Etter utbygging, vil noen områder endres fra ubebygd (skog, mark) til bebygd (hus, veier, osv.). Dette kan føre til økt avrenning av overflatevann pga. mindre infiltrasjon. Det er beregnet flomverdier for to situasjoner (før og etter utbygging). Forskjellen på grunn av endringer i arealtype er vist i Tabell 2. Figur 1: Oversiktskart (nedbørfelt og regulerings område) 2 (13)
Tabell 2: Flomverdier Felt karakteristika Klimafaktor Eksisterende situasjon Etter utbygging Felt Feltareal LF, H. Høydeforskjell feltlengde Ase Effektiv sjø tc, konsentra sjonstid, For de største feltene er det liten endring i flomvannføring som et resultat av utbygging. Endringer ligger mellom 0 % og 5 % for felt 0, 2, 3 og 4. Små felt har endringer opp til 56 %, men vannføringene er stort sett lave. endring i i Kf C Q200 C Q200 % (km) (km²) (Km) (m) (%) (minutter) (l/s/ha) (mm/h) - - (m³/s) (l/s) - (m³/s) (l/s) 9 0.0 0.1 30-11 91 33 1.50 0.63 0.05 54 0.88 0.08 76 40% 8 0.0 0.1 25-11 91 33 1.50 0.65 0.01 14 0.95 0.02 20 46% 7 0.0 0.1 32-15 78 28 1.50 0.70 0.03 28 0.95 0.04 38 36% 6 0.0 0.2 31-17 76 27 1.50 0.70 0.05 48 0.95 0.07 66 37% 5 0.0 0.1 25-18 76 27 1.50 0.60 0.03 31 0.94 0.05 48 56% 1 0.0 0.1 16-19 74 27 1.50 0.67 0.04 37 0.92 0.05 50 38% 4 0.0 0.3 30-30 64 23 1.50 0.81 0.30 298 0.85 0.31 314 5% 3 0.0 0.3 14-52 46 17 1.50 0.89 0.15 146 0.89 0.15 146 0% 2 0.1 0.3 126-18 75 27 1.50 0.74 0.54 545 0.76 0.55 553 2% 1--5 0.1 0.4 127-22 72 26 1.50 0.78 1.14 1,144 0.82 1.20 1,201 5% Havnivå og flomsonekart Tidevann Tidevannsdata er tilgjengelig fra kartverkets nettsider, (http://karttverket.no/sehavniva). Data hentet fra kartverket er vist i Vedlegg 2. Det er hentet følgende returhøyder for prosjektområdet. 1. F1 Klasse 2. F2 Klasse Klimaendringer a. Høyvann med 20 års gjentaksintervall (152 cm: NN1954 =155 cm: NN2000) a. Høyvann med 200 års gjentaksintervall (165 cm: NN1954=168 cm: NN2000) Når det gjelder klimaendring er det usikkert hvor mye havet vil stige. De kommunevise tallene i havnivåstigningsrapporten er oppgitt som et usikkerhetsintervall. Kommunen må vurdere hvilket tall i usikkerhetsintervallet som skal brukes når sårbare områder skal kartlegges. I rapporten «Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging / DSB TEMA» er det foreslått at vurdering av konsekvenser og tiltak bør baseres på framskrivinger som innebærer størst utfordringer for de ulike sektorene. Vågsøy kommune ønsker at scenarioet RCP8.5 og data for 2100 brukes, se e-post i Vedlegg 1. Havnivådata er hentet fra havnivåstigningsrapporten (Simpson, 2015) «Sea Level Change for Norway - Past and Present Observations and Projections to 2100». Data er tilgjengelig fra kartverkets nettsider, dvs http://karttverket.no/sehavniva. Data hentet fra kartverket er vist i Vedlegg 3. Klimapåslag: RCP8.5 (Høyt utslipp) gir ca. 52 cm økning med et spenn 20 83 cm. 3 (13)
1. F1 Klasse Havnivå (20 års gjentaksintervall, NN2000) er 207 cm med et spenn 175 cm 238 cm. 2. F2 klasse: Havnivå (200 års gjentaksintervall, NN2000) blir 220 cm med et spenn 188 cm 251 cm. Kart som viser oversvømte områder er vist i Figur 2, Figur 3 og Figur 4. Sammendrag Resultatet viser at flere planlagte boliger og andre typer bygninger ligger innenfor flomsonen ved alle scenariene som er kartlagt. Utbygger må velge å enten bygge vannsikker installasjon eller løfte terrenget til sikker kotehøyde (minst ca. 2,51 moh.). Figur 4 som viser scenariet med størstutfordringer (havnivå + klimaendring) bør danne grunnlaget for tiltak. Det er ikke nødvending å lage 200 års flomsonekart for flom forårsaket av ekstremenedbør og vannføring i bekker. De mest utsatte boliger i nærheten av bekker er allerede under flom ved 200 års havnivå. Utbygger må dimensjonere og bygge grøfter og kulverter med tilstrekkelig flomavledningskapasitet til å avlede flomvannføring i hele prosjektområdet. Dette må gjøres av godkjente fagfolk. Referanser 1) DSB (2015); Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging; Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 2) Lovgrunnlag fra Plan- og bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) 7-3. Direktorat for byggkvalitet. 3) NVE (2015); Veileder for flomberegninger i små uregulerte felt; NVE rapport 2015-7 4) M.J.R. Simpson, J.E.Ø. Nilsen, O.R. Ravndal, K. Breili, H. Sande, H.P. Kierulf, H. Steffen, E. Jansen, M. Carson, O. Vestøl; «Sea Level Change for Norway - Past and Present Observations and Projections to 2100»; NCCS report no. 1/2015 5) Statensvegvesen (2014); Vegbygging; Nr. N200 i Statens vegvesens håndbokserie 4 (13)
Figur 2: Oversvømmelseskart for 20 års (F1) og 200 års (F2) havnivå 5 (13)
Figur 3: Oversvømmelseskart for 20 års (F1) og 200 (F2) årshavnivå + Klima påslag RCP8.5 (middel) 6 (13)
Figur 4: Oversvømmelseskart for 20 (F1) og 200 (F2) årshavnivå + Klima påslag RCP8.5 (høy) 7 (13)
Vedlegg1: Veiledning fra Vågsøy kommune angående valg av havnivå og klimascenario 8 (13)
Vedlegg2: Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 9 (13)
V gs y kommune Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier 200 9. mai 2016 150 173 Høyvann med 1000 års gjentaksintervall 166 Høyeste observerte vannstand 165 Høyvann med 200 års gjentaksintervall 162 Høyvann med 100 års gjentaksintervall 152 Høyvann med 20 års gjentaksintervall 142 Høyvann med 5 års gjentaksintervall 130 Høyvann med 1 års gjentaksintervall 100 110 Høyeste astronomiske tidevann (HAT) 77 Middel spring høyvann (MHWS) 50 57 Middel høyvann (MHW) 37 Middel nipp høyvann (MHWN) 0 3 Normalnull 2000 (NN2000) 0 Normalnull 1954 (NN1954) -1 Middelvann (MSL1996-2014) -50-39 Middel nipp lavvann (MLWN) -59 Middel lavvann (MLW) -79 Middel spring lavvann (MLWS) -100-150 -116 Laveste astronomiske tidevann (LAT) -116 Sjøkartnull (CD) -125 Lavvann med 1 års gjentaksintervall -136 Lavvann med 5 års gjentaksintervall -145 Lavvann med 20 års gjentaksintervall -156 Laveste observerte vannstand -200 Høyder er i cm over Normalnull 1954 som er nullnivå i det norske nasjonale høydesystemet fra 1954.
Laveste observerte vannstand (LOWL) Den laveste observerte vannstanden for denne målestasjonen. Kombinasjonen av lavt tidevann og værets virkning (vind, lufttrykk og temperatur) kan resultere i ekstra lav vannstand. Sjøkartnull (CD) Nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. Sjøkartnull er fra 1. januar 2000 lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT). Langs Sørlandskysten og i Oslofjorden er tidevannsvariasjonene små i forhold til værets virkning på vannstanden (vind, lufttrykk og temperatur). Sjøkartnull er derfor av sikkerhetsmessige grunner lagt 20 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira og 30 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet). Laveste astronomiske tidevann (LAT) Laveste mulige vannstandunder midlere meteorologiske forhold, det vil si uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur. I praksis bestemmes LAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år og plukke ut det laveste tidevannet. Tidevannet har blant annet en periode på 18,6 år. Middel spring lavvann (MLWS) Gjennomsnittet av observerte lavvann omkring ny- eller fullmåne (springperiode). I praksis brukes harmoniske konstanter som en tilnærming. I tiden omkring ny- eller fullmåne vil tidevannsamplitudene øke siden tidevannskreftene fra sol og måne virker i samme retning. Dette fører til lavere lavvann enn ellers. Middel lavvann (MLW) Gjennomsnittet av alle observerte lavvann i en periode på 19 år. Kartverket bruker middelvann minus amplituden til den harmoniske konstituenten M2 som en god tilnærming. Middel nipp lavvann (MLWN) Gjennomsnittet av observerte lavvann i tiden omkring halvmåne (nipperiode). I praksis brukes harmoniske konstanter som en tilnærming. Ved halvmåne, når månen er i første eller tredje kvarter, vil tidevannsamplituden bli mindre siden tidevannskreftene fra sol og måne motvirker hverandre. Dette fører til høyere lavvann enn ellers. Middelvann (MSL) Gjennomsnittlig høyde av sjøens overflate på et sted over en periode på 19 år. Middelvann beregnes som gjennomsnittet av vannstandsobservasjoner foretatt med faste tidsintervall - fortrinnsvis over en periode på 19 år. Dagens middelvann er beregnet over perioden 1996-2014. Normalnull 1954 (NN1954) Nullnivå i og navn på det nasjonale høydesystemet fra 1954 som fortsatt er i bruk i Norge. Normalnull 1954 (NN1954) er også fysisk knyttet til et bestemt fastmerke ved Tregde vannstandsmåler (nær Mandal). Høyden på dette fastmerket er basert på en utjevning fra 1954 av middelvannstandsberegningene for vannstandsmålerne i Oslo, Nevlunghavn, Tregde, Stavanger, Bergen, Kjølsdal og Heimsjø. NN1954 avløses innen år 2017 av Normalnull 2000 (NN2000). Normalnull 2000 (NN2000) Nullnivå i det norske offisielle høydesystemet NN2000 Middel nipp høyvann (MHWN) Gjennomsnittet av observerte høyvann i tiden omkring halvmåne (nipperiode). I praksis brukes harmoniske konstanter som en tilnærming. Ved halvmåne, når månen er i første eller tredje kvarter, vil tidevannsamplituden bli mindre siden tidevannskreftene fra sol og måne motvirker hverandre. Dette fører til lavere høyvann enn ellers. Middel høyvann (MHW) Gjennomsnittet av alle observerte høyvann i en periode på 19 år. Kartverket bruker middelvann pluss amplituden til den harmoniske konstituenten M2 som en god tilnærming. Middel spring høyvann (MHWS) Gjennomsnittet av observerte høyvann i tiden omkring ny- eller fullmåne (springperiode). I praksis brukes harmoniske konstanter som en tilnærming. I tiden omkring ny- eller fullmåne vil tidevannsamplitudene øke siden tidevannskreftene fra sol og måne virker i samme retning. Dette fører til høyere høyvann enn ellers. Høyeste astronomiske tidevann (HAT) Høyeste mulige vannstand under midlere meteorologiske forhold, det vil si uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur. I praksis bestemmes HAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år og plukke ut det høyeste tidevannet. Tidevannet har blant annet en periode på 18,6 år.
Vedlegg3: Framskrivinger for framtidig havnivå 12 (13)
Framskrivinger for framtidig havnivå 9. mai 2016 Tall som presenteres her er basert på rapporten «Sea Level Change for Norway - Past and Present Observations and Projections to 2100», bestilt av Miljødirektoratet. Rapporten inneholder de offisielle tallene. Hvordan havnivåendringen blir, avhenger av hvor stort utslipp av klimagasser vi kommer til å ha fremover. Ulike utslippsscenarier for klimagasser er beskrevet i den femte hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC), og tre av disse er vurdert her. RCP2.6 innebærer drastiske utslippskutt allerede fra 2020 RCP4.5 innebærer små endringer av utslipp fram til 2050 og deretter utslippskutt RCP8.5 innebærer at utslippene av klimagasser fortsetter å øke i dagens tempo Tallene gjelder for Vågsøy kommune. Utgangspunktet for modellene er Måløy. 2041-2060 2081-2100 2100 Lavt utslipp (RCP2.6) 16 cm 24 cm 25 cm (3-30 cm) (1-46 cm) (-1-51 cm) Redusert utslipp (RCP4.5) 16 cm 30 cm 33 cm (4-29 cm) (7-54 cm) (6-59 cm) Høyt utslipp (RCP8.5) 20 cm 46 cm 52 cm (6-34 cm) (19-74 cm) (20-83 cm) Tabellen presenterer framskrivinger for framtidig havnivå for årene fram til 2100 sammenlignet med perioden 1996-2005. Tabellen viser framskrivingenes middelverdier samt nedre og øvre grense for det sannsynlige intervallet for havnivåendringene.