Det mentale leksikonet LING 1105 23. februar 2009 Marianne Lind marianne.lind@iln.uio.no Hvordan lærer vi oss ord? Hva er et ord? Hvilke ord er lagret i hjernen? Hvordan er lageret organisert? 2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1
Tilegnelsen De første ordene: 12-15 mnd 100-600 ord: ca 24 mnd 14000 ord: skolestart (6 års-alderen) Voksne: 50 000-250 000 ord 3 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Ordtilegnelse: en kjempeoppgave! finne ordformene (fonologisk) grensene i talestrømmen? finne betydning finne grammatisk kategori (ordklasse) finne syntaktisk brukssammenheng finne pragmatisk brukssammenheng Språklig interaksjon hypotesetesting mht bl a ordbetydning Språktilegnelse som et biprodukt av sosial interaksjon 4 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 2
Å kunne et ord I badekaret: forståelse vs produksjon Barn (3 år): Mor: Barn: jeg vil ha /kʉ:t/ vil du ha Knut i badekaret? nei! ikke /kʉ:t/ men /kʉ:t/! Mor: vil du ha en klut? Barn: Hva er en sjel? ja! intensjonsdybde 5 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Hva er et ord? Leksem vs ordform En liten danser danser mange små danser Grunnform vs avledet form Lære lærer lærerinne Bake baker - *bakerinne Forfatte forfatter forfatterinne 6 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 3
Fonologisk form/kunnskap: TOT (tip of the tongue) ordet sprudler på tungespissen min (Korea) første lyd/bokstav hjelper ofte ofte kunnskap om antall stavelser 7 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Grammatisk informasjon (ordklasse, morfologi, syntaks): Ulike afasiutfall 8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 4
A75: det er en jente som som som seier hysj.. og så detter... hopper ned for å hente.. litt mat litt og der vasker dem klær og dem dem hopper nei dem vasker p- p- p- som vi gjør vi damene A64: ikkje bra heime det er ikkje bra er det altså oppe han oppe på på på.. eh.. eh prøveh prøve s- på.. eh kva 9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Semantisk informasjon Hva er betydning? kontekstuavhengig systematisk <hund> /hʉn/ refererer til betyr tamt rovdyr i nær slekt med rev, ulv o fl som fins i en mengde varieteter bestemmer/kategoriserer 10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 5
Beskrivelser av betydning Trekk-teori betydningsmessig dekomposisjon i nødvendige og tilstrekkelige binære trekk/egenskaper jente, gutt, kvinne, mann: [+/- msk, +/- voksen, +/- maskulin] Hvor går grensene? bolle vase skål Prototype-teori teori karakteristiske trekk, familielikhet, graderte strukturer i kategorier, uklare grenser Psykologisk plausibilitet? 11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Ulike semantiske relasjoner (taksonomiske): synonymi (likhet) antonymi (motsetning) hyponymi (over-/underordning) meronymi (del-/helhet) 12 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 6
Pragmatisk informasjon Konnotasjoner (ofte attributive eller funksjonelle) Bruksmønstre kontekstuelle faktorer (ofte funksjonelle) En hest svetter, en mann transpirerer og en kvinne gløder 13 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Ordassosiasjonstester Hva tester vi semantiske og/eller pragmatiske betydningselementer? Vårt mini-eksperiment finner vi taksonomiske, attributive og funksjonelle relasjoner? 14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 7
nål kaffe kniv stor student rød pen løpe lese 15 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Det mentale leksikonet Hva er lagret? Ordformer? Leksemer? Større enheter (prefabrikerte enheter): idiomer, faste uttrykk, fraser, hele setninger? London-Lund-korpuset (ca 500 000 ord): 59 % av ordene i talespråksdelen inngikk i prefabs (lavt anslag, telte bare idiomer) 80 % av ordene inngikk i recurrent word combinations 16 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 8
Lagring vs prosessering minimal, økonomisk lagring + mye prosessering? maksimal lagring ( dobbeltlagring ) + mindre prosessering? 17 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Hjernen er rask, men 150 ord/min Responser innen ½ sekund eller mindre Nevronene fyrer ca 200 ganger per sekund, men moderne pc-er er allikevel 1 million ganger så raske Enormt mange nevroner (1 milliard) som hver har forbindelseslinjer til mellom 1000 og 10000 andre nevroner 18 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 9
stor lagringskapasitet evne til parallell prosessering prosesseringssnarveier: prefabrikerte enheter, frekvens, grunn prosessering 19 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Hvordan er leksikon strukturert? Strukturerte nettverk Mange og ulike typer forbindelser mellom knutene i nettverket Hierarkiske nettverk Aktiveringsspredning (spreading activation models) 20 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 10
Hierarkiske modeller møbel skap bord seng stol hjørneskap kjøkkenskap overskap 21 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Kognitivt økonomisk (alle trekk lagres ikke overalt; et underordnet begrep er per definisjon del av et overordnet begrep) Semantiske verifikasjonstester ( Et skap er et møbel ) jo lengre fra hverandre fra hverandre to begreper er hierarkisk, jo lengre reaksjonstid i verifikasjonstester (category size effect) jo mer typisk et begrep er, jo kortere reasjonstid (typicality effect) Kognitiv økonomi kan ikke redegjøre fullstendig for leksikonstrukturen Basic level terms (basisnivå-begreper) 22 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 11
Kaketyveri -data 4 normalspråklige + 4 afasirammede 16 sammensatte substantitiv vs 2 sammensatte substantiv kakeboks vs boks kjøkkenvindu vs vindu oppvaskkum vs kum kjøkkenskap, overskap, underskap vs skap kjøkkenbenk vs benk 23 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Aktiveringsspredning Nettverksstruktur: knutepunkter (leksikonenheter) og forbindelseslinjer (assosiasjoner) rødme flau kjøretøy brannbil eple sykebil jordbær frukt rød rose hage gul grønn blomst prestekrage 24 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 12
Bock & Levelts modell (fig. 5.3 s. 117) Aktiveringsspredningsmodell som inkorporerer flere språklige nivåer: semantisk (conceptual level) grammatisk (lemma level) fonologisk (lexeme or sound level) kan bedre forklare vansker med tilgang til leksikonenheter 25 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Afasirammet, leter etter ordet stol : hva heter det for noe da? en en en sten stosken sko nei nei en en en en en sennei ikke en seng ikke en det det det er en s- 26 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 13
Eksperimentell studie: preteritumstesten (Ord som ikke vil, kap. 3) Grupper som er undersøkt: normalspråklige barn (4-,, 6-6 og 8-åringer) barn med spesifikke språkvansker barn med cri du chat syndrom normalspråklige voksne (med og uten tidspress) afasipasienter alzheimer-pasienter russere som lærer seg norsk som andrespråk 27 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Norske verb Sterke verb: ingen ending i pret, ofte vokalskifte (ca 4 % av alle bokmålsverbene) Svake verb: endelse i pret stor klasse (ca 56 %): -et/-a liten klasse (ca 40 %): -te/-de 28 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 14
Testen 60 verb alle verbklassene er representert, kontrollert for frekvens og fonologiske egenskaper (verb som rimer på hverandre el har samme vokal i stammen) Elisitering etter mønster av wug -testen (Berko 1958) 29 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Berkos wug -eksperiment (1958) Here is a wug Now I have another. I have two.. This gutch has a lot of lerbs on it. It is very. 30 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 15
Her ser du en mann som løper. Han løper i dag. Han gjorde akkurat det samme i går. Hva gjorde han da? Han 31 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Tegnfrekvens (token frequency): hvor ofte opptrer akkurat dette ene ordet i språket? Typefrekvens (type frequency): hvor ofte opptrer denne klassen av ord (f eks sterke verb) i språket? Sterke verb: lav typefrekvens, men enkelte av dem har høy tegnfrekvens (f eks gå, være) 32 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 16
Neste gang Litt mer om preteritumstesten Hjemmeoppgave: Testdata BA & LS Hvordan henter vi fram ord når vi trenger dem? Hvilke faktorer påvirker framhenting? (aksessering) Hvilke vansker kan oppstå i forhold til ordnivået i språket? Hvilke metoder kan vi bruke for å undersøke/svare på disse (og andre) ord -spørsmål? 33 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Litteratur Aitchison, J. 1987: Words in the mind. An introduction to the mental l exicon. Blackwell Clark, E. 2003: First language acquisition. Cambridge University Press Dąbrowska, E. 2004: Language, mind and brain. Edinburgh University Press Ragnarsdóttir, H., H.G. Simonsen & K. Plunkett 1999: The acquisition of past tense morphology in Icelandic and Norwegian children: An experimental study. Journal of Child Language 26, 577 618. 34 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 17