Smittefritt oppdrett

Like dokumenter
Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Sporbarhet og merking

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Smittebeskyttelse av grisehus

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte

Forskrift om velferd for småfe

Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Smittevern / rutiner ved livdyrsalg

Smittesikring i besetningen

Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og dataanalyse TINE Rådgiving

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal

Utfordringer sambeiting mellom sau og geit - Seminarhelg NSG, Gjøvik

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

TRYGG OG SMITTESIKKER INN- OG UTLASTING AV STORFE

Last ned Matforgiftning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Matforgiftning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Forvaltning av drøvtyggere som får påvist LA-MRSA

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad

Storfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser

Informasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019

Landbruksnæringas kompetansekonferanse

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Helsetjenesten for svin

skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende

Sluttrapport. prosjekt. "Stopp spredning av smittsomme storfesykdommer inkludert digital dermatitt"

Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser

Småfe og varslingsplikt

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Parasitten Gyrodactylus salaris

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo Merete Hofshagen

NRRs karantenereglement

KRISEPLAN KRISE HOS BONDEN

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Samarbeid mellom Mattilsynet og landbruksforvaltninga i dyrevelferdsaker

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

Friske dyr gir god produksjon!

Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving

Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd.

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Den nye dyrehelseforskriften Dette betyr den for deg. Beate Lillebostad Veterinær i Mattilsynet Region Midt Avdeling Nordmøre og Romsdal, Molde

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

VEILEDER TIL DYREHELSEFORSKRIFTEN PUBLISERT MAI 2019

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Det er nå viktig med generelt økt oppmerksomhet

Dyrehelseforskriften er endret: Nye regler for flytting av sau og geit!

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Ingrid Melkild, fagsjef Mattrygghet, Nortura Trygg mat og samfunnsansvar

Forebygging av smitte

Sau. Møte Skaun Aktuelt lovverk for saueholdere.

Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Forebygging av smitte

KRISEPLAN KRISE HOS BONDEN

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Statusrapport nr. 3 Friske føtter

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Transkript:

Fra kalv til gromku: Smittefritt oppdrett Dag Lindheim Spesialrådgiver TINE Rådgiving / Veterinær Beredskap og melkekvalitet Seksjon Helse Dyrevelferd Melkekvalitet Teknikk

Innledning : Forpliktelser som dyreeier Betydning dyrevelferdsmessig, produksjonsøkonomisk, etisk og omdømmemessig Risikomomenter «Verktøykassa»

Den viktigste forutsetninger for å unngå å slepe smitte inn i besetninger er å få bevisstgjort «smittevernsjefen» (=dyreeier /driftsansvarlig) tilstrekkelig, da smittevernet må sitte «mellom øra».

Hva er dette?

Stille like strenge krav til alle som reiser gård i mellom. Smittevern virker når det gjøres skikkelig! Selv under «farranger» som har «dratt gjennom bygda», er det noen midt i mellom andre, som har gått klar av problemene

Smitteveier «intet nytt under solen» hva smitteveier angår, «topp 10» er i prinsippet som de har vært, minst siden 2. verdenskrig - Livdyrkjøp - Livdyrsjåfør eller slaktebilsjåfør innom fjøset - Annen livdyrkontakt inkl. fellesbeite - Avløser - Bonden sjøl, i hans «ferd» viden omkring - Nabobønder - Inseminør - Veterinær - Rådgiver - Servicefolk av ymse slag, melkeanlegg, ventilasjon, «såpeselgere» - Tankbilsjåfør - Fôrleveranser - Andre besøkende - Kjøp og lån av brukt landbruksutstyr som ikke er tilstrekkelig reingjort

Smittestoffer :. Bakterier Virus Parasitter Sopp Prioner Mycoplasmer mm. Det gjelder å dimensjonerer «verktøykassa» så den rekker til det aller meste!

BRSV - Myter Kvalitetssikret kunnskap avlive «myter» brukt til å forsvare passivitet som alternativ til målrettet innsats for kontroll og bekjempelse! LUFTBÅRENT «BRA MED IMUNITETSOPPBYGGING» LA INFEKSJONENE KOMME!

Smittedynamikk «Brennhett tema» Hva BRSV og Coronavirus angår er det ingen «ordentlige» kronikere (jf. BVD). Dersom det ikke skjer «påfyll» med smitte fra andre besetninger på ymse vis, dør infeksjonene ut relativt fort. Typisk snakker vi om uker men med «innfløkte driftsløsninger», flere avdelinger og hus, kan det trekke ut noe. BRSV ikke sjelden komplisert med bakterielle sekundærinfeksjoner, når viruset har svekket dyra.

DERFOR! Det anbefales på det sterkeste at storfebesetinger blir «grønne» gjennom testing raskest mulig og beskytter besetningen mot reintroduksjon av smitte. Påstand: For dem som ikke kjøper livdyr, >99 % skal kunne bli «grønne» innen neste beitesesong. Det gjelder «bare» å forsterke smittebeskyttelsen i hverdagen!

Smittesluse

Inndeling i ren og uren sone i bilen til besøkende

Ett godt tips!

Og det gjentas : Stille like strenge krav til alle som reiser gård i mellom. Smittevern virker når det gjøres skikkelig! Selv under «farranger» som har «dratt gjennom bygda», er det noen midt i mellom andre, som har gått klar av problemene

Annet å passe : Utfordringene handler om mer enn BRSV og Coronavirus ved livdyrkjøp eks. også passe på dokumentasjon på status med hensyn til klauvhelse/digital dermatitt og smittsom jurbetennelse (Str. agalactiae) i selgerbesetninger Helseattester en selvfølge / et «must» ved livdyrkjøp, og dokumentasjonsgrunnlaget blir stadig bedre! - Uten spiller kjøper «russisk rulett» - MRSA : Alle tilfeller handler om introduksjon fra mennesker. Test utenlands arbeidskraft eller røktere som har vært utenlands FØR de får komme i kontakt med norske husdyr!!!!!!!!!!!

Godt smittevern HVER dag! Det lønner seg! Mer enn 100 av TINE beredskapssaker om husdyrsykdommer siste år er luftveissykdommer eller smittsom diaré hos storfe! Hvert tilfelle koster dyreeier i gjennomsnitt over 100 000 kroner. Når uhellet er ute : Varsling av milde smittsomme husdyrsykdommer (C-sykdommer). TINE skal bidra til å begrense utbredelsen av tapsbringende smittsomme dyresykdommer i storfe- og geiteholdet.

TINEs beredskap trenger raskt beskjed ved symptomer på hoste og diare. TINE informerer tankbil, rådgivere, veterinærer, inseminører, dyrebilsjåfører, klauvskjærere osv TINE har mange gode erfaringer med at smitten stoppes når smittevernet forsterkes TINE anbefaler at dyreeier melder om oppdaget hoste og «vinterdiaré» til sin praktiserende veterinær, som for melkeleverandører til TINE straks ringer TINEs beredskapsnummer.

Smittevern nytter og det lønner seg - Lykke til og takk for oppmerksomheten!