Kultur for å delta Prosjektet og noen utvalgte resultater Presentasjon for bystyrekomite kultur, idrett og byliv Ole Marius Hylland, 7. juni 2016 Foto: Tijan Jallow
Om prosjektet Kultur for å delta Tittel: Kultur for å delta. Kulturell opplevelse og deltagelse som kilde til utvikling og integrering Tema: Kultur, ungdom og deltagelse Tre partnere: Telemarksforsking, Drammen kommune og CCE (Creativity, Culture and Education). Finansiering fra Oslofjordfondet Varighet: 2013-2016 Formidling: Rapport, vitenskapelige artikler, seminar, presentasjoner m.m. Rapporten kan lastes ned her: https://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/detalj.asp?merket=4&gid =KI&r_ID=2968 2
Tre påstander 1. Kulturell deltagelse dreier seg både om opplevelse av kulturuttrykk og om deltagelse i sivilsamfunnet. Dermed er kulturell deltagelse både en individuell og en demokratisk verdi. 2. Kulturell deltagelse er fordelt ujevnt langs forutsigbare akser: deltagelse varierer klart med alder, utdanningsnivå, økonomi og etnisk bakgrunn. 3. I lys av slike utfordringer er det behov for å tenke nytt om lokal og regional kulturforvaltning, som gjennom sitt kulturarbeid driver både kulturpolitikk, velferdspolitikk og integreringspolitikk. Hvilken kunnskap kan bidra til å utvikle dette arbeidet? 3
Spørsmål Hvilken rolle kan og bør lokal kulturforvaltning spille for å fremme kulturell deltagelse? Hvem deltar i hvilke former for kulturtilbud blant barn og unge i Drammen? Hvordan kan kulturforvaltning som praktisk velferds-, sosial- og integreringspolitikk utvikles gjennom kunnskapsarbeid? 4
Et tverrfaglig prosjekt Tverrfaglig empiri: Survey: alle 9. klassene i Drammen 2013-2014 Casestudier: Matendo, G60, Kulturskole for flere, utviklingsprosjekt på Fjell skole Tverrfaglig trepartssamarbeid: forskning møter forvaltning møter rådgivning (Telemarksforsking, Drammen kommune og CCE) Hvordan kan konkret kulturarbeid i en kommune utvikles i dialog med kunnskapsutvikling? Rollefordeling? Dialog eller to-veis monolog? 5
Åtte arbeidshypoteser for kulturell deltagelse Målgrupper, brukere, rekruttering Medvirkning og aktivitetsledelse Tillit, trygghet, voksenkontakt Omdømme Aktivitetstilbud Lokalisering Betaling Organisering 6
Noen resultater fra surveyundersøkelsen 7
Bruk av kulturtilbud de siste 12 månedene 90% 58% 55% 54% 44% 45% 29% 28% 20% 19% 7% 8
Besøk lokale arenaer de siste 12 månedene 92% 77% 71% 37% 27% 17% 13% 11% 9% 3% 9
Mediebruk hvor mye? Tidsbruk, vanlig tirsdag, gjennomsnitt 28,9 32,5 25,7 38,0 42,8 8,9 13,9 10,0 14,4 7,4 7,8 7,0 45,3 77,2 45,4 54,5 69,8 Ser på TV Strømmer musikk Facebook YouTube Spiller på konsoll Spiller spill på mobil/nettbrett Ser på Nett-TV Musikk på YouTube Spill på PC Leser bok Videosnutt på Facebook Leser nettaviser Leser blader Leser tegneserier Leser Papiraviser Leser e-bok Musikk på CD el. LP 10
Mediebruk, gjennomsnitt, fordelt på kjønn Musikk på CD el. LP Leser e-bok Leser Papiraviser Leser tegneserier Leser blader Leser nettaviser Videosnutt på Facebook Leser bok Spill på PC Musikk på YouTube Ser på Nett-TV Spiller spill på mobil/nettbrett YouTube Spiller på konsoll Facebook Strømmer musikk Ser på TV 5,5 8,4 3,4 10,9 8,6 7,1 11,3 6,7 6,3 13,4 16,0 11,9 13,1 15,5 22,7 28,6 16,1 26,9 37,7 26,9 37,1 36,0 15,0 Gutt Jente 43,1 48,1 47,9 56,0 79,2 47,6 60,8 57,2 81,3 68,5 85,1 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 11
Besøk siste 12 måneder, fordelt på kjønn Andre kulturaktiviteter 4,0 5,1 Tros-/ livsynsmøte 4,7 6,2 Kino 6,2 6,4 Bibliotek 2,4 4,6 Idrett 5,0 5,9 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 Gutt Jente 12
Skoleforskjeller 13
Besøk bibliotek, siste 12 måneder, fordelt på skoler Marienlyst skole 3,2 Gulskogen skole 3,0 Svensedammen skole 1,8 Kjøsterud skole 2,3 Galterud skole 8,0 Børresen skole 4,9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 14
Besøk idrettsarrangementer, siste 12 måneder, fordelt på skoler Marienlyst skole 6,6 Gulskogen skole 4,9 Svensedammen skole 6,4 Kjøsterud skole 3,7 Galterud skole 4,2 Børresen skole 5,1 0 1 2 3 4 5 6 7 15
Besøk andre kulturaktiviteter siste 12 måneder, fordelt på skole Marienlyst skole 5,9 Gulskogen skole 4,2 Svensedammen skole 4,2 Kjøsterud skole 3,3 Galterud skole 4,9 Børresen skole 5,0 0 1 2 3 4 5 6 7 16
Kulturforskjeller (landbakgrunn) 17
Besøk bibliotek siste 12 måneder, fordelt på landbakgrunn Tyrkia 10,7 Asia 4,2 Afrika 4,3 Europa 3,8 Norge 2,8 0 2 4 6 8 10 12 18
Besøk idrettsarrangementer siste 12 måneder, fordelt på landbakgrunn Tyrkia 1,9 Asia 2,8 Afrika 4,7 Europa 4,9 Norge 6,2 0 1 2 3 4 5 6 7 19
Vurdering av kulturtilbud 20
«Drammen har et bra kultur- og fritidstilbud til ungdom på min alder» 19% 64% 9% 7% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Helt enig Ganske enig Ganske uenig Helt uenig 21
Kommunalt kulturarbeid 22
Om nasjonal og lokal kulturpolitikk Nasjonale mål: Demokratisering, deltagelse, inkludering, mangfold, integrering Forhold mellom nasjonal og kommunal kulturpolitikk? Visjoner oversettes til praktisk, virkelighetsnært arbeid. Skillene mellom politikkområdene er mer flytende og overlappende. 23
Hva er viktigst? Én nøkkelfaktor? Nei. Én faktor som ikke har betydning? Nei. Viktig på tvers av ulike case: Kompetanse hos, nærvær av og tillit til voksenpersoner. Det som teller mest for kulturbruken varierer mellom tilbudene: f.eks. tilbudet på Union scene, åpningstidene til Drammensbiblioteket, prisen på kino. Men: små ting kan også være viktige: Er det nok sofaer? De viktige og vanskelig påvirkbare x-faktorene: Identifiserer den enkelte seg med den arenaen som har et tilbud? Er jeg en sånn type? Hva slags folk er det som egentlig henger på det stedet? Er jeg en av dem? Eller vil jeg egentlig være en helt annen? 24
Sammenfall av gode formål Det kommunale kulturarbeidet er preget av et samvirke mellom kulturelt, pedagogisk, sosialt og integrerende arbeid. Ulike brukerprofiler, ulik organisering, ulike tilbud, ulik grad av kulturprofil m.m. Komplettering. En viss flyt og bevegelse mellom tilbud. God nok? Det er en ulikhet i vektingen mellom sosialt arbeid og kulturarbeid. (Fra 80-20 til 20-80) Det er viktig at det finnes ulik vekting i de ulike tilbudene. Trinnvis sammenheng: Brede dører, lave terskler og vekting på sosialt arbeid leder videre til tilbud med noe høyere terskler og mer vekting på kulturarbeid. Kommunen må skille mellom hva de kan og skal påvirke og hva som ligger utenfor deres påvirkning (men som virker inn på bruken av tilbudene) 25
Et sammenhengende og kompletterende tilbud Dette arbeidet har lært oss mye om hvilke utfordringer som slikt arbeid stilles overfor: kulturtilbudet skal oppleves som relevant og interessant, det skal gjennomføres av folk som ungdommen har tillit til; det skal ha en finjustert balanse mellom frihet, rammer og ansvar, og det skal være mangfoldig nok til at det treffer bredt. Å følge disse prosjektene har lært oss at det ikke finnes én fasit, én måte å bygge opp et kommunalt arbeid for kulturell deltagelse for ungdom. Det er en bredde i oppgavene og en bredde i utfordringene. Dette må også møtes med en bredde i arbeidsmåtene for det konkrete kulturarbeidet. Kun da vil dette arbeidet ha muligheten til å nå de ambisiøse målene det er satt til å nå. 26
Takk! hylland@tmforsk.no 27