Når sorgen rammer. UNN Harstad stilte opp da Herlaug Johansen trengte støtte. God mat er god helse

HELSEMAGASINET PINGVINEN Nr. 9 2009 årg. 6 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Når sorgen rammer UNN Harstad stilte opp da Herlaug Johansen trengte støtte. 4 God mat er god helse 13 Fra graut til gull Schrøder på hedersplass 7 23 Kløverdilten Lungepakken levert Portrett: Marit Gonsholt Overtok pasientreiser

Forskning Leder Helseministeren i nord Helsestatsråd Anne-Grethe Strøm Erichsen valgte Nord-Norge og Tromsø som første stoppested på en landomfattende turné som ny helseminister. Tilfeldig, kanskje ikke? Selv poengterte hun under sitt besøk ved Universitetssykehuset Nord-Norge at hun også som forsvarsminister så nordover først, fordi landet ser annerledes ut fra denne kanten. At de helsepolitiske utfordringer er annerledes i nord enn i indre oslofjordbotn, var en rød tråd under hele besøket ved UNN. Helse Nords styreleder Bjørn Kaldhols visualisering av det enorme geografiske området Helse Nord betjener ble fulgt opp av UNNs styreleder Jorhill Andreassen. Hun poengterte at UNN skal levere pasientnære tjenester i dette landskapet. Det gir noen andre strukturelle utfordringer og kostnader enn man har i tettbefolkede strøk med korte avstander mellom sykehus. Med andre ord: helselederne i nord leverte en klar forventing om at Magnussen-utvalgets tilrådninger blir gjennomført fullt og helt slik at det blir kompensert for beredskapskostnader og strukturulemper i nord. Helse Nord-direktør Lars Vorlands utspill om at fastlegene bør bli en del av helseforetaket for at pasientene skal få et best mulig koordinert helsetilbud, ble lagt på bordet til helseministeren og hennes rådgivere. Vorland har allerede sådd tanken i Helse- og omsorgsdepartementet og tiden vil vise om frøet får spire og gro, eller visner før det får sjansen til å skyte knopper. Forslaget møter naturlig nok motstand i kommunene, men kanskje kan det i føre til at skeptiske kommuneleger og -politikere får fortgang i samhandlingen på tvers av kommunegrensene. Look til Senja er i så måte en god idé for der har Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy selv tatt styringen og etablert en interkommunal legetjeneste. Senjalegen er en modell som ble utviklet på bakgrunn av ustabil legedekning i Senjakommunene over mange år. Dette fikk helseministeren god informasjon om av rådmann i Lenvik, Margrethe Hagerupsen under besøket i nord. Det ble også understreket at det fra spesialisthelsetjenestens ståsted vurderes som langt enklere å få til god samhandling mellom sykehus og samkommuner enn om sykehusene i Nord-Norge skal forholde seg til 88 kommuner hvorav 38 har under 2000 innbyggere. UNNs administrerende direktør Tor Ingebrigtsen og de tillitsvalgte som deltok i møtet med helseministeren fikk honnør fra statsråden for det omstillingsarbeid som er gjort i UNN. Jeg forstår at organisasjonen kan være preget at omstillingstrøtthet etter en så omfattende prosess. Men jeg vil likevel være tydelig på at uansett hvilken politiker som sitter i min stol, vil det aldri være nok penger til alle gode helseformål. Vi må utvikle oss og omstille oss i takt med tiden, både faglig og økonomisk. Jeg synes det er flott å se hva dere har fått til. Vær stolt av det, avsluttet helseministeren. Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Renate Alsén Øvergård Journalister Roy-Morten Østerbøl Gry Strand ole Petter Barø Høgseth ron Røstad Fotograf Arthur Arnesen Art Director Tor Åge L Vorren Annonser: 751 13 151 annonser@mediateam-reklame.no Tips: 776 23 644 tips@mediateam-reklame.no Fra forskning til bruk: Forskning på sau Ved anestesiavdelingen på UNN gis det ikke bare bedøvelse; i intensivseksjonen behandles også sykehusets mest kritisk syke med organsvikt etter alvorlig sykdom eller skade. Gry Strand Tekst og foto flerorgansvikt er lungene ofte det organ som rammes først sier professor Lars Bjertnæs. De fleste av pasientene må ha hjelp av respirator Ved for å puste, og dersom ikke sykdomsutviklingen stanses, vil flere organer svikte og sjansene til å overleve blir mindre. Mange av pasientene har akutt lungeskadesyndrom, en slags betennelsestilstand i lungene med høy dødelighet. Til tross for at tilstanden har vært kjent i mer enn 50 år, finnes det fortsatt ingen medikamentell behandling, Den må gå over av seg selv mens pasienten holdes i live ved hjelp av respirator, ofte i dager og uker. I noen sjeldne tilfeller, når respiratorbehandling ikke er tilstrekkelig, må pasienten koples til kunstig lunge. Denne behandlingen er svært ressurskrevende. UNN tok i bruk metoden i 1988, som det første sykehuset i Norge, forteller Bjertnæs. Lars Bjertnæs kom fra Ullevål sykehus til Tromsø i 1980 med ønske om å etablere en anestesiavdeling hvor forskning var en integrert del av virksomheten. Jeg var overbevist om at en avdeling som ikke driver forskning heller ikke kan holde den standard som befolkningen har krav på. Hvorfor skulle folk i Nord-Norge ta til takke med et dårligere tilbud enn dem som sognet til Oslo-sykehusene, spør Bjertnæs. Det var ikke gjort over natten å innføre en forskningskultur. Dessuten, i et lite universitetssykehus, ville det ta lang tid å rekruttere nok pasienter til kliniske studier. Forskning på dyr ble derfor en løsning. Sau kan ligne mennesker På sau, med størrelse som et menneske, kunne vi etterligne noen av de tilstander vi behandler i intensiv seksjonen, altså en klinikknær forskning der resultatene med

3 Fra laboratoriet på MH, Universitetet i Tromsø. Professor Lars Bjertnæs (t.h.) og seksjonsoverlege og stipendiat Svein Are Osbakk driver klinikknær forskning på behandlingsmetoder ved akutt lungeskadesyndrom. viser vei i pasientbehandlingen stor sannsynlighet ville ha en overføringsverdi til pasienter med den tilstanden vi etterlignet, sier Bjertnæs. Men til tross for likhetstrekk, kan resultatene aldri overføres direkte. De må gjennom grundige utprøvninger på mennesker før de kan godkjennes, tilføyer han. Denne typen forskning er svært ressurskrevende og innebærer instrumentering av dyrene i full narkose med etterfølgende postoperativ overvåkning - og behandling. Forskningen har en verdi i seg selv for dem som deltar, og fører hele tiden til økt bevissthet og forbedring av pasientbehandlingen, forklarer legen. Akutt lungeskadesyndrom Akutt lungeskadesyndrom kan oppstå etter alvorlige bakterie og virusinfeksjoner (også svineinfluensa!) og etter sjokk og traumer, forteller Bjertnæs. Selv om vi ikke kan peke på en enkeltstående utløsende faktor, vet vi i dag mye om hvordan vi kan hindre tilstanden i å utvikle seg, og hvordan den kan behandles om vi ikke har klart å stoppe den. Når vi etterligner tilstanden på sau, tester vi virkningen av forskjellige behandlingsmetoder bl.a. ved å måle forandringer i mengden av lungeødem. I de senere år har vi funnet to substanser. Disse er allerede godkjent for bruk på mennesker ved andre lidelser. De virker på den måten av de både reduserer kapillærlekkasjen i lungene og forbedrer oksygeneringen på sau med simulert lungeskadesyndrom, forteller Bjertnæs. Langt fra lab til pasient Akutt lungeskadesyndrom er en av de hyppigste årsaker til opphold i intensivseksjonen. På årsbasis kan det utgjøre ca 100 125 pasienter, forklarer Bjertnæs. Bjertnæs stipendiater er overleger som har erfart verdien av å drive forskning fordi det gir mer faglig innsikt og grundig trening i metoder som kommer klinikken til gode. Spesielt verdifullt er det dersom forskningsresultatene kan bli til nytte for mennesker, som er vårt ultimate mål, sier Bjertnæs. Men selv om resultatene fra dyreforsøkene er overbevisende, kan det være en lang vei fra laboratoriet til pasienten. Jeg er interessert i å kunne bruke resultatene fra forskningen til å forbedre kliniske metoder, forklarer PhD-stipendiat og seksjonsoverlege ved akuttmedisinsk avdeling, Svein Are Osbakk. I noen av sine forsøk bruker Osbakk en slags separator (plasmaferese) som skiller ut det syke plasmaet som oppstår ved lungeskadesyndrom. Maskinen brukes på enkelte pasienter allerede i dag, men metoden krever mer forskning og dokumentasjon. Dette er en metode legemiddelindustrien ikke vil tjene mye penger på. Selv om tidligere kliniske erfaringer har vært interessante, fører det til at slike ikke-kommersielle metoder blir mindre forsket på. Dessverre, forklarer Osbakk. Internasjonal oppmerksomhet I desember 2009 disputerer Kristine Wærhaug, overlege ved intensivseksjonen, på en avhandling om virkningen av aktivert protein C ved akutt lungeskadesyndrom. Wærhaug har allerede fått betydelig internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid, forteller Lars Bjertnæs. Hun bruker daglig kunnskapene i sitt arbeid ved intensivseksjonen. Aktivert protein C er det første medikament som har gitt økt overlevelse ved alvorlig sepsis. Wærhaug og medarbeideres studier på sauer med akutt lungeskadesyndrom viser at aktivert protein C reduserer lekkasjen av væske og proteiner fra blodbanen ut i lungevevet, slik at det blir lettere å puste og oksygeneringen normaliseres, forteller Lars Bjertnæs. Samarbeid med Russland Bjertnæs har også hatt seks doktorgradsstipendiater fra Russland i forskningsarbeid med lungeskadesyndrom, hvorav fire har disputert og to planlegger å avslutte sine arbeider de kommende to årene. I 1998 innledet vi et formelt samarbeid med universitetet i Arkhangelsk og flere av våre eksperimentelle studier på sau, bl.a. kvantitative bestemmelse av væske i lungene, er blitt verifisert i studier på selekterte pasientgrupper der, etter godkjennelse av Den regionale forskningsetiske komité, forteller Bjertnæs. Vi har også nylig inngått avtale om samarbeid med universitetet i St. Petersburg. Anestesiavdelingen, UNN ved Lars Bjertnæs og Torkjel Tveitas grupper. Vitenskapelig produksjon 2004 2009. Fem fullførte doktorgrader En overlege på Intensiv disputerer i desember 2009. 30 artikler i fagfellevurderte internasjonale tidsskrifter, inkludert to innsendte manuskripter. Fem artikler har fått redaksjonell omtale i tidsskriftene Critical Care Medicine og Critical Care 80 abstrakter til internasjonale og nasjonale kongresser. 20 nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter.

4 Hovedsak Gjensyn i sykehu 21 år etter at Daniel (8) dør under dramatiske omstendigheter, møtes mamma Herlaug Johansen og sykehusprest Odd-Bjarne Bruun i kapellet i Harstad sykehus. Atmosfæren vekker minner og utløser en spontan og god samtale. Gunnar Lund Tekst og foto 6. i sorg. desember 1988 ligger Daniel på en seng foran alteret i sykehuskapellet, og familien er samlet Jeg husker dagen som om den var i går. Stemningen her i kapellet ga på en måte inntrykk av at Gud hadde hentet Daniel hjem. Noen mente at det var en mening med det som hadde skjedd. Men sykehuspresten avviste dette: Nei, det finnes ikke mening i en slik ulykke, sa han. Samtalen ga meg et helt spesielt forhold til Odd-Bjarne Bruun, både som prest og medmenneske, sier Herlaug. Dramatisk ulykke Daniel er åtte år da ulykken skjer. En glad gutt med mange venner. Sammen med en ett år yngre kamerat drar han til Øvre Ruggevik for å lete etter gull. Og gull finner han! Nemlig en gullring som en ung mann hadde kastet etter at forholdet til kjæresten tok slutt. Daniel roper ut om funnet til kameraten, som kommer til for å se. I samme øyeblikk løsner ei stor steinblokk i ura, trolig på grunn av mye regn dagene før. Daniel døde momentant. Kameraten ble skadet, men ikke alvorlig. Mannen min sprang opp til ura da vi fikk beskjeden, men steinblokka var ikke til å rikke. Politi og ambulanse ble rekvirert. Etter en stund kom ambulansen kjørende tilbake uten sirene. Det tok jeg som et godt tegn. Ingen sirene, ingen dramatikk. Der og da tenkte jeg ikke på alternativet. Men alvoret gikk raskt opp for meg, sier Herlaug. Til stede i kapellet I 1972 mister Herlaug og Tor-Sverre Johansen sitt første barn under fødselen. Sykehuset i Tromsø tillater ikke foreldrene å se deres døde datter, og det tar de svært tungt. Begrunnelsen er å skåne dem for en traumatisk opplevelse. I Daniels tilfelle er holdningen annerledes. Nye tider, nye rutiner. I kapellet fikk vi se Daniels døde kropp. Det var en selvfølge både for sykepleierne og presten. Gutten vår lå på ei seng foran alteret i sine egne klær. Vi fikk se på ham og ta på ham. Her var det under omstendighetene godt å være. Vi følte samhørighet og ro, forteller Herlaug. Sykehuspresten nikker bekreftende, og legger til: Jeg husker best reaksjonen til Daniels fire år eldre bror. Han holdt den døde i handa og ropte gjentatte Herlaug Johansen fra Medkila i Harstad er tilbake i sykehuskapellet 21 år etter at hun og familien var samlet her i sorg, etter sønnen Daniels bortgang.

Hovedsak 5 skapellet ganger: Vær så snill og stå opp! De hadde kranglet litt tidligere på dagen, og broren var fortvilt. Dere foreldre ønsket naturlig nok å roe ham, men min oppgave var å la gutten agere ut der og da. Det er nemlig viktig å agere ut sorgen. Etter 15 20 minutter roet han seg. Symbolske handlinger Bruun understreker at mennesker i sorg og sjokk har behov for symbolske handlinger, både religiøse og verdslige. Slike handlinger har en viktig psykologisk funksjon. Dramatiske bilder som viser ulykker og død i nær familie er vanskelig å bli kvitt. Gode og positive bilder tar opp kampen med destruktive bilder, og gjør det lettere å bearbeide sorgen, sier han, og legger til: Jeg har mange ganger møtt mennesker som ønsker å bearbeide sorg i voksen alder etter traumatiske opplevelser som barn. Samtalene foregår gjerne både på mitt kontor og her i kapellet. Min erfaring er at atmosfæren i kapellet er viktig. Opphengt sorg slipper ofte taket og gir muligheter til å komme videre i sorgarbeidet, sier Bruun. Sykehusprest Odd-Bjarne Bruun jobbet også ved sykehuset den gang Herlaug Johansen mistet sin sønn. Tenner lys i sorgen Når sorgen rammer kan det være godt å ha noen utenforstående å prate med. «Håkon prest» på UNN tenner lys og prøver å vise vei gjennom sorgen. Charlotte Danielsen Tekst og foto Det sies at man ikke kommer over en dyp sorg, men man kan komme gjennom den. Håkon Augdal møter mange sørgende gjennom sin jobb som prest på UNN. Det opplever han som både utfordrende og givende. Han mener at noen ritualer kan være til hjelp i sorgprosessen, og han fremhever ikke nødvendigvis kirkens ritualer. Tidligere var jeg nok mer lojal mot kirkens ritualer. Nå synes jeg det er viktigere å hjelpe mennesker i den situasjonen de er i enn å ri egne kjepphester, forteller Augdal, som også går under navnet «Håkon prest». Feil rekkefølge Han er opptatt av å være en støtte på de sørgendes premisser. Han lytter til hva de føler og tenker, og leder dem gjennom en samtaleprosess før en eventuell minnestund på sykehuset. Familiens ønsker og synspunkter er det som er viktig. Et ritual kan være noe så enkelt som å tenne lys for den som har gått bort. Presten innrømmer at det er ekstra vanskelig når det er små barn som dør. I noen tilfeller, der barnet dør før det blir født, er det jo snakk om et liv som aldri har sett dagens lys. Det er et liv som ikke får sjanse til å leve. Når barn dør og foreldre og besteforeldre må stå ved graven da er det noe som er feil i rekkefølgen på ting. Håkon Augdal er prest på UNN. Et av ritualene han bruker i kontakten med sørgende er å tenne lys. Barna må få være med Han beskriver hvor enkelt man kan gjøre et behandlingsrom på sykehuset om til et sørgerom, ved å rydde unna medisinsk utstyr, legge hvit duk på et bord og sette fram levende lys og blomster. Augdal understreker at det er viktig også for barn å få være med på de rituelle handlingene rundt dødsfall til noen de sto nær. Han forteller om en familie som mistet ei lita jente ved fødselen. Mor, far og storebror på rundt seks år var samlet for å ha en minnestund for lillesøster i sykehuskapellet. Storebror hadde laget tegninger til lillesøster, og la en bamse til kinnet hennes i den lille kista. Når lokket ble lagt på skrudde storebror stille og andektig fast skruene som holdt lokket fast. Etterpå snudde han seg mot de voksne og sa kjekt «Nå er vi ferdige, nå kan vi dra». Hele stunda i kapellet var det ritualet denne familien hadde valgt, og Augdal tror det var viktig for den lille gutten å være med. Presten etterstreber at de pårørende skal få en minnestund som passer for dem, sånn at når de ser tilbake flere år fram i tid kan de føle at de ga den de mistet en fin avslutning. s

6 Hovedsak s Når et barn dør Slekt skal følge slekters gang. Men noen ganger blir rekkefølgen snudd på hodet. Charlotte Danielsen Tekst og foto I oktober inviterte Nyfødt Intensiv og Føde- og barselenheten til konferanse på UNN. Temaet var hvordan man best kunne støtte familien når barn dør før, under eller etter fødselen. Helsepersonell fra hele Nord-Norge fikk faglig påfyll fra flere parter, blant annet foreldre som hadde mistet et barn, prest, begravelsesagent, patolog og sosionom. En og annen tåre ble tørket underveis, for også de som jobber med barn som dør kan trenge støtte og hjelp etter et opprivende dødsfall. Selvransakelse Avdelingsjordmor Lise Thomassen på Føde- og barselenheten på UNN forteller om faste rutiner når de opplever at barn dør uventet før, under eller etter fødselen. Det er særlig når dramatikken oppstår brått og uten forvarsel rundt fødselstidspunktet at personalet ofte kan slite med selvransakelse i ettertid. Ofte er det helt uforklarlig når barn dør, og mange av de ansatte sliter med skyldfølelse. Selv når man har fått dokumentert svart på hvitt at ingen var skyld i det som skjedde så er det mange som føler skyld og tenker på hva de kunne gjort annerledes, forteller Thomassen. Debrifing På Føde- og barselenheten følger man derfor opp ansatte som har vært på vakt når et barn har mistet livet før det rakk å starte. Rett etter den aktuelle vakta samler man så mange som mulig av de som var involvert for å snakke om hendelsen. Da blir det en debrifing mellom jordmor, barnepleier, lege og andre som var med på fødselen. Hovedhensikten er å få luftet tankene rundt det som har skjedd og samtidig finne forbedringspotensial om det er mulig. I de fleste tilfeller tilbys personrettede, individuelle opplegg for de som føler behov for det. Noen trenger profesjonell assistanse, kollegaveiledning eller samtaler med lederen sin, prest eller sosionom. En del av livet Vi som jobber med dette opplever et stort spekter mellom liv og død. Det er svært utfordrende og utrolig sterkt å følge foreldre som mister et barn, men samtidig veldig givende. Dødfødsler er også en del av livet, og det er vår oppgave å hjelpe folk å bearbeide dette og gå videre med det de har. Slikt involverer ofte også søsken, besteforeldre, slekt og venner, påpeker Thomassen. Sykepleierne Elin Hansen (fra venstre), Mariann Hansen og Aina Naimakka- Sandmo fra Nyfødt Intensiv sto sammen med avdelingsjordmor Lise Thomassen fra Nyfødt- og barselenheten i spissen for konferansen Når barn dør før, under og etter fødsel på UNN i midten av oktober. Sorgstøtte i Kreftforeningen Sørgende kan oppleve liten forståelse fra sine omgivelser. Da er det ofte enklere å forholde seg til sorggrupper, hvor en kan dele erfaringer med likesinnede. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Sorg er ikke bare reaksjoner, men også utfordringene som følger hverdagen: matstell, aktiviteter og jobb, hvordan komme seg gjennom høytidene, finne måter å klare seg alene med barna eller hvordan glede seg over livet igjen er tema som sørgende er opptatt av. Selv om alle sørgende har sin helt spesielle historie, er det mange fellesnevnere og mye gjenkjennbart i sorgen. Hos oss kan de møte likesinnede i grupper, eller avtale individuelle møter med sorgveiledere, forteller kreftsykepleier Randi Børresen. Et av sorgtilbudene i høst er «Hva nå? Jeg har mistet min ektefelle / samboer i kreft». «Sorgrommet» er tungt. Her ligger det mange minner om den som har gått bort og tapte drømmer. Mange har i tillegg skyldfølelse fra sykdomstiden, og stiller seg spørsmål som: «Hvorfor sa jeg ikke det? Hvorfor gjorde jeg ikke det?». For hvert møte er det et tema, men vi er selvfølgelig lydhøre for hva deltakerne er opptatt av. I det første møtet presenteres tilbudet og deltakerne blir kjent med hverandre. På det andre møtet er det fokus på den som er død og hvordan livet er nå. Tema videre er blant annet barnas sorg, nettverket og utfordringer med merkedager, forteller Randi Børresen. Nettforumtjenester er et nytt tilbud fra Kreftforeningen. I dag finnes et nettforum for unge i aldersgruppen 15-20 år, som har et nært familiemedlem med kreftsykdom, og for ungdom som har mistet en av sine nærmeste på grunn av en kreftsykdom. I dette forumet skriver ungdom om erfaringer som de kanskje aldri har fortalt om tidligere. Jeg tror bruken av «nickname» gjør det lettere for mange å fortelle om sin sorg. Psykologisk forskning sier at det å skrive i seg selv er en form for terapi. Dessuten er fysiske grupper veldig krevende for enkelte, sier Børresen. I 2010 vil det også komme en lukket sorggruppe for voksne på nett. Det vil også opprettes grupper etter behov og for ulike type diagnoser. Avdelingsjordmor Lise Thomassen ved UNN vet at en fødsel ikke alltid er en lykkelig begivenhet. Uventet barnedød kan være traumatisk også for de ansatte. Sorgstøttetilbudet er lite i hele Nord-Norge. Oslo har for eksempel tre sorgstøttesenter. Et sånt senter skulle vi hatt i Tromsø også, mener kreftsykepleierne Janne Hessen og Randi Børresen. Sorgstøtte fra Kreftforeningen i Tromsø: Sorggrupper og samlinger for voksne og barn Individuelle samtaler Undervisningsoppdrag Nettforumstjenester, www.kreftforeningen.no Familiesamling på Rundhaug, 22.-24. januar 2010

7 UNN er en pioner på dette arbeidet. Håpet er å kunne eksportere dette til andre helseforetak. Foreløpig begrenser det seg til Medisinsk klinikk, men skal etter hvert utvides til å gjelde hele UNN, sier Markus Rumpsfeld, klinikksjef ved Medisinsk klinikk, Anne Lager, klinikkrådgiver ved Medisinsk klinikk og Merethe Ekanger, informasjonsrådgiver. UNN blir filmlocation Filmsnutter som skal spilles inn på UNN blir en viktig del av et prosjekt Medisinsk klinikk har satt i gang. Målet er å minske avstanden mellom UNN og pasienter. Ron Røstad Tekst og foto Medisinsk klinikk har gjennomført en undersøkelse blant pasienter og fastleger om hva de mener om informasjonen de får fra UNN. Resultatet er et prosjekt som skal gjøre informasjon mer tilgjengelig. Prosjektet skal i første omgang bestå av film og nyhetsbrev. Filmene skal spilles inn i UNN sine sykehus i Tromsø, Narvik eller Harstad og i opptaksområdene til UNN. Dette blir et tilbud til pasienter og pårørende. Filmene skal legges ut på UNNs nettsider, og de vil vise hva man kommer til å møte på sykehuset, hvordan det ser ut og hvordan man finner frem. Vi har erfart at det er betryggende å vite litt om hvordan sykehusoppholdet vil bli. Vi vil ta bort litt av mystikken for de som ikke har vært her før, sier Markus Rumpsfeld som er klinikksjef ved Medisinsk klinikk. Filmene skal være ferdig i løpet av våren. Vi la oppdraget ut på anbud, og responsen har vært stor fra filmmiljøene rundt om i Norge, sier Anne Lager, klinikkrådgiver ved Medisinsk klinikk. «Fra graut til gull» Prosjektet har ikke noe offisielt navn ennå, men den uhøytidelige arbeidstittelen på nyhetsbrevet er «Fra graut til gull». Det ligger enorme mengder informasjon på intranett og nettsidene til UNN. Det kan være tidkrevende å finne det man leter etter, som å lete etter gullkorn i grøten. Nå skal det bli lettere å finne frem, sier Merethe Ekanger som er informasjonsrådgiver for prosjektet. For å oppnå dette skal det lanseres et nyhetsbrev som blir et tilbud til fastlegene. Nyhetsbrevet skal være kort og konsist, og skal inneholde praktisk informasjon om sykehuset, så vel som medisinsk informasjon. Artiklene vil ha lenker til artikler på nettet, og etter hvert skal dette bli en database som man kan søke i, sier Ekanger. Toveis kommunikasjon Et annet mål med nyhetsbrevet er å gjøre det lettere for fastleger å komme med spørsmål og innspill. Gjennom nyhetsbrevet skal de kunne maile spørsmål til en fast adresse, så blir spørsmålene videreformidlet. Svarene vil kunne publiseres i nyhetsbrevet, til nytte for de andre fastlegene, sier Rumpsfelt. Det er til sist pasientene dette skal komme til gode. Når det blir lettere for fastlegene, vil også pasientene ha nytte av det, sier Rumpsfeld.

Ta vare på kroppen din Du har bare en. ALLE KVINNER FÅR GRATIS PRØVETIME MED FIGURANALYSE Elektrotrening Smertelindrende Økt forbrenning Bedre helse og velvære Økning av fettbrennende enzymer Avspenning av stram og øm musklatur Effektiv trening på kort tid Behandling i eget kabinett Bailine Narvik Kirkegata 23 8516 NARVIK Tlf: 76 94 47 17 www.bailine.no Bailine Tromsø Karlsøyveien 18 9015 TROMSØ Tlf: 77 69 21 00 Bailine Harstad Seljestadv. 59 9406 HARSTAD Tlf: 77 06 90 85 Gi et gavekort til jul GAVER FOR KROPP OG SJEL! Nå starter sykehusapotekenes julekampanje! Våre tradisjonelle julevarer og mange spennende gavesett er på plass i apotekene våre. Velkommen innom! Kampanjeavis for Sykehusapotekene Nr. 8-2009 NATUVIVE GRANATEPLE GAVEESKE VERDI: 225,- 157,- www.sykehusapotek-nord.no Tilbudene er gjeldende i perioden 16.11. - 03.01 Julegodteri 49,- per stk. 150 g. VICHY AQUALIA RICHE JULEGAVE 199,- Nyhet! INVITASJON TIL 2-DAGERS MESTRINGSTILBUD «Å leve med colostomi» Opplæringstilbud utviklet gjennom samarbeid mellom gastrokirurgisk avd. UNN, Lærings og mestringssenteret og NORILCO. Tid: 26. og 27. november 2009 Sted: LMSs lokaler, UNN Tromsø Påmeldingsfrist: henvisning fra lege sendes innen 9/11 2009 til katrine.vinje.kleiven@unn.no Reise og oppholdsutgifter dekkes etter folketrygdens satser mot en egenandel. Spørsmål kan rettes til avd. tel 77 62 66 38 Annonsen er dekket av Sykehusapoteket SYKEHUSAPOTEK NORD - leverandør av stomiutstyr - FREMTIDENS HÅRFARGE LUKTFRI AMONIAKKFRI VEDVARENDE FARGE DEKKER GRÅ HÅR Velkommen til gamle og nye kunder! Venche Ida Nina Lisbeth Elise Evy Tlf. 77 68 22 20 Storgata 52, Tromsø epost@salong28.no

Gjesten 9 Rekruttering og talentutvikling Per-Mathias Høgmo, hovedtrener i Tromsø IL I utgangspunktet er det svært lite en toppidrettsklubb som Tromsø IL og en universitetsklinikk som UNN har til felles. Men noen grunnleggende felles særtrekk skiller seg ut. Både UNN og TIL har noen internasjonale standarder og krav som legger føringer for det vi holder på med; vi må rett og slett oppfylle kravene for å få lov til å drive virksomheten vår. Begge lever vi med forventninger om at det produktet vi skal levere skal holde kvalitet på høyde med det absolutt beste. Og både UNN og TIL er tvunget til å hente spisskompetanse utenfra for å bli komplettert. Mange har sterke meninger om det å rekruttere utenfra, fordi vi opplever at denne løsningen er mer kostbar og mindre langsiktig enn det å utvikle lokale talenter på egen hånd. Dessuten er det selvsagt ikke slik at de vi rekrutterer eksternt er fritatt fra utviklingsarbeid, selv om de har velutviklede ferdigheter og er etablerte toppspillere. Vi må utvikle alle individene for å kunne utvikle kollektivet for at vi som klubb skal kunne skape tillit, begeistring og følelsen av tilhørighet for vårt publikum. Også dette har vi til felles med UNN. Å skape tro kan ofte være det vanskeligste av alt. Skal du bli en mester, må du være sulten, og det holder ikke at én eller fem eller ti er sulten på å bryte nye barrierer for klubben. Hvert eneste involverte menneske i hele klubben må ha det samme brennende ønsket og være like modige til å erklære at vi har den samme langsiktige ambisjonen om å bli mester. Dessuten: Hver enkelt av oss må være tøffe nok mot seg selv og hverandre til å legge ned det som hver eneste dag kreves av hardt arbeid for å nå målene. Når vi klarer å etablere en kultur der alle i organisasjonen jobber for å hjelpe hverandre i det harde arbeidet for å bli best, har vi skapt en vinnerkultur. En organisasjon med en vinnerkultur er i stand til å utvikle nye talenter og er i tillegg attraktiv for den spisskompetansen som nødvendigvis må suppleres eksternt fra. Skal du klare å nå høye målsettinger, så starter dette med at du er modig nok til å tenke dristige tanker. Selv pleier jeg å hente inspirasjon fra en av idrettshistoriens aller fremste barrierebrytere, Jesse Owens, den firedobbelte gullvinneren fra Berlin-OL i 1936 og hans dikt «State of mind»: If you think you are beaten, you are If you thing that you dare not, you don t If you like to win, but think you cant t it s almost certain that you won t. If you ll think you ll loose, you ve lost For out in the world you ll find: Success begins with a fellows will. It s all in the state of mind. If you think you are outclassed, you are You ve got to think high to rise You ve got to be sure of yourselv before You can ever win a prize. Life s battles don t always go to the Stronger or the faster man But sooner or later, the man who wins Is the man who thinks he can. Da vi forberedte oss til den sesongen vi nå har lagt bak oss, gjorde vi det uten å ha noen resultatmålsetting for Tippeligaen. Vi gikk til seriespillet med en målsetting om å utvikle vårt eget spill og særlig angrepsspillet vårt. Jeg tror de fleste undervurderer hvor krevende et slikt mål er. Det handler om mer enn bare å beseire den motstanderen som står på motsatt banehalvdel. Det handler om å løfte oss selv til et høyere nivå, om å mobilisere både mentalt og fysisk, individuelt og kollektivt. Det handler om å involvere hverandre, stille krav til hverandre, slik at alle tar ansvar for felles prestasjonsforbedringer. For å få dette til, er det nødvendig å aktivere «de tre i ene» som har vært førende for min egen ledergjerning. INNOVASJON, for å finne ut hvordan vi kan være i forkant av utviklingen; INVOLVERING, for å sørge for at alle i organisasjonen deltar aktivt, og at vi kan tenke lagbygging i bred forstand; INSPIRA- SJON, for å finne ut hvordan hver enkelt kan inspirere hverandre til innsats for å oppnå best mulig felles resultater. Vi har jobbet for å utvikle angrepsspillet vårt, fordi målet vårt levebrødet vårt er å skape begeistring. Hvis du skal skape begeistring er det ikke nok å vinne 1-0 og levere middelmådige prestasjoner. Vi er også nødt til å utvikle måten vi spiller på, og det er en formidabel utfordring. Den krever ferdigheter. Og den krever tro på egne ferdigheter. Universal Contour Wrap Garantert umiddelbart centimetertap, mellom 15-35 på en behandling! 1 behandling kr 1500.- 3 behandlinger kr 2990.- Verdi kr 4500.- St. Tropez selvbruning kr 690.- Verdi kr 990.- Få en perfekt naturlig brunfarge som sitter lenge. Inkl saltskrubb av kropp og ansikt. Manikyr kr 650.- verdi kr 690.- Velpleide negler og hender for menn og kvinner. Neglestøping kr 850.- verdi kr 890.- * Tilbudet varer ut desember 2009 R R R

10 Tungvint Einar Eriksen er ikke imponert over det nye systemet for enkeltoppgjøret. Einar Eriksen må ofte reise til sykehus, og er derfor godt kjent med å fylle ut reiseregninger. Det nye systemet er han ikke imponert over. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto gamle systemet var heller ikke enkelt, men dette er vanskeligere. De har i alle Det fall ikke gjort det noe lettere for folk. Overtok pasientreisene 20. oktober overtok helseforetakene oppgavene tilknyttet enkeltoppgjøret fra NAV. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Fra og med denne dagen er det fulle og hele ansvaret for pasientreiser i 13 av UNNs 31 kommuner, nå i de regionale helseforetakenes hender. I november overtar UNN de siste kommunene. Nå får vi oversikt over hele pasientområdet, og kan sikre lik behandling for pasientene. Rettighetene er de samme som før, men vi får en lik tolkning av regelverket, sier seksjonsleder Marit Gonsholt, og legger til; På bakgrunn av at et kontor nå skal behandle saker som tidligere 31 kontor gjorde, kan pasientene oppleve en endring i forhold til tidligere vedtak gjort på sitt NAVkontor. Nasjonalt er det stort fokus på lik tolkning av regelverket, og at alle pasienter Først og fremst blir det tungtvint for de eldre, og det er jo de som aller mest benytter seg av transport til behandlingsstedet, sier han. Erfaren i reising En gang i måneden tar han turen fra hjemstedet på Senja til sykehus. Enten til Harstad eller Tromsø. Før gikk han på NAV og fikk skjema som han førte reiseregning på. Nå får han skjema hos legen som han må fylle ut, og selv sende til Skien sammen med kvitteringene. Før kunne jeg gå tilbake til NAV hvis det var noe som hadde blitt feil, og få det rettet opp der. Hva skal skal bli behandlet likt uavhengig av hvilket helseforetak du tilhører. Ikke NAV Den største forandring pasientene står overfor er at de ikke trenger å gå til NAV for å få reiseregningsskjema som de må fylle ut der. Nå vil de få dette hos lege eller behandler. Pasienten må selv sende det til nasjonalt senter i Skien, hvorpå det sendes elektronisk til hjemmehørende helseforetak for behandling. Det vil nok oppleves som en stor forandring at pasientene ikke kan gå til NAV og få personlig hjelp lengre. Men vi har opprettet en pasienttelefon der det sitter saksbehandlere som skal ta imot spørsmål. Åpnet telefoner Samme dag som den formelle overtakelsen fant sted, ble også telefonen åpen. Første dagen kom det 150 telefoner til våre saksbehandlere. Vi har hatt en utrolig bra start. Alt har funket, slutter Gonsholt man gjøre nå, hvis det blir noen feil?, spør han. Vanskelig for eldre Eriksen tror det kommer til å bli mye trøbbel, og at mange eldre vil synes prosessen er så vanskelig at de ikke får sendt inn sine reiseregninger. Det er jo NAV tjent med. Vi som er yngre skal jo alltids klare å få det til, men det er mange eldre mennesker som dette vil bli vanskelig for, sier Eriksen. Fylkesdirektør Stein Rudaa i NAV Troms sammen med seksjonsleder for pasientreiser Marit Gonsholt.

Sjef for akuttfunkskjonen Jon H. Mathisen er ny klinikksjef for Akuttmedisinsk klinikk. Han kom fra jobben som oversykepleier ved akuttmedisinsk avdeling. Mathisen får ansvar for akuttmottaket i Tromsø, observasjonsposten, AMKsentralene samt bil- båt- og luftambulansetjenesten. Sjef for operasjon Eva-Hanne Hansen er tilsatt som klinikksjef i Operasjons- og anestesiklinikken. 49-åringen fra Mosjøen kommer fra stilling som studieleder for sykepleierutdanningen ved Universitetet i Tromsø. Hun har lang ledererfaring fra sykehus, blant annet gjennom stillinger som administrerende direktør ved sykehuset i Mosjøen og avdelingsdirektør ved Helgelandssykehuset. Sjef for administrasjonen Leif Hovden er tilsatt som ny administrasjonssjef ved UNN. Hovden er 47 år og kommer fra stilling som rådmann i Sortland kommune. Han er ingeniør og har jobbet i Tromsø kommune fra 1994 til 2004. Hovden tiltrer 1. februar 2010. 11 Telefonsmil fra UNN Ringer du pasientreisetelefonen kan du treffe på en av disse saksbehandlerne. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Anita Lavoll og Elin Pettersen er to av åtte saksbehandlere som skal betjene pasienttelefonen. I forkant har de gått på kurs for å bli drillet i telefonteknikk og regelverk. For to uker siden åpnet de linjene. Spørsmålene har vært mange fra hvordan man skal fylle ut de nye reiseregningen til hvor de skal sendes, og om hvordan en skal komme seg til forskjellige steder. Pasienter kan også ringe hit for å få elektroniske rekvisisjoner. Det er fortsatt legen som skal ta den medisinske avgjørelsen. Men vi opplever jo at det ofte ikke går buss i distriktene. Da må de ringe oss slik at vi kan skrive ut rekvisisjon til annen transport, sier seksjonsleder for pasientreiser, Marit Gonsholt. Stor pågang Hun forteller at det har vært stor pågang av telefoner de første ukene. Vi har hatt fire personer som har tatt telefonen de første dagene da dette viste seg å være behovet. I budsjettet er det bergenet to, men vi har hatt stort fokus på service i begynnelsen. En del innringere har vært negative til det nye systemet. Det var vi forberedt på. De fleste har vært blide når de har lagt på telefonen igjen og fått en forklaring på hvordan dette nå skal fungere framover, forteller hun. Enkelte opplever vanskeligheter med å fylle ut de nye skjemaene. Da foreslår vi at de får noen pårørende til å hjelpe seg, dersom det er mulig. Support for de ansatte Pasientreisetelefonen fungerer også som en support for helsepersonellet på UNN. Før ringte de også til NAV når det gjaldt pasienter som skulle innkalles eller som skulle hjem igjen. Nå kan de ringe oss. I tillegg prøver vi å ha en del undervisning for de ansatte slik at de også kan regelverket. Tidligere har dette ikke vært vårt bord. Nå må vi ha større fokus på at de ansatte også skal lære seg regelverket, sier seksjonslederen. Anita Lavoll og Elin Pettersen har gått på kurs og blitt drillet i telefonteknikk innen pasientreisetelefonen ble åpnet. Pasientreisetelefonen: 05515 Åpningstid: 8.00-16.00 Etter overtakelsen av oppgavene er det nå helseforetakene som nå dekker alle reiseutgifter og ikke NAV.

815 35 500 www.noricom.no NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund www.frittsykehusvalg.no Du har fritt sykehusvalg Ring 800 41 004 ANNONSEKAMPANJER KUNDEMAGASIN NETTPUBLISERINGER MOTION GRAPHICS PROFILERING DESIGN DM ET FULLSERVICE REKLAMEBYRÅ Jobbnorge.no Mer energi på å jobben Frisk frukt på jobben gir deg k f overskudd k å bb og gjør deg sunnere. Frukt er perfekt å nyte som mellommåltid! Ta kontakt og få en gratis kurv levert til din bedrift! 3 kg kr 142,- 5 kg kr 190,- 7 kg kr 250,- (eks 14% mva) kg kr 142,- 5 kg kr 190,- 7 kg kr 250,- (eks 14% mva) Frukten i dette området leveres av: Frukten i dette området leveres av: TROMSØ ASVO AS, TLF: 77 60 68 60 jobbfrukt.no Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Det lønner seg å være Coop-medlem! PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. HARSTAD: Comfort Harstad A/S. Tlf: 95 25 90 60 E-post: harstad@comfort.as NARVIK: Comfort Narvik Rørleggerforretning A/S Tlf: 76 94 60 40. E-post: narvik@comfort.as TROMSØ: Comfort Tromsø HT Rør A/S. Tlf: 77 65 57 00 E-post: tromso@comfort.as Rørleggertjenester Du finner oss på ICA Storelva Ekstrem oppussing? Når du pusser opp har byggavfallet har en tendens til å hope seg opp i kriker og kroker. Gjør det enkelt. Bestill avfallscontainer. Vi leverer og henter. Ta kontakt for informasjon og priser. 77 60 19 00 www.remiks.no KURS OG MØTELOKALER I TROMSØ Vi har alt av fasiliteter/utstyr for en proff gjennomføring av kurs i nydelig beliggenhet sør på Tromsøya. Rimeligste hotell og kursarrangør i Tromsø? Oppussede rom med kabel- TV og minibar Gratis oppkobling til trådløst nettverk Kort vei til Tromsø sentrum Gratis parkering Velkommen til en flott kursopplevelse! SYDSPISSEN HOTELL HOTELL Rimelig Rimelig overnatting! overnatting! For nærmere info og bestilling For nærmere info og bestilling tlf. 77 62 89 00 Fax 77 61 89 77 E-mail: tlf. 77 62 sydspissen.tromso@ess-norway.com 89 00 Fax 77 61 89 77 E-mail: sydspissen.tromso@ess-norway.com Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: 78 41 72 40 Nordland: 76 11 38 80 Troms: 77 64 24 33 Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon 776 00 810 Telefax 776 00 830 e-post: post@nnov.no www.nnov.no JULEBORD Julebord fra 14.11. - 20.12. Kontakt oss for informasjon om vårt julebordstilbud! Tlf. 77 18 66 30 www.polarzoo.no polarzoo@online.no

13 Løfter ernæringsfeltet Større fokus på ernæring kan gi færre liggedøgn og re-innleggelser. 20. oktober startet arbeidet med å løfte dette fagfeltet i UNN. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Et ernæringssenter er åpnet, og skal nå sørge for fokus på ernæring i sykehuset. Til nå har det ikke vært noen felles organisering og struktur. Ernæring skal heretter inngå som en mer integrert del i behandlingen. Dette innebærer blant annet at kompetansen til helsepersonellet skal oppgraderes og koordineres, sier klinikksjef Arthur Revhaug. Forekomsten av underernæring hos pasienter er høy. Årsakene er først og fremst sykdomsrelatert, men også mangel på kunnskap om kartlegging og behandlingstiltak er medvirkende faktorer, kom det fram av onsdagsmøtet ved UNN Tromsø da ernæringssenteret offisielt ble åpnet. Økonomisk gevinst Her hadde seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Guro Berge Smedshaug et innlegg. Hun presenterte de nye Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. 70 prosent av pasientene som utskrives fra sykehus er mer underernærte når de drar. Å ha fokus på ernæring har økonomisk gevinst. Det fører til færre liggedøgn på sykehuset og færre re-innleggelser. Uansett kroppsvekt ved innleggelse, kan et ufrivillig vekttap medføre et mer komplisert sykdomsforløp, sa hun. På møtet var også leder for Ernæringssenteret ved Ålborg Universitetssykehus, dr Henrik Rasmussen. Danmark har vært banebrytende i Europa når det gjelder ernæring i sykehus. I Skandinavia kommer Norge dårligst ut når det Tøff Antinøff Årets Åsgårdrevy med den aktuelle tittelen «Antinøff» varierte i kvalitet, men de sterke numrene gjorde den til en fornøyelig opplevelse for publikum. gjelder praktisering av Europeiske retningslinjer for ernæringsbehandling i sykehus. I Danmark har vi hatt fokus på dette feltet og bygd opp kompetansen gjennom de siste femten årene, sa han. En viktig årsak til satsingen i Danmark, er at politikerne har grepet fatt i dette viktige feltet og fått det forankret i helsepolitikken. Dette anses som en viktig del av strategien for å klare å løfte ernæringsfeltet. Derfor har Ernæringssenteret ved UNN også fått rådgiver fra Helse Nord, Trude Grønlund, med i Styringsgruppen for Ernæringssenteret. Kompetanseheving Hugo Nilssen er leder og koordinator for det nye senteret. Han forteller at det har vært lite fokus på ernæringsutdannelse her i landet. Det kan være en av grunnene til at vi henger så langt etter. Det er også bare noen få timer forelesninger om temaet under medisin- og sykepleierstudiene, sier han. Nå skal det jobbes bevisst på kompetanseheving. Spesielt mot sykepleiere og hjelpepleiere som jobber fare for pasienter og ansatte etter tørrmoppens inntog på 1990-tallet. Et av de morsomste innslagene var den teologiske nattsykepleier, spilt av Morten Leivseth. Han var den eneste mannlige deltagerne på revyen, og hans monolog gjorde stor suksess hos publikum. Ut i fra deres respons må det ha vært mange sider ved dagliglivet på sykehuset som ble tatt på kornet, men også utenforstående vil kunne sette pris på manus og fremføring i denne sketsjen. Den teologiske nattsykepleieren er rett og slett en morsom figur. Gastrokirurg og leder av Ernæringsrådet Øivind Irtun (fra venstre), Trude Grønland rådgiver Helse Nord, Britt Lerøy kjøkkensjef fra Haukeland Sykehus, Guro Berge Smedshaug seniorrådgiver Helsedirektoratet, Mette Holst sykepleierspesiealist i ernæring Aalborg Sygehus og dr Henrik Rasmussen leder for Ernæringssenteret ved Aalborg Sygehus etter åpningen av ernæringssenteret. tett på pasientene og har best oversikt over deres daglige matinntak. Fleksibilitet Nilssen har mange forslag og planer framover. Vi skal fokusere på logistikk og spisemiljø. Er man syk rammes apetitten, og et dårlig spisemiljø med mye sykdom rundt seg gjør det ikke bedre. For de oppegående pasientene er det best å komme seg ut av avdelingen til et hyggeligere spisemiljø. Fleksibilitet rundt måltidet er også noe vi vil etterstrebe. Andre tiltak kan for eksempel være å ha måltider utenfor prøvetakingstider, eller middag etter hovedarbeidstiden. Her står kjøkkenet overfor store utfordringer. Kjøkkenet og kjøkkensjefen, som for øvrig er medlem av Ernæringsrådet, vil derfor spille en sentral rolle i ernæringssatsingen. Det sitter mange rundt omkring på avdelingene og er flinke på ernæring, men nå skal vi altså slå oss sammen og samarbeide. Vi vil gjerne bli et ledende sykehus i landet innen ernæringsfeltet. For å oppnå det er vi avhengig av positive og engasjerte medarbeidere fra hele UNN, sier lederen. Ron Røstad Tekst og foto Revyen tok opp alt fra interne tema som sykehusøkonomi til allmenne tema, der både damekanalen FEM, moderne åndelighet, og Arild Hausbergs ambisjoner for byen ble tatt opp. Sommer- OL og atomprøvesprengning var også spenstige ideer for å sette Tromsø på verdenskartet. Litt av det alvoret som preger en institusjon som Åsgård kom også frem, og her lyktes revyen i balansegangen mellom humor og alvor. Morsomt og lærerikt Sketsjen som presenterte Åsgård sykehus sin historie fra begynnelsen på Strandvegen til dagens krav til effektivisering var både lærerik og morsom. Her fikk vi blant annet vite hvordan støvballene representerte en Det handle om å leve De eventuelle svakhetene ved showet, må være at noen av sketsjene ble utydelig i hva de handlet om, og noen manglet det gode sluttpoenget. Selveste Nøffnummeret, hvor grisene synger om konspirasjonene som skjuler seg bak svineinfluensaen, kunne vært tydeligere på hvem som konspirerte mot hva. Likevel trakk morsomhetene underveis opp også disse numrene. En styrke som gjelder hele revyen var kostymene og rekvisittene. Dobbeltmoppen som skulle gjøre jobben for to mopper må nevnes. Sangnumrene slo godt an. Vi fikk for eksempel en god versjon av Kine Hellebusts Det handle om å leve. Her handlet det om å finne ut hvor man i det hele tatt befant seg. Morten Leivseth som den teologiske nattsykepleieren.

14 Portrettet Reiselederen I seks år har hun loset pasientreiser fra NAV til UNN, litt etter litt. Nå er Marit Gonsholt snart i land. Roy-Morten Østerbøl tekst Arthur Arnesen foto Det er en ære for meg å få lov til å være med å bestemme. Jeg liker å ha ansvar, særlig hvis jeg får være med å utvikle prosjekt som interesserer meg, sier seksjonslederen. Pasientreiser ved UNN åpnet tirsdag den 20. oktober. Kontoret har 17 ansatte, inklusiv Kjørekontoret. Nå skal de sørge for blant annet reiseplanlegging, informasjon om pasientreiser og saksbehandling av reiseoppgjør. Før var dette NAVs ansvar, men fra januar 2004 har helseforetakene trinnvis overtatt disse oppgavene. Allerede i 2005 hadde UNN i praksis overtatt 75 prosent av det økonomiske ansvaret for pasientreiser. I høst falt de siste bitene på plass da de overtok enkeltoppgjørene. Min fordel som leder er at jeg kjenner hele «sløyfa». Den begynner når pasientene reiser hjemmefra og slutter når de kommer hjem. Vi må ha fokus på helheten, for det er vi som betaler regningen, forteller Marit. Deadline nasjonalt er 1. januar neste år, da skal de regionale helseforetakene og de 18 lokale kontorene ha overtatt alt som har med pasientreiser fra NAV. Arbeidet skal foregå i samarbeid med helseforetakenes selskap Pasientreiser ANS som er lokalisert i Skien. Fordelen med pasientreiser er økt ansvar til den part som utløser utgiftene. Det er det smarteste vedtaket Stortinget noen gang har gjort. 80 prosent av alle pasientreiser utløses av spesialisthelsetjenesten. Vi har mye større påvirkningskraft innad til å snu trender slik at vi får billigere transport. NAV kunne ikke styre pasientreisene lenger. Utgiftene økte med 10 prosent i året. Hvordan vil pasientene merke forskjell? Pasienter kan ikke lenger gå til NAV og få hjelp. Marit Gonsholt Alder: 54 år Sivil status: Skilt, to voksne barn. En jente på 26 år og en gutt på 22 år. Bosted: Tromsø Stilling: Seksjonsleder for Pasientreiser ved UNN HF Mange vil oppleve dette som en utfordring. Jeg tenker på pasienter som på egenhånd ikke klarer å fylle ut reiseregningene. På NAV fikk mange hjelp til å fylle ut reiseregningene, slik er det ikke hos oss. Å yte god service på telefon blir kjempeviktig. Vi må bli raske til å svare og gi hjelp. Folk må for all del ikke bli stående i kø, men det vil nok være noen som må ha hjelp fra pårørende og hjemmesykepleiere for å få utflyt reiseregningene. Hva kan dere gjøre? På landsbasis blir det nødvendig å få til en mest mulig lik tolkning av regelverket. Det er over 400 NAVkontor i Norge, og det har eksistert en mengde ulike tolkninger av reglene. Tilfeldighetene gjorde at Marit, som opprinnelig er fra Siljan i Telemark, kom til Tromsø i 1979. Det var nemlig her hun kom inn på det som den gang het Legesekretærskolen. De første årene jobbet hun imidlertid som apotektekniker ved Farmasøytisk avdeling. Men ikke lenge etter endt utdannelse ble hun kontorleder på Mikrobiologisk avdeling. En dag på begynnelsen av nittitallet ble hun oppringt av professor og hjertelege Arne Nordøy. Han hadde hørt at hun trengte større oppgaver, og ville sporenstreks prate med henne, for de trengte en ny kontorleder på Medisinsk avdeling. Marit var ganske bestemt, for hun skjønte at det ville bli mye å gjøre. Hun gjorde det meget klart at hun ikke ville vike en tomme på sitt nyvunne engasjement i Røde Kors. Legendariske Nordøy bare så på henne og sa: «Marit, du er ansatt!» Dermed var hun kontorleder på sykehusets største og mest komplekse avdeling, samtidig som hun ble en del av ledergruppa for flyttinga til Breivika. «Nei, Nei,» tenkte Marit, da Medisinsk avdeling ble lagt ned, og det i stedet ble det opprettet mange små underavdelinger. Marit ville ha mye å gjøre. Hun fortsatte jobben sin i det som ble hetende Hjertemedisinsk avdeling. Og så ble hun forespurt av tidligere sykehusdirektør Knut Schrøder om å være prosjektleder for overføringen av pasientreiser. Hun hadde masse erfaring, kunne mye om avdelingene, kjente sykehuset innenfra, forsto pasientenes behov. Likevel tvilte hun. Schrøder ymtet frampå om å hente inn en utenforstående, men da sa Marit: «Nei! Jeg tar jobben.» Etter en tid med to jobber, kom en av hennes ansatte og forlangte at hun tok et valg Jeg syntes det var kjempeflott at det ble sagt i fra. Fra 2002 til 2003 pågikk det en prosess inni meg. Jeg var vant til store prosjekter og ville fortsette med det. Faktisk søkte jeg på en stilling i NAV, sier hun og ler med sitt lyse, rolige og bestemte ansikt. En gang ble jeg skikkelig sint på Medisinsk avdeling. Vi ble pålagt oppgaver som var et legeansvar, bare fordi det ble vurdert som mest praktisk. Det var faglig uforsvarlig at vi skulle ta det ansvaret, og det kunne jeg ikke være med på. Utfordringer. Marit er en person som liker å lage prosjekter, organisere og motivere ansatte. Når jeg får en vanskelig oppgave, så blir den utført, sier hun og beretter om tankegangen sin: Taktikken går kort ut på å sette i gang et prøveprosjekt i en periode, hvor hun får med seg de ansatte på råd og innspill. Hvis dette går bra, fortsetter «Å yte god service på telefon blir kjempeviktig.» hun bare videre. Da jeg startet på Medisinsk avdeling ble det praktisert lørdagsjobbing. Det tok ikke lang tid før jeg spurte meg selv om det var lurt. Jeg analyserte situasjonen: Hva var det egentlig som ble gjort, hvordan ble det gjort, hvor mange jobbet, og ikke minst hvor mye kostet det? Det tok ikke lang tid før jeg forsto at ordningen kostet mer enn den var verdt. Det var vel en populær konklusjon? Nei, ikke for alle, noen ble sur for at de mistet overtidsbetalingen sin. Men i slike situasjoner slår jeg til som leder, og sier i fra: «Nei, vet dere hva, slik blir det. Vi har et budsjett som vi må forholde oss til.» Kvalitet. I fjor gikk Marit ut av vervet i Helsesekretærforbundet, for å kunne konsentrere seg ordentlig om pasientreiser. Hun er opptatt av at det nye kontoret virkelig kan lovene og reglene på området. Marit vil ha kontroll på den teoretiske kunnskapen. Men det må også være rom for sunn fornuft. Det er lov til å ta individuelle hensyn. Du vet, regelverk kan alltid tolkes litt forskjellig. Hvordan takler du forventninger og stress? Jeg kan for eksempel koble helt av med en tur på ski, og kanskje komme tilbake med en bedre løsning på et problem. Ofte lar jeg vanskelige oppgaver modne noen dager før jeg tar en avgjørelse. Med årene har jeg erfart at det ikke alltid er så lurt å ta for raske beslutninger. Jeg liker å sove på ting.

15

16 Omstilling Prosjektleder Merethe Postmyr, klinikksjef Einar Bugge og overlege Ulf Aasebø er fornøyd med resultatene av Lungepakken. Raskere avklaring for lungekreft Lean-metodikk har forbedret pasientforløpet for dem som har mistanke om lungekreft. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Med Lungepakken skal det i løpet av en til to uker (avhengig om pasienten bruker blodfortynnende medisin) bli tatt røntgenbilder, tatt CT-bilde, oppført pasientansvarlig lege og utført biopsi for patologisk prøve. Som et ledd i prosjekt har dessuten lungeavdelingen fått tilført en onkolog i 60 prosent stilling. Lungepakken startet for ni måneder siden, etter en bestilling fra direktør Tor Ingebrigtsen og lederteamet. Prosjektet har involvert 40-50 personer i ulike arbeids- og styringsgrupper. Målet har vært å få gjort unna undersøkelser fortest mulig, siden de som har mistanke om lungekreft blir veldig engstelige og må vente i angst. Raskere utredning I løpet av prosjekttida har vi lest mye om Toyotakonsernets filosofi. Jeg må innrømme at jeg var skeptisk i utgangspunktet. Men nå mener jeg at pasientene bør være glad for at vi bruker prinsippene til et bilkonsern, for det vil gi dem raskere utredning, forteller Ulf Aasebø. Han har deltatt i prosjektgruppa for avdelingsledere, og er overlege på Hjerte- og lungeklinikken. Tidligere kunne pasienter som hadde mistanke om lungekreft risikere å vente opptil 90 dager på utredning og svar. For eksempel sendte Røntgenavdelingen resultatene sine til primærlegen, men hvis vedkommende var på ferie eller annet, kunne prøvene i verste fall bli liggende i månedsvis. I forhold til lungekreft kan dette være fatalt, for det er bare dem som får tidlig behandling som har en sjanse til å overleve. Prognosene er elendige for lungekreft med 85 prosent dødelighet innen fem år. Stort spenn Det er de ansatte sine forslag som har ført til Lungepakken. Dette har vært et prosjekt som har gått på tvers av avdelinger, profesjoner og fag. Hele spennet av pasientforløp har væt representert, sier en stolt prosjektleder Merethe Postmyr. Re-åpning av Prøvetakingsenheten Forkortet ventetid, blidere pasienter og bedre arbeidsmiljø er resultatet av Lean-prosjektet ved Prøvetakingsenheten. Gry Strand Tekst og foto Siden i vår har prøvetakingsenheten vært underlagt ombygging og omstrukturering for å effektivisere rutinene. Og de gode resultatene har ikke latt vente på seg. Ventetiden har gått kraftig ned, forteller bioingeniør og seksjonsleder Line Hofsøy ved seksjon 4, UNN Tromsø, og dette gir kortere ventetid og fornøyde pasienter ved Prøvetakningsenheten. Klinikksjef Gry Andersen markerer reåpningen av Prøvetakingsenheten. Tidsbesparelse med talegjenkjenning Brystdiagnostisk senter ved Diagnostisk klinikk har tatt i bruk talegjenkjenning for å effektivisere arbeidshverdagen. Gry Strand Tekst og foto 5. oktober i år tok senteret i bruk et nytt hjelpemiddel for å effektivisere arbeidshverdagen, og for å kutte ned tiden det tar for leger og pasienter å få tilbakemeldinger fra senteret. Nye rutiner Det tar nå kortere tid for fastlegene og pasientene å få svar på undersøkelser foretatt ved senteret, forteller røntgenlege Jan Ole Frantzen. Tidligere var det slik at kontorpersonale skrev legenes diktater for så å gi de tilbake til legene for signering, og deretter sende ut svarene til henvisende lege. I dag kan vi diktere teksten rett på dataskjermen, forteller Frantzen. Vi godkjenner den umiddelbart, og sender den direkte fra maskinen til henvisende lege, som regel pasientens fastlege. På denne måten sparer vi tid og ressurser her hos oss. Legene har riktignok fått litt mer å gjøre av arbeidet som kontorpersonalet tidligere tok seg av. Men i sum er talegjenkjenning en ressursbesparelse, mener Frantzen. Senteret vil som helhet være mer effektivt og henvisende lege vil få mye raskere tilbakemelding etter at pasienten har vært ved Brystdiagnostisk senter. Først ut Erfaringene som nå gjøres ved Brystdiagnostisk senter vil være av betydning for om andre avdelinger ved UNN skal ta i bruk talegjenkjenning. Systemet er i prinsippet utviklet til bruk for alle elektroniske journalsystemer, men vi er pioneravdeling i UNN. Våre erfaringer vil være viktig for om andre avdelinger vil bruke programmet. Røntgenavdelingen har faktisk prøvd en lignende løsning tidligere, men den gangen ble ikke legene helt fornøyd. Nå ser det ut til at programvaren er videreutviklet, og vil være til stor nytte for oss framover, forteller en fornøyd lege, Jan Ole Frantzen. Røntgenlege Jan Ole Frantzen viser hvordan talegjenkjenning fungerer ved Brystdiagnostisk senter.

UNN-styret på Island: På jakt etter formelen 17 I begynnelsen av oktober dro UNNstyret til Island for å sjekke ut om det var noe å lære av islendingene både faglig og økonomisk. Hilde Pettersen Kostnadssammenligninger med andre universitetssykehus i Norge har ikke gitt UNN helt relevante spor å gå etter. Men kanskje kunne det være noe å lære av sykehuset i Reykjavik? I jakten på gode løsninger for faglig utvikling og moderne pasienttilbud er internasjonalt samarbeid en naturlig vei å gå. UNN-styret og noen representanter fra administrasjonen fikk høre at islendingene leverer kvalitetsmessig gode tjenester, og har dyktige fagfolk med utdannelse fra mange europeiske land. Internasjonal kunnskap UNN-representantene møtte representanter fra et godt drevet sykehus. Dette er fagfolk som henter internasjonal kunnskap og samarbeider tett med andre land. De satser på forskning, og viser til høy vitenskapelig produksjon. Men islendingene har også måttet jobbe hardt for å kutte kostnader de siste årene. Dette har de gjort gjennom tiltak som: driftsendringer fra inneliggende til mer dagbehandling, stenging av operasjonsrom, strenge krav til overtidsbetaling, kutt i reiseutgifter for ansatte, standardiserte innkjøpsrutiner og bruk av open source i stedet for Microsofts kostbare dataløsninger. Klinikere på banen Landspitali og UNN har startet et samarbeid som blant annet handler om å sammenligne DRG-produksjon. - Den overordnede sammenligningen viser at det kan være noe å lære av hverandre. Resultatet av besøket på Island er at vi nå formaliserer et samarbeid. Vi går grundigere til verks innenfor noen fagområder. Noen av våre klinikere skal samarbeide med fagfolk på Landspitali for å dra lærdom av hverandre. Dette kan gi både oss og islendingene uttelling på sikt, sier administrerende direktør Tor Ingebrigtsen. Sykepleierutveksling Et konkret resultat av reisen til Island kan være tilgang til islandske sykepleiere som blir arbeidsledig i sitt hjemland. - På grunn av harde innstramminger kan noen miste UNNs administrerende direktør Tor Ingebrigtsen og direktør ved Landspitali University Hospital, Bjørn Zöega er enige om å lære av hverandre og har formalisert en samarbeidsavtale mellom sykehusene. Foto: Jon H. Mathisen jobbene på Island. Vi trenger stadig sykepleiere og har signalisert overfor ledelsen ved Landspitali at vi kanskje kan tilby overtallige sykepleiere jobb hos oss. Det er en vinn-vinn situasjon som alle er tjent med, sier Ingebrigtsen. Fakta om Landspitali University Hospital Budsjett 2008: 310 mill norske kroner 800 senger i 2008 640 senger i 2009 500 leger 1000 sykepleiere Geriatriske senger redusert fra 120 til 90 fra 2008 til 2009 Laveste dødelighet i Skandinavia Innenfor slagbehandling og hjerteinfarkt Høy forskningsaktivitet (produserte flere Vitenskapelig artikler enn Norge i 2005) Til helsepersonell ved Narvik, Harstad og Tromsø sykehus. Kir.seksjon ved UNN Narvik inviterer til SÅRKURS fredag 20. november 2009 Nye Kia cee d Du tror Det ikke før Du får cee D Det! nå enda mer bil for pengene. Kurset er rettet mot leger og sykepleiere i første omgang, men er også åpent for annet helsepersonell som er involvert i sårbehandling. I år er legemiddel industrien ikke representert, og kurset er godkjent av Dnlf rettet mot allmennmed. og gen.kir spesialiseringen. Arrangeres i samarbeid med NIFS og sårpoliklinikken i Tromsø. Forelesere er overleger og spesialsykepleier fra hud avd og plastikkir.avd ved UNN Tromsø. Årets kurs er en oppfølgning til sårkurset arrangert i 2008. Programmet er noe endret jfr ifjor. Enkelte tema er byttet ut, og det er lagt større vekt på det praktiske ved sårbehandling. Således rettet mot både nye deltakere og kjente fra forrige kurs. Påmeldingsskjema se intranett side unn.no for ytterligere info og påmelding. Frist for påmelding er 18.nov. Velkommen skal dere være. Den nye kia cee d er nok et kvantesprang for kia. kvalitetsfølelsen er hevet vesentlig, og ny teknologi er tatt i bruk. Dette gir nye motorer med lavere forbruk og lavere utslipp. kia cee d_sw, fra 213.900,- kia cee d fra kun 193.900.- Pris levert tromsø inkl. lev.omkostninger på kr. 14.000,-. årsavgift, tilkommer. forbehold om avvik i annonsen. co 2 utslipp fra 115 g/km, forbruk fra 0,45 l/mil blandet kjøring. Mvh Svein-Magne Mathisen Ass.lege Kir.avd UNN Narvik Sted for kurs Høgskolen i Narvik, aud.6. Kurset starter 09.00-16.00

Nærsynt? Skjeve hornhinner? Design by Mission www.mission.no den mest skånsomme laserbehandlingen Kun laser, ingen berøring! Bare hos SynsLaser 13 000,- per øye Inntil 9 mnd. betalingsutsettelse Send SYN til 2007 eller ring 800 LASER for en gratis vurdering eller mer informasjon sms Send SYN til 2007 tlf 800 LASER (800 52737) web synslaser.no adr Skippergata 7A 9008 Tromsø

19 De bare glir forbi Psykiske problemer, rusproblematikk og kroppsfokus. Utfordringene er mange for ungdommene. Noe Psykiatridagene 2009 satte fokus på. Geir-Arne Blix Johansen Tekst og foto er så lett for ungdommen å tenke at alle andre har det bra, forteller høgskolelektor Runi Børresen, som mener at Det det viktigste man kan gjøre er å finne seg selv. Å være kritisk og tørre å ta de små sprangene som kan være ubehagelige, fordi de kanskje involverer at man kan såre noen eller gjøre noe man egentlig ikke tør. «De små fallskjermhoppene» er en sammenligning som ble gjennomgående brukt i foredraget. Formålet er at elevene skal finne seg selv og aktivt tenke hvor de ønsker å være. På lerretet flyr halvnakne menn og kvinner forbi, én artikkel fra tv-serien Paradise Hotel om hvem som har hatt sex flest ganger og noen reklameplakater som forteller mer om kroppen til modellene enn produktet. Børresen snakker om påvirkning, og om viktigheten av å gjøre hverandre bedre ikke verre. Da må man hente fram de kreftene man har i familie, støttespillere og venner. Utfoldelse og grenser Børresen er en av mange forelesere som snakker om kroppsfokus, rusmisbruk og seksualitet under årets Psykiatridager. Blant foreleserne er RIO-leder Jan Storaas og tidligere håndballspiller Else-Marthe Sørli Lybekk. Hun representerer samarbeidsprosjektet «Sunn jenteidrett» et initiativ som fokuserer på Runi Børresen er spesialist på vold i nære relasjoner og spiseforstyrrelser. Her foreleser hun om påvirkning til skoleungdom under årets «psykiatridager». riktig kosthold og trening. Men den viktigste bidragsyteren er nok elevene selv. Samarbeidsprosjekt Dramalinja på Kongsbakken videregående skole har laget et teaterstykke og elever på Breivang videregående skole har laget kunst rundt stikkordene ungdom, utfoldelse og grenser, forklarer Torunn Olsen ved Fagutviklingsenheten, Rus- og spesial-psykiatrisk klinikk. Akkurat dette aspektet er unikt ifølge Børresen, som har holdt foredrag til ungdom rundt hele landet. Hun mener det er særlig viktig at det hele foregår på Åsgård et sted de fleste av elevene har hørt om, men aldri vært på. www.snn.no www.snn.now.snn.no SMS-varsling Få varsling på SMS når det skjer endringer på kontoen din. Det kan for eksempel være når saldoen kommer under en grense som du selv har bestemt eller når du har fått inn penger på kontoen. NORBYE & KONSEPTA AS www.norbye.no SMS-varsel legger du enkelt opp i nettbanken eller mobilbanken. Du kan også kontake oss på telefon 02244. Bank. Forsikring. Og deg.

Færrest motorstopp, færrest feil og minst trøbbel: Honda-eiere er mest fornøyd! 84.000 bilister kåret Honda Accord til verdens mest pålitelige bil i en stor forbrukerundersøkelse! I tillegg havnet hele 4 Honda-modeller blant de 7 beste bilene i undersøkelsen. KAMPANJE PÅ UTVALGTE MODELLER: vinterhjul på alufelg + valgfritt utstyr for kr. 10.000! Accord vant også den prestisjetunge design-prisen RED DOT. FÅES NÅ MED DIESEL + AUTOMAT! ACCORD Pris fra kr. 327.900,- 2010-modeller på vei inn straks - nå også med diesel og automat!" Traasdahl A/S Skattøravegen 62, 9276 Tromsø Rune - 900 12 947 Telefon 77 60 27 80, www.traasdahl-as.no Torbjørn - 900 50 226