RAPPORT OM NY KOMMUNE

Like dokumenter
RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Møteinnkalling. Halden kommune. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus. Dato: Tidspunkt: 17:30

Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal

Melding til formannskapet /08

Kommunereformen og kommuneøkonomi

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Basisinformasjon Volda, Hornindal og Stryn. Kommunereform

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)

BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT

Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Tranøy, Lenvik, Torsken og Berg

Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering?

På styremøtet i Østre Agder 28.november 2014 vedtok styret en tidsplan og

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Asker, Hurum og Røyken kommuner

Nøkkeltall for kommunene

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Nøkkeltall for kommunene

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Formannskapssalen, Boltås skole/tjeldsund rådhus Dato:

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

Økonomiske nøkkeltall

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Kommuneproposisjonen 2017

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Nøkkeltall for kommunene

Kommunereformen konkrete innspill. Signe Pape, KS regiondirektør Akershus og Østfold

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Kommuneproposisjonen 2017

Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

Kommuneproposisjonen 2017

Kommuneproposisjonen 2019

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

«Utstein kommune» Økonomi. Per Blikra økonomisjef Randaberg kommune 11/3-2016

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Kommuneproposisjonen 2017

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen,

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvensar ved kommunesamanslåing. Forhandlingsmøte

Transkript:

RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden www.kommunereform.no (http://www.kommunereform.no). BEFOLKNING OG DEMOGRAFI Utvikling i innbyggertall Historisk befolkningsutvikling fra 1972 til 2016 og framskrivning av befolkningsutviklingen i tre ulike alternativ frem mot 2040. Dataene er hentet fra SSB, mer informasjon om de ulike framskrivningsalternativene finnes på SSBs nettsider (http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram). For enkelte kommuner finnes det ikke historiske befolkningstall helt tilbake til 1972. Derfor begynner tidsserien for disse kommunene først når data er tilgjengelig. Per 1. januar 2015 er samlet befolkning i den nye kommunen 19 031. Kommune 1972 1980 2000 2015 SAMLET 10 093 11 530 15 272 19 031 RANDABERG 4 901 6 002 8 773 10 556 RENNESØY 2 044 2 299 3 111 4 794 KVITSØY 593 555 523 534 FINNØY 2 555 2 674 2 865 3 147 Fremskrivninger 2020 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET 20 205 20 612 21 100 RANDABERG 10 750 10 971 11 218 RENNESØY 5 663 5 771 5 913 KVITSØY 530 539 554 FINNØY 3 262 3 331 3 415 2040 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET 22 940 25 234 28 985 RANDABERG 10 900 12 014 13 791 RENNESØY 7 987 8 771 10 080 KVITSØY 495 527 605 FINNØY 3 558 3 922 4 509 Aldersgrupper Framskrevet utvikling for 6 ulike aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 2015

KOMMUNE 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre SAMLET 1 611 2 732 1 124 11 356 1 588 620 RANDABERG 826 1 541 680 6 330 892 287 RENNESØY 484 714 249 2 881 321 145 KVITSØY 35 79 21 295 74 30 FINNØY 266 398 174 1 850 301 158 2020 KOMMUNE 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre SAMLET 1 727 2 848 1 151 12 364 1 838 684 RANDABERG 872 1 491 625 6 589 1 020 374 RENNESØY 545 863 317 3 516 400 130 KVITSØY 36 68 29 301 67 38 FINNØY 274 426 180 1 958 351 142 2040 KOMMUNE 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre SAMLET 2 010 3 362 1 283 14 132 2 911 1 536 RANDABERG 907 1 540 600 6 462 1 672 833 RENNESØY 772 1 265 462 5 176 747 349 KVITSØY 40 65 24 275 81 42 FINNØY 291 492 197 2 219 411 312 Innbyggere 20-66 år i forhold til eldre innbyggere Denne figuren gir mulighet til å se antall personer i arbeidsfør alder i forhold til to ulike grupper av eldre i 2016, 2025 og 2040. Arbeidsfør alder er 20-66 år mens de eldre aldersgruppene er 67 år og over, og 80 år og over. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen. For å bytte mellom de to visningsmulighetene er det en knapp over figuren. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 67 år og over Kommune 2015 2020 2040 SAMLET 5,1 4,9 3,2 RANDABERG 5,4 4,7 2,6 RENNESØY 6,2 6,6 4,7 KVITSØY 2,8 2,9 2,2 FINNØY 4,0 4,0 3,1 80 år og over Kommune 2015 2020 2040 SAMLET 18,3 18,1 9,2 RANDABERG 22,1 17,6 7,8 RENNESØY 19,9 27,0 14,8 KVITSØY 9,8 7,9 6,5

FINNØY 11,7 13,8 7,1 TJENESTEPRODUKSJON Barnehage Kommune Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel barn 1-5 år med barnehageplass RANDABERG 91,5 92,3 RENNESØY 72,5 90,5 KVITSØY 100,0 93,1 FINNØY 44,8 88,3 Grunnskole Kommune Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1. - 10. årstrinn RANDABERG 12,6 RENNESØY 15,7 KVITSØY 10,1 FINNØY 10,0 Pleie og omsorg Kommune Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdannning Antall innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester RANDABERG 2,4 70,0 28,6 RENNESØY 12,4 72,0 36,6 KVITSØY 26,7 63,0 FINNØY 13,3 70,0 38,0 SYSSELSETTING Kommunale årsverk per 1000 innbyggere Denne figuren sier noe om behovet for årsverk i yrkesaktiv alder (20 66 år) per 1000 innbygger som må brukes innenfor tre ulike sektorer i 2015, 2025 og 2040. Ved å se på behovet per 1000 innbygger i alderen 20 66 år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i størrelsen på befolkningen. I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i 2015. Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA 2015 (http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra). Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Barnehage Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 20-66 år. Kommune 2014 2020 2040 SAMLET 30,3 29,0 29,6 RANDABERG 28,3 27,6 29,6 RENNESØY 34,4 31,0 30,1 KVITSØY 27,1 26,6 32,7 FINNØY 31,4 30,6 28,4 Grunnskole

Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 20-66 år. Kommune 2014 2020 2040 SAMLET 26,8 25,5 26,0 RANDABERG 26,5 24,7 26,0 RENNESØY 23,3 23,0 23,0 KVITSØY 40,7 33,2 36,4 FINNØY 30,8 31,2 32,0 Pleie og omsorg Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 20-66 år. Kommune 2014 2020 2040 SAMLET 39,0 38,7 56,2 RANDABERG 39,8 43,1 66,9 RENNESØY 27,4 24,2 32,5 KVITSØY 50,8 56,5 69,1 FINNØY 52,4 47,5 78,9 Privat og offentlig sysselsetting Figuren viser andel sysselsatte i offentlig og privat sektor i kommunene i 2011, 2013 og 2015. Tall fra SSB. 2010 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 34,00% 66,00% RANDABERG 33,00% 67,00% RENNESØY 43,00% 57,00% KVITSØY 53,00% 47,00% FINNØY 27,00% 73,00% 2012 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 36,00% 64,00% RANDABERG 35,00% 65,00% RENNESØY 43,00% 57,00% KVITSØY 52,00% 48,00% FINNØY 29,00% 71,00% 2014 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 36,00% 64,00% RANDABERG 34,00% 66,00% RENNESØY 44,00% 56,00% KVITSØY 54,00% 46,00% FINNØY 28,00% 72,00%

Næringssammensetning Disse tallene viser næringssammensetningen fordelt på primær, sekundær og tertiær næring i kommunene i 2015. Tall fra SSB. Kommune PRIMÆRNÆRING SEKUNDÆRNÆRING TÆRTIÆRNÆRING SAMLET 9% 24% 67% RANDABERG 2% 27% 70% RENNESØY 10% 15% 75% KVITSØY 7% 32% 61% FINNØY 28% 21% 52% Arbeidspendling Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall sysselsatte i kommunen, kolonne 2 viser antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). De neste fem kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av kolonne 2 til 8 gir totalt antall sysselsatte i kommunen noe som tilsvarer kolonne 1. Data er hentet fra SSBs pendlingstall for 2015. Utpendling Kommune ARBEIDSTAKERE PENDLER IKKE 1. 2. 3. 4. 5. ANDRE SAMLET 10 385 4 242 3 687 953 648 249 122 Oslo 484 RANDABERG 5 691 1 650 2 448 671 434 103 78 Oslo 307 RENNESØY 2 628 869 912 197 167 154 89 240 KVITSØY 268 124 82 16 14 10 7 15 FINNØY 1 798 1 219 245 69 50 46 27 Rennesøy 142 Innpendling Kommune 1. 2. 3. 4. 5. ANDRE SAMLET 1 446 241 169 60 Karmøy 47 Klepp 443 RANDABERG 1 216 196 167 Rennesøy 155 33 Klepp 304 RENNESØY 146 49 27 Finnøy 19 7 Klepp 46 KVITSØY 37 35 Karmøy 16 13 9 Bokn 58 FINNØY 74 Rennesøy 47 22 Strand 21 Hjelmeland 10 79

KOMMUNEØKONOMI Driftsresultat og lånegjeld Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat for kommunesektoren under ett og over tid utgjøre om lag 3 pst. av inntektene. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. Kommune NETTO DRIFTSRESULTAT NETTO LÅNEGJELD SAMLET 0,4 % 69,8 % RANDABERG -0,4 % 87,1 % RENNESØY 0,9 % 99,7 % KVITSØY 5,6 % 48,0 % FINNØY 0,9 % -15,3 % Driftsinntekter Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET 75 1 432 653 RANDABERG 71 747 532 RENNESØY 76 363 682 KVITSØY 107 57 074 FINNØY 84 264 365 Akkumulert underskudd Akkumulert underskudd vil tilsvare et regnskapsmessig merforbruk. Dette vil si at kommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Tallene vises i 1000 kroner. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET 0 0 RANDABERG 0 0 RENNESØY 0 0 KVITSØY 0 0 FINNØY 0 0 Fondsbeholdning Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Tallene vises i 1000 kroner. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET 4 66 674 RANDABERG 2 22 657

RENNESØY 4 19 053 KVITSØY 20 10 627 FINNØY 5 14 337 Arbeidsgiveravgiftssone Arbeidsgiveravgiften varierer etter hvor i landet virksomheten holder til. Disse kommunene befinner seg i ulike soner for differensiert arbeidsgiveravgift per 2014. Distriktsindeks Disse kommunene befinner seg i samme intervall i distriktsindeksen. Indeksen nyttes i ulike sammenhenger, blant annet i forbindelse med fordelingen av distriktstilskuddet i Sør-Norge, og som verktøy i avgrensing av distriktspolitisk virkeområde. Eiendomsskatt Disse kommunene har ulik praksis ved eiendomsskatt. Basert på siste tilgjengelige offentlig statistikk (2015) Økonomisk støtte Engangsstøtte Med en omfattende kommunereform vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Tallene er hentet fra kommuneproposisjonen 2016. kr 40 000 000 Reformstøtte Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reformstøtten vil bli tildelt etter en standardisert modell. kr 20 000 000 Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet kompenserer for tap av basistilskuddet som er et gitt beløp per kommune samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd. LENKE TIL KS' BEREGNINGSMODELL (http://www.ks.no/link/5fd2c7539b1b4ca486ae0883b281333c.aspx?id=11575) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Akersgata 59, Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 90 90 Organisasjonsnr. 972 417 858 E-post: postmottak@kmd.dep.no