Referat fra møte i ekspertgruppen for veterinær grensekontroll, 16.10. 2013 Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EU-kommisjonens ekspertgruppe for veterinær grensekontroll Vet. checks (DG SANCO, G6 multilaterale internasjonale forhold) Brussel, CCAB Centre Borschette, Rue Froissart 36 1040 Brussels kl. 10-17. Karoline Barflod og Tom Lie Strømme Formålet med arbeidsgruppen er at deltakerne skal gi råd til Kommisjonen om problemstillinger knyttet til utvikling og håndtering av regelverk om veterinær grensekontroll. I tillegg til å utveksle informasjon og gode erfaringer knyttet til dette regelverket. Patricia Langhammer (og Bruno Saimour) Deltakere fra Norge Tom Lie Strømme Mattilsynet, TA SEI Karoline Barflod Mattilsynet, RA stab Neste møte Det planlegges ett møte til før jul, men det avhenger av om de klarer å skaffe oversettere. Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak 1 Review of legislation Saken gjelder revisjon av kontrollforordningen (forordning (EF) nr. 882/2004) og revisjon av importkontrollregelverket. Kommisjonen viste til dokumentet som ble sendt ut før møtet med oversikt over hjemler som er foreslått i utkastet til ny kontrollforordning og i ny dyrehelselov til å gi detaljerte bestemmelser om importkontroll (delegated/implementing acts). Dokumentet følger under: OCR empowerments in import.xlsx Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Karoline Barflod Tlf: 23.21.66.39. Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01
Mange land takket for oversikten og syntes den var nyttig for å kunne se hvor det kan utvikles detaljerte bestemmelser. Det ble likevel stilt en del spørsmål som tilsier at kanskje ikke alle har helt oversikt over hvordan prosessen vil bli med utvikling av regelverket. Det kom blant annet spørsmål om hvor mange tekster som vil bli utviklet og ett land trodde tilsynelatende at det vil bli en tekst for hver hjemmel. Kommisjonen oppklarte at det ikke går an å si hvor mange tekster det vil bli foreløpig, siden tekstene ikke kan lages før hjemlene i kontrollforordningen er avklarte. Det kreves altså rettslig grunnlag i kontrollforordningen for å kunne gi utvikle de detaljerte bestemmelsene. Kommisjonen sa også at vi må forvente at det kan bli endringer i utkastet og hjemlene etter behandling i Rådet og Parlamentet. Kommisjonen presiserte at en tekst kan utvikles med hjemmel i flere bestemmelser. Det videre arbeidet med detaljbestemmelsene vil avhenge av beslutningene i Rådet og Parlamentet. Diskusjonene pågår nå i de ulike gruppene i Rådet og utkastet ble presentert første gang for Parlamentet 17. september. Etter planen skal importkontrollbestemmelsene i utkastet diskuteres i Parlamentet i november. Sak 2 Overview Report on non-bip entry points Kommisjonen ved FVO informerte om funn fra inspeksjoner i medlemslandene som er foretatt i perioden 2010-2012 når det gjelder kontroll av ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr, produkter av animalsk opprinnelse som personer tar med i håndbagasje eller får tilsendt og cateringavfall fra internasjonale transporter. Rapporten er publisert på Kommisjonens nettsider: http://ec.europa.eu/food/fvo/specialreports/overview_search_en.cfm. Når det gjelder ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr viste FVO til at det er veldig ulikt i medlemslandene hvor formalisert forholdet til tollmyndighetene er. Noen land har formelle avtaler og instrukser knyttet til hva tollmyndighetene skal gjøre ved ankomst av dyr fra tredjestater, mens andre ikke har formelle avtaler. Noen land har ikke gode nok fasiliteter for dyr, de har f.eks. ikke karantenestasjoner men tillater isolasjon hjemme hos folk og på hotell. I noen land er det tollmyndighetene som kontrollerer dyr som ankommer fra tredjestater, mens det i andre land er politimyndighetene. Det er i mange medlemsland tollmyndighetene i tillegg til postselskaper som gjør mye av jobben knyttet til kontroll av animalske produkter som personer tar med seg i håndbagasje eller får tilsendt. Funn av ikke-animalske produkter som det ikke er tillatt å ta med eller få tilsendt, avdekkes mye i forbindelse med leting etter andre ting så som narkotika. Hunder er ofte ikke trente til å finne animalske produkter, men narkotiske stoffer. Når matmyndigheter leter, er erfaringen at de lettere finner animalske produkter. FVO minnet om at matyndighetene fortsatt er ansvarlige for kontrollene som gjøres selv om det er andre etater eller organisasjoner som utfører kontrollene. Medlemslandene skal også kunne dokumentere hvor mange kontroller som foretas av hvilke fly el. og antall avvik. Når det gjelder cateringwaste så er FVOs erfaring at disse kontrollene fungerer bra. FVO har også sett på medlemslandenes bruk av TRACES. De opplever at flere medlemsland har holdninger som tilsier at det er lov å gjøre feil med føringer i TRACES. FVO understreket at dette ikke er akseptabelt. Det er også avdekket manglende kompetanse når det gjelder bruk av TRACES på lokalt nivå. FVO nevnte til slutt at de nå holder på med inspeksjoner i noen medlemsland som går på kontroller av kjøretøyer for afrikansk svinepest jf. vedtak 2013/426/EU. Regelverket er gjennomført i norsk forskrift, men det antas at det i praksis vil være et helt begrenset antall kjøretøy som ankommer Norge fra Russland som vil omfattes av regelverket 2
Sak 3 Pet animals Kommisjonen ved Helene Klein presenterte kort hovedpunkter fra den nye kjæledyrforordningen. Regelverket ble publisert i Official Journal i juni og skal tre i kraft 29. desember 2014. Det foreslås ikke store endringer i regelverket, men det er i stor grad en videreføring av gjeldende regelverk. Målet med regelverket er først og fremst å tydeliggjøre reglene og bringe Kommisjonens hjemler i samsvar med Lisboatraktaten. Dagens kjæledyrforordning (EF) nr. 998/2003 ikke har bestemmelser om importkontroll, men det vises til generelle krav til kontroll i kontrollforordningen 882/2004. I det nye regelverket er det imidlertid egne bestemmelser om kontroll av kjæledyr fra tredjestater. Det er laget egne importsertifikater i den nye forordningen som skal anvendes for import fra tredjestater. Noe av det nye i regelverket er at «isolering» ikke lenger bare innebærer krav om karantene, men det er nok at dyr holdes isolert i hjemmet e.l. Didier Carton som jobber med TRACES oppfordret landene om å ta i bruk TRACES til forflytning av kjæledyr. Sak 4 Certification Før møtet hadde Kommisjonen sendt ut utkast til endring av vedtak 2007/240/EF om standardiserte importdokumenter. Utkastet er utviklet slik at det tar høyde for arbeidet som er gjort knyttet til veiledningsdokumentet for helsesertifikater for fisk og fiskevarer i Forordning (EF) nr. 2074/2005. Versjonen av dokumentet med spor-endringer, følger under: IMPORT24092013.d oc Utkastet ble tatt opp på arbeidsgruppemøte for TRACES 2. oktober, men det var ingen særskilte kommentarer til utkastet. Det var flere land som stilte spørsmål til hvorfor vedtak 2007/240/EF foreslås endret og ikke de konkrete sertifikatene knyttet til dyr og produkter av ulike slag. Kommisjonen viste til at det finnes rundt regnet bortimot 200 sertifikater og at det derfor er veldig upraktisk å skulle gjøre endringer i regelverket for alle disse sertifikatene. Det foreslås ikke materielle endringer som sådan i regelverket, ved at endringene ikke innebærer endringer i de folke- eller dyrehelsemessige betingelsene men mer tekniske endringer og veiledning til utfylling av sertifikater. Kommisjonen ba om at ev. skriftlige innspill til dokumentet sendes med spor-endringer og at sendes innen utgangen av oktober. Utkastet til regelverk vil så bli behandlet internt i Kommisjonen og tas opp til behandling i SCFCAH. Kommisjonen sendte også ut utkast til nytt felles importdokument, CHED, i forkant av møtet. Se omtale om dette under sak 8. Sak 5 Re-enforced checks in TRACES Saken tas jevnlig opp på møtene og dreier seg om tilfeller hvor en har importerte produkter som ikke oppfyller kravene som stilles i regelverket. I slike tilfeller skal det gjennomføres forsterkede kontroller av samme type produkter som importeres senere. Disse forsterkede kontrollene skal føres i TRACES, såkalte REC (Re-enforces checks). Det er ca. to år siden løsningen med føring at disse kontrollene ble lansert i TRACES. Det er imidlertid variabelt hvor flinke landene er til å føre kontrollene i TRACES, da mange store land blant annet har sine egne elektroniske systemer som de bruker. Kommisjonen informerte om at det vil bli gjort enkelte tekniske endringer i systemet i november. Det er avdekket at enkelte tredjeland forsøker å unndra forsendelser fra forsterkede kontroller, dette gjøres f.eks. ved å sende små kvanta i håp om at de ikke vil bli gjenstand for kontroll. Dette er en av de negative konsekvensene med at systemet også er tilgjengelig for tredjestater. Kommisjonen ba landene om å være 3
oppmerksomme på dette, er det normalt at det kommer mindre forsendelser av enkelte typer produkter eller representerer dette noe uvanlig som det er grunn til å undersøke nærmere? Kommisjonen nevnte blant annet at forsendelser mindre enn 10 % av gjennomsnittlig størrelse for aktuell vare/produsent ikke vil telles med blant de 10 forsterkede kontrollene som skal tas. Det er også tilfeller av at større importører i medlemsland unngår forsterkede kontroller ved bevisst la være å melde importer elektroniske, men i stedet bare alger papirversjoner. Sak 6 Sammensatte produkter Kommisjonen har arbeidet med et veiledningsdokument i ca ett og et halvt år nå knyttet til problemstillingen om når et produkt skal anses som et sammensatt produkt og når det skal anses som noe annet f.eks. et kjøttprodukt eller melkeprodukt. Problemstillingen er ikke helt enkel i praksis og landene i EU håndterer dette ulikt, det er derfor et behov for veiledning som kan sikre at landene håndterer dette på samme måte. Dette er også en utfordring for oss i Norge, så det er bra at Kommisjonen nå jobber med å lage veiledning som kan bidra til at vurderingene blir enklere å foreta i praksis. Betydningen av om et produkt anses som et sammensatt produkt eller annet produkt har blant annet betydning for om et produkt skal kontrolleres ved en veterinær grensekontrollstasjon og hvilket helsesertifikat som skal følge produktet. Kommisjonen informerte om at de har jobbet internt, blant annet med DG TAXUD, i utviklingen av veiledningsdokumentet. De sa imidlertid at de ikke har klart å bli ferdige med et utkast foreløpig. De sa imidlertid at både flytskjemaet som ble sendt ut i forkant av møtet og tabellen som ble delt ut på forrige møte, vil bli en del av veiledningsdokumentet. Under følger flytskjemaet og tabellen: Decision Tree CP.doc Tabell.pdf Landene var generelt positive til flytskjemaet, men noen ønsket at mer informasjon synliggjøres i flytskjemaet, eksempelvis at eksportlandet må ha et godkjent restkontrollprogram. Dette fremgår for øvrig av tabellen som er sendt ut. Det blir alltids et spørsmål om hvor mye som skal synliggjøres i en slik oversikt, men Kommisjonen sa de ville vurdere innspillene opp mot flytskjemaet. Kommisjonen oppfordret landene til å være fleksible når det kommer produkter som kommer fra tredjestater og virksomhet som er godkjente og har et godkjent restkontrollprogram, men at forsendelsen har sertifikat for kjøtt f.eks. i stedet for sertifikat for sammensatte produkter. I realiteten gir sertifikatet for kjøtt bedre garantier enn sertifikatet for sammensatte produkter, slik at det ikke er noen faglig grunn i de tilfellene for å kreve sertifikat for sammensatte produkter. Sak 7 Single Window Project CVED Kommisjonen, ved Karlheinz Kadner fra DG TAXUD, presenterte Single Window service. Dette er et prosjekt som jobber med å lage en dataløsning for at importdokumenter, som CED og CVED, skal kunne gjøres tilgjengelig for EUs nasjonale tollmyndigheter. Etter planen skal løsningen kunne tas i bruk fra 1. jan. 2014. Løsningen med informasjon fra importdokumenter som gjøres tilgjengelig for tollmyndighetene kalles «pull». Det jobbes også med en løsning som skal gjøre det mulig å hente informasjon fra de nasjonale tollmyndighetene som så gjøres tilgjengelig i TRACES, slik at informasjonen blir tilgjengelig for matmyndighetene. Denne løsningen kalles «push». Det er ikke sagt noe om når denne løsningen kan lanseres. Det er tidligere sagt at prosjektet som sådan avhenger av om medlemslandene vil bruke systemet. Ettersom det er enkelte større land som ikke bruker TRACES i dag men egne nasjonale systemer, fikk vi inntrykk av at det enda er litt uklart om ev. når denne delen av systemet kan tas i bruk. 4
Det er stilt spørsmål til Kommisjonen på et tidligere møte om det vil være anledning for andre land enn medlemslandene å bruke systemet. Kommisjonen svarte da at systemet i utgangspunktet er utviklet for medlemsstatene og at det ev. må tas opp konkret. Dersom Norge skulle ønske å benytte systemet i fremtiden må dette tas opp med Kommisjonen og DG TAXUD ev. Sak 8 Other TRACES issues Kommisjonen har sendt ut utkast til nytt felles importdokument, CHED, i tillegg til veiledning til hver av de ulike sertifikatmodellene. Det er foreslått hjemmel i utkastet til ny kontrollforordning for at Kommisjonen kan gi et slikt felles importdokumentet. Arbeidet med et felles importdokument er påbegynt for en god stund siden selv om hjemmelen for dette i den nye kontrollforordningen ikke er avklart enda, men det forventes ikke at det vil bli store endringer i utkastet knyttet til dette. Utkastet tar utgangspunkt i kravene som stilles til dyr, produkter osv. i dagens importkontrollregelverk (CED i 669/2009 og CVED i 282/2004 og 126/2004 blant annet). Dokumentene var oppe til diskusjon i arbeidsgruppen for TRACES 2. oktober 2013, men det var ingen særskilte kommentarer til utkastet. Utkast til importdokument i spor-endringversjon med tilhørende veiledning følger under: CHED Note24092013.doc Kommisjonen ba om innspill til feltene i dokumentet ut fra kravene i dagens regelverk. CHED kan imidlertid først tas i bruk når den nye kontrollforordningen trer i kraft. I dag er det for øvrig kun hjemmel for å bruke importsertifikater som CVED og CED i TRACES, for andre produkter og varer som vil omfattes av kontrollforordningen vil det bli hjemmel for dette først etter at kontrollforordningen er trådt i kraft. Et land oppfordret kommisjonen til å ta kontakt med kolleger som jobber med Codex for å sikre at sertifikatene utvikles i tråd med arbeidet som er gjort i den senere tid i CODEX gruppen for import og eksport CCFIX. Kommisjonen ba om innspill til utkastet til sertifikat som gjelder ikke-animalske produkter innen utgangen av uke 43. Innspill til de andre sertifikatene ba de om at sendes inn innen oktober. Utkastet til sertifikater vil også tas opp i arbeidsgruppen for ikke-animalske produkter (forordning (EF) nr. 669/2009) som holdes 11. november. 9 Non-harmonized products Dette gjelder en sak som har vært oppe til diskusjon i SCFCAH biologisk trygghet tidligere, blant annet 10. juli og 17. september 2013. Saken gjelder i hovedsak en presisering om at næringsmidler som det ikke er gitt harmoniserte regelverk for i EU, likevel kan importeres fra en tredjestat til et land i EU dersom det ikke er gitt nasjonale regler som hindrer dette. Kommisjonen har presisert at dette alt følger av EU-regelverket og systemet, men har laget et veilednigsskriv som presiserer dette. Kommisjonen har tidligere sendt ut et statement, men hadde rett før møtet i stedet valgt å ta inn teksten i et gammelt veiledningsdokument opprettet i 2005. Det oppdaterte veiledningsdokumentet følger under: 1446R4-Importsclea n.doc Veiledningsdokumentet ble presentert av Kommisjonen og det ble en lengre diskusjon rundt dette på møtet, hvor flere land hadde spørsmål knyttet til veiledningsdokumentet og tilfellet hvor det ikke er gitt harmoniserte bestemmelser for et produkt. Flere av landene stilte spørsmål om det virkelig er sånn at produkter som det ikke er gitt harmoniserte bestemmelser for kan tas inn i ett EU-land 5
og så skal de flyte fritt i EU. Kommisjonen bekreftet at prinsippet om fri flyt gjelder for disse produktene. Tidligere har Kommisjonen når det gjelder grensekontroll (blant annet relatert til snegler og insekter) sagt at slike produkter kan tas inn til ett EU-land hvis landet tillater det, men at de ikke kan sendes videre på det indre markedet. Det ble også stilt spørsmål om hvordan en kan hindre at slike varer ikke kommer til land som har notifisert restriksjoner i nasjonalt regelverk etter direktiv 98/34/EF, når et produkt først er inne på det indre marked. Slik vi oppfattet dette så vil et notifisert nasjonalt regelverk bare kunne benyttes for å hindre at et produkt tas inn i et land i EU, hvis det tas direkte inn i det konkrete landet eller ankommer landet etter omlasting i et annet land i EU. For det tilfellet hvor et produkt er tatt inn på det indre marked i EU, vil det i praksis ikke være noen muligheter for å hindre at konkrete produkter tas inn i andre EU-land gjennom fri handel. Flere land signaliserte at de ville sende skriftlige innspill etter møtet. Kommisjonen minnet om at det i praksis er få produkter dette vil gjelde for og derfor er det heller ikke prioritert å lage harmoniserte regler foreløpig. Dersom en ønsker å ha restriksjoner så må en notifisere nasjonale regler etter direktiv 98/34/EF, og de andre landene i EU vil få informasjon om notifiseringene før de kan godtas. En kan bare ha nasjonale regler som går på folkehelsekrav og ikke dyrehelsekrav. Veiledningsdokumentet ble også diskutert i møte for arbeidsgruppen for næringsmiddelhygiene 21. oktober og vil bli opp på SCFCAH biologisk trygghet i starten av november. Det ble også stilt spørsmål om hva som gjelder når det er snakk om biprodukter og levende dyr. Kommisjonen viste til at det ikke er fri flyt av animalske biprodukter etter biproduktregelverket (forordning 1069/2009 bl.a.). Det stilles blant annet krav om at et land det er ønskelig å sende biprodukter til må samtykke før produkter ev. sendes. Når det gjelder levende dyr, så må også det landet som det er ønskelig å sende et dyr til forespørres og akseptere forsendelsen før det kan sendes. Sak 10 Update of the BIP list Saken gjelder listen over godkjente veterinære grensekontrollstasjoner i EU, gitt i vedtak 2009/821/EF. Kommisjonen vedtar vanligvis endringer i listen fortløpende, 3-4 ganger i året, på bakgrunn av innspill fra medlemslandene og ut fra resultater fra inspeksjoner FVO (Food and Veterinary Office) har foretatt. Endringene innebærer at nye grensekontrollstasjoner godkjennes og legges til, fjernes fordi de ikke oppfyller kravene som stilles, titler på grensekontrollstasjoner endres eller at det gjøres endringer i hvilke kategorier av produkter og levende dyr som grensekontrollstasjonene er godkjente for å kontrollere. Kommisjonen viste til at den siste endringen følger av vedtak 2013/491/EU. Kommisjonen legger ikke opp til å foreta flere endringer i regelverket før jul, men oppfordrer landene til å melde fra ved eventuelle behov for endringer. Sak 11 MISCELLANEOUS Et land tok opp spørsmålet om Kommisjonen vil fortsette å sende ut lister med eksportsertifikater som er utstedt i tredjestater. Kommisjonen svarte at de vil fortsette med dette, fordi det har vist seg at det gjøre det enklere å avdekke tilfeller av svindel. Det har vært enkelte tilfeller også nå nylig hvor det har vært forsøk på å lage falske TRACES-sertifikater. Kommisjonen oppfordret landene om å ta kontakt dersom de mistenker at konkrete dokumenter og forsendelser kan være svindel. 6