Utvikling av mekanisert treverk industri

Utvikling av mekanisert treverk industri

Utvikling av mekanisert treverk industri begynte med etablering av første fabrikkene i begynnelse av 17 ȧrhundre; Det begynte med etablering av første sagbruk; Fleste av dem var plassert i Riga omrȧde langs elvekantene av Daugava; Første sagverk var etablert i 1632 av Rotger Niderhoff i nærethen av Riga; Rundt midten av 17 ȧrhundre nye sagverk begynte ȧ etableres ogsȧ andre steder i Latvia, spesielt i Kurzeme og var stort sett knytet til skip bygging; Samtidlig med sagverk det utviklet ogsȧ andre fabrikene; Største sagverk i Riga var eid av familiene som drevet med mast sortering;

I 18 ȧrhundre største utvikling av sagverk finner sted i Riga. Mye av tømmer blir eksportert. I gjennomsnitt ȧrlig fra Riga var eksportert 59 tusen bord; I 1819 var etablert første sagverk styrt av dampmaskin, noe som økte kapasitet betydelig; I 1864 i Riga var registrert 7 store sagverk med 1199 arbeidere. 6 av dem brukte dampmaskin. I 1882 i Riga allerede var 23 fabrikkene med 2299 arbeidere; I Latvia totalt det var 9 treverk fabrikkene i 1864 og 27 i 1882. Stor utvikling skjedde etter 1866 med lov om frihet av hȧndverk og industri, noe som fjernet privilegiumene av tyske foreninger (guild); Det var bygynnelse pȧ produksjon av treverk maskinene ogsȧ i Latvia;

I 19 århundre Riga var største eksport port i Russisk keiserrike. 1/3 del av helle eksporten gikk gjennom Riga; Største delen kom til Riga med vann, hovedsakelig kom det fra Hvitrussland og Smoljensk. Etter utvikling av jernbane, den transporterte også en del av tømmer; I begynelse av 80 tallene i 19 århundre med økonomisk krise det var nedgang i tømmer industri på 40%. Slutten av 80 tallene kom igjen med økning i Latvisk industri, denne gangen var det jernverk som var størst med treindustri som neste. I løpet av denne tiden antall sagverk økte til 63 over hele landet med 5727 arbeidere. Mange av bedriftene samtidig med sagverk begynte å utvide sin virksomhet med å produsere også andre ting, f.eks. vinduer, dører, møbler, osv.

70-80 tallene av 19 århundre var begynelse av møbelindustri i Latvia; Første årene i 20 århundre kom med en krise (1900-1903) som fleste av møbelbedriftene overlevde ganske bra; Etter bare noe få år krisen var over og det var betydelig økning i produksjon igjen, som varte til første verdens krig. I følge statistikken i 1910 i Latvia det var 99 treindustri bedriftene med 11304 arbeidere, hvor: 56 var sagverk med 6460 arbeidere; 17 finer og møbel fabrikkene med 1758 arbeidere; 4 fyrstikk fabrikkene med 1700 arbeidere; 9 fabrikkene som produserte forskjelige produkter fra tre. Største sentrene var havnebyene Riga, Ventspils, Liepaja;

Ved begynelse av første verdens krig mye av utstyr, maskinene og materialene var flyttet fra fabrikkene; Antall sagverk og fabrikker avtok, samtidlig avtok også eksport; I områder som var invadert, tyskene bygde nye sagverk. Noe steder dem bygde hele sagverk småbyer; Tømmer var brukt stort sett for å bygge befestning og andre ting som trengtes i krigen; Likevel var det en del eksport fra disse sagverk til Tyskland.

Selv om første verdens krig slo treindustri i Latvia hardt, det tok bare 3 år til å gjenopprette det. Stort betydning for gjenopprettelse var rykte av tidligere bedriftene i blant partnere. Treindustri fikk også støtte fra staten. I 1920 det var 3767 arbeidere som jobbet i treindustri bedriftene, i 1927 det var allerede 16000 arbeidere. Skatt system var opprettet mot utvikling av treverk industri. Videre utvikling følgte stor sett svinging av verdens økonomisk situasjon. Etter 1934 i følge statens regionalpolitikk det var økt utvikling av treverk industri utenfor store byer i Latvia.

I 30 årene andel av treindustri i total industri avtok. Samtidig møbel og finer industri fikk stadig større betydning. Med møbel industri andel 30-35%. Etter soviet invasjon i 1940 alle bedriftene var nasjonalisert og reorganisert i følge nye regler. Styre av hele treindustri var også reorganisert og gruppert i 3 deler: (1) sagverk; (2) papir (pulp); (3) finer, snekkerier, fyrstikkene. I løpet av andre verdens krig og invasjon av tyskerne hele tre industri var stort sett orientert mot krig. En del av fabrikkene måte nedlegges på grunn av utilstrekkelig antall arbeidere som var tilgjengelig. Gjennom krig igjen mye av treindustri var nedlagt og måtte gjenopprettes. Arbeidet med reorganisering som var begynt rett før krigen, fortsetter også etter krig. Hovedsakelig det betydde at små bedriftene var slått sammen til store, reorganisert og modernisert.

Finer industri Produksjon av finer i Latvia begynte i 1908-1909. Allerede i 1913 Latvia produserte 50000 m3 per år (25% av mengden som var produsert i Russland); Etter krigen finer produksjon var gjenopprettet i 1922-1923. Alle første 5 fabrikkene var opprettet med Latvisk kapital. Med økning av produksjon det kom stadig spørsmål om tilgang til tømmer. Samtidlig det var diskusjon om bygging av 3 nye store finer fabrikene med hjelp av utenlandsk kapital; Noe som fant stor motstandning fra eksisterende bedriftene. Problemen med eksisterende fabrikker var at dem var gamle og lite effektive. Det var bestemt å bygge nye fabrikkene.

Begynnelse av 30 tallene kom med stor nedgang i produksjon pga av verdens økonomisk krise. Etter krisen fulgte kraftig økning i produksjon, men fortsatt gamle finer fabrikkene sleit med dårlig effektivitet. Derfor i 1936 staten kjøpte den største av de gamle fabrikene F.V.Naters og utviklet fabrikken som produserer finer til radio boks, og flyging (VEF). I 1937 Latvia ble medlem av International timber trade organization som innførte finer eksport kvoter. Hoved eksport land var Storbritannia, Tyskland, Holland, Belgia, Danmark, Argentina. Finer var også eksportert til India, Uruguai, Sørafrika, Malasia.

Stor antall finer fabriker dannet betydelig konkuranse mellom fabrikene; Derfor i 1939 flere små finer fabrikene var slott sammen til et stor bedrift Latvijas Berzs. Finer industri gav stor støtte for økonomien i landed, den baserte seg i bruk av lokale rå materialene, kunnskap og arbeidskraft.

Produksjon av fyrstikker. Produksjon av første fyrstikker begynte i 1878 av Luiss Hirsman. Dem begynte med 8 arbeidere. Den økte veldig fort. I løpet av 4 år dem klarte å kjøpe land og bygge første fabrikken Vulkans. I 1896 i Vulkans jobbet 330 arbeidere som produserte 57-58 millioner fyrstikkesker per år. Fabrikken var en av det største og beste i Russisk keiserrike. Fyrstikkene av Vulkans hadde fått mer en 20 medaljer og diplomer for kvaliteten. I 1888 i Brussel og 1900 i Paris den fikk gull medaljer.

Etter første verdens krig produksjon av fyrstikkene fikk sin høyeste punkt. Mye av det var eksportert til Europa. I løpet av 20 tallene største delen av aksjene i fyrstikkbedriftene gikk til svenskene Svenska Tadstic A/B som alerede kontrolerte størst del av produksjon og handel av fyrstikkene i Europa. Svensk interesse i produksjon i Latvia var også knytet til tilgang av osp trevirke her i landet. Etter det produksjon og eksport av fyrstikker avtok betydelig. I 1933 eksporten var nesten nær null. Produksjon av fyrstikker i Latvia siden den begynte har alltid vært tradisjonell sektor uansett eiere eller politisk myndighet.

I begynelse av 20 århundre trevirke var brukt også: - som bygge materiale. - Produksjon av flyene. - Produksjon av sporvogn, jernbanenevogn, buss. - Produksjon av VEF radio; - Til musikkinstrumentene som piano og fiolin