12 advokatfirma Ræders KundeblaD julen 2012 Bygger for boligkrise Med utbyggingen av Sogn studentby har ytterligere 233 studenter fått bolig. Men er det nok? 03-09 10 Lønnsom hytteide 14 Råd til eiendomsutviklere
innhold RÆDAKSJONELT Utgiver: Advokatfirma Ræder Web: www.raeder.no Telefon: 23 27 27 00 Forsidefoto og portretter: Einar Aslaksen Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: Gazelle Press AS s.14 Råd til eiendomsutviklere innhold SiO: Vi er langt fra i mål...03 Hytteeventyret...10 Finner veien ut av byråkratijungelen...14 Viktige saker i 2012...16 Indiadag hos Ræder...18 Dette visste du ikke om oss...19 Vi er langt fra i mål Marianne Høva Rustberggard, styreleder i SiO. s.10 Lønnsom hytteide s.19 Dette visste du ikke om oss 2 3
ræder-klienten Ræder-klienten Retro: Studentbyen er et verneverdig eksempel på nordisk modernisme. Arkitekten har videreført det nøkterne og enkle formspråket i de nye byggene. Stort nok: Medisinstudent Ingun Sæter Flasnes har fått 17 kvadratmeter å boltre seg på. Jeg fikk tilslag på førstevalget mitt og har vært kjempeheldig Ingunn Sæter Flasnes, medisinstudent. Flytter inn: Det første nybygget, som rommer 53 ettroms boliger med bredbånd, eget kjøkken og bad, ble åpnet 4. september av kunnskapsminister Kristin Halvorsen og ordfører Fabian Stang. Ingun Sæter Flasnes var en av de første som flyttet inn og ble gjort ekstra stas på. Vi er fornøyd med hva vi har fått til her, men vi er langt fra i mål, konstaterer Marianne Høva Rustberggard, styreleder i Studentskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). I september markerte de åpningen av 233 nye boliger på historiske Sogn studentby. Det som i 1952 ble bygget for å huse OL-deltagere, er i dag hjem for 1600 studenter. Press på boligmarkedet De nye studentboligene er dermed et viktig bidrag i et ellers trangt boligmarked. Ved semesterstart sto 4000 i kø hos SiO. Det dramatiske med situasjonen er at køen har vært lang og stabil, og at det er all grunn til å tro at den vil vedvare, sier Rustberggard. Årsaken til boligpresset er trolig at det er opprettet flere studieplasser samtidig som det er blitt dyrere å leie privat. Husleien på Sogn studentby er maks 4900 kroner for en ettroms leilighet og 7400 kroner for en toroms. Til sammenligning ligger leieprisen for en ettroms leilighet i Oslo i overkant av 10 000 kroner i måneden. Studentboliger blir dermed desto viktigere jo større distansen er til det private leiemarkedet. Det er flere aspekter utover det å huse den enkelte. Studentboliger har blant annet en klar prisdempende effekt, sier Rustberggard. Var heldig Byggingen på Sogn startet i september i fjor. Nå er fem nye bygg estetisk integrert i den særpregede mursteinsbebyggelsen. I hovedsak består de av ettromsleiligheter på 15 19 kvadratmeter med eget kjøkken og bad. Alle byggene har også egen heis og fibernett. En av de som har fått bolig, er medisinstudenten Ingunn Sæter Flasnes. At hun skulle få seg en egen ettroms var langt fra forventet. Jeg fikk tilslag på førstevalget mitt og har vært kjempeheldig, sier hun. I leiligheten har hun 17 kvadratmeter å boltre seg på. Men smarte romløsninger gjør at den føles større. Plassen er ekstremt godt utnyttet, sier 19-åringen, og lukker igjen inngangsdøren som fungerer som skapdør i gangen når den står åpen. I august flyttet Ingunn til Oslo fra Norges minste by, Kolvereid i Sør-Trøndelag. Overgangen til storbyen var stor, men studenttilværelsen har levd opp til forventningene. Det er litt spesielt å komme hit, men jeg har allerede blitt godt kjent med naboene, sier hun og legger til: Jeg har bodd på internat før, så jeg er vant til å måtte dele kjøkken og bad med mange andre. Det slipper jeg heldigvis nå. Dyrere å bygge Boligkøen er langt fra den eneste utfordringen SiO må løse. Kostnadsrammen per hybelenhet ligger nå på 700 000 kroner. Da dekker statlige tilskudd omtrent en tredjedel av kostnadene. Tidligere har dette vært oppe i mellom 50 og 60 prosent. Visste du at SiO omfatter 60 000 studenter og 26 utdanningsinstitusjoner? alle studenter må være medlem av en studentskipnad og betale semesteravgift? man kan bo maks fem år i en studentbolig? SiO har et studentorgan som prioriterer søkere? Det er spesielt førstegangssøkere, aleneforsørgere, utenlandske studenter og innflyttere som blir prioritert i køen. inntektene til SiO kommer fra semesteravgift, cafeer, boligutleie og barnehager i tillegg til boligtilskudd? medlemmer av samskipnadens styre er personlig ansvarlig, tilsvarende styremedlemmer i et aksjeselskap? 4 5
ræder-klienten Skjønner hva det er snakk om Ræder har god forståelse for studentsamskipnaden som selskapsform. Det er ikke mange som har det, sier styrelederen i SiO. Populære: Slik ser en typisk ettromsleilighet ut. Med eget kjøkken og bad er de svært ettertraktet blant studentene. Kostnadsrammen har økt, men tilskuddene er dessverre de samme. Dessuten gjenspeiler ikke dagens kostnadsramme de faktiske kostnadene, sier Rustberggard. Selv på Sogn, hvor tomtekostnadene er minimale, har det vært en utfordring å holde seg innenfor kostnadsrammene. SiO har vært avhengig av dispensasjon fra blant annet krav om parkeringshus. Den såkalte TEK10-forskriften og krav om miljø, energi og universell utforming medfører blant annet at byggene skal være tettere og ha heis og snuplass til rullestol på alle bad. Det øker kostnadene ytterligere. Vi støtter intensjonen, men rammevilkårene må tilpasses kravene. Dersom vi ikke klarer å bygge for mindre enn 700 000 per hybel, mister vi retten til tilskudd. Vi har en spesiell utfordring fremover. Vi må greie å holde oss under markedsleien med god margin, sier styrelederen. Nye prosjekter Så langt har SiO 7500 studentboliger i Oslo og Akershus. Målet er å realisere 4000 nye boliger innen 2020. De fleste planlegges utenfor Ring 3, men også tomter i Oslo sentrum er oppe til vurdering. SiO har nylig bygget i høyden på studentbyen Vestgrensa 2, et steinkast unna Sogn studentby. I Trondheimsveien står en tomt klar for bygging. De venter også på avklaring om Bjørvika og omregulering av næringslokaler i Sandakerveien. Vi må greie å holde oss under markedsleien med god margin. Marianne Høva Rustberggard, styreleder i SiO. Sogn på 50-tallet. Bla om... Det er få som vet mye om hvordan en samskipnad er organisert, selv ikke de du skulle forvente kjente til det, sier Marianne Høva Rustberggard. En samskipnad er et selvstendig rettssubjekt, og ikke noe forvaltningsorgan. Samtidig er de underlagt Kunnskapsdepartementets tilsyn og har et klart samfunnsoppdrag. Mange ser på oss som en velferdsorganisasjon, men vi er organisert som et konsern med alt det innebærer. Vi får statstilskudd, men det utgjør en veldig liten del av inntektene, sier Rustberggard. Denne kompleksiteten mener hun Ræder har god innsikt i. SiO bruker i dag advokatene i byggesaker og spørsmål knyttet til forvaltningsrett. Jeg opplever også at de har mye politisk kompetanse, og dette drar vi god nytte av. Samarbeidet fungerer veldig bra, sier hun. Fjorårets sammenslåing av studentsamskipnadene i Oslo og Akershus har skapt et gigantkonsern. I år vil SiO komme på listen over Norges største selskaper. De forvalter verdier for nærmere 9 milliarder kroner, og i 2011 viste regnskapet et overskudd på 18,9 millioner kroner. 6 7
ræder-klienten ræder-klienten Et lite tilbakeblikk Her begynner det: Byggingen av Sogn studentby, vinteren 1951. De gamle gårdene Østre og Vestre Sogn ble senere innlemmet i studentbyen. OL-landsby: Studentbyen ble først benyttet som deltakerlandsby for OL i 1952, før den ble overdratt til Studentsamskipnaden i Oslo. God standard: Hyblene på Sogn på 50-tallet var minimalistiske og hypermoderne. Noen glimt fra hverdagslivet i Sogn studentby på 50-tallet. 8 Fra Universitas: Studentenes boligsituasjon var et hett tema den gang også. Samlingsplass: Kaféen på Sogn studentby, Bedste stua, nå Amatøren, hadde bilder på veggene fra Rolf Stenersens kunstsamling. Stenersen var leder for byggkomiteen og drivkraften bak SiOs storstilte utbygginger. 9
ræder-klienten Ræder-klienten Hytteeventyret Med to tomme hender og en god idé, tok Torbjørn Kaarud innersvingen på hele hyttebransjen. tekst: therese olavsrud Foto: Morten Brakestad 10 11
ræder-klienten Ræder-klienten Familiehytta Selger nøkkelferdige hytter eller byggesett til selvbygg. Omsetter for 197 millioner kroner i 2012, med resultat på 25,2 millioner. Solgte 16 hytter det første driftsåret. I år selger de 277. Kaarud og familien eier 51 prosent, og de andre aksjene er spredd på ansatte og bidragsytere. Filosofien er at de som bidrar, skal få være aktive eiere. Kåret som Gaselle-bedrift i 2010 og 2011. Aldri hatt en rettssak Med over 1000 kunder og hundrevis av byggeprosjekter, kan det fort gå galt. Det har det ikke gjort for Familiehytta. Så langt har de aldri vært i en rettssak. Vi har investert mye tid og krefter i forebyggende arbeid, sier Torbjørn Kaarud. Han har brukt advokatfirmaet Ræder siden oppstarten, og mener rådene de får gjør det enklere å unngå problemer. Vi bruker for eksempel aldri standard- Hvorfor skal det være så dyrt og komplisert å bygge hytte? Dette spørsmålet stilte Torbjørn Kaarud seg selv for ti år siden. Med bakgrunn fra bil- og båtbransjen, syntes han det var merkelig at hyttebransjen var så annerledes. Ikke bare var det vanskelig å få tak i priser; differansen mellom materialkostnadene og prisen på hyttene som produsentene solgte var for stor. Jeg hadde bygd noen utleiehytter og satt hjemme og regnet på Excel. Jeg skjønte ikke hvordan man kunne få det til å bli så dyrt, sier Kaarud. Med denne tanken var det lille frøet, som skulle vise seg å bli en levedyktig forretning, Selges i bøtter og spann: Hyttene til Familiehytta har utviklet seg siden starten. De enkle modellene er fortsatt populære, men stadig flere vil ha de større hyttene i Oppstugerserien. Denne modellen heter Hafjell. sådd. Og Kaaruds planer om en roligere tilværelse var snart en saga blott. Lagde alt selv De tre neste årene gikk han svanger med ideen om å starte bedriften Familiehytta, og i 2006 kunne han og tre kollegaer åpne sin første visningshytte på hyttemessa i Lillestrøm. Det året solgte de 16 hytter. Alt ble produsert i det lille produksjonslokalet på Minnesund. Kaarud og de tre kollegaene jobbet dag og natt. Samtidig stusset konkurrentene. Ikke bare solgte Familiehytta hytter så det suste; de la også ut fastpris på nøkkelferdige hytter som lå langt under markedspris. Hva var det de prøvde å lure kjøperne med? Kaarud svarte med å legge ut regnskapet på nett. Han ville at alle skulle se at de bare drev enklere og smartere enn alle andre. Problemet med hyttebransjen var at den manglet effektiv produksjon og logistikk. Det var heller ingen synergiske effekter, ikke noe godt samvirke, mellom de ulike modellene. Vi ønsket å gjøre det enklere, sier Kaarud. Forutsigbart Enkelhet er dermed hemmeligheten til Familiehytta, som nå er landets nest største hytteprodusent. De bruker standardiserte moduler i alle modellene, noe som gjør det både effektivt og rimelig å produsere. Vi har for eksempel fem typer vinduer. Spør kunden etter spesialmål, får han ikke det. Til gjengjeld kan han få en kvalitetshytte i løpet av 14 uker til under 1,2 millioner kroner. Denne forretningsmodellen har gjort at logistikken går raskere. En hyggelig bieffekt er at driften er blitt mer lønnsom for leverandørene. Fordi vi har standardmål, kan vindusleverandøren produsere for oss i god tid. Det gjør at han i år, for første gang, slipper å permittere folk på vinteren. Den enkle linjen går igjen i alt de gjør. Når Familiehytta nå åpner avdelinger i Stavanger, Bergen og Trondheim, kommer de til å betjene dem med egne selgere fra Oslo. Da har vi selgere på plass som virkelig kan produktet. Og så styrker vi oss heller lokalt med ansatte på back office, sier han. Når selskapet i 2012 omsetter for 197 millioner kroner, skulle man kanskje tro at markedsføringen har vært omfattende. Sannheten er at de bruker minimalt med kroner på annonsering. Vi setter av en stor sum til markedsføring. Den potten bruker vi til å fikse ting som kunden er misfornøyd med, selv om vi ikke er pliktige til å gjøre det. Har du fornøyde kunder på et hyttefelt, sprer det seg fort. De er våre reklameplakater, sier Torbjørn Kaarud. kontrakter, som mange i bransjen gjør. Og vi bruker penger på å rette opp feil slik at kunden alltid er fornøyd, sier han. Ræder hjelper også Kaarud med å skille «fleip fra fakta» i møte med det han kaller nidkjære kommunale byggesaksbehandlere. Det er helt skremmende å se hvordan administrasjonen og den politiske ledelsen er helt på kollisjonskurs i enkelte kommuner. Administrasjonen kjemper imot med nebb og klør, sier Kaarud, og understreker at han prøver å ha en god dialog med alle i alt de driver med. 12 13
AKTUELL JUSS AKTUELL JUSS Finner veien ut av byråkratijungelen I de sakene som trekker ut i tid, er det en stor utfordring for mange å måtte forholde seg til skiftende politiske miljøer. Hva får du hvis du blander en haug med formelle krav, tunge offentlige prosesser og stadig skiftende politiske miljøer? Jo, dagens virkelighet for norske eiendomsutviklere. Dette bør du passe på: I byggesaker dukker det opp et arsenal av kompli- konsekvenser. Vær bevisst på hvor naboene står i de aktuelle områdene og jobb proaktivt. kasjoner. Her er noe av det du bør være oppmerksom på underveis: Feil i prosessen Underentreprenør har gjort feil, det kan ha blitt tekst: Therese olavsrud Foto: einar aslaksen Unødvendige formalkrav Byråkrater er glade i utredninger og planer, men i realiteten er ikke alle nødvendige å forholde seg til. Plan- og bygningsloven åpner for hele ni forskjellige plannivåer. Departementet på sin side understreker at man skal bruke så få som mulig. en forsinkelse, det er endrede grunnforhold osv. Alt dette kan forsinke prosessen. Ræder har opplevd ekstreme tilfeller, f.eks at utbygger ikke fikk atkomst til byggeplassen. I andre tilfeller kan det være behov for endringssøknad underveis hvis grunnforholdene viser seg å være annerledes. Den offentlige behandlingen av byggesaker blir stadig mer uoversiktlig. Å være eiendomsutvikler i dag er uforutsigbart, sier partner og advokat Arve Lønnum. Han leder Ræders fagmiljø for offentlig forvaltning, som er en nøye sammensatt faggruppe av advokater med politisk teft og erfaring, samt erfarne byråkrater med juridikum. Slik må det være om de skal kunne håndtere den komplekse virkeligheten kundene møter. Det verste som kan skje, er at saken drar ut over mange år. De fleste har ikke råd til forsinkelser. Derfor bruker vi krefter på å kartlegge hvilke hinder kunden kan møte på, sier han. Lønnum har sittet som kommunalråd, vært 20 år i bystyret, sittet på Stortinget og er også nestleder i Riksrevisjonen. Han mener mange har lett for å undervurdere de politiske hindringene, og mulighetene. Når du er over de formelle kravene, gjelder det å treffe hjertet til de politiske beslutningstakerne. Hvorvidt du får bygge tre etasjer eller ti, utgjør et hav av økonomisk forskjell, sier han. I de sakene som trekker ut i tid, er det en stor utfordring for mange å måtte forholde seg til skiftende politiske miljøer. Det som var status i går, behøver ikke gjelde i morgen. I disse sakene spiller vi ikke på advokatenes hjemmebane, men tar med oss det vi trenger for å spille på motpartens banehalvdel. Vår oppgave er å serve best mulige baller og legge til rette for å vinne kampen, sier Lønnum. F.v. Einar Brunes, Christian Piene Gundersen, Arve Lønnum (rød jakke), Bjørn Erling Christiansen, Hanne Heum Karlsen, Ole Fredrik Melleby og Bjørn Olav Aspelund. Jøran Kallmyr var ikke tilstede da bildet ble tatt. Sørg for å kartlegge hvilke formalkrav det er nødvendig å forholde seg til, og hva du kan droppe. Hva er de gode argumentene i saken? Hvordan treffer du hjertet i saken? Hva er beslutningstakerne interessert i? Her gjelder det å finne de gode formålene og samtidig treffe politiske ønsker. Sørg for å få god oversikt over hvor de ulike partiene står. Vær oppmerksom på at dette er forskjellig fra kommune til kommune. Legg også et løp om realistisk tidsforbruk. Nabogrupper Nabogrupper har stor påvirkningskraft på politiske beslutningstakere. Dette kan dukke opp underveis i en byggeprosess og få enorme økonomiske Forstå kompleksiteten Det er mange nivåer i en byggesak, og det gjelder å forstå motparten. Ræder snakker dels humoristisk, dels alvorlig om «lapskausmatrisen». Den skal vise gehalten av jus, planfag og politikk på de ulike beslutningsnivåene. Når du har med formalkravene å gjøre, er det 20 prosent juss, 10 prosent politikk og resten fag. Når saken kommer til det politiske nivået, er det nesten bare politikk. Er saken hos Fylkesmannen, berører man bare juss og nesten ikke fag og politikk. I en innsigelsessak hos Miljøverndepartementet er det en jevn blanding. Skal man komme noen vei, må advokatene ha evne til å passere alle disse portene. 14 15
Viktige saker i 2012 Viktige saker i 2012 Et utvalg viktige saker i 2012 JOBBSKIFTE OG OPPKJØP AV HØDNEBØ LOJALITETSPLIKT Ræder har representert en leder som ble saksøkt med krav om erstatning etter at han begynte for annen arbeidsgiver i samme bransje. Tidligere arbeidsgivers anførsel om at det skulle foreligge brudd på lojalitetsplikt ble avvist av tingretten. Møbler fra Hødnebø er velkjente for de fleste. Ved inngangen til 2012 hadde konsernet, hvor de ulike aktiviteter i forbindelse med produksjon og salg av møbler fordelt i syv selskaper, store økonomiske problemer. Gjeldsforhandlinger ble forgjeves forsøkt og det ble åpnet konkurs i konsernselskapene den 19. april. Det var flere interessenter til å overta rettigheter i Norge og USA, samt produksjon, varelager mv. Det Stavangerbaserte selskapet Interstil Holding AS, som ikke bare er en av Norges største aktører innen leveranse av møbler, design og hagemøbler, men også majoritetsaksjonær i Inbo AS i Danmark er en av Skandinavias største aktører innen samme områder, med en totalomsetning på NOK 1,2 milliarder, så muligheten til å utvide virksomheten med et «high-end» nisjeprodukt. Etter forhandlinger med konkursboene fikk Interstil Holding AS til slutt tilslaget på kjøp av «innmaten» i Hødnebø-selskapene. Interstil Holding AS har senere flyttet møbelproduksjonen til Litauen, restrukturert forretninger mv og er nå i ferd med å revitalisere Hødnebø til å gjeninnta plassen blant Norges mest kjente og solgte møbelprodukter. Flere advokater i Ræder har bistått Interstil Holding AS med budgiving, forhandlinger med konkursbo, registrering av rettigheter i inn- og utland samt i revitaliseringsprosessen, hvor advokat Erling Opdal har vært ansvarlig partner på oppdraget. Asker og Bærum tingrett har i dom avsagt 14. juni 2012 frifunnet flere saksøkte. Saken ble anlagt av Mesta Drift AS overfor selskaper og personer med tilknytning til entreprenør Albert Kr. Hæhre AS. Mesta krevet erstatning for i alt kr. 450 Mnok, men alle de saksøkte ble frifunnet. Mesta ble også dømt til å betale saksomkostninger. Sakens bakgrunn var i korthet at Mesta krevet erstatning ut fra påstander om illojal opptreden i forbindelse med en utvidet satsning innenfor Hæhres tunnelvirksomhet, og der Hæhre bl.a. ansatte tidligere Mesta-ansatte. Asker og Bærum tingrett kom til at det under de rådende omstendigheter ikke var unaturlig at det fant sted en overgang av ansatte fra en mindre lønnsom til en mer lønnsom aktør i markedet. Retten la også til grunn at fremgangsmåten ved rekrutteringen ikke var kritikkverdig. Videre fremgår det i rettens premisser at den generelle konkurransesituasjonen og konkrete handlinger i saken var utslag av en ordinær rekrutteringsprosess. Advokat Ole Per Solum representerte en leder som Mesta mente hadde opptrådt illojalt da han sluttet i Mesta. Han tiltrådte en lederstilling i Hæhre og senere sa også andre ansatte opp sine stillinger i Mesta og ble ansatt i Hæhre. Retten avviste at det var foretatt illojale handlinger. Lederen ble frifunnet ut ifra at han ikke hadde opptrådt urettmessig. Det fremgår også i dommens premisser at en ansatt har anledning til å søke, drøfte og ta mot stilling i konkurrerende virksomhet. Asker og Bærum tingrett konkluderte med at det ikke forelå grunnlag for erstatningskrav og frifant lederen i likhet med de andre partene som var saksøkte. Dommen er anket og vil bli behandlet i Borgarting lagmannsrett våren 2014. Advokat og partner i Advokatfirma Ræder DA, Ole Per Solum er lederens prosessfullmektig i saken. Fikk advokatutgiftene dekket Ræder ved advokat Jan Martin Fjellestad har representert en skattyter som fremmet sak mot Skatt Sør på grunn av dårlig saksbehandling i forbindelse med bokettersyn. Skatt Sør ga seg i saken, men ikke før skattyter var påført store utgifter til både advokat og regnskapsfører. Ligningsloven åpner egentlig ikke for dekning av sakskostnader i slike tilfeller. Ræder krevet derfor Skatteetaten for utlegg basert på et rent erstatningssynspunkt. Hjemmel var Skadeerstatningsloven og grunnlaget var dårlig saksbehandling. Skatt Sør avviste ikke helt uventet kravet, og saken ble av Ræder fremmet for Sivilombudsmannen. Han har nå gitt skattyter fullt ut medhold, og pålagt Skatteetaten å komme til enighet med skattyter om en rimelig erstatningssum. Omtale av sakene er godkjent av klientene. 16 17
hos ræder ræder-profilen Dette visste du ikke om oss FAKTA: Navn: Ragna Bergholt Alder: 27 år Stilling: Advokatfullmektig, jobber i Ræders arbeidsrettsgruppe Bosted: Oslo, sammen med samboer F.v. Liam Brunt, Carl Garmann Clausen, Hermod Stener og DK Nanda (fra den indiske ambassaden) Indiadag hos Ræder India byr på spennende forretningsmuligheter for norsk og britisk næringsliv. Dette var også temaet da Ræder huset arrangementet Incredible India Forum i september. Incredible India Forum er et initiativ fra det norskindiske handelskammeret (NICCI) og norsk-britiske handelskammeret (BNCC). Ræder var sponsor for arrangementet, som hadde som mål å fremme handel og kunnskapsdeling mellom landene. Temaet for dagen var høyst aktuelt: Hvordan kan grønn vekst i et India med økende energibehov gi nye forretningsmuligheter for Storbritannia og Norge? Klimateknologi Både Storbritannias ambassadør Jane Owen og Indias ambassadør Mr. R. K. Tyagi var tilstede på arrangementet. Ambassadør Jane Owen ønsket velkommen og satte i sin tale søkelys på hvordan landet kan være en effektiv alliansepartner og døråpner for norske og britiske bedrifter som ønsker å etablere seg i det indiske markedet. Til stede var også Liam Brunt, professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole. I sitt foredrag snakket han om hvordan Norge med sin klimateknologi, spesielt innen CO2-lagring, har et stort potensial for å lykkes i India. Brunt fremhevet samtidig at suksess i dette folkerike landet fordrer både innsikt i det indiske samfunnet og historien samt forståelse for de politiske mekanismene. Et hav av muligheter Incredible India Forum er en viktig arena for norske bedrifter som vil lykkes i India. De har et krevende byråkrati og et farvann det ikke alltid er lett å manøvrere i, sier Ræder-advokat Hermod Stener. Stener og kollega Carl Garmann Clausen har brukt mye tid i landet for å kunne hjelpe norske klienter som har interesser der. Sammen med NICCI og BNCC representerer Ræder et fagmiljø og kontaktnettverk som kan åpne mange dører i India. Begge har også lang fartstid med Storbritannia og Ræder er aktiv støttespiller i BNCC. Ræder-advokat og partner Carl Garmann Clausen sitter også i styret i BNCC. India er et nytt og spennende marked med et hav av muligheter. Her vil norske bedrifter kunne dra nytte av britiske alliansepartnere som har lang historie i India og en mer sammenlignbar forretningskultur enn det vi har i Norge, sier Carl Garmann Clausen. Vil du vite mer om norsk-indiske muligheter og arrangementer, se www.nicci.no. For mer informasjon om Ræders Indiagruppe, kontakt Hermod Stener eller Carl Garmann Clausen. Når Ragna Bergholt forteller hva hun jobbet med under studiene er det mange som får bakoversveis. Hva er det du jobbet med? Og hvorfor blir alle så overrasket? Jeg har vært fengselsvikar i Oslo Kretsfengsel i tre år, og jobbet på varetektsavdelingen med noen av de hardeste kriminelle i landet. Fordi jeg er så liten og vever er det mange som stusser over det. Men det føltes ikke så utrygt som man skulle tro. Når man tar på seg uniformen går man inn i en profesjonell rolle, og det var gode og sikre rutiner i fengselet. Jeg har forøvrig alltid jobbet mye, og under studiene var jeg i fulltidsjobb, både som fengselsbetjent og juridisk saksbehandler i NAV. Så du fikk ikke lyst til å drive med strafferett etter dette? Nei, jeg ble bare mer sikker på at det ikke var det jeg ville drive med. Arbeidsrett og andre forretningsjuridiske områder var tingen for meg. Men jeg synes denne tiden var veldig lærerik, og arbeidserfaringen har gitt meg en god plattform for å forstå mennesker i ulike samfunnslag. Du har også vært aktiv innenfor kampsport? He he, ja jeg holdt mye på med tae kwon do i ungdomstiden og var også med i diverse mesterskap. Men det hører med til historien at det ikke var så mange deltagere i konkurransene jeg var med i. Sølvet jeg vant i junior NM må nok likestilles med sisteplass siden vi kun var to deltakere i min klasse. Jeg spilte også fiolin på den tiden, men da jeg tok frem fiolinen på julebordet i fjor fant jeg ut at fiolinspilling nok er et avsluttet kapittel i mitt liv. Da du begynte i Ræder var du yngst. Hvordan opplevde du det? Jeg var 25 år og da jeg begynte var vi bare tre-fire fullmektiger. I løpet av to år har det skjedd utrolig mye. Nå er vi vel det tredobbelte, og det har vært gøy å få være med å drive frem dette miljøet. I vår bransje er det et problem for advokatfullmektiger å få nok egne saker slik at vi får advokatbevillingen innen toårsperioden. Her er Ræder litt annerledes. Jeg har prosedert de sakene jeg skal ha for retten, noe som medfører at jeg også får bevilling til normert tid. 18 19
A Returadresse: Advokatfirma Ræder Postboks 2944 Solli, 0230 OSLO Nytt om Navn Jøran Kallmyr Jøran ble ansatt som advokatfullmektig i Ræder i oktober 2012. Han har i de siste ni årene jobbet i Oslo kommunes politiske toppledelse. Han har vært byråd for miljø og samferdsel og for velferd og sosiale tjenester, Før dette var han byrådssekretær. Det siste året var han leder av byutviklingskomiteen i Oslo bystyre. Han skrev samtidig masteroppgave om utbyggingsavtaler våren 2012. Bjørn Olav Aspelund Bjørn Olav begynte i Ræder i oktober 2012. Han arbeider mest med forvaltningsrett, kontraktsrett og fast eiendoms rettsforhold, med spesialfelt innen planog bygningsretten. Bjørn Olav har tidligere vært dommerfullmektig, advokat i Advokatfirmaet Wiersholm og seniorrådgiver hos Sivilombudmannen. De siste 5 årene har han vært statsadvokat i Oslo. Han er sensor ved universitetene i Oslo og Tromsø. Med ønske om en god jul og et godt nytt år! Besøksadresse: Henrik Ibsens gate 100 0255 Oslo 20 Telefon: 23 27 27 00 Telefaks: 23 27 27 01 www.raeder.no