Kredittilsynet 12. februar 2009 ~ HØRINGSNOTAT ~ UTKAST TIL FORSKRIFT OM BEREGNING AV KAPITALAVKASTNING I LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER MV. 1. Innledning Beregning av kapitalavkastningsrente og gjennomsnittsrente er regulert i forskrift av 19. februar 1993 nr. 192 om mål for livsforsikringsselskapenes kapitalavkastning. Forskriften er ikke tilpasset ny forsikringslovgivning. Den nye forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser om inndeling av porteføljen i selskapsportefølje, kollektivportefølje og investeringsvalgportefølje, tilsier at det ikke lenger er naturlig å operere med en felles kapitalavkastningsrente og en tilhørende gjennomsnittsrente. Det er også et spørsmål om det er hensiktsmessig å videreføre selve beregningsmetoden i gjeldende forskrift. I forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper (årsregnskapsforskriften) 5-25 heter det at det skal gis opplysninger om kapitalavkastningsrente og at Kredittilsynet kan gi nærmere regler om beregning av kapitalavkastningsrente. Bestemmelsen lyder som følger: (1) Det skal gis opplysninger om kapitalavkastningsrente. Kapitalavkastningsrenten skal oppgis for hele kollektivporteføljen under ett og for de enkelte underporteføljer i kollektivporteføljen. (2) Opplysninger om kapitalavkastningsrente skal gis for de fem siste årene. For årene frem til 2008, skal det gis opplysninger om kapitalavkastningsrente og gjennomsnittsrente beregnet etter gjeldende praksis frem til 2008. (3) Kredittilsynet kan fastsette regler for beregning av kapitalavkastningsrente. I dette høringsnotatet presenteres forslag til nye regler for beregning av kapitalavkastningsrente i livsforsikringsselskaper, der det foreslås å anvende regler basert på en såkalt Modifisert Dietzmetode. Det foreslås at det innføres to kapitalavkastningsberegninger, som benevnes hhv. "realisert avkastning" og "verdijustert avkastning". I punkt 2 gis en omtale av bestemmelsene i gjeldende forskrift om beregning av kapitalavkastningsrente, samt en omtale av livsforsikringsselskapenes og pensjonskassenes praksis på området. I punkt 3 redegjøres for forslaget til ny metode for beregning av kapitalavkastning og i punkt 4 gis det en omtale av hvilke poster som skal inngå ved beregningene.
2. Gjeldende regler for beregning av kapitalavkastningsrente Forskrift av 19. februar 1993 om mål for livsforsikringsselskapenes kapitalavkastning pålegger selskapene å beregne mål for den totale kapitalavkastning for året. Forskriften anviser to avkastningsbegrep, hhv. kapitalavkastningsrente og gjennomsnittsrente. Kapitalavkastningsrenten reflekterer den totale avkastning av selskapets midler og beregnes ut fra finansinntekter målt i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital. Gjennomsnittsrenten reflekterer avkastningen på forsikringsfondet og beregnes ved å ta finansinntekter fratrukket poster knyttet til ansvarlig kapital mv. (rentekostnader, utbytte, skatt, ikke øremerkede avsetninger) målt i forhold til gjennomsnittlig forsikringsfond. Etter at investeringsvalg ble tillatt i livsforsikringsselskapene, ble disse midler holdt utenfor både ved beregning av kapitalavkastningsrente og gjennomsnittsrente. I forskriften fra 1993 heter det at kapitalavkastningsrenten (r) skal beregnes på følgende måte: r = (e Δ - 1) x 100 hvor Δ = 12 x i / (E 0 + 4 E 1 + 2 E 2 + 4 E 3 + E 4 ) I uttrykket for Δ er størrelsen Ej selskapets samlede eiendeler ved utløpet av kvartal nr. j, der j=0 angir årets begynnelse. Hvis de faktiske tall ikke foreligger, settes for j=1, 2, 3 Ej lik E 0 med tillegg av differansen mellom inntekter og utgifter frem til kvartalets utløp. Størrelsen i er inntekter i perioden. (Forskriften spesifiserer nærmere hvilke inntekter som skal inngå.) Formelen som benyttes, kalles Simpsons formel. Denne har også vært benyttet av noen av de største pensjonskassene. De fleste pensjonskasser har imidlertid benyttet en noe enklere modell, den såkalte Hardy s formel: 2 x i / ([E 0 + E 4 ] - i ). Både Simpsons formel og Hardy s formel er avkastningsmål som ikke tar hensyn til vesentlige kontantstrømmer ut eller inn av porteføljen i løpet av året. Dersom selskapet i første halvår har negativ avkastning og i andre halvår har positiv avkastning, vil en sterk tilflytting i andre halvår gi høyere årlig kapitalavkastning etter Simpsons formel og Hardy's formel enn om midlene var konstant gjennom året (og motsatt). Flere selskaper har derfor justert for kontantstrømmer som forstyrrer avkastningsberegningene, ut fra skjønnsmessige vurderinger. Livsforsikringsselskapene har de senere år operert med tre mål for kapitalavkastning: Kapitalavkastning I: Kapitalavkastning II: Kapitalavkastning III: Bokført avkastning Bokført avkastning + urealiserte verdiendringer som føres til kursreguleringsfond Bokført avkastning + urealiserte verdiendringer som føres til kursreguleringsfond + verdiendringer i holde til forfall porteføljen. Kapitalavkastning I er omtalt som bokført avkastning, mens Kapitalavkastning II og III ofte er omtalt som verdijustert avkastning. 2
3. Forslag til ny metode for beregning av kapitalavkastning Det er utviklet en internasjonal standard - GIPS (Global Investment Performance Standards) - for å sikre større tillit til at informasjonen om avkastning som presenteres av kapitalforvaltere er fullstendig og riktig, og slik at det blir enklere å sammenligne tall fra ulike institusjoner når de samme metoder og prinsipper er brukt. Etter GIPS skal tidsvektet avkastning benyttes med minimum månedlig verdsettelse (f.o.m. 1. januar 2010 verdsettelse ved hver kontantstrøm). Tidsvektet avkastning påvirkes ikke av investert beløp og når kontantstrømmene finner sted. Dette til forskjell fra pengevektet avkastning der resultater oppnådd med stor investert kapital vil påvirke avkastningen mer enn resultater oppnådd med mindre investert kapital, tilsvarende som med Hardy s og Simpsons formel. Tidsvektet avkastning beregnes ved å dele opp beregningsperioden i delperioder, slik at hver delperiode utgjør intervallet mellom to kontantstrømmer og der porteføljen verdivurderes ved hver kontantstrøm. Avkastningen for hver delperiode finnes ved å dele porteføljens sluttverdi med startverdien i delperioden. Fordelen med tidsvektet avkastning er at metoden gir likt resultat selv om kontantstrømmene varierer. Ulempen ved metoden er at den krever hyppige verdsettinger, noe som forutsetter gode datasystemer og rutiner for dette. Finansielle instrumenter med observerbare markedspriser verdivurderes daglig. For andre porteføljer som eiendom, private equity, enkelte norske rentepapirer, unoterte aksjer mv. kreves særskilte vurderinger ved regelmessige intervaller. Det er Kredittilsynets inntrykk at livsforsikringsselskapene har systemer og rutiner som gjør det mulig med minimum månedlige avkastningsberegninger. Forskjellen mellom tidsvektet og pengevektet metode avhenger av graden av svingninger i porteføljeverdien. Pengevektet metode forutsetter lik avkastning over hele perioden, det vil si at hver krone teller likt uavhengig av hvor lenge den har vært investert. I perioder hvor verdien svinger mye, samtidig som det er kontantstrømmer i denne perioden, vil pengevektet metode gi et mindre nøyaktig resultat. Den svenske forsikringsforeningen utarbeidet i 2006 nye retningslinjer for beregning av kapitalavkastning i svenske livsforsikringsselskap. Fra og med 2007 har man gått over fra pengevektet til tidsvektet avkastning. I retningslinjene heter det at avkastningen bør beregnes månedlig og skal beregnes minimum kvartalsvis etter en metode som "åtminstone approximerar daglig tidsviktning av eksterna kassafloden". Årsavkastningen beregnes ved å lenke periodisk avkastning geometrisk. Etter de svenske retningslinjene skal avkastning beregnes for hver eiendelskategori (aksjer, eiendom, obligasjoner mv.) dersom investert andel varierer gjennom året. Behovet for å beregne tidsvektet avkastning er større når man ser på eiendelskategorier der kontantstrømmer inn og ut er større enn når man ser på totalporteføljen under ett. Inndelingen i porteføljer og krav om avkastningsberegninger på porteføljenivå kan tilsi at det er behov for mer nøyaktige avkastningsberegninger som i større grad tar hensyn til kontantstrømmer inn eller ut. Flere selskaper presenterer nå avkastning på de enkelte eiendelskategorier. I forslaget til nye regler legges det opp til krav om at avkastningen beregnes minimum månedlig korrigert for eventuelle kontantstrømmer. Kvartalsvis og årlig avkastning beregnes geometrisk 3
ved å kjede månedlig avkastning (multiplisere månedlige avkastningsindekser). Det bes om høringsinstansenes kommentarer til metoden, og eventuelle praktiske utfordringer knyttet til den. Behovet for overgangsregler For de fleste selskapene vil det være praktisk svært krevende å få innført ny avkastningsmetodikk med tilbakevirkende kraft fra 2008. Kredittilsynet foreslår derfor at det innføres overgangsbestemmelser som innebærer at selskapene kan benytte gammel metodikk for 2008 og at tidsvektet avkastning innføres senest fra og med 2009. Selskapene bør i årsrapporten for 2008 og senere presentasjoner om avkastningstall for 2008 opplyse om hvilke prinsipper for avkastningsberegning som er benyttet, herunder hvilke poster som inngår i beregningen. Om pensjonskassene I forskrift av 27. februar 2007 nr. 188 om årsregnskap m.m. for pensjonskasser 1-1 tredje ledd heter det at pensjonskassene skal følge årsregnskapsforskriften for forsikringsselskap så langt det passer. Pensjonskassene skal derfor gi opplysninger om kapitalavkastningsrenten i årsregnskapet. De største pensjonskassene har i dag systemer på linje med livsforsikringsselskapene, og bør kunne gjennomføre avkastningsberegninger på samme måte og med samme frekvens som livsforsikringsselskapene. For mindre pensjonskasser kan dette være mer krevende. Omfanget av kontantstrømmer ut og inn av porteføljer vil videre være av mindre omfang i pensjonskasser enn i livsforsikringsselskapene, slik at det i alle fall i mindre pensjonskasser vil være akseptabelt med noe mindre hyppige avkastningsberegninger. I forslaget legges det opp til at pensjonskasser må følge de samme reglene for avkastningsberegninger som foreslås for livsforsikringsselskap, men slik at pensjonskasser med en forvaltningskapital på mindre enn to milliarder kroner ved inngangen til året, kan benytte beregningsmetoder basert på kvartalsvise eller halvårlige beregninger. Pensjonskasser med en forvaltningskapital over to milliarder kroner må anses å ha en betydelig kapitalforvaltning som tilsier minimum månedelige beregninger. Om lag en fjerdedel av de kommunale pensjonskasser og en seksdel av de private pensjonskasser har en forvaltningskapital på over to milliarder kroner. 4. Nærmere om hvilke poster som skal inngå? Den gjeldende forskrift fra 1993 knyttet til gammelt regelverk angir hvilke poster som skal inngå i beregningene. Nevneren består av totale eiendeler, mens telleren (avkastningen) består av konkrete inntektsposter. I årsregnskapsforskriften 5-25 kreves opplysninger om kapitalavkastningsrente for hele kollektivporteføljen og for underporteføljer. Det foreslås at dagens praksis med beregning av bokført avkastning og verdijustert avkastning videreføres, men begrepet bokført avkastning foreslås erstattet av realisert avkastning. Ettersom en vesentlig del av eiendelene føres til virkelig verdi (slik at også urealisert avkastning bokføres), kan bokført avkastning virke misvisende. På den annen side vil realisert avkastning også måtte omfatte urealiserte gevinster på investeringseiendommer. Kredittilsynet anser likevel at realisert avkastning er å foretrekke. Det bes om høringsinstansenes merknader til forslag til endret begrepsbruk. Nevneren i beregning av kapitalavkastning vil bestå av eiendeler i de enkelte underporteføljene ved inngangen til måleperioden, eventuelt justert for kontantstrømmer. Eiendeler i kollektivporte- 4
føljen omfatter etter årsregnskapsforskriften ( 4-7 post 7.1-7.4) kun finansielle investeringer. Det kan reises spørsmål om det er eiendeler som tilhører kundeporteføljene, og som ikke inngår/presenteres i post 7 i oppstillingsplanen, som naturlig bør inngå ved beregningene. Dette gjelder blant annet forfalte, ikke betalte premier knyttet til kundeporteføljene samt finansielle derivater som forpliktelse. Etter Kredittilsynets syn bør markedsverdien av derivater tilordnet kollektivporteføljen inngå ved beregning av kapitalavkastningen, uavhengig av om markedsverdien er positiv eller negativ. Forfalte, ikke betalte premier knyttet til kundeporteføljene kan i perioder utgjøre betydelige beløp. Hovedspørsmålet er om kapitalavkastningen skal reflektere avkastningen på investert kapital eller avkastningen på alle eiendelene som tilhører kundeporteføljene. Kapitalavkastningen skal vise hvor godt selskapene forvalter kundenes midler og hvilken avkastning som oppnås sammenliknet med de garanterte rentene i forsikringskontraktene. Kapitalavkastningsrenten bør også kunne inngå ved fastsettelse av den oppgjørsrente som skal benyttes ved flytting av kontrakter i løpet av året. Det vises i denne sammenheng til forsikringsvirksomhetsloven 11-7 tredje ledd der det heter at pensjonsordningens andel av årets overskudd beregnes med utgangspunkt i den dato oppsigelsesfristen utløper. Videre heter det i 11-1 i forskrift til loven at det ved beregning etter lovens 11-7 av midler knyttet til den kontrakt som skal flyttes, skal avkastning frem til beregningstidspunktet etter 11-7 tredje ledd tilordnes kontrakten ( ). Etter Kredittilsynets syn, vil en avkastningsberegning der man holder forfalte, ikke betalte premier utenfor gi det beste grunnlaget også ved fastsettelse av oppgjørsrenten. Telleren i beregning av kapitalavkastning vil være markedsverdien av de enkelte porteføljene ved utgangen av perioden, justert for eventuelle kontantstrømmer. Ved beregning av "bokført" avkastning må det korrigeres for verdiendringer som er tilordnet kursreguleringsfondet for å komme fram til realisert avkastning. Kursreguleringsfondet anses ved flytting å være felles for hele kollektivporteføljen (jf. 11-2 i forskrift til forsikringsvirksomhetsloven), og er et felles bufferfond for kollektivporteføljen. De urealiserte gevinstene vil imidlertid være knyttet til konkrete eiendeler i de enkelte underporteføljene, slik at hver enkelt underportefølje vil stå bak en del av kursreguleringsfondet. Endringene i den enkelte porteføljes andel av kursreguleringsfondet (og dermed den verdijusterte avkastningen) vil imidlertid kunne påvirkes ved flytting i andre underporteføljer. Dette kompliserer avkastningsberegningene. Kredittilsynet legger til grunn at selskapene har etablert rutiner for håndteringen av slike endringer i porteføljene. I dag gir de fleste livsforsikringsselskaper også opplysninger om verdijustert avkastning inklusive ikke regnskapsførte verdiendringer i holde til forfall porteføljen (kapitalavkastning III). Kunden berøres ikke av verdiendringer i holde til forfall porteføljen (bare dersom det skjer en faktisk nedskrivning). Denne beregningsmetoden, som er en selskapspraksis, er ikke et forskriftskrav etter det nye forslaget. Vedlegg: Utkast til forskrift om beregning av kapitalavkastning i livsforsikringsselskaper mv. 5