Olje- og energidepartementet Postboks 8148 dep 0033 Oslo Klage på konsesjonvedtak av 19.12.2013 til Tonstad vindkraftverk i Sirdal kommune Konsesjonen til Tonstad vindkraftverk innebærer å bygge og drive et vindkraftanlegg med 64 vindturbiner over et område på ca. 30 km2 herav 60 % INON vel 17 km2. Samlet veilengde i vindkraftområdet vil være 48 km. Tiltaket er lokalisert i nærheten av andre vindkraftprosjekter og energianlegg, høytliggende med synlighet over et omfattende heilandskap på Agder. Konsesjonstildeler NVE har samlet sett vurdert vindkrafprosjektet til å ha stor negativ betydning for et fjellområde som er nasjonalt viktig for fugl på grunn av rødlistede arter med samlet store negative konsekvenser. I begrunnelsen legges det vekt på hensynet til EU (fornybarhetsmålet for Norge 67,5% innen 2020) og at Storting og regjering har vedtatt at det skal satses på fornybare energikilder som nødvendig for å redusere de norske utslippene av klimagasser. NVE setter vilkår ved nedleggelse om å tilbakeføre området til sin naturlige tilstand så langt dette er mulig. Naturvernforbundet er 100 år den 18.02. dette året. I hele vår hundreårige historie har organisasjonen arbeidet for å beskytte natur og naturverdier mot ødeleggelse og forringelse. Natur med intakte økosystemer er en nasjonal verdi som i dag er under et alvorlig press fra ulike utbyggingsinteresser. De seneste årene har denne aktiviteten med å omforme - sprenge i stykker natur i fjellet og i kystlandskapet i stor grad kommet fra kraftindustrien; særlig ved etablering av vindkraftverk. Gjennom omfattende inngrep i en natur som i stor grad har fått ligge i ro og med villmarkspreg, blir uerstattelige verdier tapt for all tid. Med det omfanget av konsesjoner som blir gitt til kraftproduksjon, er trolig betegnelsen å forvalte naturverdier ikke riktig å bruke i slike sammenhger. En riktigere betegnelse vil være å beskrive dette som forbruk av natur - en ikke fornybar ressurs. Det fører til at vi tar avgjørelser om irreversible inngrep i natur med et omfang som våre barnebarn skulle stått fritt til å vurdere, og som de høyst sannsynlig vil laste oss for. Behov for ny el-kraft Norge har et betydelig overskudd på el-kraft, og denne situasjonen vil vedvare i følge eksperter, herunder direktøren for NVE Per Sanderud. I 2012 var årsproduksjonen 148 TWh mens et gjennomsnittlig forbruk de seneste årene har vært ca 125TWh. Naturvernforbundet Adresse: Miljøhuset Mariboes gate 8, 0183 Oslo Telefon: +47 23 10 96 10 Faks: +47 23 10 96 11 E-post: naturvern@naturvernforbundet.no Internett: www.naturvernforbundet.no Bank: 7874.05.56001 Org nr: 938 418 837
mener dessuten at Norge har et stort potensiale for å framskaffe ny el-kraft gjennom å bruke strømmen vår langt mer effektivt og å ruste opp eldre kraftverk. Når det gjelder energieffektivisering, har statlige utvalg, for eksempel Arnstadutvalget og regjeringen Stoltenbergs lavenergiutvalg, konkludert med et energipotensial på mellom 15 20 TWH fram mot 2020 bare i ulike energieffektiviseringstiltak. Norge renner over av el-kraft og har ingen akutte behov for å øke produksjonen. Den forrige olje- og energiminister Ola Borten Moe oppfordret tvert imot Norge inkludert privathusholdning til å bruke mer strøm. Fra Aftenposten 19.06.2012: Håper på økt kraftforbruk Olje- og energiminister Ola Borten Moe håper kraftforbruket vil øke i Norge. Han satser på at folk flest, den kraftkrevende industrien og oljeplattformene til havs vil ta unna økt kraftproduksjon mot 2020. Globale klimautfordringer og avtaler med Sverige og EU om fornybar energi I begrunnelsen for søknaden og konsesjonen vil vi imøtegå disse sentrale argumentene: Fornybarhetsmålet Norges forpliktelser i forhold til EU - 67,5% - i søknaden oppgis denne andelen å være 61% (OED) i 2010. I følge SSB var dette tallet 65% i 2012 opp 1 % fra året før. Vi må da anta at denne utviklingen vedvarer de nærmeste årene. Dermed vil målet i forhold til EU bli nådd lenge før 2020 og helt uavhengig av Tonstad vindkraftverk. Begrunnelsen kan derfor ikke tillegges vekt. Avtale med Sverige Våre forpliktelser om 13,2 TWH ny grønn energi innen 2020 gjennom avtale med Sverige mener vi mer effektivt uten store negative konsekvenser for naturmiljøet kan fremskaffes gjennom energieffektivisering og opprusting av eksisterende kraftverk. Vi ser alt nå resultater av slike tiltak. Norge har i avtalen med Sverige ikke bundet seg til at denne mengden kraft skal være fra vindkraftverk, den er teknologinøytral. Situasjonen omkring vind- og vannkraftkonsesjoner er denne, fra NVEs nettside: Vindkraftverk: 17,2 TWh gitt konsesjon, 22,4 TWh under behandling, 2,5 på høring Vannkraft: 13,6 TWh gitt konsesjon, 10,5 TWh søkt, 1,5 TWh, på høring 0,9 TWh Klager på konsesjoner kan endre bildet, men i denne sammenhengen vil det være uvesentlig i forhold til våre forpliktelser overfor Sverige; 13,2 TWh.
Norge har en portefølje på 30,8 TWh, i tillegg kommer konsesjoner fra de søknadene som er til behandling; 32,9TWh, og her altså også et sannsynlig årlig kraftoverskudd; fra 2012 ca 23 TWh. I tillegg kommer også effekten av ulike energieffektiviseringstiltak. Tonstad Vindkraftvek har ingen betydning for oppfyllelse av våre forpliktelser overfor EU. Henvisningen til de norske myndighetenes målsetting om øket produksjon av fornybar energi som begrunnelse for konsesjonen til Tonstad vindkraftverk, er ikke dokumentert og må vurderes opp mot den store porteføljen av konsesjoner og overskuddskraft Norge allerede har og vil få i årene framover. Begrunnelsen kan derfor ikke tillegges vekt. Naturvernforbundet ber OED om å oppdatere Norges forpliktelser i henhold til fornybardirektivet og sertifikatavtalen med Sverige og tallfeste behovet for styresmaktenes mål om fornybar energi i forhold til den porteføljen om fornybar energi vi har pekt på ovenfor. Nødvendigheten for el-kraft fra fra Tonstad vindkraftverk må OED vurdere i forhold til disse realitetene. Villmark - INON-områder og friluftsinteresser Områder uten tyngre tekniske inngrep, (INON) er dramatisk redusert i Norge. Særlig veianlegg, kraftgater / kraftanlegg og fritidsbebyggelse har i de siste 25 30 årene blitt bygget ut i fjellheimen og dermed punktert områder som tidligere hadde villmarkspreg. Sentrale myndigheter har de seneste årene understreket nødvendigheten av at sammenhengende og intakte naturområder må sikres for framtida. Det er av vesentlig betydning at lokale og regionale myndigheter innarbeider hensynet til nasjonale miljømål i sin planlegging, sitatet er hentet fra Miljøstatus. En rekke stortingsmeldinger de siste årene gir klare føringer om å beskytte villmarkspregede områder. Vi mener forpliktelsene er så entydelige at vi ikke mener det er nødvendig med nærmere utdyping. Av en pressemelding fra Miljøverndepartementet, 21.12.09 fremgår det at tapet av inngrepsfri natur i perioden 2003 til 2008 er på 1000 km2. For å illustrere omfanget kan vi her nevne at dette er mer enn hele Kvinesdals areal! I forhold til perioden 1998 2003 er dette en økning på 30%! I forbindelse med fremleggelsen av pressemeldingen uttalte miljøvernminister Erik Solheim dette 21.12.2009: Resultatene som nå legges fram, er alvorlige og viser at utbyggingspresset på norsk natur øker. Urørt natur uten tekniske inngrep er en viktig kvalitet som også våre etterkommere har rett til å oppleve. Bevaring av slik urørt natur er også viktig for Norge som reisemål og turisttradisjon. Erik Solheims uttalelse er en understrekning av Stortingets forpliktelser gjennom ovenfornevnte stortingsmeldinger for å sikre urørte naturområder med den verdien de har i seg selv, for biologisk mangfold og av hensyn til våre muligheter for rekreasjon og naturopplevelser.
Gjenværende områder som ikke er preget av inngrep er vurdert til å ha en særskilt verdi for samfunnet, etter hvert som stadig større deler av landet har blitt tatt i bruk til forskjellige former for utbygging; fra Dns nettside. Vest-Agder har svært lite uberørte naturområder tilbake. I kyst- og tilstøtende lavereliggende områder og i fjellet har det vært omfattende utbygging til forskjellige formål de seneste årene. I det geografiske midtbelte mellom kyst / lavland og høyfjell har det derimot ikke vært en tilsvarende utbygging. Det er her noen av fylkets best bevarte naturområder fremdeles finnes. De fleste av de områdene der det nå planlegges vindkraftanlegg, som her i Sirdal, er i områder der det ikke har vært større inngrep. De representerer derfor en uerstattelig verdi i seg selv, i rekreasjonsøyemed og for biologisk mangfold. Området der vindkraftverket er søkt etablert, er det i dag innfallsporten til en sammenhengende korridor av villmark som strekker seg videre opp til Hardangervidda. Tonstad vindkraftverk vil forringe opplevelsen dette ville fjellandskapet med et naturtap vi ikke har lov til å påføre senere generasjoner. NVE legger til grunn at reduksjon av INON ofte vil være en følge av etablering av vindkraftverk. Vindkraftverk må lokaliseres der vindressursen er god og i områder uten bebyggelse. Naturvernforbundet mener dette innebærer en misforstålse av forvaltningens ansvar for å beskytte INON - områder og representerer en feilaktig anvendelse av relevant lovgivning og politiske forpliktelser og føringer. Det planlagte vindkraftverket ligger midt i det sydvestligste heiområdet i Langfjellene, og er av regional betydning, særlig for vestre Vest-Agder og sydlige Rogaland. Heiområdene egner seg og benyttes hele året, og det innehar store kvaliteter for fot - og skiturer, jakt og fiske. Konsekvensutredningen for landskapet viser at Tonstad vindkraftverk vil bli synlig i et meget stort område rundt anlegget. Kartene i konsekvensutredningen viser synlighet i 10 km fra anlegget (600km2), og også i store deler av sone ut til 20 km som dekker et areal på ca 1780km2. Dette vil forringe verdien av området vesentlig når det gjelder friluftsliv / reiseliv. Folk søker ofte ut i naturen for å oppleve naturverdier, stillhet og hente rekreasjon og energi. Vindkraftområdet med 64 turbiner (rotorblader) opp til en høyde av 140 meter med lys og lydforurensing gjennom natt og dag hele året gjennom vil bli synlig over et areal på 2377km2! Hele Vest-Agder fylke er på 7277km2 altså vil Tonstad vindkraftverk forringer verdien av fylkets natur med 32,6 %. Inne i selve vindkraftområdet vil området helt ødelegges for all framtid gjennom de omfattende veianleggene ( 48 km) som må anlegges med utsprengning og steinfyllinger det ikke engang er stipulert mengden av. Tonstad vindkraftverk vil føre til et tap av INON på 17,3 km2. Det er et dramatisk naturtap for denne del av landet som har få store inngrepsfrie arealer tilbake. Området er et regionalt meget viktig friluftsområde for en rekke brukergrupper til alle årstider jfr Vest-Agder Fylkeskommunes merknader til saken. Konsesjonen vil innebære et omfattende inngrep i i denne delen av landet og må sees opp mot Grunnlovens 110 B og naturmangfoldlovens
1. da ikke minst med henblikk på senere tiders befolkning. Vi ber OED om å gjennomgå og vurdere NVEs vedtak i forhold til Grunnlovens 110 b og naturmangfoldlovens 1, og at det innhentes uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling. Inntil endelig vurdering/beslutning om grunnlovsstrid foreligger, stilles konsesjonssøknaden i bero. Biologisk mangfold Naturvernforbundet i Vest-Agder mener tap av biologisk mangfold og naturtap sammen med klimaendringer er de største miljøutfordringene Norge har. I denne sammenheng er tap av biologiske mangfold ikke bare knyttet til artenes plassering på rødlista og dermed hvilken sannsynlighet arten har for å forsvinne fra norsk natur. Vi vil her understreke at det også innebærer at en skal søke å stoppe tilbakegang av enkeltarter og bestander, regionalt og lokalt. Samtidig innebærer det en forpliktelse til å søke at arter kan øke i antall og utberedelse og slik reetablere seg i nye områder. Føringer, pålegg og oppfordringer fra sentrale myndigheter om å beskytte biologiske verdier, ikke minst ved arealforvaltning er tallrike gjennom lovverk, rundskriv, direkte henvendelser til landets kommuner for eksempel Miljøverndepartementets postkortaksjonen fra mai 2008, i festtaler m.m. Vi vil også her nevne internasjonale avtaler (Bonn og Bernkonvensjonen) som Norge har ratifisert der vi påtar oss internasjonale forpliktelser for bevaring av artsrikdommen, og ikke minst uttrykt i sentrale paragrafer i naturmangfaldsloven. Vi vil her bare ta med dette: På et møte i 2002 bestemte de 188 landene som har signert FN-konvensjonen om Biologisk mangfold at de innen 2010 skulle oppnå en signifikant reduksjon i den nåværende hastigheten på tapet av biologisk mangfold på globalt, regionalt og nasjonalt nivå. Dette målet ble forsterket på ministerkonferansen for Miljø i Europa i Kiev i 2003 til å stanse tapet av biologisk mangfold i Europa innen 2010. Den norske regjeringen har adoptert denne målsettingen. Målet om fullstendig stans i tap av biomangfold innen 2010 ble gjentatt av Stortinget med Stortingsmelding nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, vedtatt 8. juni i år. Tapet er ikke stoppet slik den forrige regjeringen med Stortingets tilslutning hadde målsetting om. Konflikt med Naturmangfoldslovens 4 og 5 forvaltningsmål. Forvaltningsmålet for mangfoldet av naturtyper skal i henhold til nml 4 og 5 ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet som kjennetegner den enkelte naturtype. Forvaltningsmålet for artene er at artene skal ivaretas slik at de fins i levedyktige bestander i deres naturlige utbredelsesområder og at de øvrige økologiske betingelser som de er avhengige av ivaretas. Heiområdet for det planlagte Tonstad vindkraftverk har meget stor verdi for naturmangfoldet, særlig som leveområde for fugl, både i lokal, regional og nasjonal sammenheng
Arealtap Undersøkelse i utlandet og på Smøla viser at flere fuglearter litt avhengig av hvilke arter det gjelder unngår å hekke innenfor en sirkel på ca 500 meter rundt turbinene. De interne veiene i planområdet utgjør hele 47,8 km med 5 6 m bredde pluss veiskulder. I tillegg til adkomstveier og kraftlinjetraseen utgjør dette et betydelig arealtap. Habitatforringelsene i områdene rundt de fysiske landskapsinngrepene vil også få store negative konsekvenser for fuglelivet. Dette går på oppdeling og fragmentering av leveområdene, barrierevirkninger samt støy og forstyrrelser som bygging og drift av det planlagte vindkraftverket utvilsomt vil medføre. Disse forholdene antar vi vil være meget negative for en rekke rødlistede arter, bl.a. hubro, hønsehauk, svartand, storlom og heilo samt sjeldne og sårbare arter som kongeørn, dvergfalk samt storfugl, orfugl og lirype. Kollisjonsfare En rekke av de fugleartene som holder til i dette heiområdet vil utvilsomt også være utsatt for å kollidere med med vindturbinene. Dette gjelder trekkende fugl, for eksempel flere arter rovfugl, men også hekkende arter som storlom, ender og vadere i tillegg til de artene som lever i dette området hele året, for eksempel lirype og orrfugl. Erfaringer fra Smøla viser imidlertid store negative konsekvenser for flere sårbare arter, NINA - rapport 790, 2012 - Langt flere fugl kolliderer i vindturbiner på Smøla enn hva man har antatt så langt. Erfaringene fra Smøla kan overføres til relevante arter i Tonstad vindkraftverks planområde for eksempel hubro, storlom, svartand, kongeørn, orrfugl, lirype og heilo. Tonstad Vindkraftverk er plassert på ryggen av den sydlige delen av Langfjellene. Det vil her øst for Sirdalsvannet være spesielle luftstrømmer som trekkende fugl av mange arter benytter. Etablering av vindkraftverket og kraftlinjetraseene N1 og N2 vil utgjøre en betydelig fare. Vi vil her understreke at dette vindkraftverket kan bli det tredje langs en hovedtrekkrute for fugl langs Langfjellene; først Lista vindkraftverk, så Kvineshei vindkraftverk og her altså Tonstad med et mulig nytt anlegg rett øst Buheii. Det vises her til NVEs kommentarer til konsesjonsvedtaket en rekke fuglearter som bli negativt berørt i anleggs- og driftsfasen, arter som hekker i området og som krever stor plass til hekke- og spillplasser( hubro, hønsehauk, kongeørn, fjellvåk, orrfugl, storfugl, storlom, vadere, ender). To avgjørelser fra Miljøverndepartementet viser hvilken betydning hensynet til denne arten skal ha, og som, etter vår mening, klart er retningsgivende: 2008 ble reguleringsplan for Tjørholm Panorama i Sirdal, 54 fritidsboliger, stoppet 2010 ble veiplaner på riksvei 714, Dolmøya på Hitra, Sør Trøndelag endret.
Situasjonen for hubro er urovekkende. Derfor må vi unngå veibygging og andre tiltak som kan føre til at bestanden går enda mer ned, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV). Sitatet er hentet fra Aftenposten, 14.07.10 i forbindelse med veisaken på Hitra. Hubroen er en av de mest truede fuglearter i Norge. Miljødirektoratet (DN) utarbeidet i 2009 en handlingsplan (Dn nr 1 2009) som har som overordnet mål å sikre at hubroen overlever som norsk hekkefugl på lang sikt. Dette innebærer bl.a: De viktigste dødelighetsfaktorer, bl.a. kraftledninger, må reduseres. Utbygging av vindkraftverk vil trolig medføre ytterligere belastning for hubroen. Forholdene for de delpopulasjoner som har god rekruttering må opprettholdes. Det må tas tilstrekkelig hensyn til hubroen i all arealplanlegging og arealbruk. Det må legges til rette for at hubroen kan reetablere seg i områder der den ha utgått som hekkefugl. Innenfor Tonstad vindkraftverks planområde finnes det 3 hekkelokaliteter som har vært i bruk de senere år. I tillegg er det 2 lokaliteter hvor hubro hekket tidligere, men hvor status i dag er litt usikker. Hubroen er vanligvis meget sårbar ovenfor menneskelig aktivitet ved reirområdet og skyr lett reiret ved forstyrrelser. Det vurderes å være behov for en buffersone på minst 1 km rundt hekkeplassene for å unngå at hekkefuglene skal bli negativt påvirket av anleggsarbeid og lignede og dermed eventuelt oppgi hekkingen. Dette er en altfor liten buffersone for å forhindre at hubroen skyr reiret på grunn av støy og forstyrrelser både i anleggstiden og driftsfasen. Hubroen vil imidlertid utvilsomt også bli negativt berørt som følge av støy og forstyrrelser samt kollisjonsrisiko gjennom hele året - også utenom hekkeperioden. Dette fordi leveområdet/jaktområdet for hubro i hekketiden vår/sommer kan være 20-31 km² og i høst/vinterhalvåret 42-66 km². Ovenstående forhold gjelder ikke bare hubro, men også arter som kongeørn, fjellvåk og storlom. At hubro drepes ved kollisjoner med vindturbiner er dokumentert fra Sverige, Tyskland og Spania (NINA rapport 409). Vi mener at den planlagte vindkraftutbyggingen i disse heiområdene er i stor konflikt med Miljødirektoratets anbefalinger i handlingsplanen for å sikre hubroens overlevelse. Levevilkårene for en rekke rødlistede fuglearter i tillegg til hubro, i planområdet for Tonstad vindkraftverk, vil bli kraftig redusert på grunn av habitatødeleggelser/ forringelser, oppdeling/fragmentering, barrierevirkninger, støy og forstyrrelser samt kollisjonsrisiko ( hønsehauk, svartand, storlom, heilo, sårbare arter som kongeørn, dvergfalk, samt hønsefugl). Disse negative forhold utgjør en konflikt med 4 og 5 i nml. Konflikt med Naturmangfoldlovens 9 - føre-var prinsippet. I noen tilfeller vil ikke kunnskapen være tilstrekkelig til å vite hvilke virkninger beslutningen har for naturmangfoldet. Føre-var prinsippet i 9 skal da brukes. Dette prinsippet tilsier videre at når det tas en beslutning uten at det finnes tilstrekkelig kunnskap om virkningene for naturmiljøet, skal mulig vesentlig skade på naturmangfoldet unngås.
Vurderingene av konsekvensene av det planlagte vindkraftverket avdekker også stor usikkerhet om hvordan fragmenteringen, barriervirkningene og støy/forstyrrelser vil påvirke leveområdene og forholdene for de mange sårbare og rødlistede artene: hubro, svartand, storlom, hønsehauk, kongeørn og diverse vadefugl. Alle disse artene har forskjellige atferdsmønster, og dette gjør det vanskelig å forutsi og vurdere konsekvensene for fuglene ved alle disse negative påvirkningene. Trekk- og flyvehøyden varierer ofte med vær- og vindforhold, siktbarhet, dag- og nattrekk og lignende. At vindturbiner tar livet av mye fugl dokumenteres av NINA`s undersøkelser på Smøla hvor det inntil desember 2009 er funnet 114 drepte fugl av minst 22 arter. Erfaringer fra utlandet (Østerrike, Spania og USA) viser stor dødstall for en rekke fuglearter og flaggermus. Denne usikkerheten, som blant annet gjelder ovenstående forhold, tilsier at OED bør gjøre bruk av føre-var prinsippet i nml 9 som hjemmel for å oppheve konsesjonstillatelsen. Naturmangfoldlovens 10 Prinsippet om samlet belastning beskriver plikten til å vurdere den samlede belastning for økosystemet. Mange enkeltinngrep kan over tid føre til store negative konsekvenser for naturverdiene. Naturvernforbundet mener at det ikke er forsvarlig å opprettholde konsesjonen til Tonstad Vindkraftverk uten at planene sees i sammenheng med alle andre planlagte eller godkjente vindkraftverk og andre krafttiltak på Sørvestlandet. De samlede belastninger og konsekvenser for flere trekkende fuglearter vil således være langt større enn det er mulig å identifisere ved kun å vurdere Tonstad Vindplaner isolert. Det vises her også til den sterke bekymringen Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal kommuner uttrykte gjennom brev til NVE av 11.02. 2011 der et krav ble framsatt om at den samlete belastningen naturmiljøet vil bli påført i disse kommunene gjennom alle tiltakene som har vært utført og planlegges i tilknytning til kraftproduksjon må utredes. Kommunene viser til naturmangfoldloven, 10 og regler i forskrift av 26.06. 2009 for konsekvensutredninger for sine krav. Naturvernforbundet mener dette er et berettiget krav og ber OED om at slike utredninger blir gjort Tilbakeføring Etter konsesjonsperiodens utløp skal anlegget, i henhold til konsesjonsvilkårene, fjernes og området tilbakeføres til sin naturlige tilstand så langt dette er mulig.
I praksis vil slik tilbakeføring omfatte selve turbinene og ledningsnettet. Når det gjelder veiene inn til og innen anlegget (og det er her de største og mest ødeleggende naturinngrepene skjer),har utbyggerne ingen intensjon om å gjøre noe med dem. Veianleggene vil bli liggende som åpne sår i landskapet i generasjoner. Fylkesmannen i VestAgder mener tiltaket vil redusere kvaliteten av landskap og opplevelse over et stort område, på grunn av visuelle virkninger og irreversible inngrep som anleggsvei. Anleggsveien vil også gi store og varige terrenginngrep i landskapet. I det tilfellet OED ikke opphever konsesjonen til Tonstad vindkraftverk ber Naturvernforbundet departementet om å vurderer hele problemstillingen slik at tilbakeføringsplikten må omfatte samtlige inngrep i naturen. Uakseptabel fremgangsmåte fra søker Den 20.06. behandlet Sirdal kommune søknaden fra Havgul om vindkraftverket. Med 11mot 8 stemmer vedtok Sirdal kommunestyre å anbefale konsesjon for vindkraftverket. Rådmannen hadde laget en negativ innstilling, men et fellesforslag resulterte i kommunens positive vedtak. Vedtak: Sirdal kommune er positive til konsesjonssøknaden for Tonstad Vindpark AS under forutsetning av at de tre vindmøllene mellom Krokevatn og linjetraseen for 420 kv-linjene og likestrømsledningen tas ut av planen. Naturvernforbundet vil her henvise til brev fra konsesjonssøker Havgul datert 10.06. Se vedlegg. Dette gavebrevet med kompenserende tiltak kom til Sirdal 10 dager før kommunestyret skulle ta stilling til det omfattende industriprosjektet. Naturvernforbundet i Vest-Agder mener denne fremgangsmåten er uakseptabel og utgjør en trussel mot den uangripelighet politiske vedtak må fremstå med. Det kan ikke hefte berettiget tvil om at politiske beslutninger er fattet på et fritt grunnlag. Den kompensasjonen som Havgul her tilbyr Sirdal kommune i forkant av kommunens beslutning, var egnet til å påvirke det politiske utfallet. Tilbudet om kompenserende tiltak til en verdi av over 24 millioner kan sees på som bytte mot en politisk beslutning som søker er avhengig av. NVE vil, etter eget utsagn, legge stor vekt på den enkelte kommunes holdning når konsesjon skal avgjøres. Avtalen skal bidra til å kompensere for de negative konsekvensene som berører lokalsamfunnet, står det i avtalen. Mellom de tiltakene som søker tilbyr Sirdal kommune, vil vi særlig nevne; Tonstad Vindkraftverk skal yte tilskudd til kommunen på inntil 6 mill for at Sirdal skal kunne etablere et skiskytteranlegg på Feed Skiarena Informasjonssenter og turisme knyttet til fornybar kraftproduksjon inntil 15 mil
Sykkelveier og gangsti på Tonstad 3 mill Det skal god argumentasjon til for å synliggjøre at disse prosjektene er en nødvendig del av infrastrukturen for å etablere kraftanlegget. Denne fremgangsmåten er egnet til å svekke tilliten til uhildethet i offentlig forvaltning. Utfra et likhetsprinsipp må en da kunne godta at andre grupper og enkeltpersoner også gjør seg bruk av liknende fremgangsmåte. Naturvernforbundet i Vest-Agderber OED vurdere om det foreligger saksbehandlingsfeil utfra dette forholdet, og om det er en praksis som vil være akseptabel ved liknende offentlige avgjørelser. Om avveining av ulemper/fordeler Etter NVEs vurdering er fordelene ved etablering av Tonstad vindkraftverk større en ulempene tiltaket vil medføre for samfunn og miljø. NVE mener derfor det er et tilstrekkelig grunnlag for å kunne gi konsesjon til etablering av vindkraftverk på Tonstad innenfor det aktuelle området. Denne ubegrunnete konklusjonen trekkes på tross av faginstanser, blant mange andre også Fylkesmannen og Miljødirektoratet, en rekke organisasjoner og privatpersoner utvetydig har frarådet konsesjon utfra en rekke forhold. Samfunnsnytten som dette prosjektet vil ha, vil dreie seg om arbeidsplasser i anleggsfasen, den ringvirkning aktiviteten vil ha for nærmiljøet for varer og tjenester, eiendomsskatt fra anlegget til kommunen og kompensasjon til grunneiere. Vi vurderer imidlertid at disse verdiene ikke er vesentlige i forhold til de tap av naturverdier vindkraftverket vil medføre. Konsesjon til etablering av Tonstad Vindkraftverk må oppheves. For fylkesstyret i Naturvernforbundet i Vest-Agder, Peder Johan Pedersen (fylkessekretær i Naturvernforbundet i Vest-Agder) Naturvernforbundet i Vest-Agder Postboks 718 4666 Kristiansand 14.02.2014