Vurderte eksamenssvar i norsk etter 10. trinn

Vurderte eksamenssvar i norsk etter 10. trinn Eksamenssvara er frå eksamen våren 2014. På http://www.udir.no/vurdering/eksamen-grunnskole/ finn du eksamensrettleiing med kjenneteikn på måloppnåing * førebuing til eksamen eksamensoppgåver * Karakterane er grunngjevne ut frå kjenneteikn på måloppnåing, s. 9 10 i eksamensrettleiinga. Eksamensrettleiinga finst på bokmål og nynorsk. Elevsvar med vurdering og grunngjeving for karakter (Klikk for å få fram ei einslkild vurdering eller eit einskilt elevsvar) NOR0214 norsk hovudmål NOR0215 norsk sidemål Eksempel på karakter 2, bokmål Grunngjeving for karakter s. 2 Eksamenssvaret s. 4 Eksempel på karakter 3, nynorsk Grunngjeving for karakter s. 9 Eksamenssvaret s. 11 Eksempel på karakter 5, nynorsk Grunngjeving for karakter s. 13 Eksamenssvaret s. 15 Eksempel på karakter 5 (I) og (II), bokmål Grunngjeving for karakter (I) s. 19 Eksamenssvaret (I) s. 21 Grunngjeving for karakter (II) s. 25 Eksamenssvaret (II) s. 27 Eksempel på karakter 6, nynorsk Grunngjeving for karakter s. 31 Eksamenssvaret s. 33 Vi vil oppdatere tekstsamlinga med vurderte elevsvar slik at alle karakteruttrykka blir representerte i både hovudmål og sidemål forhåpentleg etter eksamen våren 2015. Eksempel på karakter 1, nynorsk Grunngjeving for karakter s. 39 Eksamenssvaret s. 41 Eksempel på karakter 2, nynorsk Grunngjeving for karakter s. 42 Eksamenssvaret s. 44 Eksempel på karakter 3 (I) og (II), nynorsk Grunngjeving for karakter (I) s. 48 Eksamenssvaret (I) s. 50 Grunngjeving for karakter (II) s. 52 Eksamenssvaret (II) s. 54 Eksempel på karakter 4, bokmål Grunngjeving for karakter s. 58 Eksamenssvaret s. 60 Eksempel på karakter 6, nynorsk Grunngjeving for karakter s. 65 Eksamenssvaret s. 67 Eksempel på karakter 6, bokmål Grunngjeving for karakter s. 72 Eksamenssvaret s. 74 1

NOR0214 norsk hovedmål, 10. trinn, eksamen vår 2014, målform bokmål Eksempel på karakter 2 Del A, oppgave A1: Skriv en sammenhengende tekst der du sammenlikner hvordan naturen blir framstilt i reklamen for Freia Kvikk Lunsj og i najonalsangen Ja, vi elsker. Hvorfor tror du naturen er så viktig for nasjonalfølelsen, for det å være norsk? Grunngi synspunktene dine. Del B, oppgave B1: Hva vil det si å ha det man trenger? Skriv en tekst til et blad eller et nettmagasin der tittelen skal være Det gode liv i Norge. Teksten skal ha som formål å underholde leseren. Kriterier Innhold og ev. bruk av kilder Beskrivelser av vist kompetanse Tekstene viser at kandidaten har forstått oppgavene og forsøker å svare på dem. I A beskriver kandidaten både nasjonalsangen og bildet og prøver å sammenligne. Hvorfor-spørsmålet behandles ikke. I B reflekterer kandidaten omkring hva det vil si å ha det man trenger, men teksten som helhet kommuniserer bare til en viss grad med leseren. I eksamenssvaret viser kandidaten noe tekstforståelse ved å beskrive innholdet i vedleggene. Hun/han reflekterer på et enkelt nivå over eksemplene som er valgt ut, for eksempel: «Kua er lagt inn for å vise oss at sjokoladen er laget på norsk vis.» og «furet, værbitt over vannet med de tusen hjem. Dette står i nasjonalsangen, men hvis du ser på Freia sitt bilde så ser du at». Kandidaten viser noe fagkunnskap ved å trekke fram at Freia bruker naturen som virkemiddel for å selge Kvikk Lunsj: «Freia bruker på en måte naturen for å selge» Det er en viss utvikling i innholdet i tekstene. I A blir vedleggene beskrevet før kandidaten trekker en konklusjon midt i andre avsnitt: «Min konklusjon er at Norge har en flott natur,» I B1 reflekterer kandidaten omkring hva det vil si å ha det man trenger. Avsnitt fire og fem gir begrunnelser for at du uansett alltid har lyst på noe. Kandidaten skriver: «Jeg mener at man egentlig ikke kan si at man har det man trenger i slike sammenhenger, for det har man aldri. Hvis du total vraker bilen din, men overlever, har du pengene til en ny bil så sier det seg selv at du kjøper deg det.» Kandidaten utvikler imidlertid ikke dette argumentet slik at det blir klart for leseren. Oppbygging Begge tekstene har tematisk sammenheng, men formålet er uklart. Konklusjonen i A er ikke er tilstrekkelig begrunnet. B-teksten, som skal være underholdende og kunne publiseres i et blad eller nettmagasin, forteller om innvandrere, «navere» og folk generelt, men har ikke noen klar hensikt og er heller ikke skrevet for ett av mediene oppgaven stiller krav om. Tekstene har ytre struktur i form av avsnitt, men sammenhengen avsnittene imellom er noe uklar. I B kan avsnittene oppsummeres slik: - Avsnitt 1: Innledning - Alt du trenger i Norge er å være innbygger (NAV) - Avsnitt 2: Kan du leve lykkelig av andres penger? - Avsnitt 3: Det er viktig å ha en jobb. - Avsnitt 4: Du trenger ikke mye penger for å leve godt/du ønsker deg alltid mer. 2

NOR0214 norsk hovedmål, 10. trinn, eksamen vår 2014, målform bokmål Eksempel på karakter 2 - Avsnitt 5: Man vet aldri helt hva man trenger. - Avsnitt 6: Alle må få en sjanse / Ingenting kommer gratis / Brannmenn finner gull i hybel. - Avsnitt 7: Avslutning Du ønsker deg alltid noe mer. Kandidaten henvender seg direkte til leseren ved «du»-tiltale. Hovedtanken er at du alltid vil ønske deg noe mer. Likevel argumenterer kandidaten for at man aldri vet hva man egentlig trenger, og at du ikke trenger mye penger for å ha det godt. Kandidaten skriver at ingenting kommer gratis, men eksempelet som brukes, er ikke relevant. Skrivehandlingene er varierte, men bare «stort sett» tilpasset teksttypen. Språk og stil Tekstene viser stort sett forståelig språkføring og setningsbygning. Imidlertid er uklare setninger til hinder for innholdsformidlingen, for eksempel del A, første avsnitt: «Ja, vi elsker er en gammel, men det er vår nasjonalsang.» og i del B, første avsnitt: «For oss innbyggere er ting vi trenger eller har behov for.» Tekstene har innslag av språklige virkemidler som retoriske spørsmål i del B, andre avsnitt. Ordforrådet er enkelt, hverdagslig, upresist og lite variert: «Så» blir hyppig brukt både som innholdsforsterker og som tekstbinder. Upresis bruk av pronomen bidrar til å gjøre innholdet uklart, se del A, første avsnitt: «Du kan se at de» og «Hele andre vers er en takk til oss». Her er «de» og «oss» ikke tidligere introdusert i teksten og skaper forvirring og uklarhet. Formelle ferdigheter Tekstene har stort sett korrekt ortografi, nødvendig tegnsetting og korrekt formverk. Tekstene er preget av formelle feil som særskrivingsfeil, feil i artikler og store/små bokstaver. Beskrivelser av Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. karakterene i Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. forkrift til Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. opplæringsloven Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. Oppsummering av samlet kompetanse og karakter Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. Kandidaten skriver langt og svarer til en viss grad på det oppgavene spør om. Tekstene har tematisk sammenheng, og kandidaten behersker ulike skrivehandlinger. Formålet med tekstene er imidlertid uklart, og språkføringen er til dels kommunikasjonshemmende. I tillegg er det manglende indre struktur. Samlet, helhetlig kompetanse til eksamen i norskfaget vurderes til å være «låg», karakteren 2. 3

NOR0214 norsk hovedmål, 10. trinn, eksamen vår 2014, målform bokmål Eksempel på karakter 2 En smak av Norge A1 Del A Freia Kvikk Lunsj har den norske naturen som tema. Kvikk lunsj er en tur sjokolade og derfor blir den fremstilt i naturen. Du kan se at de har funnet et himmelsk bilde for denne sjokoladen. Kua er lagt inn for å vise oss at sjokoladen er laget på norsk vis. Kua har til og med fått en lue med marius-mønster, marius-mønster er et kjent norsk strikke mønster. Ja, vi elsker er en sang som skal gi oss nasjonalfølelse. «Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem» står det i første linje. Det kan vi sammenligne med Freia sin kvikk lunsj, Freia bruker bildet får å fremheve sin sjokolade. Ja, vi elsker er en gammel, men det er vår nasjonalsang. Kvikk lunsj har som sagt lagt til en Marius lue på kua, det bringer oss litt tilbake til gamle dager slik som teksten. «Norsk mann i hus og hytte, takk din store gud! Landet ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut». Her prøver Bjørnson å si at vi burde takke gud for dette landet, være stolte av det og vite at han vil beskytte det. Hele andre vers er en takk til oss for hva vi har kjempet og hva gud har hjulpet oss med på veien til vår rett. «Og som fedres kamp har hevet det av nød til seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir». Her sier Bjørnson at kampen for våre forfedre er over og at vi må gi dem fred. Norge er kjent for sin natur og Freia vil at alle skal vi hvor flott natur vi egentlig har, vi bare ut å gå opp i fjellene, ta med Freia (siden det er en tur sjokolade) og spise den samtidig som vi nyter den nydelige naturen. Freia prøver på en måte å få deg ut slik at du kanskje kjøper en sjokolade til barna dine eller deg selv, En god reklame med andre ord. «furet, værbitt over vannet med de tusen hjem». Dette står i nasjonalsangen, men hvis du ser på Freia sitt bilde så ser du at de har tatt med en liten bekk der vannet renner og de store fjellene i bakgrunnen, dette gir oss en litt rolig følelse, nasjonalfølelse. Freia har lagt en et telt og parafingass for og virkelig fremheve at det er en tur sjokolade. Min konklusjon er at Norge har en flott natur, Freia ønsker at folk skal se den men også ta med en Kvikk Lunsj på turen. Freia bruker på en måte naturen for å selge, noe jeg mener er litt dumt men samtidig bra, for da forstår faktisk noen folk at vi har en kjempe fin natur. Bjørnson vil at folk skal tenke på hva folk har gjort for å beholde landet og at vi burde være stolte og fornøyde nordmenn. Dette har blitt en nasjonalsang fordi den oppmuntrer nordmenn, den sier bare positive ting om Norge og ikke minst så står det veldig mye om hvor 4

NOR0214 norsk hovedmål, 10. trinn, eksamen vår 2014, målform bokmål Eksempel på karakter 2 mye vi elsker landet vårt. En ting vi kan være enig om er at begge forteller oss om den fantastiske Norske naturen. Bildet til Freia vil bare vise oss kort hvor fin naturen er. Nasjonalsangen derimot vil fortelle oss en god del om historien bak naturen og utdype det litt mer. Også det er det er sol på bilde til Freia gjør at vi får litt mer følelser. Solen gjør oss i godt humør og motiverer oss til å gå en tur. 5

NOR0214 norsk hovedmål, 10. trinn, eksamen vår 2014, målform bokmål Eksempel på karakter 2 Det gode liv i Norge B1 Del B I Norge så trenger du ikke mer enn en jobb i posten. Siden Norge er så rikt land så kan utlendinger komme hit for å jobbe. De tjener mer en nok bare på å kjøre en buss. For oss innbyggere er ting vi trenger eller har behov for. Det du trenger her i Norge er egentlig ingenting bortsett fra å være en innbygger. For i Norge så har vi noe som kalles NAV, de kan folk «jobbe» eller «nave» som man kaller det for å få penger. De som «naver» er arbeidsløse eller kan ikke jobbe pga. skader eller andre psykiske problemer. Måten «naverne» får penger på er at NAV får penger va staten som andre velstående eller arbeidene mennesker betaler i skatt. Jeg syntes dette blir helt feil ovenfor mennesker som jobber hard og mennesker som kanskje kan jobbe men gidder ikke. Norge er et fint land, og vi gjør alt vi kan for å ivareta det, men når mennesker bokstavelig talt sitter på ræva å får penger for det så blir det litt feil. Ikke for å skryte men min far har fått seg en god jobb der lønnen hans har steget en del i forhold til den gamle jobben. Lønna han får nå er bare litt mer en det han fikk før pga. skatt. Det føler jeg også blir feil. Når mennesker jobber hard så får de en skatt som er halvparten av lønnen dems, det blir ikke riktig. Som det funker i dag er at de som tjener mer skal betale mer, de som tjener mindre skal betale mindre. Det høres riktig ut, men hva kan jeg si, sånn er det. Men spørsmålet mitt er, Lever du lykkelig av NAV? Vil du leve av penger som noen andre jobber for? Nå, hvis vi ser bort ifra NAV og det der så tror jeg faktisk andre mennesker lever ganske lykkelig. Som sagt så er Norge et rikt og velstående land, så for å leve et greit liv, med en familie så tror jeg du egentlig bare trenger litt penger og en god jobb der du trives. Har du det du trenger så vil det ikke være nødvendig for deg å lese denne delen av innlegget. For å være helt ærlig så trenger du ikke noe som helst, for det er sikkert noen gamle hus som er forlatt. Der kan du leve men hva skal du leve av, jo, dyr som du jakter på eller mat du stjeler. Men hvis du skal ha en lykkelig liv så ville jeg godt for alternativ 1, skaff deg en jobb. Jeg sier til meg selv hele tiden, Hvis jeg får 1 million så skal jeg ikke bruke det opp med en gang. Det tenker jeg, men hvis jeg får det så bruker jeg det sikkert opp på noe med en gang, hvorfor? Fordi jeg glemmer helt at jeg skal spare på det, for den tingen har jeg så lyst på at alle de ledningene i hjernen bare kobler ut og jeg tenker ikke over det før jeg har gjort det. 6

NOR0214 norsk hovedmål, 10. trinn, eksamen vår 2014, målform bokmål Eksempel på karakter 2 Men, man behøver ikke alle pengene i verden bare for å leve et godt, selv om du kanskje vil det. Som sagt en god jobb. I dagens gater så ser du ofte en elbil, den kalles Tesla og det er en helt ny Sports-elbil, kommer an på hvilken modell du kjøper. Den er dyr men alle tenker, den må jeg ha, en på jobben har nettopp fått den da må jeg også ha en. Til og med pappa er sånn innimellom, det er litt irriterende men også litt artig. fordi jeg er den som er mest gira på biler i familien, og når pappa har lyst på noe jeg syntes er kult, da stopper jeg han ikke. Hvis du har det du trenger og ikke har lyst på noe som annet så må du virkelig ha det du trenger eller så mener du at du klarer deg helt fint med det du har. I så fall hvis du virkelig har det du har så kan du være en rik advokat, eller en forretnings mann som har lykkes med sin karriere. Hvis du klarer deg med det du har så kan du være hva som helst egentlig, en fisker med en stor og fin sjark, en mekaniker eller en tømrer, hva som helst egentlig. Jeg tenker også at jeg kunne klart meg med det jeg har, men når jeg ser noe nytt så blir jeg som sagt helt i MÅ HA-modus. Og jeg er nok ikke alene om det tenker jeg. Men det er sånn vi er, noen ganger så ser vi noe og tenker så stygt, men den neste dagen så kommer det en med det du så i butikken, og da ble det plutselig noe du vil ha også. Å ha det man trenger kan egentlig bety mange forskjellige ting. Som for eksempel, vil du ha litt Freia Kvikk Lunsj melkesjokolade den smelter på tunga og du svarer, nei takk, jeg har det jeg trenger, og hvorfor svarer du det? Fordi du har en melkesjokolade selv og du trenger ikke mer. Det kan bety mye, men hvis man skal telle med hele livet og hvordan du lever så er det litt annerledes. Jeg mener at man egentlig ikke kan si at man har det man trenger i slike sammenhenger, for det har man aldri. Hvis du total vraker bilen din, men overlever, har du pengene til en ny bi så sier det seg selv at du kjøper deg det. Som sagt du vet aldri når du trenger noe, uansett. Eller i en annen sammenheng der noen prøver å tilby deg hjelp fordi du brente opp huset ditt, altså pengestøtte. I den situasjonen så er det umenneskelig å takke nei til et slikt tilbud. Hvis jeg noen gang hadde møtt en mann som ligger på gata og takker nei til ei brødskive eller en 50 lapp, da, da er det noe feil med samfunnet. Glad jeg aldri har møtt en som har takket nei da. Alt jeg vil si er, kom til Norge det er et vakkert land med mye å tilby. Enten du er fra Afrika eller Europa så syntes jeg alle mennesker burde få en mulighet, en sjanse til å 7

NOR0214 norsk hovedmål, 10. trinn, eksamen vår 2014, målform bokmål Eksempel på karakter 2 vise hvem de er og hva de er i stand til å gjøre. Jeg mener at alle burde få en sjanse, det gjør jeg, men det er bare for folk som aldri har fått sjansen, for de som ikke har fått muligheten. De som har fått sjansen og ikke bruker den for sitt eget beste er noe jeg ikke har lyst til å være i nærheten av, Folk er så hyggelige at de gir en sjanse til en annen person, men den personen tror at den sjansen ikke betyr så mye noe som den faktisk gjør. De dummer seg rett og slett ut, og burde innse senere hvor dumme de var og hvor dumme de er. Innbyggere kan egentlig bare fortsette sitt harde arbeid for et godt liv i motsetning til andre som ikke bruker den viktigste delen av kroppen til å forstå et ingenting kommer gratis. Det lærte jeg for lenge siden og det har jeg sett i en del filmer også. En gang fant to brannmenn masse gull i en forlatt hybel, senere kom det en gjeng som hadde bosatt seg der og det var ikke vanlige mennesker, det var en gjeng dophuer. Så tenk, har du det du trenger? føler du at du ikke trenger noe annet? Vel det er min glede å fortelle deg at du tar feil, du har alltid lyst på noe, enten det er en bil eller en is, samme hva du har lyst på, bare husk at faktumet er det at du alltid har lyst på noe. Uansett når, uansett hvor. 8

NOR0214 norsk hovudmål, 10. trinn, eksamen vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 3, eksamen 2014 Del A, oppgåve A1: Skriv ein samanhengande tekst der du samanliknar korleis naturen blir framstilt i reklamen for Freia Kvikk Lunsj og i nasjonalsangen Ja, vi elsker. Kvifor trur du naturen er så viktig for nasjonalkjensla, for det å vere norsk? Grunngi synspunkta dine. Del B, oppgåve B1: Kva vil det seie å ha det ein treng? Skriv ein tekst til eit blad eller eit nettmagasin der tittelen skal vere Det gode liv i Noreg. Teksten skal ha som formål å underhalde lesaren. Kriteria Innhald og ev. bruk av kjelder Beskrivingar av vist kompetanse Kandidaten svarer heilt konkret på dei to oppdraga i oppgåve A. Dei to første avsnitta inneheld ei samanlikning, og det tredje avsnittet inneheld refleksjonar over kva for rolle naturen spelar. Eksamenssvaret viser i liten grad fagleg kunnskap. I B-teksten trekker kandidaten likevel indirekte fram Kalvøs tekst der ho/han skriv om talefridom utan å bruke sjølve omgrepet. I B-teksten fokuserer kandidaten på at ho/han synest vi har det for godt i Noreg, og at vi ikkje er takknemlege nok for det vi har, medan oppgåva spør etter kva det vil seie å «ha det ein treng». Innhaldet er relevant, men det er lite utbygd, og argumenta er ikkje tilstrekkeleg fletta saman eller underbygde. Sjå til dømes B-teksten, tredje avsnitt, der kandidaten skriv: «Eg synst vi nordmenn ofra for lite for å få dei pengane vi fortenar». Påstanden er interessant, men kandidaten reflekterer ikkje over kva det betyr å «ofre» eller «fortene», eller kven ho/han samanliknar nordmenn med. Oppbygging A-teksten har eit klart formål: Kandidaten svarer på oppgåvebestillinga med eitt avsnitt til kvar bestilling. B-teksten har tematisk samanheng og ytre struktur med inndeling i avsnitt. Tekstane er i hovudsak argumenterande, med innslag av skildring og refleksjon på eit enkelt nivå, hovudsakleg personlege meiningar. Kandidaten varierer i liten grad skrivehandlingane. Begge tekstane er for det meste enkel refleksjon. Språk og stil Språket er stort sett tilpassa innhald og formål. Til ei viss grad underheld kandidaten ved å nytte ei kåserande språkføring i B- teksten. Sjå for eksempel fjerde avsnitt, der ho/han skriv om nordmenn og forholdet deira til pengar. I B-teksten viser kandidaten noko mottakarmedvit ved å prøve å skrive underhaldande. Samanlikningar mellom kva vi handlar i butikken, og kva vi eigentleg hadde tenkt å handle, er døme på dette. Ord og omgrep er forståelege, men ordtilfanget er enkelt og lite variert. Tekstane har stort sett korrekt, men lite variert syntaks. Svært mange setningar startar med «Vi». Det er ei viss tekstbinding innanfor avsnitta, men svakare tekstbinding mellom avsnitta. 9

NOR0214 norsk hovudmål, 10. trinn, eksamen vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 3, eksamen 2014 Formelle ferdigheiter Kandidaten har stort sett korrekt ortografi, men feil i høgfrekvente ord som får/for, nok/nok og vil/vill skjemmer heilskapen. Kandidaten meistrar stort sett formverket, men manglar av og til siste bokstav: «å sei» i staden for «å seie» og «200 krone» i staden for «200 kroner». Kandidaten meistrar i hovudsak teiknsetjing og fleire av reglane i formverket. Kandidaten gjev opp kjelder på ein etterprøvbar måte, men oppgjev ikkje nedlastingsdato, og tekstane viser heller ikkje at kjeldene er brukte. Beskrivingar av karakterar i forskrift til opplæringslova Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. Oppsummering av samla kompetanse og karakter Tekstane kommuniserer med mottakar og er stort sett relevante svar på oppgåvene. Kandidaten varierer til ein viss grad skrivehandlingane, men innhaldet er enkelt og lite utdjupa. Språket er lite variert, og mange formelle feil skjemmer tekstane. Heilskapen viser at kandidaten samla sett har «nokså god» kompetanse i faget, karakteren 3. 10

NOR0214 norsk hovudmål, 10. trinn, eksamen vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 3, eksamen 2014 Del A Oppgåve A1 I kvikk Lunsj reklamen ser du den norske naturen frå sitt beste. Kvikk Lunsj sjokoladen er kjend for å vere ein tur sjokolade. Om nordmenn skal på søndagstur har vi desidert med oss ein Kvikk Lunsj sjokolade. Naturen er framstilt heilt fantastisk. Vi ser dei flotte fjella og det fine område. Dette er norsk natur på sitt beste. Eg trur bildet er framstilt til å få oss nordmenn på fjellet og vi må som sagt ha med oss den norske tur sjokoladen. Når vi synger eller høyrer den norske nasjonalsongen Ja, vi elskar høyrer vi mykje om den norske naturen. I denne songen prøvar dei å få fram kor flott dette landet er og kor flott naturen og det norske folk er. Når vi høyrer denne songen blir vi stolt over den norske naturen. Dei høge fjella, dei flotte fjordane og den fantastiske kysten vår er det ingen land i verda som kan prøve og samanlikne seg med oss. Eg trur vi nordmenn er utrolig opptatt og stolt av naturen vår. Søndagsturane våra på fjellet og familieturane våra inn i fjordane er heilt unike. Utan denne naturen hadde vi nordmenn vår nokon heilt andre folk. Om noko hadde skjedd med naturen hadde vell heile Noreg stått klar til å fiksa den igjen. For utan naturen er vi ikkje dei same. Kjelder: http://smfb.fb.se/wp-content/uploads/2010/02/freia_mkl_telt_ 522x3652_Webb.jpg Del B Oppgåve B1 Det gode liv i Noreg Vi nordmenn har alt vi treng. Vi har pengar, familie, friheit og vi har til og med lov til å sei det vi vil. Vi er veldig bortskjemde utan vi tenker over det. Vi klagar når vi ikkje får middagen presis klokka fire og vi blir utrolig skuffa om vi ikkje får laurdagsgodtet våra på laurdagskvelden. Vi har det for godt. Det er ikkje utan grunn Noreg er det beste landet å bo i. Vi har demokrati. Vi er eit av dei landa i verda som har mest demokrati. Om ein politikkar står på torget og har ein 11

NOR0214 norsk hovudmål, 10. trinn, eksamen vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 3, eksamen 2014 tale, kan vi gå rett bort og diskutere med han eller ho. Vi har faktisk lov til å sei alt vi vil og meina, sjølv om det ikkje er alt som er like lurt å sei. Omtrent alle nordmenn har nokk pengar til å kjøpe seg hus, bil eller ei hytte. Vi reiser til Syden opp til fleire gongar i året og reiser på hytta annan kvar helg. Når eg skriver dette byrjar eg å tenke på om vi har for mykje pengar. Der er mange positive og negative måtar om å ha for mykje pengar. Eg synst vi nordmenn ofra for lite for å få dei pengane vi fortenar. Eg synest også at ungdommen gjer alt for lite. Om vi passar broren våra dei ti minuttane mor er på butikken får vi 200 kroner. 200 krone er utrolig mykje for å passe ein bror du sikkert ikkje passa ein gong. Om du tar ut av oppvaskmaskina anna kvar dag i ei veke får du 200 krone. Norske ungdommar er utan tvil dei mest bortskjemde ungdommane på jord. Alle unge har mange fritidsaktivitetar dei kan velje mellom. Alt i frå fotball til korps og i frå maling til skating. Vi har det beste skulesystemet i verda og alle born i Noreg har rett til å gå på skule. Eg sei det igjen vi har det for godt. Vi handlar for mange tusen krone på butikken når vi skulle berre ned å handle eit brød og når vi fyrst har kjøpt eit par sko kjøper vi tre. Vi nordmenn handlar får fleire tusen krone i veka berre på mat. Alt vi kjøper er ikkje like nødvendig. Når det er jul ynskjer dei aller fleste borna seg spelemaskiner eller liknande til fleire tusen kroner. Får vi ein fin strikkagensar frå ho bestemor blir dei aller fleste skuffa. Vi burda ha vår ekstremt takknemlige for at ho bestemor he villa brukt tida si til å strikka en genser til oss. Å ha det ein treng, treng ikkje å vere mykje. Om du har ein stabil jobb, ei familie du elskar og eit samfunn der du har dine rettigheter har du det du treng. Sjølv om du ikkje har den inntekta du vill ha, kan du alltid gjere noko med det. Du kan starta ei ny utdanning når du er 40 om du vill. Kjelde: http://dittoslo.no/indre-by/nyheter-indre-by/dette-onsker-kjendisene-seg-til-jul- 1.7696837 12

NOR0214 norsk hovudmål, eksamen vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 5 Del A, oppgåve A1: Skriv ein samanhengande tekst der du samanliknar korleis naturen blir framstilt i reklamen for Freia Kvikk Lunsj og i najonalsangen Ja, vi elsker. Kvifor trur du naturen er så viktig for nasjonalkjensla, for det å vere norsk. Grunngi synspunkta dine. Del B, oppgåve B3: Skriv ein tekst som skal brukast i samband med ein haldningskampanje på skolen din. Bodskapen skal vere at vi må stå saman i kampen mot «bygdedyret». Teksten din skal skape engasjement hos tilhøyraren eller lesaren. Lag ei overskrift som passar til bodskapen din. Kriteria Innhald og ev. bruk av kjelder Beskrivingar av vist kompetanse Begge tekstane er veldig gode svar på oppgåvene. I A-teksten kåserer kandidaten om korleis nasjonalkjensla blir uttrykt, men samanliknar i liten grad korleis naturen blir framstilt i dei to tekstane. Dramastykket i B-delen vil passe særs godt som ein del av den haldningskampanjen oppgåva set som ramme, og det eksemplifiserer bygdedyret for målgruppa. Kandidaten viser både tekstforståing og fagleg kunnskap i tolkinga av biletet i A-delen. Kandidaten viser til førebuingsmateriellet (barnearbeid) og til nasjonalromantikken som litterær epoke, samstundes som ho/han viser til ulike verkemiddel i teksten. Begge overskriftene skaper forventingar hos lesaren og har nær samanheng med innhald og bodskap. Begge tekstane har tydeleg utvikling og ein gjennomført, personleg stil. I A-teksten harselerer kandidaten med det forholdet nordmenn har til naturen. At «bølla» vinn i B-teksten, skaper eit godt utgangspunkt for vidare diskusjon i ein haldningskampanje. Oppbygging Begge tekstane har svært god tematisk samanheng og klart formål. Som nemnt er B-teksten svært godt tilpassa haldningskampanjen. Tekstane har klar struktur, både i bruken av avsnitt generelt og i vekslinga mellom scenetilvising og replikk i B-delen. Denne vekslinga viser også at kandidaten meistrar indre struktur, og ho bidrar til å skape karakterane: «D-d-d (Pause.) D-du skulle vore der s- saman med meg, i boka! (Smiler.) V-vi to k-kunne ha lært den elgen m-m-mykje, då!» Kandidaten viser svært god sjangerkompetanse i dramateksten som er svar på oppgåve B3. Oppbygginga er framifrå; kandidaten bruker krakken som symbol på det overtaket bølla har frå start til slutt i B- teksten. A-teksten viser at kandidaten meistrar reflekterande og ironiserande skrivehandlingar, medan B-teksten viser forteljande skrivehandlingar. Skrivehandlingane er tilpassa teksttype og formål. Språk og stil Språkføringa er gjennomført og godt tilpassa formål, mottakar og medium. Eit eksempel er korleis kandidaten ironiserer i første 13

NOR0214 norsk hovudmål, eksamen vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 5 avsnitt i A-teksten: «Sidan den er så himla fin.» og «We have the fjords, you know!» Kandidaten viser relevant bruk av fagspråk i A-teksten når ho/han skriv om bodskap og det nasjonalromantiske. Stamming som verkemiddel i B-teksten skaper eit tydelig skilje mellom bølle og offer og framhevar bodskapen i teksten. Ordforrådet er presist og variert. Enkelte misforståtte uttrykk, som «handflirer» i staden for "hånflirer", øydelegg ikkje heilskapsinntrykket. Setningsbygnaden og tekstbindinga er varierte og godt eigna til formålet. Sjå for eksempel avsnitt fire i del A. Formelle ferdigheiter Beskrivingar av karakterar i forskrift til opplæringslova Kandidaten viser særs gode formelle ferdigheiter. Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. Oppsummering av samla kompetanse og karakter Begge tekstane er kreative løysingar som svarer på hovudintensjonane i oppgåvene. Tekstane vitnar om ein kompetent skrivar som viser sjangerkompetanse og mottakarorientering. Kandidaten er dyktig til å kåsere og fortelje, men i den heilheitlege vurderinga er det òg lagt vekt på at kandidaten i liten grad samanliknar korleis naturen blir framstilt i tekstane i A. Den heilskaplege kompetansen blir vurdert til å vere «mykje god», karakteren 5. 14

NOR0214 norsk hovudmål, eksamen vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 5 DEL A Oppgåve A1 Ku på tur i li og fjell Nasjonalromantikken pregar fortsatt menneska i Noreg. Vi vil fortsatt, akkurat som dei gjorde i midten av 1800-talet, idyllisere Noreg. Og da er det først og fremst naturen vi tek tak i. Sidan den er så himla fin. «We have the fjords, you know!» Det typiske norske blir framheva i reklamen for Freia Kvikk Lunsj. Her har vi kua med hovudplagg som er eit teikn på både mjølka i sjokoladen og det søte livet på landet. Kua er også på fjelltur, men Kvifor det? Kvifor kan ikkje kua berre få lov til å kose seg heime i fjøset? Nordmenn likar fjellet. Fjellet er bra! Fjellet er norsk, og norsk er bra i Noreg. Difor må alle, med kvikklunsj i ryggsekken, gå på fjelltur for å vere norsk. Kua må vere med. Dette biletet kunne ha vore laga i nasjonalromantikken. Det idylliske ved Noreg blir framheva. At det kanskje er barnearbeid bak kvar einskild kakaobønne i sjokoladen, blir det ikkje skreve noko om. Ingenting, faktisk, blir sagt om det harde bondelivet, eller om dei uskuldige kyrne som må kjenne kjeppen på stumpen om dei ikkje føljer flokken. Nasjonalsongen vår Ja, vi elsker derimot, er laga i nasjonalromantikken. Denne songen har alle nordmenn kjennskap til, og vi kan trekke likskap frå bodskapen her til signala vi får i reklamen. Norske menn reddar det norske riket i Ja, vi elsker. På tross av alt, ja. Vi var gode, nei, fedrane våre var gode. Vi snudde alt frå nød til seier. Frå 0-2 til 5-2! Og vi elskar dette landet! Ikkje på godt og vondt, men berre på det gode. Greia med å berre fremje det som vi tenkjer på som noko godt, er typisk nasjonalromantisk, og både Ja, vi elsker og Kvikk Lunsj har dette med i tursekken. Kort fortalt kan vi då seie at begge er typisk nasjonalromantiske der begge beskriv og viser at naturen er verdt å elske. 15

NOR0214 norsk hovudmål, eksamen vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 5 DEL B Oppgåve B3 Krafta av eit gruppearbeid (To venar pratar. Anders, den eine venen, lang og tynn, stammar. Stotrar så orda blir vanskelege å tyde. Stian er venen til Anders, og dei er glade i å snakke saman. Stian har lært å tyde orda til Anders. Dessutan likar han Anders med eller utan talefeil. Yndlingstemaet deira er litteratur, all litteratur, og Anders er kjend for å snakke om akkurat dette.) Anders (vender det bleike andletet sitt mot Stian). E-eg l-las ferdig Doppler i helga, Stian. De-den av Erlend L-loe! Stian. Den som var så sabla enkel skriven? (Stian mekkar fram eit spørjande fjes.) Anders (plutseleg veldig munter). D-d-d (Pause.) D-du skulle vore der s-saman med meg, i boka! (Smiler.) V-vi to k-kunne ha lært den elgen m-m-mykje, då! Stian (litt lågmælt). Ja Anders. Det v-v-ar så optimis-stisk, alt var berre så (Anders ser på Stian som om det er han som skal få lov til å avslutte setninga). Det var så enkelt! S-så enkelt og-g k-k-kortfatta! (Trekker pusten.) E-eg skal sanneleg bli forfattar n-når eg blir eldre! (Det blir til ei lita pause i ordvekslinga. Og pausen, eller den pinelege stillheita varar til den plutseleg blir brote med at ein ny skikkelse entrar settinga. Det er den kortvakse, to år eldre Oluf som kjem, og han har ein krakk på slep. Denne krakken riggar han opp ca. tre meter i avstand frå venane. Deretter tek han seg opp på toppen av dette hjelpemiddelet av tre. Han er no litt høgare enn begge to, både Stian og Anders, når han skal starte herminga.) Anders (bryr seg ikkje om det nye selskapet). H-h-har du l-lest noko i helga du d-då, Stian? (Merkar no at han likevel er nervøs over situasjonen. Han stammar meir når han er nervøs. Og nervøs er han når han er med andre enn Stian. Er Anders nervøs blir alt uunngåeleg.) 16

NOR0214 norsk hovudmål, eksamen vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 5 Oluf (Bryt inn snarleg etter at Anders er ferdig). H-ha-ha-r-har d-du l-lest n-noko i h-helga, S- s-an? Stian (held seg taus, men skottar bort på Oluf utan ein kjensle i andletet). EH Anders (ser med triste auge bort på Stian). Stian (vurderer situasjonen og tek seg i å sjå seg rundt). Anders (til Oluf). M-m-må d-du? K-kan du Oluf (avbryt) M-m-m-m-må d-d-d-du? (Han smiler vondskapsfullt og ventar spent på kva meir Anders har å seie.) Prat ordentleg, gut! (Skrattar.) (Ei gruppe jenter med nokre få gutar på slep kjem inn. Dei har hørt kva det er som går føre seg, og vil vere med på det som hendar. Alle tek gladelig parti med Oluf. Det er han som er sterkast. Difor støttar dei krakken så den ikkje veltar. Fell Oluf ned frå krakken sin, vil Oluf vere på lik linje med alle andre. Oluf må vere høg! Elles er ikkje Oluf Oluf!) (Stian forlèt Anders åleine straks dette skjer.) Anders. K-k-k-kan ikkje dykk b-b-b-b (Gir opp.) Oluf (med alle dei andre i ryggen). HÆ? Kva sa du nå? Vi sjø-sjø-sjø-skjønner ikkje kva du seier! (Flirer.) Anders (kjenner på aggresjonen som også kvar gong tidlegare, har blussa opp). K-kan ikkje d- dykk b-berre l-l-la meg v-v-vere (Pustar inn luft og konsentrerer seg om å forme tungen og leppene ordentleg.) berre la meg vere i fredd! (Roper nesten. Merker at han uttalte fred som om det skulle ha vore to d-er.) Oluf (gliser). I Fred? Vil du vere inni Fred, den psykopaten frå galehuset? Han? Er du gay, Anders? Rar, visste eg at du var, men skeiv? Det er noko langt verre! (Handflirar medan han ser seg rundt. Rundt på alle som held tak i krakken og som også syntest homo-replikken var morosam.) 17

NOR0214 norsk hovudmål, eksamen vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 5 Anders (ryggen krummar seg). K-kan ikkje ÅÅ! (Han har hendene rett ned, knyttnevane er stramma. Anders vil sjå farleg ut, men tek seg i å plutseleg rive seg kraftig i håret med den eine handa.) Oluf (etterliknar Anders i både kroppsspråk og i tale). Skal Anders-mannen angripe? Er du sur? E-e-e-e-r d-d-d-d-du s-s-s-s-su-sur? (Alle skrattar, Oluf lager knekk i handleddet slik han meiner homofile gjer.) Anders (bestemt). N-nå er det nok! Oluf. No er det nok, ja! (Latter.) (Med rå kraft i kvart einskild steg, spring Anders inn i krakken med ein veldig kraft. Rørsla frå møtet mellom kroppen til Anders og dette tårnet av tre, skal velte Oluf av krakken, men dette skjer ikkje. Krakken har for god støtte, og Oluf står like støtt. I staden for ein lykkeleg slutt der Oluf detter ned på bakken og mistar all kraft, blir Anders tvungen ned på fire. Han må dermed godta smerten for det opprørske sinnet sitt.) ( ) Oluf (venleg). Ser deg i morgon, då, Anders! 18

NOR0214 norsk hovedmål 10. trinn, eksamen vår 2014, målform bokmål Eksempel på karakter 5 (I), eksamen 2014 Del A, oppgave A1: Skriv en sammenhengende tekst der du sammenlikner hvordan naturen blir framstilt i reklamen for Freia Kvikk Lunsj og i najonalsangen Ja, vi elsker. Hvorfor tror du naturen er så viktig for nasjonalfølelsen, for det å være norsk? Grunngi synspunktene dine. Del B, oppgave B4: Bruk ett av temaene som er nevnt under overskriften Bismaken av Norge og skriv en tekst der du forteller om to personer som har svært ulike liv. Teksten skal få fram kontrastene i hverdagene til de to. Lag en overskrift som peker på kontrastene. Kriterier Innhold og ev. bruk av kilder Beskrivelser av vist kompetanse Kandidaten svarer meget godt på oppgavebestillingene i A1 ved både å beskrive tekstene i vedleggene og å sammenlikne dem. Kandidaten trekker fram både likheter og forskjeller. Spørsmålet om hvorfor naturen er viktig, besvares med en kort sammenfatning av analysen: Naturen er viktig fordi den gjør oss alle stolte. På forhåndssensuren var det diskusjon om kandidaten hadde besvart oppgaven i B4 ved å bruke ett av temaene fra «Bismaken av Norge», en tekst i forberedelsesdelen. Det ble konkludert med at informasjonsteksten om Ekvatorial-Guinea setter rammen for handlingen i et land preget av korrupsjon og barnearbeid, og at kandidaten har brukt forberedelsesmateriellet på en meget god og selvstendig måte. Kandidatens eksamenssvar viser svært god tekstforståelse; hun/han svarer på alle deler av oppgavene, analyserer og tolker vedleggene til A-delen. Eksamenssvaret viser at kandidaten har meget god fagkunnskap. I A- teksten viser kandidaten kunnskap om Norge før og nå gjennom å referere til nasjonalromantikk, olje og velferdsordninger. Konklusjonen er at naturen virker samlende på det norske folket uansett hvilken tidsalder vi lever i. I B-teksten er begge fortellingene realistisk framstilt ut fra levekårene landene har å tilby, og kandidaten får fram kontrastene på mesterlig vis. Kandidaten velger å bruke novellesjangeren og lykkes godt med dette. Innholdet i begge tekstene er presentert med perspektiv og dybde: Novellen i B-delen har god utvikling og framdrift gjennom parallellhistoriene. I del B er Wikipedia-kilden integrert i teksten og bidrar til å gi innholdet et vidt perspektiv. Oppbygging Begge tekstene har tematisk sammenheng og et klart formål. B- teksten retter seg tydelig mot en mottakergruppe og ville passet glimrende i et magasin på papir eller nett. A-teksten har en klar form og struktur. Teksten er ikke delt inn i avsnitt, men det er en god indre struktur og en tydelig konklusjon. B- delen er delt inn i avsnitt og har en klar todeling av parallellhistoriene. Den indre sammenhengen mellom de to fortellingene vises gjennom sammenligninger og kontraster, jf. for eksempel hva de to kvinnene drømmer om / ønsker seg. 19

NOR0214 norsk hovedmål 10. trinn, eksamen vår 2014, målform bokmål Eksempel på karakter 5 (I), eksamen 2014 Ulike skrivehandlinger blir brukt i de to tekstene. I A-delen informerer og reflekterer kandidaten, i B-delen forteller og beskriver hun/han meget godt i forhold til valgt teksttype og formål. Språk og stil Språkføringen er gjennomført god og tilpasset innhold, formål, mottaker og medium. Se for eksempel i B-teksten, første avsnitt, der teksten overrasker leseren med skildringer og replikker når Mona slår hånda i bordet. Det finnes imidlertid enkelte språklige formuleringer som ikke klinger helt godt (A-teksten: «men om det er en ting alle nordmenn kan gå bak»). Likevel skjemmer ikke dette helhetsinntrykket. I A-teksten bruker kandidaten noe fagspråk fra reklameanalyse. I B- delen er gode skildringer med på å føre leseren inn i teksten. I tillegg fortelles mye av handlingen indirekte, et språklig grep som viser at kandidaten mestrer bruk av språklige virkemidler. Se for eksempel hvordan kandidaten fletter inn grå hår og lav høyde i beskrivelsen av Mona, uten å si konkret at dette er hennes bekymringer. Ordforrådet er presist og variert: «Det klare blå vannet som sildrer gjennom mosen», «vår majestetiske natur», «underbemannet», «stimlet rundt» er eksempler på dette. Setningsbygning og tekstbinding er stort sett korrekt. Formelle ferdigheter Kandidaten har godt grep om ortografi og tegnsetting. Et og annet ord er stavet feil, og enkelte kommaregler sitter ikke helt. Likevel er ikke disse feilene kommunikasjonshemmende. Kandidaten mestrer i hovedtrekk reglene i formverket. Kilden er godt integrert i teksten og oppgis på en etterprøvbar måte, selv om nedlastningsdatoen på Internett-kilden mangler. Beskrivelser av karakterer i forkrift til opplæringsloven Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. Oppsummering av samlet kompetanse og karakter Kandidaten viser samlet sett meget god norskfaglig kompetanse. I A- teksten klarer hun/han å sammenligne, peke på virkemidler og å formulere en tekst om et faglig tema på en forståelig måte. I B-teksten viser kandidaten svært god kompetanse i å komponere en parallellhistorie hvor temaet knyttes opp mot Ekvatorial- Guinea. Kandidaten formulerer seg klart, presist og variert. Hun/han bruker ulike skrivehandlinger for å vise kunnskap og ferdigheter i faget. Samlet kompetanse blir vurdert å være «mykje god», karakteren 5. 20