Fordypningsoppgave i HIS3090 Bacheloroppgave vår 2013 Antall sider: 11 Antall ord: 2684 1
Innholdsfortegnelse: Side 4 1.1 Af en kvinde Side 6 1.2 Norske Borgere Side 7 2.1 Hvorfor Anonymitet Side 9 2.2 Lidt Emancipation! Side 10.. 3.1. Konklusjon 2
Kvinner som var i mot sin egen stemmerett HIS3090 «50. Stemmeberettigede ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der.» 1 Dette ble vedtatt 11.juni 1913 av 111 stemmeberettigete. Forslaget til Grunnlovsendringen var levert av Landskvindestemmerettsforeningens styre og fremmet av Aa. Bryggesaa, Nils Djuvik, O.A. Eftestøl og Tomas Torsvik. 2 Endringen var ikke stor, den bare presiserte at begrepet norske borgere inkluderte kvinner. Hundre år tidligere ble det sagt, i en debatt i Stortinget 1818, om et forslag som skulle presisere at norske borgere gjaldt kun hankjønn: Hensigten med dette tillæg maae naturligvis være den, bestemt at vise, at Qvindekjønnet ikke er stemmeberettiget; men ligesom at vore Fruentimmer ikke endnu have gjort Fordring paa at deeltage i Statsbestyrelsen, saa kan heller ikke n forsaavidt misforstaaes, og det foreslaaede Tillæg bør, efter Commiteens Formening, baade som unødvendig og lidet passende forkastes. 3 Å gi stemmerett til kvinner var utenkelig, nærmest latterlig i 1818. Hundre år senere ble det vedtatt. Veien mot stemmerett for kvinner i Norge har vært lang og komplisert. Dette er ikke noe denne teksten skal gå i detaljene inn på. Her skal vi i stedet se på om det eksisterte kvinner som var i mot stemmerett for kvinner, og i så fall hvilke argumenter de brukte. Dette med utgangspunkt i tre avisinnlegg i Morgenbladet. Hovedkilden for oppgaven har vært Den norske kvinnebevegelses historie skrevet av Anna Caspari Agerholt. Her er det referert til tekster i Morgenbladet, der kvinner har skrevet kritiske innlegg til sin egen mulighet for stemmerett. I denne oppgaven har jeg studert disse tekstene, og kommer til å drøfte dem, og se på hvordan kvinnene argumenterer i mot sin egen stemmerett. Til slutt skal jeg se om det er mulig å trekke noen paralleller til dagens samfunn. 1 http://www.stortinget.no/global/pdf/stortingsarkivet/kvinnestemmerett_st.f orhandlinger/st.forhandlinger_1913.pdf s. 1599 2 Ibid s. 1599 3 http://www.stortinget.no/global/pdf/diverse/stemmerett%20for%20kvinner _hefte_1963_iii.pdf?epslanguage=no s.6 3
1.1 Af en Kvinde HIS3090 I Morgenbladet 18.juni 1870, er det trykket en tekst skrevet Af en Kvinde med tittelen Protest mod Stuart Mills Om Kvindens Underkuelse. Det åpenbare temaet for teksten er her John Stuart Mills Om Kvindens Underkuelse. Det er uklart om skribenten, som underskriver teksten som Af en kvinde, refererer til hele verket til Mill, eller om det muligens er et utdrag som har vært trykket tidligere i Morgenbladet. Likevel kan vi allerede ved å se på tittelen og skribenten se det paradoksale ved dette. En mann forsvarer kvinners stemmerett og rett til å ta plass i samfunnet, en kvinne kritiserer ham. Til forskjell fra de to andre tekstene som denne oppgaven skal se på, baserer store deler av argumentene til Af en kvinde seg på kristendom. Hun er tydelig en svært kristen kvinne, og er opprørt over det Mill skriver. Hun skriver: Jeg vil kun forsøge paa saa godt jeg kan at vise, at Kristendommen udtaler sig ganske anderledes om Kvinden og hendes Bestemmelse, end hine vistnok velmenende Filosofer ( ) 4 Af en kvinde omtaler også seg selv som ulærd. Likevel, kan dette selvsagt også være en løgn, i tilfelle Af en kvinde egentlig er en velstående kvinne (eller mann) og da omtaler seg selv som ulærd, i frykt for å bli avslørt. Det som derimot ikke kan betviles i teksten til Af en kvinde, er altså at hun er kristen. Hun forstår ikke, skriver hun, hvordan kvinnens stilling i samfunnet kan være ulik den som Gud har tiltenkt kvinnen. Dette fordi hun ikke kan forstå at Gud ville tillatt at kvinnens stilling var hans egen almægtige Vilje stik l imod? 5 gjennom årtusener. Hun skriver om kvinnen i Guds bilde, og verdien av kvinnens rolle. Hun ser på kvinnens oppgaver som minst like viktige, om ikke viktigere, enn mannens. Hun skriver : I Sandhed, jeg synes at Kvindens, af Gud givne Virksomhed er meget større og meget mere betydningsfuld end Mandens ( ) 6 Og viser slik en stor tro på kvinnens evner, men er seg svært bevisst på hvor disse skal brukes. Det er altså ifølge henne viktig at kvinnen ikke endrer sin stilling, fordi Gud har sagt det. 4 Morgenbladet, 18.juni 1870, nr.165a, Af en Kvinde: Protest mod Stuart Mills Om Kvindens underkuelse 5 Ibid. 6 Ibid. 4
Hun er i teksten gjennomgående svært opptatt av Guds ord og kvinnens natur. Hun skriver: ( ) Den ægte Kvinde vilde jo helst gjøre det Gode saa skjult som muligt, og ser helst at ingen vidste, hvem der hadde gjort det ( ) 7 Hun skal lide i stillhet, være god og omsorgsfull. Med setningen insinuerer hun også at det eksisterer uekte kvinner, ettersom hun velge å skrive Den ægte kvinde. Argumentene hun bruker mot stemmerett for kvinner, og en endring av kvinners stilling i samfunnet, er altså her bundet i Guds ord og religion. Teksten viser en side av datidens samfunn sine normer og oppfatninger, en kvinne skulle lide i stillhet, være trofast, god og selvoppofrende. Alt dette var noe kvinnesakskvinnene brøt med, og dette skapte tydelige reaksjoner i samtiden. Disse kvinnene som Af en kvinde som da reagerte, mente kanskje at kvinnesakskvinnene la skam på deres eget kjønn? Kanskje fryktet de hva som ville skje, dersom menn begynte å se på alle kvinner, slik samtiden så på kvinnesakskvinner? Eller fryktet de bare en endring generelt? Det er i alle fall tydelig at Af en kvinde ønsker å beholde tingenes tilstand, hun forsøker å vise hva en god kvinne er, i reaksjon på Mills tanker om kvinnen. Kanskje er hun redd for at kvinnen skal bli oppfattet annerledes enn slik hun selv er og ser på sitt kjønn? Hun skriver om oppdragelse: J.S.M. paastaar, at hele vor opdragelse gaar ud paa at lære os, hvorledes vi skulle behage Mændene, hvorledes vi skulde blive gifte. 8 Som svar til Mill skriver hun da: vor Moder lærte os, først at frygte og elske Gud, og dernæst at gavne og glæde vore Medmennesker og derved alene at vinde det Behag som er værdt af Mennesker at eie. 9 Ifølge Agerholt var det på grunn av denne artikkelen at Aasta Hansteen gikk ut offentlig og forsvarte kvinnesaken. 10 En kan ikke utelukke at Af en kvinde egentlig var en kvinnesakskvinne, og skrev det hun skrev for både å gjøre kvinner 7 Ibid. 8 Ibid. 9 Ibid. 10 Agerholt, Anna Caspari: (1980): Den norske kvinnebevegelsens historie : Gyldendal Norsk Forlag A/S: Oslo:s. 94 5
oppmerksomme på John Stuart Mill sin tekst, og også å framprovosere engasjement som ble tilfellet med Aasta Hansteen. Dette anser jeg likevel som usannsynlig, ettersom hun skriver svært overbevisende og det er sannsynlig at en del kvinner delte hennes syn når det kommer til kvinnens rolle og kjønn i 1870. 1.2. Norske Borgere I Morgenbladet, 11.januar, så sent som i 1889, er en kvinne som kaller seg A, opprørt over en underskriftskampanje Norsk Kvindesagsforening arbeider med. Denne kampanjen går ut på, ifølge A, at de nugjældende Love udelukker norske Borgere fra at udøve sine Borgerrettigheder, blot paa Grund af deres Kjøn. 11 Vi kan ikke vite om A i virkeligheten er en kvinne, men ettersom A omtaler seg selv som en kvinne, og vi ikke har noen mulighet for å undersøke dette, er vi nødt til å gå ut i fra at det er en kvinne som skriver, i likhet med Af en kvinde. A skriver at hun først trodde kampanjen var en spøk, men at hun etter hvert har blitt nødt til å konkludere at kampanjen er i fullt alvor, ettersom en så seriøs organisasjon som Norsk Kvindesagsforening ikke kunne tillatt seg selv å spøke med dette. Hun fortsetter med å diskutere Norsk Kvindesagsforenings bruk av frasen Norske Borgere : vor Ret, det er at faa Lov til at udvikles og arbeide som norske Kvinder og ikke som norske Borgere. Som Kvinder have vi hidindtil efterhaanden opnaaet adskilligt, i begge disse Retninger og ville fremdeles opnaa mere, uden dertil at behøve Stemmeret. 12 Det er tydelig at A ikke ønsker stemmerett, og hun anser det nærmest som en fornærmelse å bli kalt for en norsk borger. Hun avslutter teksten sin med en rekke oppfordringer til norske kvinner om å ikke skrive under på underskriftskampanjen til Norsk Kvindesagsforening. Hun skriver: 11 Morgenbladet, 1889, 11.januar, nr.20 Norske Borgere skrevet av A 12 Morgenbladet, 1889, 11.januar, nr.20 Norske Borgere skrevet av A 6
Lad os kjæmpe for vor Ret, og af al Magt arbeide imod denne usunde, moderne Strøm, der nu i saa mange Retninger overskyller vort Land, og som ved at friste os til at ville dele Mændernes Arbeide, ville ødelægge vore Hjem og tage al Skjønhed og Poesi ud af vort Liv. 13 Det er tydelig at hun frykter for fremtiden dersom kvinner skulle få stemmerett. Argumentasjonen hennes mot stemmerett for kvinner baserer seg i hovedsak på kvinners egenskaper og evner. At kvinner er ulike menn, og trengs på andre samfunnsområder, og skal ha andre oppgaver enn det menn bør ha. Hun bruker ord og uttrykk som trolig ville ha sjokkert og skapt harnisk i vår tid. Hun utviser også et typisk kvinnesyn for sin tid. En tid der kvinnen gjerne skulle sees men ikke høres, i likhet med barn. Kvinners oppgaver var forbundet med det som også i dag tidvis oppfattes som myke egenskaper. Med dette menes omsorg, og å lide i stillet, å ikke ta plass. Offentligheten var en arena for menn, og det er tydelig at A ønsker at det skal forbli slik. Likheten mellom A og Af en kvinde er her åpenbar, de har begge lest noe de reagerer på, ventet på andres reaksjoner, men til slutt sett seg nødt til å sende inn sitt eget svar ettersom ingen andre gjør det. De har altså ikke klart nettopp det de kritiserer kvinnesakskvinnene for, å engasjere seg politisk i det som anses som mannens territorier. Agerholt skriver i sin bok også om religionens rolle i kvinnekampen. Hun skriver at fra rundt 1870 tapte teologene definisjonsmakt, og etter hvert endret synet på bibelens ord seg. Ved å sammenligne teksten av A og Af en kvinde sin tekst, kan en hevde at dette stemmer godt. Der Af en kvinde tolker bibelen bokstavelig, og er svært opptatt av Gud, nevner A kirken så vidt, men ellers er teksten hennes helt fri for kristne henvisninger. Likevel skal en ikke se bort i fra at A også var en svært kristen kvinne. 2.1. Hvorfor anonymitet? Det at A og Af en kvinde velger å være anonyme er ikke spesielt overraskende. Dette er en fellesnevner for de kvinner som stiller seg kritisk til sin egen eventuelle stemmerett i materialet jeg har gjennomgått. De kvinnene som var uttalt positive til 13 Ibid. 7
stemmeretten, bruker ofte sitt eget fulle navn. Særlig de som engasjerte seg aktivt i organisasjoner. Til sammenligning velger de selverklærte kvinnene i tekstene jeg har sett på, til tross for nesten tjue års mellomrom mellom dem, å forbli anonyme. Dette kan ha forskjellige årsaker, og jeg skal nå se på noen av dem. Først har vi det åpenbare, kvinnene fryktet for reaksjonen deres meninger ville få, blant andre kvinner og menn. De kan ha vært redde for å bli latterliggjort, og å bli nødt til å forklare seg muntlig. Videre har vi det faktum at når en forblir anonym som person, kan heller ingen angripe deg for personlige egenskaper og kvaliteter, det eneste leseren vet om deg er det du har skrevet. Kvinnene kan også ha blitt presset av eventuelle ektemenn eller familiemedlemmer til ikke å uttale seg, men etter hvert reagert så kraftig på ordbruken som stemmerettsforkjemperne for kvinner brukte, slik at de så seg nødt til å reagere. Det kan selvsagt også med disse anonyme tekstene, være tilfelle at det egentlig var menn som skrev. Dersom det er tilfelle kunne de selvsagt ikke ha brukt eget navn. Men det viktigste argumentet for anonymiteten kan en hevde at er det faktum at dersom en kvinne uttaler seg offentlig negativt innstilt til kvinners stemmerett, begår hun en selvmotsigelse. For kampen om stemmerett dreide seg ikke kun om kvinners rett til å stemme i politiske valg. Den handlet om noe større. Nemlig om kvinners evne og mulighet til å delta i det offentlige politiske liv. Kvinners evne og mulighet til å ha en mening om noe annet enn for eksempel dagens middag og barneoppdragelse. Ved å uttale seg negativt om dette, begår altså kvinnen bare ved sin uttalelse en selvmotsigelse. For kvinnen viser da at hun har en politisk mening, en evne til å forstå og å tenke politisk, og en evne til å delta i det offentlige liv. A skriver: Lad os modstaa, saa mange vi ere, denne Fristelse til at drages ind i det offentlige Livs Malstrøm. 14 Som tidligere nevnt oppfordrer A altså kvinner til å gjøre nettopp det motsatte av hva både hun selv og Af en kvinde gjør. Hun har ikke klart å motstå fristelsen til å drages ind i det offentlige Livs Malstrøm ved å uttale seg. Dette kan også være årsaken til at det aldri ble dannet en offentlig organisasjon mot kvinners 14 Morgenbladet, 1889, 11.januar, nr.20 Norske Borgere skrevet av A 8
stemmerett med kvinner som hovedaktører. Ved å danne, eller bare delta, i en slik organisasjon ville kvinnene begått en selvmotsigelse. For basert på kildematerialet synes det å være mellom 1870 og fram mot 1890-1900 en del motstand mot kvinners stemmerett, også blant kvinner. I Nylænde, 15.mai, 1913 omtales de argumentene kvinner som er i mot stemmeretten sin bruker: Hvad skal vi med stemmeretten, hører en sagt, ensomt som vi lever, avgrænset, sterkt optat som vi er av hverdagens endeløse stræv, vi faar nok ikke sat os ind i det som skal til for at bruke den godt. 15 Selv om dette kan forklares med at mange følte seg presset av sine ektemenn, eller rett og slett ikke hadde overskudd til å engasjere seg i saken, viser kildematerialet en del motstand i befolkningen. Som svar til disse kvinnene skriver Nylænde: Men vi for vor del vet ikke noget bedre at gjøre end at indby dem hit til Nylænde. 16 2.2. Lidt Emancipation! 30.januar 1871 er det en artikkel i Morgenbladet med tittelen Lidt Emancipation!, undertegnet av S. Hun ønsker seg en middelvei, hun skriver at noen muligheter for å oppnå en egen økonomi burde eksistere, slik at kvinnene kunne slippe at gifte os blot for at blive forsørgede. 17 Men samtidig skriver hun at for tiden har noen kvinner: ( ) fordret fuldkommen Ligerettigelse med Manden i alle Retninger. Saa vidt ønsker jeg aldrig, at Emancipationen skulde komme ( ) Og skildrer et skrekkscenario av hva som kunne skje dersom det ble tilfellet. Hun ønsker seg ikke stemmerett, men har altså et økonomisk perspektiv på det hele, og argumenterer deretter. Det kan hende at hennes mening representerte en del kvinners oppfatning. At en viss bedring av kvinnens stilling ville være til det bedre, men å gå så langt som å kreve at den skulle være på linje med mennenes stilling, ville bli for mye. De var jo kvinner, ikke menn. Dette kanskje særlig hos kvinner i arbeiderklassen og middelklassen. Kvinner som hadde dårlig råd. Men samtidig kan en da hevde at en 15 Nylænde, 15.mai 1913, s. 182 16 Nylænde, 15.mai 1913, s. 182 17 Morgenbladet, 30.januar 1871, Lidt Emancipation! skrevet av S 9
like gjerne kunne ønsket, som mange gjorde, en bedre stilling for arbeiderklassen generelt, uten et spesielt kjønnsfokus. 3.1. Konklusjon Under stortingsdebatten om kvinners stemmerett i 1890, ble det uttrykt bekymring for at kvinnen ikke lenger skulle være i stand til å oppfylle sine plikter som mor og kvinne. At noe skulle forstyrre naturens orden og balanse mellom kjønnene. 18 Og dette skulle vise seg å ikke være grunnløse bekymringer. I år har det gått hundre år siden stemmeretten, og forholdet mellom kjønnene har endret seg, det samme har forholdet til morsrollen og kvinnens kjønnsrolle. Likevel kan en ikke unngå å se på de kvinnene som var i mot sin egen stemmerett før 1913 og å trekke paralleller til dagens samfunn. Argumentasjonen som ble brukt i stemmerettsdebatten var preget av ideer og tanker om hvordan en kvinne skal være. Dette skjer fremdeles i dag, spesielt når saker som angår kvinner i hovedsak er i medias søkelys. Disse holdningene som eksisterte på 1800-tallet, som så tydelig blir illustrert gjennom tekstene som har blitt gjennomgått her, ligger fremdeles svøpt over min egen generasjon som et mørkt skyggebilde. Tanken om den uskyldige, selvoppofrende, omsorgsfulle og moderlige kvinnen er høyst levende i dag. En trenger ikke gjøre mer enn å ta en titt på dagens arbeidsmarked, for så å se på lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. Kvinner tjente 86,5% av menns månedslønn i 3.kvartal i 2012. 19 Likevel, endringen har vært stor siden kvinnebevegelsen så smått begynte å ta form. Og det faktum at dette har skjedd, gjør at håpet om at Simone de Beauvoirs begrep det annet kjønn kanskje en dag ikke vil være synonymt med ordet kvinne. 18 http://www.stortinget.no/global/pdf/diverse/stemmerett%20for%20kvinne r_hefte_1963_iii.pdf?epslanguage=no s. 15 19 http://www.ssb.no/lonnansatt 10
Kilder: Morgenbladet, 18.juni 1870, nr.165a, Af en Kvinde: Protest mod Stuart Mills Om Kvindens underkuelse. Morgenbladet, 1889, 11.januar, nr.20 Norske Borgere skrevet av A. Nylænde, utgave 15.mai 1913. Morgenbladet, 30.januar 1871 Lidt Emancipation! skrevet av S. Litteratur: Agerholt, Anna Caspari: (1980): Den norske kvinnebevegelsens historie : Gyldendal Norsk Forlag A/S: Oslo. Millett, Kate: (1971): Sex og Makt : Tisen Norsk Forlag: Oslo. Blom, Ida og Sogner, Sølvi: (Red.) m.fl.: (2005): Med kjønnsperspektiv på norsk historie : Cappelen Akademisk Forlag, Oslo. Lenker: http://www.stortinget.no/global/pdf/stortingsarkivet/kvinnestemmerett_st.forhandlin ger/st.forhandlinger_1913.pdf http://www.stortinget.no/global/pdf/diverse/stemmerett%20for%20kvinner_hefte_1 963_III.pdf?epslanguage=no http://www.ssb.no/lonnansatt 11