstall fra 2007
Endringer i prisen på Nord Pools kraftbørs påvirker nettleien Utvikling i kraftprisen 45 Nettap 40 35 Lønn øre/kwh 30 25 20 15 10 5 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 38 % 3 % 6 % 13 % 20 % 16 % 4 % Drift og vedlikehold Andre driftskostnader Kapital og avkastning Enova-avgift Forbruksavgift Kostnaden tilknyttet nettap varierer med kraftprisen
NVE-renten ligger til grunn for inntektsrammen (Metoden for beregning av NVE-renten ble endret fra 2013 for bedre å speile bransjens faktiske kapitalkostnader) NVE-Renten Nettap Rente 9,00% 8,50% 8,00% 7,50% 7,00% 6,50% 6,00% 5,50% 5,00% 4,50% 4,00% 38 % 6 % 13 % 20 % Lønn Drift og vedlikehold Andre driftskostnader Kapital og avkastning År 3 % 16 % 4 % Enova-avgift Forbruksavgift Nettselskapets avkastning på investert kapital varierer med NVErenten * NVE-renten beregnes etter ny metode f.o.m. 2007
Endring i forbruk påvirker nettleien 45000 Elektrisitetsforbruk husholdninger 40000 35000 GWh 30000 25000 20000 Fastledd 31 % 15000 10000 5000 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 År Variabelt ledd 69 % Store deler av nettets kostnader er faste (om lag 90 %) og uavhengig av forbruk. Om lag 31 % av nettariffen består av faste ledd. Dette skyldes måten tariffene er bygd opp på Ved redusert forbruk et år vil derfor nettariffene øke i årene som følger for at faste kostnader skal dekkes.
Avgiftsendringer virker inn på nettleien (forbruksavgift, energifondavgift, merverdiavgift) (nominelle priser) 30 25 20 øre/kwh 15 10 MVA Enova-avgift Elavgift (*) 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 (*) Forbruksavgift innkrevd sammen med nettleien fra og med 2004. Kundenes avgifter øker ikke totalt sett men en større andel betales via nettleien.
Oppsummering - Hva påvirker nettleien? Endrede priser på tap i nettet Generell pris- og lønnsvekst Utviklingen i NVE-renten Endring i reguleringsutformingen fra NVE Endring i transportert volum påvirker årlig inntekt og dermed tariffen i øre/kwh i påfølgende år Avgiftsendringer virker inn på prisen til kundene Generell endring i drifts- og kapitalkostnader hos selskapene Økte kostnader i sentralnettsordningen for eksempel investeringer i sentralnettet, kabling, transittbetaling, SAKS-tiltak (svært anstrengt kraftsituasjon) Nye pålegg til nettselskapene fra myndighetene, kabling i stedet for linjer, nye beredskapstiltak, kompetanseforskriften, KILE, AMS Alle konsesjonærer har plikt til å tilknytte nye anlegg for produksjon (tilknytningsplikten), og foreta nødvendige investeringer dersom tilknytningen utløser et investeringsbehov
Historisk utvikling
Utvikling kraftavtaler for husholdningene 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 28% 2% 70% Fastpris Spotpris/markedspris Variabel pris Spotpris/markedspris Fastpris Variabel pris Utviklingen viser at flere husholdninger velger kraftkontrakter basert på spotpris/markedspris. Figuren over viser sammensetningen av kraftavtaler for husholdninger per Q1 2016 Kontrakter basert på spotpris/markedspris har økt fra 60 % i Q1 2012 til 70 % i Q1 2016 Husholdninger som velger fastpris er redusert fra 8 % i Q1 2012 til kun 2 % i Q1 2016 Kilde: SSB
Utvikling i strømpris* ) til husholdningene 120 100 80 øre/kwh 60 40 20 0 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Avgifter, nominelle kr Kraft, variabel pris til husholdning Nettleie * ) Strømpris er her summen av prisen for kraft, transport av kraften (nettleie) samt avgifter Kilde: SSB, konkurransetilsynet, NVE og EBL. Det er brukt nominelle priser)
Utvikling i nettleien for norske husholdninger 35,00 30,00 25,00 øre/kwh 20,00 15,00 10,00 Nettleien 2016-kroner 5,00 0,00 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Nettleien (uten avgifter) har økt i takt med den generelle prisstigningen i perioden 1993-2015 Kilde: NVE - eks avgifter, nominelle priser, veide tall pr 1.1 hvert år
Nettleien Nettleie uten avgifter har ikke økt mer enn prisstigningen De offentlige avgiftene har økt betydelig Grunnet sammenslåinger av nettselskap kan nettleien for eksempel ha økt i bystrøk og gått ned i distriktene Endring i sentralnettstariffens oppbygging har gitt tariffendringer for kundene
Utvikling i nettleien for norske husholdninger Nettleien (uten avgifter) har økt i takt med den generelle prisstigningen i perioden 1993-2015 Noen eksempler på endringer i nettleien og hvorfor de skjer; Økt nettleie i 2010 skyldes i hovedsak mindreinntekt hos Statnett i 2009 og at sentralnettstariffen var lav i 2009 Fallet i 2012 skyldes blant annet fall i NVE-renten, lavere priser på elektriske tap mm Økt inntektsramme i 2013 skulle tilsi en økning i nettleien. Det synes imidlertid som om nettselskapene har valgt å ta justeringene over tid, slik at nettleien ikke øker Avgiftene, og spesielt elavgiften (forbruksavgiften), har økt med over 40 % de siste fem årene
Nødvendige investeringer vil føre til økt nettleie frem mot 2025 (undersøkelse gjennomført i 2015) MNOK 14000 Planlagte investeringer 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 Nettinvesteringer, total 2015-kroner (kpi=139,6) Kilde: NVE, Statnett, SSB, Energi Norge Investeringene fremover vil medføre en økning i nettleien (ekskl. avgifter) på om lag 30 % fra dagens nivå (reelle termer). Det er hovedsakelig investeringer i sentralnettet som bidrar til økningen.