Godkjent referat HS møte 03/2016 Norges forskningsråds hovedstyre Dato: Torsdag 14.06.2016, kl. 10:00 14:30 Sted: Forskningsrådet (Drammensveien 288) Tilstede: Henrik O. Madsen (leder) Edel Oddny Elvevoll (nestleder) Gunnar Bovim (leder divisjonsstyret for samfunn og helse) Eli Aamot (leder, divisjonsstyret for innovasjon) Anne Lise Fimreite (leder, divisjonsstyret for vitenskap) Sverre Gotaas (leder divisjonsstyret for energi, ressurser og miljø) Mette Halskov Hansen Øyvind Fylling-Jensen Jarle Møen Ane Marte Rasmussen (ansattes representant) Marianne Synnes (1. vara) Ole Ringdal (2. varamedlem) Svein Olav Nås, (ansattes 1. vararepresentant) Tilstede fra administrasjonen: Arvid Hallén, adm. direktør Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør Innovasjon Anders Hanneborg, divisjonsdirektør Vitenskap Fridtjof Unander, divisjonsdirektør Energi, ressurser og miljø Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Samfunn og helse Tove Karin Stølen, divisjonsdirektør Administrasjon Jorunn Voll, kommunikasjonsdirektør Randi Søgnen, direktør stab Kristin Oxley, referent Bjørn Skavlan (sak 7 og 8) Jostein Sexe (sak 8) Hege Torp (sak 9) Berit Hyllseth (sak 9) Gunhild Rønningen (sak 9) Trine Tengbom (sak 10)
Sak HS 32/16 Ansettelse av ny adm.dir John-Arne Røttingen ansettes som Forskningsrådets adm. direktør med tiltredelse 1.3.2017. Sak HS 33/16 Godkjenning av sakslisten Sakslisten godkjennes. Sak HS 34/16 Godkjenning av referat fra styremøte 02/16, 29. april Referatet godkjennes. Sak HS 35/16 Spørsmål om habilitet Ingen inhabilitet ble meldt. Sak HS 6/16 Orienteringer Administrerende direktørs orienteringer var oversendt styremedlemmene i forkant av styremøtet, og er vedlagt referatet. Hovedstyret kommenterte spesielt tildelingen til åtte nye FME sentre og ordningen for studententreprenørskap. Styret etterspurte ytterligere informasjon om satsingen Mission Innovation. Denne innebærer en forpliktelse til å arbeide for en dobling av de nasjonale FoU-midlene på energifeltet. Hvert land har nå spilt inn det nivået som er utgangspunktet for hva som skal dobles denne ligger på 1,1 milliarder for Norges del og er basert på OEDs bevilgninger til energifeltet. Rundt halvparten av dette går til Forskningsrådet. En dobling av denne innsatsen innen 2020 innebærer cirka 100 millioner i vekst til energiforsking i Forskningsrådet hvert år. Det ligger føringer på at mye av denne merinnsatsen skal gå til grunnleggende forskning. Det ble i tillegg orientert om følgende saker: Det er utarbeidet nye vedtekter for Norges forskningsråd. Man har i disse etterkommet Hovedstyrets høringssvar om at det er regjeringen og ikke KD som oppnevner Hovedstyret. KDs etatstyringsmøtet ble gjennomført 2. juni. I tillegg til Forskningsrådets ledelse deltok Henrik Madsen, Edel Elvevoll og Sverre Gotaas fra HS. Både det "tilbakemeldingsdokument" som KD hadde utarbeidet og samtalene på møtet uttrykte stor tilfredshet med Forskningsrådets arbeid. Endelig tilbakemeldingsdokument vil utarbeides av KD og tilsendes Forskningsrådet. Riksrevisjonen har gitt Forskningsrådet en ren beretning (jmf. skriftlig vedlegg HS Sak 47/16). Hovedstyret tar sakene til orientering. Sak HS 37/16 Forslag til Hovedstyrets møteplan 2017 Forslag til Hovedstyrets møteplan for 2017 godkjennes.
Sak HS 38/16 Budsjettforslag 2017 Tallfestet reduksjonsforslag Administrerende direktør innledet. Kunnskapsdepartementet har i en henvendelse til Forskningsrådet bedt om et forslag til hvordan Rådet best kan håndtere en eventuell ettårig reduksjon i inntektene i 2017 på 300 mill. kroner. Hensikten med en slik reduksjon skal være å redusere Forskningsrådets overføringer. Departementet har bedt om at forslaget utformes i tre alternativer. Ett hvor reduksjonen tas ut på alle departementene, ett hvor reduksjonen tas ut bare på bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet og ett hvor reduksjonen kun tas ut på KDs bevilgning til forskningsinfrastrukturordningen. Administrasjonens anbefaling var at den beste løsningen ville være å ta reduksjonen ut på forskningsinfrastrukturordningen, mens den nest beste løsningen ville være å ta ut reduksjonen på KDs samlede bevilgning. Hovedstyret sluttet seg til forslaget om å anbefale å ta ut reduksjonen på forskningsinfrastrukturordningen, gitt at dette var en ettårig reduksjon, at opptrappingsplanen på forskningsinfrastruktur opprettholdes, og at en gjennom en overbevilgning kan opprettholde aktivitetsnivået i ordningen. Hovedstyret mente at alternativet, hvor en tar reduksjonen ut på alle departementene ikke er å anbefale, siden dette kan legge til rette for en mer varig reduksjon i bevilgningene fra det enkelte departement. Hovedstyret la vekt på at uansett hvilket alternativ som velges, må reduksjonen kommuniseres som en teknisk operasjon og ikke fremstå som et uttrykk for en prioritering mellom departementer, virkemidler og aktiviteter. Hovedstyrets slutter seg til forslaget om hvordan en bør utforme et reduksjonsforslag for Budsjettforslag 2017. Sak HS 39/16 Budsjettforslag 2018 første behandling Vedlagt saken var innspill fra divisjonsstyrene og satsingsforslag på Langtidsplanens prioriterte områder. Administrerende direktør innledet om forslag til vekstramme for 2018, forslag til rammer på de prioriterte områdene og forslag til prioriteringsrekkefølge mellom Langtidsplanens områder og underområder. I tillegg ble det innledet om andre forslag utenfor Langtidsplanens prioriterte områder, og om forslaget til anvendelse av frihetsgraden i nullvekst. Hovedstyret sluttet seg til at den tidligere foreslåtte vekstrammen bør utvides med 100 mill. kroner til 1,2 mrd. kroner. Det var enighet om at det nye initiativet knyttet til oppfølgingen av COP21-tiltaket Mission Innovation på fornybar energi, og den betydelige inntektsreduksjonen knyttet til UDfinansierte programmer, tilsier at rammen bør utvides. Disse behovene lå ikke til grunn da den opprinnelige vekstrammen ble fastsatt. Hovedstyret mente at behovet for å opprettholde UDs finansieringsnivå forsterkes av at kunnskap knyttet til global endring og migrasjon er blitt mer etterspurt. Hovedstyret sluttet seg til divisjonsstyrenes forslag til innholdselementer på de prioriterte områdene i Langtidsplanen, og til administrasjons forslag til prioriteringsrekkefølge mellom underområdene. Hovedstyret mente at
forslaget samlet sett var godt balansert og fulgte opp Langtidsplanen på en god måte. Hovedstyret sluttet seg også til prioriteringene innenfor andre forslag utenfor Langtidsplanen. Det ble gitt tilslutning til de foreløpige rammer som ble forslått for de prioriterte områdene, samtidig som det ble uttrykt enighet om at disse rammene ville kunne justeres etter behandlingen i divisjonsstyrene og etter tildelingene i Statsbudsjett 2017. Hovedstyret stilte spørsmål ved hvorvidt det var avsatt tilstrekkelig midler til demonstrasjon fortrinnsvis innenfor Hav-prioriteringen. Det ble pekt på at DEMO 2000 modellen kan tenkes utvidet fra petroleum til å også gjelde andre områder innenfor Hav. Forskningsrådet har hatt stor suksess med virkemidlene SFI, FME og SFF og Hovedstyret mente at man på sikt kan vurdere SFI-mekanismen brukt på andre prioritere områder, blant annet innenfor området Hav, men også innenfor Bedre offentlige tjenester. Det ble uttrykt at en burde utnytte den politiske oppmerksomheten som nå er knyttet til havets ressurser. Den styrkede prioriteringen av Hav i forslaget er foreslått sett i sammenheng med hvordan innovativt næringsliv samlet sett prioriteres i forslaget. Det ble kommentert at i generelle nedgangstider ville det være riktigere å prioritere bredden i næringslivet, enn utvalgte bransjer og områder. Hovedstyret mente at forslaget om SAMKUL bør omdefineres, slik at dette blir en oppfølging av Langtidsplanens områder og ikke defineres under andre forslag. Det ble også tatt til orde for at ny ordning for doktorgrader i instituttsektoren bør gjøres gjeldende for hele sektoren, og ikke bare de teknisk-industrielle instituttene. Hovedstyret sluttet seg til forslaget til anvendelsen av frihetsgraden i nullvekst, som blant annet innebærer at frihetsgraden på KDs post for sektorovergripende satsinger benyttes til å følge opp den tidligere vedtatte rammen for SFI tredje runde. Hovedstyret slutter seg til forslaget til prioriteringer på Langtidsplanens underområder, til prioriteringen av andre områder med behov for vekst og til forslaget til anvendelsen av frihetsgraden i nullvekst 2018. Hovedstyret slutter seg også til at samlet vekstramme utvides til 1,2 mrd. kroner. Prioriteringene og Hovedstyrets kommentarer legges til grunn for det videre arbeidet med Budsjettforslag 2018 Sak HS 40/16 Policy for forskning og innovasjon på helseområdet (2016-2020) Vedlagt saken var utkast til policy for Helhetlig helsesatsing i Forskningsrådet. Jesper Werdelin Simonsen innledet. Policy for Helhetlig helsesatsing i Forskningsrådet angir rammene for Forskningsrådets satsing på helseforskning og -innovasjon i perioden 2016-2020, og inkluderer også en plan for oppfølging av HelseOmsorg21. På bakgrunn av kommentarene fra Hovedstyret til forrige versjon av policyen er det laget et kort og overordnet sammendrag der Forskningsrådets viktigste roller og bidrag til helseforskningen er løftet fram. I tillegg er det foretatt en gjennomgang av det faglige mangfoldet i helseforskningen og en avgrensning mot velferdsog sosialforskning, samt en språklig bearbeiding av teksten. Hovedstyret mente at policyen nå hadde fått en god form, men pekte på at problemstillinger knyttet til eldre og ernæring bør nevnes. Teksten bør også
justeres for å fremheve tydeligere helse- og omsorgstjenestene som en del av velferdssystemet. Med de kommentarer som kommer fram i møtet gir Hovedstyret sin tilslutning til Forskningsrådets policy for forskning og innovasjon på helseområdet. Sak HS 41/16 Forskningsrådets policy for rekruttering 2016-2020 Vedlagt saken var Rekruttering til forskning Forskningsrådets policy 2016-2020, samt en oversikt over vil-punkter etter faser i forskerkarrieren. Anders Hanneborg innledet. Policyen har tre overordnede mål: 1) styrke kvaliteten i forskerkvalifiseringen, 2) sikre kapasitet i forskerkvalifiseringen og 3) gjøre forskerkarrieren attraktiv. Hovedtiltakene innenfor hvert av disse tre målene ble gjennomgått, og det ble redegjort for hvilke endringer som er foretatt i policyen siden forrige diskusjon i Hovedstyret. Hovedstyret mente at det foreliggende utkastet nå utgjør en meget god policy med gode forslag til tiltak. Dokumentet ligger nå på et riktig detaljeringsnivå og vil kunne komplementere sektorens eget arbeid på feltet på en god måte. Hovedstyret ba administrasjonen vurdere å justere teksten på et par punkter. Hovedstyret slutter seg til forslaget til Forskningsrådets policy for rekruttering til forskning 2016 2020. Sak HS 42/16 Samvirke mellom Forskningsrådet finansieringsordninger og Horisont 2020 Kristin Danielsen innledet med de siste tallene for Norges deltagelse i Horisont 2020. Hun presenterte deretter status for arbeidet med å sikre godt samvirke mellom Forskningsrådets finansieringsordninger og Horisont 2020. Det er en økende grad av bevissthet om og oppmerksomhet rundt Horisont 2020 i Forskningsrådets programmer og satsinger, og et mer utviklet strategisk arbeid i forhold til rammeprogrammet. Hovedstyret ga uttrykk for at samvirket mellom Forskningsrådets virkemidler og virkemidler på EU-nivå har utviklet seg i positiv retning. De mente imidlertid at det er behov for å utrede nærmere hvorvidt man i større grad bør kreve at forskere med finansiering fra Forskningsrådet også må søke midler på EU-nivå. Dette praktiseres for eksempel innen FRIPROs Toppforsk, og kan vurderes implementert i flere virkemidler. Det ble kommentert at det kan være uheldig å knytte forsterkningsmidlene så sterkt til programmene som det nå legges opp til, og at man på sikt bør vurdere å også ha noen mer helhetlige og generelle virkemidler på feltet. Hovedstyret pekte avslutningsvis på at godt samvirke med EUs satsinger også kan innebære at man finansierer forskning i Norge som ikke er tilstrekkelig finansiert på EU-nivå. Hovedstyret tar statusoppdateringen til orientering og ber administrasjonen følge opp de synspunktene som kom fram i diskusjonen.
Sak HS 12/16 Forskningsrådets innspill til strategisk program for Horisont 2020 for perioden 2018-2020 Vedlagt saken var notatet "Forslag fra Forskningsrådet til norsk innspill til strategisk program for Horisont 2020 for perioden 2018-2020". Kristin Danielsen innledet. Arbeidet med å legge rammer og føringer for det siste treårige arbeidsprogrammet for Horisont 2020 er i full gang. Kunnskapsdepartementet har bedt Forskningsrådet om å utarbeide et forslag til norsk innspill til strategisk program for Horisont 2020 for perioden 2018-2020 i løpet av våren 2016. Styrets synspunkter vil tas med i det videre arbeidet med utvikling av norske prioriteringer for det siste strategiske programmet for Horisont 2020, og i arbeidet med de detaljerte arbeidsprogrammene for 2018-2020. Forskningsrådets forslag til norsk innspill til strategisk program for Horisont 2020 for perioden 2018-2020 omfatter både innspill på strukturelle og generiske aspekter ved Horisont 2020 og forslag ti tematiske prioriteringer. Hovedstyret pekte på at KDs prosess på dette feltet har vært relativt lukket og at det svekker legitimiteten til arbeidet. De mente at det er behov for at Forskningsrådet påtaler dette. Administrasjonen ga uttrykk for at problemstillingen vil tas opp på kommende styringsmøte. Hovedstyret tar saken til orientering. Sak HS 44/16 Retningslinjer for godtgjøring til ledende ansatte Tove Stølen innledet. Saksfremlegget er endret på basis av Hovedstyrets kommentarer forrige gang saken var oppe til behandling. I saken er det gjort en sammenlikning av lederlønnsnivået i Forskningsrådet med sammenliknbare virksomheter som også omfatter universitetssektoren. Det er redegjort for lederlønnsutviklingen i Forskningsrådet og for hvordan offentlige retningslinjer innvirker på hovedstyrets handlingsrom i saken. Lederlønningene i Forskningsrådet er høyere enn i staten generelt, men på nivå med andre forvaltningsorganer med særskilte fullmakter i Spekter. Hovedstyret diskuterte hvorvidt det er realistisk at nivået for divisjonsdirektørenes lønn har et spenn ned til 60 % av adm. direktørs lønn. Man ble enige om at dette er hensiktsmessig og i tråd med praksis i næringslivet. Styret pekte på at man i angivelse av spennet mellom høyeste og laveste lønn på hvert enkelt nivå bør operere med % -satser og at de absolutte tallene som er angitt i retningslinjene kan fjernes. Man bør også legge inn at det er rom for unntak fra bestemmelsene etter godkjennelse fra Hovedstyrets leder. Prinsippet om funksjonsperiode for divisjonsdirektører opprettholdes, samt hovedregel om overgang til stilling med 75 % lønn etter endt funksjonsperiode. Hovedstyret mente at man fjernet "unntatt offentlig" fra saksframlegget etter at man har fjernet tallene fra Spekter som ble utgitt under forutsetning av at disse skulle behandles konfidensielt. Dette vil bidra til å sikre åpenhet om en sak som har vært i offentlighetens søkelys.
Hovedstyret vedtar retningslinjer og forslag til tiltak for godtgjøring av ledende ansatte i tråd med saksframlegget med de justeringer som ble besluttet i møtet. Orienteringen om lederlønnsnivå tas til etterretning. Sak HS 45/16 Oppnevning av leder og medlemmer til Forskningsrådets klageutvalg Adm. dir. innledet. Hovedstyret inviteres til å vedta oppnevning av to nye kandidater til Forskningsrådets klageutvalg. I prosessen med oppnevning av nytt klageutvalg har administrasjonen vektlagt å sikre kontinuitet i utvalgets arbeid. Av medlemmene i sittende klageutvalg har både Jan Fridthjof Bernt (leder) og Kari Nygaard signalisert at arbeidet er interessant og at de gjerne tar en periode til. Det samme har Odd Torset, men han har nå sittet i 3 perioder. Susann Funderud Skogvang har sittet i to perioder, men har ikke anledning til å fortsette en periode til. Utskifting av to av Klageutvalgets medlemmer vil gi en god sikring av utvalgets kontinuitet. Hovedstyret diskuterte hvorvidt det er uheldig at leder for utvalget ikke lenger er ansatt som professor ved UiB, men nå er professor emeritus. Hovedstyret mente at dette ikke bør tillegges vekt, da den foreslåtte lederen har meget relevant kompetanse. De stilte seg bak forslaget til oppnevning av leder og medlemmer til Forskningsrådets klageutvalg. Hovedstyret oppnevner følgende personer til Forskningsrådets Klageutvalg for perioden 01.10.2016 til 30.09.2019. leder, professor emeritus Jan Fridthjof Bernt, Universitetet i Bergen medlem, førsteamanuensis Ingvild Ulrikke Jakobsen, Universitetet i Tromsø medlem, administrerende direktør Kari Nygaard, NILU medlem, visepresident og leder for kommunikasjon og eksterne relasjoner Dagfinn Myhre, Telenor Group Sak HS 46/16 Forberedelse til fellesmøte mellom Hovedstyret og divisjonsstyrene. Adm. dir. innledet. Det er lagt opp til behandling av tre saker: Revidert policy for innovasjon. Anne Kjersti Fahlvik vil innlede om arbeidet og Christen Krogh vil orientere om evalueringen av de tekniskindustrielle instituttene. Stortinget har vedtatt at det skal legges frem en stortingsmelding om humanistisk forskning. Det er lagt opp til å behandle et utkast til innspill fra Forskningsrådet i møtet. Christen Krogh vil innlede om innspillet i sin nåværende form. Status for Forskningsrådet 3.0, herunder den styrkede rollen for divisjonsstyrene i programstyringen som ny modell innebærer.
Sak HS 47/16 Sak HS 48/16 Dokumenter til orientering (B-mappe) 47.1/16 Riksrevisjonens revisjon av regnskaps og budsjettdisponering for Norges forskningsråd 2015 47.2/16 Sak HS 21/16: En oppsummerende presentasjon av funnene til rapporten "Innovasjons- og verdiskapningseffekter av utvalgte næringspolitiske virkemidler" Hovedstyret tar saken til orientering. Eventuelt Ingen saker ble meldt.