Detaljplan for utvidelse av Mo Industripark

Mo Industripark, Rana kommune Detaljplan for utvidelse av Mo Industripark Konsekvensutredning Deltema: Luftforurensning 2011-04-04 Oppdragsnr.: 5007629

PROSJEKTRAPPORT Prosjekt: 5007629 Rapportdato: 2012.01.20 Tittel Konsekvensutredning. Deltema Luftforurensning Forfatter: Katrine Bakke Rapport nr.: 5007629-M01 Oppdragsgiver: Mo Industripark AS Kontaktperson/referanse: Kjell A. Hagen Sammendrag: Foreliggende utredning av lokal luftkvalitet og luftforurensning er gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av Regulering av Råjernsmyra Utvidelse av Mo Industripark mot Øst. Mo Industripark AS har igangsatt planarbeid med utvidelse av dagens industriområde med ca. 70 daa østover i forhold til dagens regulerte industriområde. En ser for seg to alternativer for bruk av området når det er ferdig utfylt. Det ene alternativet er å benytte tomten til lagringsformål (Scenario 1) og det andre alternativet er utbygging for servicevirksomhet og lettere industri som selger varer og tjenester (Scenario 2). Det er knyttet usikkerheter omkring når planområdet skal utbygges, og det er antydet at utbygging først kan bli aktuelt ca. i år 2040. Det er imidlertid valgt å benytte 2020 som beregningsår for Scenario 2 på grunn av usikre prognoser omkring transport og arealbruk. Trafikkanalysen viser marginale endringer for trafikken på hovedveiene sammenlignet med Referansealternativet. Molab AS og DNV har undersøkt utbredelsen av nedfallsstøv og svevestøv i Mo i Rana siden 2002. Overvåkingsprosjektet har pågått over flere år og mye verdifull informasjon om utbredelse, opprinnelse, mengde og sammensetning av støvet har blitt kartlagt. Ut fra partikkelsammensetningen var konklusjonen blant annet at det er industrien i Mo i Rana som har stått for hoveddelen av støvutslippet. Lite kom fra biltrafikken. Målingene utført i 2007 og 2008 viste en reduksjon i antall overskridelser av grenseverdien for svevestøv i takt med at industrien gjennomførte tiltak. Flere større tiltak ble gjennomført i løpet av 2008 og virkningen av tiltakene ble bekreftet av færre overskridelser av døgnmiddelgrensen i januar-april 2009 enn i foregående år. Industrien jobber kontinuerlig med å redusere støvflukt og utslipp til luft og støvproblematikken har ytterligere forbedret seg i 2009, 2010 og 2011. Analyser av overskridelser i 2010 viser at den største andelen av støvet er sand som har en annen opprinnelse enn industriparken. Målestasjon Gruben ble lagt ned fra og med juli 2010 da støvproblematikk mot dette området nå ikke ansees å være noe problem. Antall overskridelser på Moheia målestasjon pr. november 2011 har vært 8 stk. De virksomhetene som er planlagt etablert på det nye industriområdet vil ikke føre til økt luftforurensning utover det som vil komme fra økt biltrafikk. Beregningsresultatene for vegtrafikken viser at det er liten eller ingen forskjell i konsentrasjonene av svevestøv (PM 10 ) og NO 2 når man sammenligner referansealternativet og Scenario 2. Luftforurensningen fra biltrafikk domineres av utslipp fra eksisterende trafikk. Konsentrasjonene avtar med økende avstand fra vegen. De fleste boliger ligger mer enn 20 meter fra E6 og konsentrasjonene vil der være under alle anbefalte kriterier, grenseverdier og nasjonale mål. De beregnede resultatene viser at boliger inntil de andre vegene er godt innenfor alle krav og kriterier. Kravene til lokal luftkvalitet for NO 2 overholdes selv med de økte trafikkbelastningene som Scenario 2 medfører. For svevestøv har området i perioder overskridelser av kravene til lokal luftkvalitet. Høyst sannsynlig vil en liten økning i biltrafikken som følge utbygging etter Scenario 2 ikke påvirke dagens situasjon i negativ retning. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv ------------- --------------- ------------ ---------------- --------------- ------------ --------------- -------------- ---------------- Emneord: Luftforurensning støv NO2 Fylke: Nordland Kommune: Rana kommune

Innhold 1 Innledning 4 2 Situasjonsbeskrivelse 5 3 Tiltaksbeskrivelse 6 3.1 Planområdet 6 3.2 Scenarier 7 4 Trafikk 8 5 Lokalklimasituasjon for planområdet 10 6 Luftforurensning 12 6.1 Grenseverdier 13 7 Luftforurensning i forbindelse med anleggsperioden 15 8 Luftforurensning fra vegtrafikk i driftsfase 16 8.1 Metode og forutsetninger 16 8.2 Eksponering for luftforurensning 16 9 Områdets tålegrense i forhold til luftforurensning 19 10 Omfang og konsekvens 20 03 2012-01-20 For bruk KJB LIBOH GAN 02 2011-12-19 For bruk KJB LIBOH GAN 01 2011-04-04 Oversendelse oppdragsgiver KJB LIBOH GAN Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Alsgården, Notveien 17, NO-8013 Bodø

1 Innledning I forbindelse med utarbeidelse av Regulering av Råjernsmyra Utvidelse av Mo Industripark mot Øst er det utført en vurdering av konsekvensene av planlagt utbygging for områdets lokale luftkvalitet. Mo Industripark AS har igangsatt planarbeid med utvidelse av dagens industriområde med ca. 70 daa østover i forhold til dagens regulerte industriområde. Området skal i sin helhet benyttes til industri der en ser for seg to alternativer for bruk av området når det er ferdig utfylt. Det ene alternativet er å benytte tomten til lagringsformål (stålprodukter, maskiner, utstyr, etc) og det andre alternativet er utbygging for servicevirksomhet og lettere industri som selger varer og tjenester hovedsakelig til firma i Industriparken. Det ønskes åpnet for en bebyggelse med et bruksareal på over 15.000 m 2.

2 Situasjonsbeskrivelse Mo Industripark utgjør i dag ca. 2 600 daa (inkl. kaiområdet) og omfatter 130 forskjellige selskaper som sysselsetter ca. 2 000 ansatte. Virksomhetene i parken spenner over et vidt felt: fra prosessindustri innenfor bl.a. stål, ferrosilicium, ferromangan, diverse verkstedindustri, og servicevirksomhet til forskning, utvikling og IKT, og til og med fiskeoppdrett. Industriparken er lokalisert øst for E6 og Mo sentrum: Mo Industripark Figur 1: Lokalisering av Mo Industripark. Piler markerer atkomst til området (Kilde: www.finn.no, manipulert)

3 Tiltaksbeskrivelse 3.1 PLANOMRÅDET Planområdet ligger øst for dagens regulerte industriområde og omfatter deler av Råjernsmyra, se Figur 2. Områdets størrelse er på ca. 70 daa. I tillegg medtas et areal på ca. 40 daa innenfor et område i gjeldende reguleringsplan da det er behov for å endre de regulerte planeringshøydene for dette arealet. Område Figur 2: Planområdets beliggenhet

Ca. område Figur 3: Bilde over industriparken og området 3.2 SCENARIER Innenfor området ønskes det tilrettelagt for industrivirksomhet i form av utvidelser av eksisterende virksomheter og plass for nyetableringer. Mo industripark (MIP) ser for seg to utviklingsscenarioer for området: Scenario 1: Lagertomter Tomta brukes til lagringsformål. Det kan være snakk om lagring av stålprodukter, maskiner, utstyr og masser som kvarts, pellets, etc (halvfabrikat og ferdigprodukter). Det kan bli både utendørs lagring og lagring innendørs i lagerbygg. Scenario 2: Utbygging for servicevirksomhet og lettere industri Tomta bebygges med ett eller flere bygg. Virksomheten i bygningene vil selge varer og tjenester hovedsakelig til firma i Industriparken, eksempelvis verksted, service virksomhet, lettere industri etc. Området tenkes utfylt med en fyllingshøyde på i overkant av 20 m. Fyllingen er tenkt avtrappet mot kommunal vei. Netto utnyttbar areal vil med dette utgjøre ca. 60 daa, hvor cirka halvparten havner innenfor gjeldende reguleringsplan og andre halvpart innenfor nytt planområde.

4 Trafikk I forbindelse med konsekvensutredningen er det utført en trafikkanalyse. Analysen oppgir at antall bilturer som genereres i Scenario 1 er marginale med tanke på belastning på veinettet. Det er derfor kun sett på trafikksituasjonen for Scenario 2 i en fremtidig situasjon. I Scenario 2 er det forutsatt 170 nye arbeidsplasser. Beregningene viser marginale endringer for trafikken på hovedveiene med økte trafikkmengder på 100 300 kjøretøy/døgn sammenlignet med Referansealternativet. Dette utgjør økning på ca. 0,7 3 %. Størrelsen på de beregnede trafikkmengdene er lave og innenfor det man kan forvente av feilmarginer i trafikkprognoser. Trafikkbildet for referansealternativet er vist i Figur 4 og for scenario 2 i Figur 5. Figur 4: Trafikkbilde for Referanse 2020 (kjøretøy/døgn)

Figur 5: Trafikkbilde Scenario 2, 2020 (kjøretøy/døgn)

5 Lokalklimasituasjon for planområdet Den meteorologiske stasjonen på Mo i Rana lufthavn er nærmest og mest representativ for vindforholdene for planområdet. I løpet av et år blåser det fra alle retninger, men vind fra vestnordvest og øst er fremherskende. I vinterhalvåret dominerer vinder fra øst, mens i sommerhalvåret er det vind både fra øst og vest og med en svak overvekt av vind fra vestnordvest. Det er flere dager med vindstille om vinteren enn om sommeren. Vindforholdene er stort sett slik at de vil føre til en god spredning av luftforurensninger. Luftforurensning fra veitrafikk vil avta raskt med avstanden fra veien. Frekvensfordelingen av vind er vist i Figur 6 til Figur 8 for den meteorologiske stasjonen på Mo i Rana lufthavn. Figur 6: Frekvensfordeling av vind for den meteorologiske stasjonen på Mo i Rana lufthavn for år 2004-2009.

Figur 7: Frekvensfordeling av vind for den meteorologiske stasjonen på Mo i Rana lufthavn for vinterhalvåret 2009-2010. Figur 8: Frekvensfordeling av vind for den meteorologiske stasjonen på Mo i Rana lufthavn for sommerhalvåret 2009-2010.

6 Luftforurensning Lokal luftforurensning fra vegtrafikk, særlig svevestøv (PM 10 ) og NO 2 kan være et problem i større byer eller tettsteder med stor trafikk eller luftstagnasjon. Luftforurensning kan gi og forverre luftveislidelser, videre gi økt risiko for kreft og hjerte- og karsykdom. Eksponering gir generelt økt sykelighet og dødelighet. I tillegg kommer redusert sikt, skitt og redusert trivsel. Molab AS og DNV har undersøkt utbredelsen av nedfallsstøv og svevestøv i Mo i Rana siden 2002. Et større prosjekt har pågått over flere år og mye verdifull informasjon om utbredelse, opprinnelse, mengde og sammensetning av støvet har blitt kartlagt. Ut fra partikkelsammensetningen er konklusjonen blant annet at det er industrien i Mo i Rana som har stått for hoveddelen av støvutslippet. Lite kom fra biltrafikken. Målingene utført i 2007 og 2008 viste en reduksjon i antall overskridelser av grenseverdien for svevestøv i takt med at industrien gjennomførte tiltak. Flere større tiltak ble gjennomført i løpet av 2008 og virkningen av tiltakene ble bekreftet av færre overskridelser av døgnmiddelgrensen i januar-april 2009 enn i foregående år. Industrien jobber kontinuerlig med å redusere støvflukt og utslipp til luft og luftkvaliteten i Mo i Rana har blitt bedre. Støvproblematikken har ytterligere forbedret seg i 2009, 2010 og 2011. En tilbakemelding fra MIP er at veitrafikken bidrar til oppvirvling av veistøv og analyser av overskridelser i 2010 viser at den største andelen av støvet er sand som har en annen opprinnelse enn industriparken. Målestasjon Gruben ble lagt ned fra og med juli 2010 da støvproblematikk mot dette området nå ikke ansees å være noe problem. Antall overskridelser på Moheia målestasjon pr. november 2011 har vært 8 stk. I tabell 1 vises statistikken for Moheia for 2011. Tabell 1: Overskridelser av grenseverdier for tiltak. Kilde Rana Blad 17.1.2012.

Det er ikke planer om å etablere industri med utslipp til luft på planområdet. Det er derfor kun en økning i biltrafikken som vil være kilde til økte luftforurensinger som følge av en utbygging av planområdet. Det er derfor gjort noen enkle beregninger med VLUFT 6.0 for vurdering av lokal luftkvalitet som følge av endringen i biltrafikken. 6.1 GRENSEVERDIER Tabell 2 viser gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet i forurensningsforskriften (kapittel 7), nasjonale mål og Klifs (tidl SFT) og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Nasjonale mål for luftkvaliteten i byer og tettsteder ble vedtatt av Regjeringen høsten 1998. Nasjonale mål er veiledende. EU har vedtatt et direktiv om luftkvalitet (Dir1999/30/EF) som er implementert i norsk lovgivning i form av kapittel 7 i forurensningsforskriften. Gjennom denne forskriften fastsettes juridisk bindende krav til luftkvalitet. De nasjonale målene er i hovedsak noe mer ambisiøse enn grenseverdiene, men ikke så strenge som Klifs (tidl SFT) og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier.

Tabell 2: Gjeldende grenseverdier i forurensningsforskriften, nasjonale mål og Klifs (tidl SFT) og Folkehelseinstituttets anbefalte luftkvalitetskriterier. Alle verdier gitt som µg/m 3. NO 2 ( g/m 3 ) Midlingstid: 1 time PM 10 ( g/m 3 ) Midlingstid: 1 døgn Gjeldende grenseverdi forurensningsforskriften Antall tillatte overskridelser årlig / innen år Nasjonale mål Antall tillatte overskridelser årlig Klifs og Folkehelsas anbefalte luftkvalitetskriterier 200 50 18 / 2010 35 / 2005 150 50 8 7 100 35

7 Luftforurensning i forbindelse med anleggsperioden Etablering av et industriområde vil medføre anleggsvirksomhet som vil gi normalt utslipp til luft for slikt arbeid. Utslippet vil være støv og eksos fra anleggsmaskiner. Planområdet ligger i tilknytning til dagens industripark og området skal fylles ut over tid. Planområdet ligger i et område som fra før har høye konsentrasjoner av partikler. Avbøtende tiltak for anleggsperioden vil være støvdemping ved bruk av vann ved utfylling, vanning ved riving av eventuelle riveobjekter og vanning av dekker i kjørebaner på byggeplassen. Vaskeanlegg for å spyle kjøretøy før utkjøring av anlegget kan vurderes. Det anbefales også å forby tomgangskjøring. Industriparken er kjent med tiltak for støvdemping da dette er et av tiltakene for å få redusert støvflukt fra området.

8 Luftforurensning fra vegtrafikk i driftsfase 8.1 METODE OG FORUTSETNINGER I beregningene er dataprogrammet VLUFT 6.0 benyttet. VLUFT er et modellverktøy for å beregne luftforurensning fra biltrafikken på et overordnet planleggingsnivå. VLUFT beregner luftforurensning fra vegtrafikk for vegnett bestående av åpne veger og gaterom. Modellen bygger på nordisk beregningsmetode for bilavgasser. Beregningsverktøyet er nærmere beskrevet i Bruker- og registreringsveileder for VLUFT. Utslipp av NOx (NO+NO 2 ) og PM 10 beregnes som en funksjon av ÅDT, dimensjonerende hastighet, tungtrafikkandel og geometri. PM 10 -forurensningen vil være en kombinasjon av eksosutslipp og oppvirvling av støv og partikler. Konsentrasjonene beregnes på gatenivå ved hjelp av spredningsmodeller for åpne veger og gaterom. I beregningene tas det hensyn til bakgrunnsforurensning. Bakgrunnsforurensningen skyldes bidrag fra andre kilder enn vegen selv, dvs. trafikken på andre veger utenfor modellområdet, husoppvarming, industriutslipp og langtransportert forurensning. Bakgrunnskonsentrasjonene for hver veg fastsettes som en funksjon av områdets karakter (bystørrelse og bebyggelseskonsentrasjon) og fylke. Det er benyttet trafikkdata fra trafikkanalysen utført i forbindelse med konsekvensutredningen i beregningene, se kap. 4. Det er benyttet en piggfriandel på 20 % da planområdet ikke ligger i en av de store byene hvor piggfriandelen er større. 8.2 EKSPONERING FOR LUFTFORURENSNING Forurensningssituasjonen med hensyn på luftforurensning er beregnet for planområdet og tilhørende lokalområde med programmet VLUFT 6.0. Konsentrasjoner av luftforurensningskomponentene NO 2 og PM 10 er beregnet og sammenlignet med nasjonale mål og grenseverdier. Det er gjennomført beregninger for et referansescenario og for Scenario 2. Beregningene er utført for E6, Svenskveien og Hammerveien. Resultatene for referansealternativet og Scenario 2 er gitt i Tabell 3 og Tabell 4 nedenfor.

Tabell 3 Beregningsresultater for NO 2. 2020 Plassering Konsentrasjon Konsentrasjon Kommentarer g NO 2 /m³ g NO 2 /m³ Maksimal konsentrasjon 8. høyeste konsentrasjon* Scenario 2 Referansealternativet Referansealternativet Scenario 2 Område 5 m fra vegen, E6 88-91 89-91 85-86 85-86 Ingen overskridelser Bolig 20 m fra E6 81-82 82 78-79 79-80 Ingen signifikant endring pga. utbygging. Område 5 m fra Svenskveien Bolig 20 m fra Svenskveien Område 5 m fra Hammarveien 71 71 69 69 68 68 67 67 71 72 71 71 Bolig 20 m fra Hammarveien 70 70 70 70 Adkomstvei øst 64 65 64 64 * De nasjonale målene tillater 8 overskridelser av 150 g/m³ for NO 2 pr år.

Tabell 4 Beregningsresultater for PM 10. 2020. Alternativ Konsentrasjon Konsentrasjon Kommentarer g PM 10 /m³ g PM 10 /m³ Maksimal konsentrasjon 7. høyeste konsentrasjon* Scenario 2 Referansealternativet Referansealternativet Scenario 2 Område 5 m fra vegen, E6 Bolig 20 m fra E6 Område 5 m fra Svenskveien Bolig 20 m fra Svenskveien Område 5 m fra Hammarveien 120-177 121-178 75-111 75-111 Overskridelse av forurensningslovens gjeldende grenseverdier, nasjonale mål og Klifs anbefalte luftkvalitetskriterier for PM 10. Ingen signifikant endring pga. utbygging. 69-74 70-74 43-46 43-46 Maksverdien overskrider forurensningslovens gjeldende grenseverdier. De nasjonale målene overholdes. Overskridelse av Klifs anbefalte luftkvalitetskriterier for PM 10. Ingen signifikant endring pga. utbygging. 49 50 31 31 Overskridelse av Klifs anbefalte luftkvalitetskriterier for PM 10. Ingen signifikant endring pga. utbygging. 22 23 14 14 Ingen overskridelser Ingen signifikant endring pga. utbygging. 43 45 27 28 Overskridelse av Klifs anbefalte luftkvalitetskriterier for PM 10. Ingen signifikant endring pga. utbygging. Bolig 20 m fra Hammarveien 32 32 20 20 Ingen overskridelser Adkomstvei øst 10 12 7 8 *De nasjonale målene tillater 7 overskridelser av 50 g/m³ for PM 10 pr år. Ingen signifikant endring pga. utbygging.

9 Områdets tålegrense i forhold til luftforurensning Som tidligere nevnt har området i lengre tid blitt overvåket for utbredelsen av nedfallsstøv og svevestøv. Partikkelanalysene har vist at det er industrien i Mo i Rana som har stått for hoveddelen av støvutslippet. Til sammenligning har lite kommet fra biltrafikken. I dag er det en fast stasjonær målestasjon i Mo i Rana. Den ligger på Moheia. Målestasjon Gruben ble lagt ned fra og med juli 2010 da støvproblematikk mot dette området ikke lenger ble ansett å være noe problem. Stasjonen på Moheia har vist seg å være svært representativ for utslippet fra Mo Industripark. Den nye utvidelsen vil bli dekket av målestasjonen på Moheia for vind fra øst og sydøst. I dag har Mo i Rana fortsatt noen overskridelser for svevestøv, men både antallet overskridelser og konsentrasjonen er nedadgående og de siste 12 månedene godt innenfor det tillatte antallet med overskridelser i henhold til Forurensningsforskriften. Bedriftene i industriparken har innført flere effektive tiltak for å få ned utslippene og måleresultatene viser vesentlig bedring av luftkvaliteten rund målestasjonen på Moheia i perioden 20092011. Analyser av overskridelser i 2010 viser at den største andelen av støvet er sand som har en annen opprinnelse enn industriparken. Antall overskridelser på Moheia målestasjon pr. november 2011 har vært 8 stk. De virksomhetene som er planlagt etablert på det nye industriområdet vil ikke føre til økt luftforurensning utover det som vil komme fra økt biltrafikk. Beregningene med VLUFT viser at utbyggingen ikke har betydning for forurensningsnivået i området. I følge beregningene er det overskridelser for svevestøv, PM 10, 5 meter fra E6, men dette avtar raskt med avstand fra vegen. Det er ingen overskridelser for NO 2. Økningen i biltrafikken vil være svært liten i forhold til eksisterende trafikk. I tillegg forventes det lavere utslipp fra biltrafikken i framtiden som følge av bedre motorteknologi. Hvis det ved en senere anledning planlegges å etablere industrivirksomheter med utslipp av forurensende forbindelser til luft er det viktig at det settes krav til utslippsreduserende tiltak, skorsteinshøydeberegninger eller spredningsberegninger og bruk av beste tilgjengelige teknologi (BAT) slik at kravene til lokale luftkvalitet overholdes. Kravene til industrivirksomheter ivaretas av Forurensningsforskriften og i krav/utslippstillatelser fra forurensningsmyndighetene.

10 Omfang og konsekvens De virksomhetene som er planlagt etablert på det nye industriområdet vil ikke føre til økt luftforurensning utover det som vil komme fra økt biltrafikk. Beregningsresultatene for vegtrafikken viser at det er en liten eller ingen forskjell i konsentrasjonene av svevestøv (PM 10 ) og NO 2 når man sammenligner referansealternativet og Scenario 2. Luftforurensningen fra biltrafikk domineres av utslipp fra eksisterende trafikk. Konsentrasjonene avtar med økende avstand fra vegen. De fleste boliger ligger mer enn 20 meter fra E6 og konsentrasjonene vil der være under alle anbefalte kriterier, grenseverdier og nasjonale mål. De beregnede resultatene viser at boliger inntil de andre vegene er godt innenfor alle krav og kriterier. Kravene til lokal luftkvalitet for NO 2 overholdes selv med de økte trafikkbelastningene som Scenario 2 medfører. For svevestøv har området i perioder overskridelser av kravene til lokal luftkvalitet, men er i dag innenfor kravene i Forurensningsforskriften. Industrien i området har i lengre tid jobbet bevisst med reduksjon av svevestøv og den lokale luftkvaliteten er betraktelig forbedret. Høyst sannsynlig vil en liten økning i biltrafikken som følge utbygging etter Scenario 2 ikke påvirke dagens situasjon i negativ retning. Konsekvensen vurderes til Ubetydelig. Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor negativ negativ negativ negativ positiv positiv positiv positiv ------------- --------------- ------------ ---------------- --------------- ------------ --------------- -------------- ----------------