RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2013/359-0 Arkiv: F40 Saksbeh: Malin Paust Dato: 27.02.2013 Drøftingssak: Vold og voldsbekjempelse Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Saken fremmes som drøftingssak uten innstilling.
Kort resymé Saken fremmes etter initiativ fra komitéleder Knut Henning Thygesen (Rødt): Under følger noen tanker om vold og voldsbekjempelse. Voldens mange sider er et samfunnsproblem og et helseproblem. Bekjempelse av vold er også et offentlig ansvar. Og politikk. I dette notatet stiller jeg spørsmål om Risør kommune burde lage en tiltaksplan mot vold. Og om voldsbekjempelse bør inn som spesifikk del av kommuneplanen. Jeg ønsker en drøfting i komiteen om dette, der også administrasjonen deltar med faglige innspill. Saksopplysninger VOLDSBEKJEMPELSE SOM DEL AV KOMMUNENS HELSEPOLITIKK Vold blir offentlig debatt når vold er synlig i offentlige rom. Da ropes det på mer politi. Politi trengs nok til litt av hvert, men voldens HELE bildet, den skjulte volden, opphavet og bakgrunnen for volden, valget av vold som uttrykk og handlingsmønster og de nødvendige forebyggende tiltaka mot vold, er i langt mindre grad i offentlighetens lys, for ikke å si politikkens. Som politikere må vi være bevisst at vold er en del av manges helseproblem, som må tas på alvor, den vanskelige, alvorlige volden. RISØR INGEN VOLDSKOMMUNE, MEN OGSÅ I RISØR ER VOLD ET SOSIALT OG HELSEPROBLEM SOM VI MÅ HA EN POLITIKK FOR. Det er ikke grunn til å fastslå at voldsbruk i Risør er et større problem enn andre steder eller til andre tider. Likevel mener jeg det er grunn til å diskutere tiltak mot vold som del av kommunens helsepolitikk mer spesifikt og mer i sammenheng, også politisk. Det gjelder vold i nære relasjoner (som utgjør den meste volden) og offentlig vold, (som er det som oftest blir kjent offentlig.) Det gjelder fysisk vold, men også det en kan kalle for psykisk vold. Ulike typer vold henger ofte sammen. Kommunens/det offentliges ansvar gjelder så ulike sider som; observasjon, intervensjon, forebygging, akuttiltak, samordning og ettervern. Ingen har full oversikt over volden, det meste blir ikke registrert. Men her er AAB sine omtaler av vold de senere åra. Oppslagene viser vold i høyst ulike situasjoner og sammenhenger; http://www.austagderblad.no/sok/?q=vold&offset=0q VANSKELG MEN NØDVENDIG Å TA OPP Det er ekstremt vanskelig å snakke om vold. Men å IKKE snakke om vold, gjør voldsbekjempelse vanskeligere. Jeg mener kommunen skal bidra til at folk tør å snakke åpent om vold. - Trenger vi en HANDLINGSPLAN mot vold? Kanskje kan den gjøres kort, men det å sette ned noen ord om dette, med en enkel plan for bevisst handling kan være klokt. Jeg vil foreslå det.
Denne malen fra justisdepartementet er antakelig alt for omfattende, men vi kan lære noe av den, og kanskje finne fram en enklere form for handlingsplan. http://www.norskkrisesenterforbund.no/kommunalt-krisesentertilbud/kommunale-og-regionalehandlingsplaner-mot-vold-i-naere-relasjoner Her er en relativt enkel mal fra en mindre kommune; http://www.gjesdal.kommune.no/web/mm.nsf/lupgraphics/handlingsplan_vold.pdf/$file/handlingspla n_vold.pdf Risør er neppe unntak når det gjelder vold, skjult eller synlig, i nære relasjoner eller offentlig. Vold, voldstrussel og mistanke om vold har vært tema i offentligheten det siste året, også i Risør. Innimellom blir vi gjort oppmerksom på vold som aldri når offentlighetens lys. - Helse og Omsorgskomiteen bør sikre at Bystyret har en Politikk på dette området. SPØRSMÅL OM RISØR KOMMUNES POLITIKK NÅR DET GJELDER BEKJEMPELSE AV VOLD, HÅNDTERING AV VOLD OG MISTANKE OM VOLD Har kommunen en bevisst helhetlig forebyggende politikk mot vold? Hvordan kan den bli fundamentert i politiske diskusjoner, signaler og vedtak? Håndterer kommunen trusler og mistanker om vold riktig.? Rapporteres og samhandles det godt mellom ulike instanser i kommunen og mot politiet/utelivsbransjen/frivillige. Er beredskapen akseptabel? Er ettervernet godt når noen utsettes for vold? (Utøvende og offer) Hvilke muligheter har kommunen til å få statlig støtte til bekjempelse av vold? SYNLIG OG USYNLIG VOLD Tall for voldsbruk generelt er usikkert. Det er trolig mye vold som aldri registreres. Mest vold skjer i "nære relasjoner" og mot kvinner og barn. Men også mot gamle,...og mot menn. Vold skjer blant etniske nordmenn og innvandrere/flyktninger. Vold er vanskelig å glemme og kan prege en livet ut. Det gjelder fysisk vold og psykisk vold. Voldsepisoder knyttes ofte til rus, til annen kriminalitet, til uballanse i vanskelige livssituasjoner, til psykiatri, til familieforhold, til "ære" som hevn. Voldstallene er rystende; http://www.amnesty.no/om-amnesty/hva-jobber-vi-med/fokusområder/voldmot-kvinner-i-norge Og mot barn; http://www.reddbarna.no/forstyrr/ordfoererdugnaden Risør kommune er med i ordførerdugnaden mot vold og overgrep mot barn; http://www.reddbarna.no/forstyrr/ordfoererdugnaden/kommunene-i-ordfoererdugnaden Risør er og med i krisesenteret i Arendal; http://www.risor.kommune.no/artikkel.aspx?aid=254&tid=66&mid1=5 Du kan lese om Krisesenteret her; http://www.krisesenteret.no/ VOLD I OFFFENTLIGHTEN I RISØR I lokalavisa leser vi jevnlig om voldsepisoder. I det siste har vi lest om mistanke om vold i en barnehage, om vold mot ansatte i kommunen, om vold på gata, om vold i hjemmet, om manglende akuttberedskap i barnevernsaker. VOLD SOM HELSEPROBLEM
Fagfolk nevner vold som et helseproblem. Både psykisk og fysisk er vold et helseproblem, både under og etter at volden inntreffer. Psykisk er trussel om vold og tida etter at volden er begått belastende. UNDER KAN DU LESE UTDRAG OM VOLDENS PLASS I SAMFUNNET OG OM POLITISKE INITIATIV MOT VOLD. Regjeringen om tiltaksplan mot vold; http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/rapporter_planer/planer/2012/handlingsplan-mot-vold-i-narerelasjoner.html?id=669093 Evaluering av tiltak mot vold: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/kriminalitetsbekjempelse/vold-i-narerelasjoner/handlingsplanen-vendepunkt---status-juli.html?id=522260 OPPSUMMERT: Avsluttende statusrapport desember 2011 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2008-2011) «Vendepunkt» Innhold: A. Ofre for vold i nære relasjoner skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse B. Voldsspiralen skal brytes ved a? styrke behandlingstilbudet til voldsutøvere C. Ofre for vold i nære relasjoner skal gis tilbud om tilrettelagte samtaler med voldsutøver (restorative justice) D. Samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet skal styrkes E. Forskning og utviklingsarbeid skal iverksettes og videreføres F. Vold i nære relasjoner skal gjøres mer synlig G. Vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom holdningsendringer Annen aktivitet ut over handlingsplanen Familievold og vold i nære relasjoner - Norsk Forening for Folkehelse Her kan du lese bl.a. at en av fire kvinner har blitt utsatt for vold fra partner og at en av ti barn har opplevd vold mot en av foreldrene. www.folkehelseforeningen.no/filer/3%20steinkopf.pdf?phpsessid... Filformat: PDF/Adobe Acrobat - Hurtigvisning Familievold og vold i nære relasjoner; et folkehelseanliggende? Psykologspesialist Heine Steinkopf. Team vold og overgrep,. Regionalt ressurssenter om vold,... Vold i nære relasjoner - Helsedirektoratet.no www.helsedirektoratet.no/psykisk...og.../vold.../vold-inere-relasjone... 27. nov 2011? Vold i nære relasjoner omfatter all fysisk og psykisk vold og trusler mellom nåværende og tidligere familiemedlemmer.q Vold i nære relasjoner - regjeringen.no www.regjeringen.no?...? Tema? Kriminalitetsbekjempelse "Vi kan ikke akseptere vold, heller ikke den som foregår i det private rom. Det er et offentlig ansvar å bidra til å forebygge og hindre vold i alle grupper av... [PDF] Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 - Regjeringen.no www.regjeringen.no/pages/36717130/handlingsplanjdweb.pdf Filformat: PDF/Adobe Acrobat - Hurtigvisning Vold som finner sted i nære relasjoner rammer særlig hardt. Omgivelser og relasjoner... bekjempe vold i nære relasjoner gjennom å arbeide for et tryggere, mer... Seksuelle overgrep og Vold mot kvinner må snakkes i hjel, ikke ties i hjel. Like mange kvinner og barn må ty til krisesentrene i dag som for 20 år siden: 47000 kvinner. Halvparten sliter med angst og depresjoner. I fjor luktet 1725 barn med mor til krisesentrene. I dag er over 1000 kvinner på flukt fra
menn. De har dårlig rettssikkerhet. Menn må være med på å bekjempe volden. Menn må være med på å jobbe med agresjonen. Aud Kari Bjørn doktoravhandling. Legeforeningens http://tidsskriftet.no/article/1015993/ BARNEVERNSVAKT Her kan du lese om akuttberedskapen i barnevernet, Telemarksforskning; http://evalueringsportalen.no/evaluering/problemer-har-ikke-kontortid-akuttberedskapen-i- barnevernet/problemer%20har%20ikke%20kontortid%20- %20Akuttberedskapen%20i%20barnevernet.pdf/@@inline Her kan du lese mer om beredskap i barnevernet. Beredskap i barnevernet http://evalueringsportalen.no/evaluering/problemer-har-ikke-kontortidakuttberedskapen-i-barnevernet POLITIETS ROLLE VERSUS KOMMUNEN Det er et samarbeid mellom kommunen og politiet, også på forebyggende. Ved vold i hjemmene tilkalles politiet barnevernet (her fungerer ikke Risør og de fleste kommuner ikke optimalt) for faglig hjelp. Også på andre forebyggende områder samarbeider politiet og kommunen. I Telemark har fylket en politi som jobber særskilt med familievold. http://www.varden.no/nyheter/politiets-mann-pa-familievold-1.149057 Det er Øyvind Ashjem som jobber med dette. Bok om vold mot barn. Barn som lever med vold i familien. http://www.ark.no/samboweb/produkt.do?produktid=4864580&gclid=cjdt_r3elbucfuna3godct0 ADw Spørsmål til drøfting: 1. Bør Risør kommune lage en tiltaksplan mot vold? 2. Bør voldsbekjempelse inn som spesifikk del av kommuneplanen?