Ytelser og tjenester Barn og unge som mister ferdigheter Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 15. mars 2015
Informasjon på nettet Jungelhåndboken kan kjøpes hos FFO Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) www.ffo.no/rettighetssenteret Helsedirektoratet Barn og unge med nedsatt funksjonsevne - Hvilke rettigheter har familien Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning www.naku.no Norsk Forbund for Utviklingshemmede www.nfu.no Handikappede Barns Foreldreforening www.hbf.no Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse
Den sjeldne erfaringen dreier seg om en opplevelse av å falle utenfor fagfolks kunnskapsunivers (Grut, Kvam og Lippestad 2018)
Hovedbudskap til tjenesteyterne Lytt til brukerne Innhent kunnskap Gjenbruk dokumentasjon Unngå klagesaker gjennom god saksbehandling Bruk individuell plan Faktaark (ta med fra Frambu)
Hvordan søke? Ofte egne skjemaer Sørg for god dokumentasjon Direkte fra fagperson Fagperson bekrefter egen fremstilling Diagnosespesifikk informasjon inn i selve søknaden NAV Lokal, kommunen, habiliteringstjenesten, sykehussosionomer, brukerorganisasjoner, Frambu
Skap en referanseramme Hovedtrekkene ved diagnosen Dokumentasjon, f. eks. Frambus nettsider, Rarelink, artikler Diagnosespesifikke konsekvenser på ulike områder for Personen med diagnose Familien Beskrivelse av person, funksjon og bistandsbehov
Ordvalg og argumentasjon Unngå muntlig språk Ordvalget bør gjenspeile lov- og forskriftstekstene, herunder formålsparagrafer sentrale dokumenter og politiske føringer Vis til formuleringer bruk sitater Vær konkret i argumentasjonen opp mot aktuelt lovverk og politiske føringer
Dokumenter til hjelp FN s barnekonvensjon FN s konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Meld.St.45 (2012-2013) Om mennesker med utviklingshemning Rapport 1-2013 fra BUFDIR: Slik har jeg det i dag Vedtak i Stortinget 12.2.14:Rettighetsutvalget Vi vil, og vi får det til
Meromsorgsbehov Leve et aktivt og meningsfullt liv i fellesskap med andre Dagliglivets gjøremål Alternativ og supplerende kommunikasjon Tilsyn og overvåkning Medisinsk behandling Stimulering, opplæring, trening, støtte Ernæring og spisesituasjon Kompetanseheving og opplæring av andre, praktisk oppfølging, medvirkning og samarbeid
Døgnklokke Systematisk beskrivelse av meromsorgen Gå gjennom døgnet minutt for minutt, time for time Beskriv oppgavene og tidsfastsett dem Hvordan er uka/måneden/året Få gjerne fremstillingen bekreftet Dette kan være tøft Bruk Frambus huskeliste og assosiasjonshjelp (DELT UT)
Hvordan sammenligne? Med søsken, søskenbarn, andre barn i familien, barn av venner/naboer Snakke med fagpersoner Litteratur Stephen von Tetzchner: Utviklingspsykologi Helsedirektoratet (2004): Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1154), se Sjekkliste punkt 8.8 Det er imidlertid ikke slik at foreldre bør eller forventes å kartlegge sine egne barn
Forvaltningsloven Veiledningsplikt 11 Så godt opplyst som mulig 17 Innsynsrett 18 Skriftlig vedtak 23 Skriftlig begrunnelse 24 Innhold i begrunnelsen 25 De regler vedtaket bygger på De faktiske forhold som er lagt til grunn Hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn
Sosiale tjenester nå omsorgstjenester Kommunens plikter: Helse- og omsorgstjenesteloven Pasienters og brukeres rettigheter: Pasient- og brukerrettighetsloven
Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 6, 1. ledd Andre helse- og omsorgstjenester, herunder a.helsetjenester i hjemmet b.personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt c.plass i institusjon, herunder barnebolig d.avlastningstiltak 3-6 Omsorgslønn 3-8 Brukerstyrt personlig assistanse BPA
Helse- og omsorgstjenesteloven Formål 1-1 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre
Helse- og omsorgstjenesteloven Formål 1-1 forts. 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig
Pasient- og brukerrettighetsloven 3-2 og 3-1 Bruker skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. For tjenester etter helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 nr. 6, 3-6 og 3-8 skal det legges stor vekt på hva pasient og bruker mener
Avlastning på ulike måter Hjemme dag, kveld, natt Hos private I avlastningsbolig Som gruppeavlastning Annet Utforming i samarbeid med bruker og omsorgsyter, jfr. Pasient- og brukerrettighetsloven 3-1
Støttekontakt - tre former Individuell støttekontakt Deltagelse i aktivitetsgruppe Individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon Se bl.a. pkt 6.5.5 i Veileder i behandling av klagesaker - fylkesmannen
Fritid - muligheter Fritid for alle mangfold i støttekontakttjenesten Fritid med bistand Norges Idrettsforbund
Aktiv omsorg Rundskriv I- 5/2007 - Aktiv omsorg sentral del av et helhetlig omsorgstilbud Dagliglivets gjøremål omfatter også å ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk være i fysisk aktivitet være aktiv med utgangspunkt i egne interesser Det argumenteres bl.a. med forebygging Les mer om Active support og livskvalitet og samfunnsdeltagelse hos NAKU
Omsorgslønn Praktiseres svært forskjellig Ikke tilstrekkelig rettighetsfestet Vedtak for en avgrenset periode og må søkes om på nytt Ingen inntektskompensasjon Ingen pensjonsrettigheter eller feriepenger; sykepenger fra dag 17; ingen sikring av lønnsutvikling Rundskriv I-42/98
Rett til brukerstyrt personlig assistanse - BPA Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 d Fra 1. januar 2015 Personer under 67 år Behov utover to år Over 32 timer/25 timer assistanse
Retten til BPA omfatter følgende tjenester Praktisk bistand og opplæring Støttekontakt Avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år Kontinuerlig behov for nattjenester Kontinuerlig behov for at mer enn én tjenesteyter er til stede
Les mer om BPA I Innst. 294 L (2013 2014) I Prop 86 L (2013-2014) Hos ULOBA
Klage Folketrygdloven m.fl. NAV, NAV Klage og Anke, Trygderetten Helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven, herunder Pasientreiser Den som har fattet vedtaket Fylkesmannen Veileder i behandling av klagesaker - fylkesmannen
Ombud Pasient- og brukerombud i alle fylker Likestillings- og diskrimineringsombudet Barneombudet Sivilombudsmannen
Styrket stilling 1. januar 2014 endres pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven for å styrke pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker og ved uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgstjenesten skal informere om adgangen til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og Fylkesmannen
6-3 Grunnstønad Drift av tekniske hjelpemidler Transport. Drift av bil Hold av førerhund Teksttelefon Klesslitasje ved bruk av proteser, støttebandasje o.l. Fordyret kosthold ved diett Slitasje på klær og sengetøy
Grunnstønad Satser pr. 1. januar 2015 (ingen endring) Pr. måned 1 Kr 653 Inngangsbillett 2 Kr 998 3 Kr 1.309 4 Kr 1.928 5 Kr 2.613 6 Kr 3.264 Pr. år 1 Kr 7.836 Inngangsbillett 2 Kr 11.976 3 Kr 15.708 4 Kr 23.136 5 Kr 31.356 6 Kr 39.168
Krav til sammenligning Grunnstønad kan tilstås ved nødvendige ekstrautgifter som har sin årsak i funksjonsnedsettelsen Det skal sammenlignes med hva friske personer har av tilsvarende utgifter Sammenligningsgrunnlaget skal være SIFOs referansebudsjett 2014 for forbruksutgifter
Hjelpestønad Forhøyet hjelpestønad Satser pr. 1. januar 2015 (ingen endring) Pr. måned 1 Kr 1.171 Pr. år 1 Kr 14.052 2 Kr 2.342 3 Kr 4.684 4 Kr 7.026 2 Kr 28.104 3 Kr 56.208 4 Kr 84.312
Kapittel 9 Barns og andre nære pårørendes sykdom Kompensere (helt eller delvis) bortfall av arbeidsinntekt Barns sykdom herunder sykehusinnleggelse, poliklinisk behandling og svært alvorlig sykdom Barnepassers sykdom Følge av annet barn til sykehus Følge til utredning/andre møter uten at barnet er sykt
Omsorgspenger Aldersgrense utgangen av det året barnet fyller 12 år med funksjonsnedsettelser: 18 år Antall dager 10 dager pr. kalenderår mer enn to barn:15 dager alene om omsorgen: dobling
Omsorgspenger For hvert barn med en funksjonsnedsettelse med markert høyere risiko for at foreldrene må være hjemme fra arbeidet, får hver av foreldrene 10 stønadsdager ekstra Må forhåndsgodkjennes av NAV
Pleiepenger 9-10 Arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, frilansere Omsorg for barn under 12 år under 18 år hvis barnet har en funksjonsnedsettelse Må være eller ha vært innlagt i helseinstitusjon eller behandlet poliklinisk Utbetales fra 8. dag etter innleggelse
Pleiepenger 9-10 Etter at barnet er utskrevet hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie i minst 7 kalenderdager direkte relatert til innleggelse/poliklinikk Vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter 9-11 (svært alvorlig sykdom) Ikke til begge foreldre samtidig Andre med omsorgsansvar kan få
Pleiepenger 9-11 Arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, frilansere Omsorg for barn under 18 år utviklingshemmet - ingen aldersgrense Krav: Livstruende eller annen svært alvorlig sykdom/skade
Pleiepenger 9-11 Ved varig sykdom begrenses retten til pleiepenger til ustabile perioder Ved svært alvorlig progredierende sykdom, kan det foreligge kontinuerlig rett til pleiepenger Pleiepenger kan utbetales i startfasen av en svært alvorlig varig sykdom
Graderte pleiepenger 9 11 a Graderte pleiepenger kan gis ned til 50 % Gjelder både pleiepenger etter 9-10 og 9-11 Graderingen skjer ut fra omfanget av tilsyns- og avlastningsordninger
Graderingen skal også vurderes ut fra Tap av arbeidsinntekt for foreldre Behovet for at foreldrene er tilgjengelige Foreldrenes behov for hvile og rekreasjon ved svært alvorlig fremadskridende sykdom Behov for å følge barnet til skole/barnehage Reisetid til og fra jobb
Nytt fra 2015 Selvstendig næringsdrivende får 100 % opplæringspenger og pleiepenger fra 1.1.2015 Inntil seks ganger grunnbeløpet (kr 88.370 pr. 1.5.2014) Frilansere og selvstendig næringsdrivende får omsorgspenger fra 1.7.15 Gjelder ikke de ti første fraværsdagene unntatt ved omsorg kun for barn over 12 år med nedsatt funksjonsevne
Hjelpemidler Bil Fritids- og aktiviseringshjelpemidler Andre hjelpemidler Mulighet til å søke om inntil kr 2000,- til rimelig hjelpemidler fra 1.1.2014, men ikke en del av hjelpemiddelsystemet
Andre ytelser og tjenester Familierådgivningskontor Transporttjeneste for funksjonshemmede Parkeringstillatelse Ledsagerbevis
Særfradrag - endring Fases ut over tre år fra og med inntektsåret 2012 Gjelder kun skattytere som har fått særfradrag for inntektsårene 2010 og 2011 Tannhelse, bolig og transport tas helt ut av ordningen fra 2012 Fradragets størrelse trappes gradvis ned fra inntektsåret 2013
Særfradrag sykdom Har du krav på særfradrag for inntektsåret 2013, reduseres fradraget til 67 prosent Nytt fra 1. januar 2014 Utfasing av særfradraget for særlig stor sykdomsutgifter stanses på nåværende nivå Saken utredes