Forsidefoto: André Pedersen < SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST www.fagbladet.no BOLIG Hvem kommer inn på markedet? SIDE 8 Mister pensjon ved privatisering SIDE 14 Fullt hus på fritidsklubben SIDE 32 Nr. 5-2013 < For medlemmer i Fagforbundet
Kirke, kultur og oppvekst 30 Stille og ville barn De ville barna blir hysjet ned. De stille blir reddere og reddere. Vi må hjelpe dem med å utvikle sine ressurser, mener pedagogisk veileder Lise Barsøe. Illustrasjon: Vidar Eriksen Innhold 8 TEMA: Boligdrøm til markedspris 14 Mister pensjon ved privatisering 16 Skriv om alt det gode i helsevesenet! 20 PORTRETTET: Thomas Seltzer 27 42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: På flukt i 65 år 50 Venstresida vant i Venezuela 52 Spennende debatter på LO-kongressen FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Vi trenger en kulturell grunnmur 38 Seksjonslederen 54 Tilbakeblikk 56 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum 58 Oss 60 Kryssord 62 Debatt 66 ETTER JOBB: På lykkelig kjøl 68 EN AV OSS: Det lille ekstra TEMA Trygdesjefen Programleder Thomas Seltzer er uredd som «trygdesjef», men trenger vitaminer og fysisk aktivi - tet for å kontrollere egne depresjoner. 20 Foto: Tri N. Dinh 8 Idol på ungdomsklubben På Dokka samles 160 ungdommer hver fredag i ungdomsklubben. Et bredt tilbud og få regler, er noe av forklaringen på suksessen. Vil samle barnevernet Departementet ønsker et samlet fagdirektorat for hele barnevernet. Det kommer fram i den nye barnevernsmeldingen. Men hvordan det skal organiseres, er ikke klart. 32 35 36 Rapport om norsk kulturliv FOKUS: Enger-utvalget har etter to års arbeid lagt fram sin rapport om tilstanden i norsk kulturliv. Fagforbundet har mange innspill i høringsrunden. ISSN 0809-926X Foto: Ola Tømmerås Endelig inne Boligprisene galopperer, og mange sliter med å komme inn på boligmarkedet. Laurits Funch har bodd på hybel, spinket og spart i åtte år. Nå er 68 luftige kvadratmeter endelig hans egne. 14 Mister retten til AFP Ansatte over 55 år risikerer å miste retten til å gå av med AFP ved 62 år hvis virksomheten de jobber for blir overtatt av private. Hjelpepleier Målfrid Andresen ved Manglerudhjemmet i Oslo er en av dem. Foto: André Pedersen 2 < Fagbladet 5/2013
Rett til et sted å bo Da jeg flyttet til Oslo øst i 1990, kostet en leilighet på over hundre kvadratmeter like under en halv million. Fire år senere var taksten 300.000 kroner. Nedgangen skyldtes, ifølge banken, at så mange innvandrere hadde flyttet inn i bydelen. Dermed ble området mindre attraktivt for mer pengesterke nordmenn. De tider er over. Nå kan prisene ganges med ti eller mer. Dessverre er det også slutt på den tida da det var mulig å leie en toroms til et par tre tusenlapper. Det forsvant i 1999 med opphevelsen av husleiereguleringsloven. Nå må leieboerne i det minste opp i et femsifret beløp. Jeg er ikke blant dem som syns det er krise dersom nyslåtte studenter eller ungdom rett fra videregående ikke har råd til å kjøpe seg en leilighet i Oslo sentrum. De kan godt få lov til både å jobbe og spare litt først, etter min mening. Krise blir det imidlertid dersom det ikke fins boliger nok, verken i bysentrene eller i forstedene. Da presses prisene automatisk opp både på kjøp og leie. Og det går verst ut over som er i etableringsfasen. På LO-kongressen i begynnelsen av mai var det mange som var opptatt av det «De fleste i Norge bor godt. Det er ikke en selvfølge i framtida.» problematiske boligmarkedet. Kongressen samlet seg rundt en uttalelse om en moderne og sosial boligpolitikk, og krever at det skal bygges 40.000 nye boliger pr. år. 5000 av dem skal være utleieboliger og studentboliger som dekker midlertidige behov for studenter, pendlere og arbeidsinnvandrere. LO krever også at Husbanken igjen får en mer aktiv rolle i boligpolitikken, særlig overfor kommunene, slik at de tar et større ansvar for utsatte grupper og sikrer dem rimelige og stabile leieforhold. De fleste i Norge bor godt. Det er ikke en selvfølge i framtida. Derfor er det gledelig at kongressen også tok til orde for tiltak mot boligspekulasjon, og for å utvikle et bredt boligpolitisk program. Dette og mye mer må den nyvalgte LO-lederen fra Fagforbundet, Gerd Kristiansen, ta tak i. Vi ser fram til det, og ønsker henne lykke til med arbeidet. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40 Tegning: Vidar Eriksen KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493 Fagbladet 5/2013 < 3
AKTUELT Mer til eldre Regjeringen setter opp tempoet for å kunne tilby morgen - dagens eldre omsorg, og bevilger 100 nye millioner i revidert statsbudsjett til eldre - velferd. Målet er at vel - ferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestene i 2020. I første fase av programmet prioriteres midler til blant annet utprøving av en trygg hetspakke, spredning av vel ferds - teknologi og innovasjonstiltak, styrking av InnoMed og opplæringsprogram for ansatte. TiB Foto: Kari-Sofie Jenssen Framfylkingen og Fagforbundet inviterer til sommerleir Denne sommeren arrangeres Framfylkingens sommerleir på Ringsaker folkehøgskole. Leiren er et samarbeid mellom Framfylkingen og Fagforbun - det. Du trenger ikke å være medlem av Framfylkingen for å delta. På landsleiren fra 26. til 30. juni vil det bli leker for de minste, aktiviteter for de litt eldre i barneskolealder, og kurs for de eldste. Her blir det mye å velge mellom, volleyball, fotball, samlinger rundt leirbålet, fotokurs og mye annet. Det blir også et kurs i barnedemokrati. Leiren er åpen for hele familien, og det blir mulighet for barnepass, slik at alene - foreldre kan få litt tid til egne aktiviteter. Ringsaker folke høg - skole har også høy standard, med bad på alle rom. Leiren koster 100 kroner pr. person, maksimalt 300 kroner for en familie. Reiseutgifter over 400 kroner dekkes av Framfylkingen, billetter må bestilles via dem. Maks 100 deltakere PF Lykke til, Gerd! Vi har nettopp avsluttet en historisk LO-kongress. Historisk på flere måter, men valget av tidligere nest - leder Gerd Kristiansen i Fagforbundet som ny LO-leder, er selvsagt spesielt gledelig. Det er aller første gang at en kvinne fra landets største forbund blir leder i LO. Offentlig ansatte, mange av dem kvinner, er en stor del av LOs medlemsmasse. Derfor passer det fint at den nye lederen er kvinne, helsefagarbeider og kommer fra offentlig sektor. Gerd sier selv at hun tror det betyr mye for damer å se at andre kvinner kan nå til topps i LO. Det har hun rett i. Det er viktig å ha frontfigurer og ledere som medlemmene kan identifisere seg med. Med den bredden som fins i den nye LO-ledelsen, Det er viktig å ha frontfigurer og ledere som medlemmene kan identifisere seg med. burde dette hensynet være ivaretatt for de fleste av LOs nesten 900.000 medlemmer. Det var ikke småsaker som ble debattert og vedtatt på denne kongressen. Lovfestet rett til heltid, EØS-spørsmålet, oljeutvinning i Lofoten, regler for AFP og uføretrygd, sykehuspolitikk og sosial dumping, for å nevne noen. Kongressen vedtok også å støtte forslaget fra Fagforbundet om lovfestet rett til læreplass. Mens meningsmålinger viser høy oppslutning om Høyre og borgerlig politikk, gikk dele - gatene på kongressen i en annen, mer radikal retning. Gang etter gang ble det sagt fra talerstolen at vi kan prise oss lykkelig over den høye sysselsettingen, god lønnsvekst og et velfungerende arbeidsliv og samfunn. Det er nemlig ingen selvfølge i andre land. De tillitsvalgte som deltok på kongressen, vet at dette ikke skyldes tilfeldigheter eller olje - penger alene, men godt politisk håndverk og tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndig - hetene. Vi får håpe at den samme forståelsen etter hvert vil sige inn hos stadig flere som skal bruke stemmeretten den 9. september. Eller som den nyvalgte LO-lederen uttykte det: Prioritet nummer én er at de rødgrønne partiene styrker seg og klarer å komme i posisjon. De må vise fram politikken sin og være tydelige på sine saker. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 5/2013
Foto: Erlend Angelo Grønne arbeidsplasser Andreas Ytterstads bok «100.000 klimajobber og grønne arbeidsplasser nå!» er blitt til med støtte fra Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag. Boka forklarer alvoret i menneske - skapte klimaendringer som poli - tikerne stadig sjeldnere snakker om og skisserer en løsning nedenfra, fra folket selv. Boka utgjør startskuddet for en kampanje som krever 100.000 nye klimajobber de neste 20 årene ved å dreie akselererende investe - ringer på sokkelen til investeringer i hav basert vindkraft og miljøvennlig transport. OT NY OG GAMMEL: Gerd Kristiansen er valgt til ny LO-leder etter Roar Flåthen. Klappet inn som LO-leder Det som lenge lå an til å bli en spennende lederduell, endte med at Gerd Kristiansen ble klappet inn i rollen som ny LO-leder til øre døvende applaus. Gerd Kristiansen har tatt steget til topps, og hun er glad for å kunne være rollemodell for norske ungjenter. Hjelpepleieren fra Hinnøya innser at posisjonen som LO-leder innebærer nettopp det. Jeg tror det er viktig for unge jenter å se at en hjelpepleier fra Troms kan nå helt til topps i LO, sier hun. Kometkarriere Gerd Kristiansen forsikrer at hun er den samme uansett posisjon. Jeg er den samme som alltid, selv om jeg nå leder Norges største arbeidstakerorganisasjon, sier hun. Men hun har tatt noen lange steg på karrierestigen siden hun for ti år siden var nestleder i Norsk helse- og sosialforbund (NHS). I 2003 slo NHS og Kommuneforbundet seg sammen til Fagforbundet, og Gerd Kristiansen ble valgt som nestleder, et verv hun hadde til hun ble nestleder i LO i 2009. Foran LO-kongressen var det så viktig for Fagforbundet å få henne som LO-leder at hun var forbundets eneste kandidat til LOs ledelse. Hadde ikke hun blitt valgt, ville ikke det største forbundet vært representert i LO-ledelsen. Rødgrønn seier viktigst På spørsmål om LOs viktigste utfordring framover, svarer den nye LO-lederen kontant: At vi klarer å få en rødgrønn regjering etter valget til høsten! Klappet inn på rekke og rad Før valgene var det en kort debatt der valgkomiteens leder blankt avviste at partibok i Arbeiderpartiet var nødvendig for i det hele tatt å bli vurdert som kandidat til LO-ledelsen. Dirigenten rakk knapt å rope ut hele Gerd Kristiansens navn før applausen braket løs. Slik fort satte det til alle de åtte som utgjør den nye LO-ledelsen var valgt. Den nye ledelsen består av: LO-leder Gerd Kristiansen fra Fagforbunet, 1. nestleder Tor-Arne Solbakken fra Norsk Tjenestemannslag, 2. nestleder Hans Christian Gabrielsen fra Fellesforbundet, 1. sekretær Peggy Hessen Følsvik fra Handel og kontor og LO-sekretærene Terje O. Olsson EL & IT Forbundet, Trude Tinnlund fra Fellesforbundet, Are Tomasgard fra Industri Energi og Renée Rasmussen fra Musikernes fellesorganisasjon. Les mer på fagbladet.no og lenger bak i bladet. Tekst: KARIN E. SVENDSEN og EINAR FJELLVIK Pris til Valentin Urusov Den russiske fagforeningslederen Valentin Urusov (bildet) får Arthur Svenssons pris for faglige rettigheter 2013. Han har sittet uskyldig fengslet etter å ha ledet en streik mot farlige arbeidsforhold i diamantindustrien. Prisen er fra en bred norsk fagbevegelse og tildeles personer eller organisasjoner som har gjort en særskilt innsats for å fremme fagforeningsarbeid og faglige rettigheter. 332.858 var medlemmer i Fagforbundet 2. mai. Det er 6286 flere enn på samme tid i fjor. Følg utviklingen i ditt fylke på http://bit.ly/uvydey. Foto: Industri Enerigi Fagbladet 5/2013 < 5
AKTUELT Spor endringer Kommunenes utfordringer og mulig - heter i framtida er temaet for en nasjonal erfaringskonferanse 18. juni. «Saman om ein betre kommune» et samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og partene i arbeidslivet står bak arrange mentet. Nytt temahefte om velferdsteknologi Fagbladet har gitt ut et nytt tema - hefte som tar for seg muligheter og utfordringer rundt velferds - teknologi. Blant annet skriver Nova-direktør Kåre Hagen at vi må se mulighetene som ligger i nytenkning, mens overlege Stein Husebø sier at teknologi aldri kan erstatte den menneskelige omsorgen. Sammen med tema heftet ligger også et informa sjonshefte fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om trygghet i hjemmet for eldre. Temaheftet kan bestilles eller lastes ned på fagbladet.no PF Åsnes-varslere fikk fullt medhold Sivilombudsmannen er krass i sin kritikk av hvordan Åsnes kommune behandlet en varslersak. Kritikken gjelder blant annet håndteringen av varslerne og for brudd på forvaltningsloven ved å utlevere taushetsbelagte opplysninger til pressen. Etter at flere ansatte i lang tid hadde følt seg trakassert og mistrodd av ordføreren, sendte tillitsvalgte varsel til kommunen. Ordføreren svarte med å sende de fortrolige varslingsnotatene til pressen. Dette ble starten på en offentlig skittentøyvask. Les mer på fagbladet.no Høyre vil ha frislipp for midlertidige ansettelser Høyre har vedtatt at de vil «myke opp reglene for midler tidige ansettelser ved midler tidige behov.» En samlet fagbevegelse protesterte da Bondevikregjeringa i 2005 ville gi arbeidsgiverne vid adgang til å ansette folk midlertidig. Vedtaket fra Høyres landsmøte nylig går lenger enn Bondevikregjeringens, mener lederen for LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen. Vi går ikke så langt som Bondevik-regjeringen, som foreslo en generell adgang til midlertidige ansettelser, sier stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre. Uten grenser? Bondevik-regjeringas forslag var en generell adgang til midlertidig ansettelse i seks måneder, med mulighet til forlengelse i ytterligere seks måneder. DÅRLIGERE AVTALER: Det har vært mange markerin ger for å sikre arbeidstakere fast ansettelse, blant annet mot EUs vikarbyrådirektiv. SITATER FRA NETT Klarer du ikke å handle brød til søndag på en fredag, fortjener du å sitte uten. Christina Jørgensen, nestleder i Fagforbundet ungdom om søndagsåpent Arbeidsmarkedet er ikke som andre markeder, for det handler om mennesker, og derfor må det andre regler til. Jens Stoltenberg på LO-kongressen Årets Høyre-vedtak har ingen slik tidsbegrensning, og det skremmer den erfarne LO-advokaten. Hvis høyresida vinner valget, gir dette programmet handlingsrom for å formulere et fullstendig frislipp av midlertidige ansettelser, sier Sønsteli Johansen. Røe Isaksen mener Høyre i sitt forslag fjerner en av de to begrensningene dagens arbeidsmiljølov setter for midlertidige ansettelser. Dagens lov sier at det skal være et midlertidig behov og at arbeidet skal skille seg fra det bedriften til vanlig utfører. Røe Isaksen sier at det siste leddet skal fjernes, og at det er nok med et midlertidig behov. Mer makt til arbeidsgiveren Hvis arbeidstakerne skal ha et vern mot å bli midlertidig ansatt, når de egentlig skulle vært fast ansatt, må de kunne gå til domstolene med saken sin. Men domstolene ser ikke bare på lov - teksten. De ser også på forarbeidene til loven, og hvis høyresida vinner valget, skal de borgerlige partiene skrive forarbeidene, advarer Sønsteli Johansen. Foto: Kari-Sofie Jenssen Da må de avklare tre viktige spørsmål: Hvem skal avgjøre hva som er et midlertidig behov? Hvordan defineres et midlertidig behov? I hvor stor grad skal domstolene kunne overprøve arbeidsgiverens vurdering av hva som er et midlertidig behov? Høyres ledelse har nå fått handlingsrom i forhandlinger med Frp om å endre arbeidsmiljøloven, advarer Atle Sønsteli Johansen. Tekst: FRIFAGBEVEGELSE Mange av dere har en bedre halvdel. Det misunner jeg dere. Jeg er sammen med en høyremann. Kulturminister Hadia Tajik på APs landsmøte 6 < Fagbladet 5/2013
KOMMUNEOPP- GJØRET: Både Jan Davidsen (t.v.) og Per Kristian Sundnes er fornøyd med at de ble enige om et forhandlingsresultat. HVA? MENER DU Hva var viktigst på årets LOkongress bortsett fra at Gerd Kristiansen ble leder? Minst 3100 til kommuneansatte Partene i kommuneoppgjøret ble enige om en forhandlingsløsning med et resultat som gir et tillegg på 0,75 pro - sent, minimum 3100 kroner til alle. Først og fremst er jeg glad for at vi klarte å bli enige gjennom forhandlinger, sier forhandlingsleder Jan Davidsen i LO Kommune. Han var også godt fornøyd med resultatet. Det er stramme økonomiske rammer i år, og jeg er glad for at alle strakk seg for å få til et forhandlingsresultat, sier forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i Kommunesektorens organisasjon KS. God fordeling Oppgjøret har en ramme på 3,55 prosent, inkludert overhenget fra hovedoppgjøret i fjor som var på 2,5 prosent. Alle som har en årsinntekt opp til ca. 413.000 får et tillegg på 3100 kroner. De som tjener mer, får 0,75 prosent i tillegg. Minstelønnssatsene heves i tråd med tilleggene, og minsteinntekt ved 20 års ansiennitet heves fra 338.300 til 350.700. Streikeretten ved en eventuell endring av uførepensjonen ble også sikret. Minst 9700 kroner i Oslo I Oslo ble Kommuneansattes Hovedsammenslutning (KAH), som Fagforbundet er en del av, enige med arbeidsgiver om et resultat på 2,55 prosent, minimum 9700 kroner, til alle. Vi er svært fornøyd. Alle våre medlemmer har fått en solid reallønnsøkning, og samtidig var det viktig for oss at tilleggene ble gitt sentralt på lønnstabellen og ikke gjennom lokale forhandlinger senere, sier forhandlingsleder Mari Sanden i Fagforbundet. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Per Jarle Valvatne, Fagforbundet Hordaland: Uttalelsen om at Barnekonvensjonen skal gjelde for asylbarna. Fagforbundet fikk med seg et overveldende flertall på kravet om at barns beste skal ivaretas. Roy Gyberg, Fagforbundet Vest-Agder: Vi samlet oss om et greit kompromiss i EØS-spørsmålet. Hvis EØS-avtalen fører til press for dårligere arbeidsforhold, åpnet vi for at LO vil jobbe for at den blir sagt opp. Foto: Per Flakstad LOs hederspris til AUF AUF, årets hedersprisvinner, viser en glød, innsatsvilje og sine meningers ungdommelige mot. Vi gir prisen til AUF for mange års innsats for norsk arbeiderbevegelse, sa Roar Flåthen, da han delte ut prisen. Tusen takk, vi er utrolig glade og rørte. Takk for et fantastisk kameratskap etter 22. juli. Dette kameratskapet er grunnen til at vi står oppreist. Fagbevegelsen har gått i front mot ekstremismen som rammet landet vårt, takket AUF-leder Eskil Pedersen. PF Christina Beck Jørgensen, Fagforbundet Oppland: LO gikk inn for å lovfeste rett til læreplass og å opprette et senter for papirløse. Pluss det gode samarbeidet mellom ungdommer fra alle forbund. Fagbladet 5/2013 < 7
Boligprisene galopperer, og mange sliter med å komme inn på boligmarkedet. Etter at boligmarkedet i flere tiår har vært i markedets vold, varsler regjeringen gjennom boligmeldingen at det offentlige skal ta større ansvar for boligbygging og sørge for at det blir mulig for alle å bo trygt og godt. BO
Tema: Boligpolitikk LIGDRØM til markedspris Åtte års hybelliv og sparekniv måtte til før Laurits Funch (27) kunne kjøpe egen leilighet. For en generasjon siden sto Husbanken parat for å hjelpe unge inn på boligmarkedet. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANDRÉ PEDERSEN ENDELIG PÅ PLASS: Det trange hybellivet (til høyre) er historie. Nå nyter Laurits solskinn og sjøutsikt fra sin nye leilighet på Aspøya i Ålesund. Konge, ler Laurits og lener seg tilbake i en om fangsrik stressless. I hjørnestua i Kirke gata i Ålesund flommer lyset inn, fra verandaen kan han kaste stein i Borgundfjorden som blinker nedenfor huset, og byens signaturfjell, Sukkertoppen, kneiser stolt i bakgrunnen. Dette er drømmeleiligheten, slår den unge barneog ungdomsarbeideren fast. Fjern drøm Boligdrømmen har mange ganger virket fjern. Alle - rede i 2007, da Laurits fikk fagbrevet i hånda, startet jakten på egen bolig. Hybelboeren var klar for noe større. Og en stekeovn. Da jeg første gang tok kontakt med banken, sa de at jeg med min lønn maks kunne låne en drøy million, men at jeg først måtte bygge meg opp en egenkapital på 200.000 kroner. Så jeg gikk i gang. Sparte 10.000 kroner i måneden, og kikket på leiligheter. Jeg bodde på en hybel på 20 kvadratmeter som jeg betalte 3000 i måneden for. Jeg levde veldig sparsommelig bort - sett fra noen fotballturer for å se favorittlaget Tottenham Hotspur, da, legger han til med et smil. Urettferdig for de unge Etter mange budrunder og like mange skuffelser, måtte Laurits bytte bank for å komme i mål. Med ny bank og en litt større låneramme ble det leilighet. Nå kan han lene seg tilbake og nyte boligdrømmen, men er kritisk til at politikerne har latt boligprisene galoppere uten regulering. Mitt råd til alle unge er å spare, ellers er det umulig for lavlønnede og single å komme inn på markedet. Mange får hjelp fra foreldrene, men det gjør det enda verre for dem som ikke har foreldre i ryggen. At andre får hjelp, presser prisene opp, Jeg vet ikke hva som burde vært gjort, men politikerne burde ta tak i dette, mener Laurits. Politikerne må på banen Ola Harald Svenning, leder i Fagforbundet Ungdom, mener også at politikerne må på banen i boligpolitikken. Markedet kan aldri fordele rettferdig. Bare de < Fagbladet 5/2013 < 9
Tema: Boligpolitikk REGJERINGENS BOLIGMELDING: Byggje bu leve Regjeringen la 8. mars fram stortingsmeldingen Byggje bu leve. Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar. Boligmeldingen varsler at stat, fylke og kommune vil ta større ansvar for boligbygging og sørge for at det å bo trygt og godt skal bli en rettighet for alle. Dette skal være målene for norsk boligpolitikk: Bolig til alle i gode bomiljøer. Trygg etablering i eid og leid bolig. Boforhold som fremmer velferd og deltakelse. Meldingen skal behandles i Stortinget vårsesjonen 2013. Les hele boligmeldingen på www.regjeringen.no som har mye penger fra før, tjener på høye boligpriser. Altfor lenge har boligutviklinga ligget i hendene til markedet og spekulantene. Norge har i dag et av verdens mest liberale boligmarkeder. Utestengt fra boligfesten Anslagsvis 150.000 personer regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet, det vil si at de ikke har mulighet til å skaffe seg en tilfredsstillende bolig på egen hånd. 6100 av disse er bostedsløse, hovedtyngden av dem sliter med rus eller har psykiske problemer. For mange av de vanskeligstilte vil det være en fordel å eie framfor å leie bolig. Dette gjelder særlig for personer med stabil, om enn lav inntekt, påpeker et regjeringsoppnevnt utvalg i 2011 (NOU 2011:15). Dagens leiemarked kan forsterke problemene for van - skeligstilte. For mange vil boligeie derfor være både et bedre og rimeligere alternativ, heter det i utredningen. Mer fleksibel bruk av startlån, boligtilskudd og tapsfond vil gi både økonomiske og sosiale gevinster for den enkelte, for det offentlige og for samfunnet som helhet. Staten subsidierte låntakerne Tidene har forandret seg siden Marit Aasestrand kunne sette nøkkelen i døra og flytte inn i eget hus i 1975. Hun var 22 år, gravid med barn nummer to, og den unge familien kunne nå boltre seg på 98 kvadratmeter pluss en hel underetasje med disponible rom, en romslig hage og utsikt til fjell og fjord. Alt finansiert av Husbanken. At de bygget hus, var ingen sensasjon for et ungt par på den tida. Husbanken var sikrere enn banken med lave «Huset kostet 220.000 kroner, ganske nøyaktig det firedobbelte av det mannen min tjente.» BILLIG I EGET HUS: Folk spør meg hva jeg skal med det store huset, men jeg bor så billig her at jeg ikke har råd til å selge, sier Marit Aasestrand. 10 < Fagbladet 5/2013
Boligmarkedet gjennom 100 år 1920 1940 GÅRDEIERVELDET De rikeste eide store gårder der de mindre velstående jobbet og bodde. Arbeidere, særlig i bygnings - bransjen, bodde i arbeidsbrakker. I 1920 levde 69 prosent av befolkningen i en husstand med under ett rom per person. 1940 75 DEN SOSIALE BOLIGPOLITIKKEN Sosial boligpolitikk ble satt høyt på den politiske dagsorden. Husbanken stiftet i 1946, med statlig rentestøtte og subsidierte lån. Mye nybygging, topp i 1953 og 1954 med 53.000 boliger årlig. Tverrpolitisk enighet om å bli kvitt «gårdeierveldet». Prisregulering for borettslagsleiligheter. 1975 2000 FRA SEKTOR TIL MARKED Boligbyggingen stagnerte. Husbankens tilbud ble mer rettet mot vanskeligstilte, mindre mot folk flest. Prisreguleringen på borettslagsleiligheter ble avviklet. Boligkrakket i 1988 gjorde at rundt 40.000 nordmenn eide en bolig som var mindre verdt enn lånet de hadde. 2000 i dag MARKEDSKREFTENE HERJER FRITT Boligprisene har i gjennomsnitt økt med 230 prosent fra 2000 til 2012. Presset på markedet er spesielt stort i og rundt de store byene. Høye priser og dyr inngangsbillett gjør det umulig for mange å komme inn på boligmarkedet. Boligmarkedet har skapt et nytt klasseskille. Utestengt fra boligfesten Lav inntekt og utenfor arbeidslivet. Tre av fire av de vanskeligstilte på boligmarkedet har vedvarende lav inntekt, og nesten halvparten av dem er uten lønnet arbeid. Andelen som jobber deltid, er ikke høyere blant dem som er vanskeligstilte enn i befolkningen for øvrig. Aleneboende Over halvparten av de vanskeligstilte bor alene. Andelen er høyere blant de yngste aleneboende (18 44 år) enn blant de eldre. Leietakere Det er en klar sammenheng mellom inntekt og om man eier eller leier bolig. Jo høyere inntekt, jo vanligere er det å eie egen bolig. På samme måte er det mer sannsynlig at folk leier når de har lav inntekt. Nær 60 prosent av de vanskeligstilte GLAD HUN ER FAGARBEIDER: Da Marit Aasestrand tok fagbrev, gjorde lønna et hopp. Jeg tviler på at jeg ville greid å beholde huset hvis jeg ikke hadde hatt fagbrev. renter og tilgjengelig for alle et ledd i den statlige boligpolitikken. Huset kostet 220.000 kroner, ganske nøyaktig det firedobbelte av det mannen min tjente. Selv var jeg ikke i jobb på det tidspunktet. Og alt var lån, forteller Marit. Fagbrev ga bedre lønn og lån Siden skilsmissen for sju år siden har Marit bodd alene i det solgule huset på Åsestranda, ti minutters kjøretur fra Ålesund sentrum. Som omsorgsarbeider i Ålesund kommune tjente hun 369.300 i året. Hun trengte 1,2 millioner i lån for å løse ut eksmannen. Men hva ville banken si? Jeg var fast bestemt på å bli boende her, og leier, mens i befolkningen for øvrig er det bare 18 prosent som leier bolig. Innvandrere Personer med bakgrunn fra Asia, Afrika og Sørog Mellom-Amerika utgjør fire prosent av befolkningen. Likevel er nesten en av fire vanskeligstilte på boligmarkedet personer med bakgrunn fra disse områdene. Innvandreres inntektsfattigdom reduseres betraktelig med økt botid i Norge. Oslos innbyggere Selv om presset på boligmarkedet i Oslo er større enn i landet for øvrig, er ikke dette avgjørende for at hovedstadens innbyggere er overrepresentert blant de vanskeligstilte. Hovedår - saken er at Oslo har større andel aleneboende og høyere andel innvandrere. valgte ikke å tenke på om jeg kunne greie det økonomisk. Banken sa ja med en gang, sier Marit og lener seg fornøyd tilbake i stolen i den romslige stua. Det var ingen selvfølge at hun som har jobbet deltid i kommunen mesteparten av sitt yrkesaktive liv, skulle klare det. Men lønna fikk et løft da hun etter mange år som ufaglært tok fagbrev for noen år siden. Jeg tviler på at jeg ville greid å beholde huset hvis jeg ikke hadde hatt fagbrev. Ingen smalhans Hva har du måttet knipe inn på etter at du ble alene med huset og stort lån? Jeg kniper ikke på noen ting. Jeg reiser og kjøper det jeg har lyst til. Utleieleiligheten i kjelleren betaler mesteparten av huslånet, og jeg har aldri hatt så mye penger mellom hendene som jeg har hatt etter at jeg ble alene. Folk spør meg hva jeg skal med det store huset, men jeg svarer at jeg har lyst til å bo her, ikke i en liten leilighet. Og dessuten: Jeg bor så billig her at jeg ikke har råd til å selge. Vi bruker ikke mer penger på bolig De siste ti årene har boligprisene i Norge økt med i gjennomsnitt 100 prosent, mens inntektene har økt med ca 50 prosent. Likevel har de fleste ikke fått høyere boutgifter, viser beregninger som ble gjort til Rom for alle (NOU 2011:15). < Fagbladet 5/2013 < 11
Tema: Boligpolitikk Hvorfor skal vi eie så mye? Fire av fem nordmenn eier sin egen bolig, noe som er den høyeste eierandelen i Norden, og blant de høyeste i verden. Det har vært bred politisk enighet om eierlinja i norsk boligpolitikk: Det anses som et gode at folk skal eie framfor å leie bolig. Dette er konsekvensene av eierlinja: At folk flest eier bolig bidrar til høy velstand for et bredere lag av befolkningen. Å eie gir sterkere motivasjon til vedlike - hold og medvirker til at standarden i den norske boligmassen er høy. Boligeiere nyter godt av en gunstig boligbeskatning og subsidieres indirekte med om lag 55 mrd. kroner i året. Den sterke veksten i boligprisene har gitt en solid formuesoppbygging for store deler av befolkningen. Fordi eie er så gunstig, er de fleste innom leiemarkedet bare for en kortere periode. Leiemarkedet er ofte preget av dyrere, mindre og dårligere boliger. Det store skillet i boligmarkedet går mellom dem som eier og dem som ikke eier. LØP OG KJØP: Etter at leiligheten var betalt, hadde Laurits fortsatt godt med sparepenger igjen til å innrede leiligheten. Dette skyldes i hovedsak de lave rentene de siste årene. Utviklingen i boligpriser, renter og inntekt gjør at gjennomsnittskostnaden for å betjene boliglånet er omtrent den samme i dag som for ti år siden. Men hva om renta stiger? Både Norges Bank og flere økonomer har uttrykt bekymring over at mange har ekstremt høy gjeld, og kan få problemer om renta øker. Husbanken har forandret seg Husbanklånet som Marit og hennes daværende mann kunne lene seg på i 1975, er ikke lenger tilgjengelig for norske nybyggere i etableringsfasen. Fram til 1990-tallet var Husbanken klippen for norske boligkjøpere, men etter hvert som tilgangen på ordinære banklån ble bedre, ble Husbankens rolle forandret. I stedet for gunstige lån uten behovsprøving ble det innført målrettede tilskuddsordninger. Husbanklån gis nå først og fremst til dem som ikke kan skaffe seg bolig på egen hånd, og for første gangskjøpere kan startlån fullfinansiere boligkjøp for dem som ikke har egenkapital. Startlån utenfor rekkevidde For Laurits var ikke startlån et alternativ. Som barne- og ungdomsarbeider har jeg for høy lønn og for høy egenkapital til å få et slikt lån i Ålesund. Etter fire års smalhans og sparing, hadde Laurits bygd seg opp en egenkapital på 400.000 kroner. Dermed hadde han fortsatt 100.000 igjen til innredning og møbler etter at leiligheten var betalt. I markedets vold I prinsippet er Husbanken fortsatt regjeringens viktigste redskap for å gjennomføre den statlige boligpolitikken. Problemet er at det knapt har eksistert noen boligpolitikk i Norge på 30 år, mener Fagforbundet Ungdom. Uavhengig av om vi har hatt røde eller blå regjeringer, har boligmarkedet vært overlatt i markedets vold, sier Ola Harald Svenning. Han mener at regjeringens boligmelding som ble lagt fram i mars, er et skritt i riktig retning. Det er gledelig å se at regjeringa tar ansvar for å få en skakkjørt boligpolitikk på rett spor, at de vil bruke fordelingspolitikken til å gi alle mulig - heter på bolig markedet. Svenning mener at Husbankens bostøtte er et godt redskap, men inntektsgrensa for bostøtten må heves og lånerammene må økes for startlån. STARTLÅN Lånet er behovsprøvd og kan gis til unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige, funksjonshemmede, flyktninger og andre økonomisk vanske - ligstilte. Lånet ytes av Husbanken, men søknadene behandles og innvilges av kommunene. Antall innvilgede startlån i fjor: 12.512 (4894 fullfinansiering). Gjennomsnittlig lånebeløp: 561.740 kroner. Kommunenes vilkår og kriterier for tildeling av startlån er svært ulik. Dagens Næringsliv dokumenterte tidligere i år at over halvparten av dem som mottar startlån, tjener over 400.000 kroner. Kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) har varslet en gjennomgang av kommunenes praksis for å sikre at lånene gis til dem de var ment for, nemlig de vanskelig stilte. 12 < Fagbladet 5/2013
...gjør dagen din behagelig Spar opp til 30% - På populære modeller til arbeid og fritid! Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med kvaliteten - men til meget fornuftige priser. Modell 25130 Amsterdam Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Imitert skinn med innersåle av ekte skinn. Sort: Str. 37-41 Hvit: Str. 36-42 Normalpris 299,- Modell 25180 Monaco Dame-/herresandal med borrelåslukking. Kvalitet: Imitert skinn med innersåle i mikrofiber. Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36-46 Normalpris 329,- Modell 25080 Lisboa Damesandal med tåstropp og borrelåslukning. Kvalitet: Ekte skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36-42 Normalpris 349,- Modell 25220 Bari Damesandal med tåstropp. Mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Imitert skinn med innersåle av ekte skinn. Farge: Rød - Sand - Blå Størrelse: 36-42 Normalpris 299,- Modell 25210 Napoli Ballerinasko med borrelåslukking over vristen. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse: 36-41 Normalpris 329,- Fritt valg - 2 par kun 500,- Modell 25200 Verona Dame sportssko med elastisk snøring med stropper. Kvalitet: Imitert skinn Sort: Str. 36-41 Hvit: Str. 38-41 Normalpris 329,- Modell 25230 - Pisa Damesandal med borrelåslukking. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort/grå - Grå/blå Størrelse: 36-42 Normalpris 229,- 2 par kun 350,- Praxis topp modell - med ekstra myke såler Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker. Modell 25090 - Paris Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Ekte skinn Sort - Hvit: Str. 36-42 Blå/grå: Str. 38-42 Normalpris pr. stk. 449,- 2 par kun 800,- Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 par. Tilbudet gjelder til 30.06.13 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg. Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid! Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand
Sykehjem på anbud: Mister flere hundre tusen i pensjon Med et pennestrøk mistet hjelpepleier Målfrid Andresen sin opptjente AFP-pensjon. Hun vil tape nær hundre tusen kroner i året om hun skulle finne på å gå av med avtalefestet pensjon når arbeidsplassen blir privatisert. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS Det borgerlige byrådet i Oslo har det travelt med å få satt sykehjemmene ut på anbud. I vinter var Manglerudhjemmet ett av fire sykehjem som ble konkurranseutsatt. Unicare Omsorg AS vant anbudet og overtar driften 3. juni. For ansatte som nærmer seg AFP-alder på 62 år, kan overdragelsen få dramatiske konsekvenser. Fagbladet ba Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag om å regne på pensjonen til Målfrid Andresen. Hans Slik betaler ansatte for profitt og innsparing Ansatte som har færre år igjen til AFP-alder, enn det minimum antall år som kreves opparbeidet i privat AFP-ordning, mister i realiteten sine opparbeidede AFP-rettigheter. Ansatte kan likevel gå av med pensjon tidligere hvis utjevnet pensjon uten AFP blir høyere enn minstepensjonen (garantipensjonen). Dersom ansatte ikke klarer å stå tida ut til alderspensjon, vil de kun få utbetaling fra folketrygden i AFP-årene, som da reduseres i forhold til det antall ekstra år den utbetales. Forskjellene kan bli dramatiske.. konklusjon: Andresen har valget mellom å glemme retten til avtalefestet pensjon eller å bli minstepensjonist. Retten til AFP er tapt i det øyeblikk hun blir virksomhetsoverdratt. Mister rettighetene Målfrid Andresen har jobbet for Oslo kommune i 21 år, de siste årene som leder og konsulent. I år fyller hun 60 år, og har vært glad for muligheten til å gå av når hun fyller 62. Det kan hende jeg likevel hadde jobbet lenger, men det å vite at jeg kan gå av fra jeg fyller 62 år dersom jobben blir for tøff, er svært viktig, mener Andresen. Unicare Omsorg AS er en bedrift med AFP-avtale, men ansatte i Andresens alder får ikke nyte godt av den. Hun må ha jobbet fem av de siste sju årene før hun fyller 62 for den private bedriften for å oppnå AFP-pensjon. Det er umulig for henne. Den rettigheten hun har opparbeidet i kommunen, bortfaller i samme øyeblikk hun overføres til privat avtale, forklarer Fuglevaag. Som hjelpepleier har hun en særaldersgrense på 65 år. De tre AFP-åra hun mister utgjør 760.000 kroner. Det beløpet er nå å anse som tapt. Vil tape 100.000 kroner året Bystyreflertallet vedtok i fjor sommer at fire sykehjem skulle ut på anbud i løpet av denne vinteren. Neste år følger ytterligere fire sykehjem. I oktober i fjor falt dommen over hvilke sykehjem som skulle konkurranseutsettes, og Manglerudhjemmet var et av sykehjemmene som markedet skulle konkurrere om å drive til mest gunstig pris og kvalitet. Dersom Målfrid Andresen hadde fått jobbe for kommunen i to år til, kunne hun ha gått av med en AFP-pensjon på 253.608 kroner i året (nedjustert fra 265.000 for samordning med ektefelles pensjon). Dersom hjelpepleieren går av når hun fyller 62 år etter at Unicare har overtatt nå i sommer, vil pensjonen bli på knappe 157.000 kroner, nesten 100.000 kroner mindre i året. 14 < Fagbladet 5/2013
DRAMATISKE UTSLAG: Hjelpepleier og konsulent Målfrid Andresen (t.v.) følte trygghet i den opparbeidede rettigheten til å ta ut AFP ved fylte 62 år. Nå blir Manglerudhjemmet overført privat driver, og da forsvant rettigheten. Kollega Gøril Lindtun er et par år yngre og vil ikke få like store utslag. Vil verne rettigheter ved anbud Arbeidsminister Anniken Huitfeldt tar vern om ansattes pensjon opp med partene i arbeidslivet. I april sendte Anniken Huitfeldt brev til partene der hun ga beskjed om at regjeringen skal vurdere hvordan arbeidstakernes rettigheter bedre kan vernes i møtet med konkurranseutsetting. På Arbeiderpartiets landsmøte presenterte Huitfeldt problemstillingen med pensjon. Utfordringen er at årsaken til lavere pris ofte er at man sparer på de ansattes pensjonsvilkår når tjenesten konkurranseutsettes, sa arbeidsminister Anniken Huitfeldt fra talerstolen. Hun vil da bli minstepensjonist resten av livet, til tross for alle opptjeningsårene. Retten til AFP er borte. Det hun har opptjent i kommunens tjenestepensjonsordning vil komme til utbetaling ved fylte 65 år, dog med mindre verdi enn om hun hadde fått jobbe i kommunen fram til hun tar ut pensjon, forklarer Fuglevaag. Hun taper også når alderspensjonen skal regnes ut etter fylte 65 år. Dersom hun hadde fått gå av med den kommunale avtalen, ville alderspensjonen utgjort 21 trettideler av full pensjon. Når hun nå må gå av med en privat avtale, vil alderspensjonen utgjøre 21 trettifemdeler. Dersom helsa ikke holder for jobben som hjelpepleier, og Andresen likevel går av ved fylte 62 år, så vil hun altså tape nær 100.000 kroner årlig resten av pensjonstida. Flere søker seg vekk Politikerne tenker ikke på konsekvensene for de ansatte når arbeidsplassene legges ut på anbud. Det burde vært et vern for oss som har opparbeidet rettigheter i det offentlige, og som er for gamle til å opparbeide rettigheter på nytt i det private, mener Målfrid Andresen. Hennes kollega Gøril Lindtun er enig. Hun er noen år yngre, og kommer litt bedre ut, men kan tape ca. 70.000 i året i tre år om hun går av med AFP. Det har gått et halvt år siden de ansatte på Manglerudhjemmet fikk vite at arbeidsplassen deres skulle ut på anbud. Det har vært en tung tid. Det har vært mye frustrasjon og usikkerhet. Flere har søkt seg over i andre offentlige stillinger, forteller de to. Det kunne Andresen også tenke seg. Men det er ikke lett å få jobb på nytt i en alder av 60 år. Å gå tilbake til full jobb som hjelpepleier nå, er helsemessig nesten uaktuelt, sier Andresen, som nå er konsulent. Hun har vært i kontakt med kommunen, fordi det var usikkerhet om hennes nåværende stilling ved overdragelse til Unicare. Jeg fikk beskjed om at ingen blir overtallige; alle blir overført. Kommunen kan ikke hjelpe med andre jobber, forteller Målfrid Andresen. Fagbladet 5/2013 < 15
Tekst: LINN STALSBERG Foto: WERNER JUVIK Jeg er strålende fornøyd med behandlingen jeg har fått ved Drammen sykehus. De som jobber her er helt enestående, sier kreftsyke Elin Kopstad (63). Hun irriterer seg over det hun mener er medienes ensidige fokus på alt som er galt i det norske helsevesenet. Skriv om alt det godei helsevesenet! Er det slik at mediene mest av alt er opptatt av alt som er galt ved norske sykehus? Det syntes i alle fall Elin Kopstad fra Modum, etter at Drammens Tidende tidligere i år skrev et par negative saker om «hennes» kreftavdeling ved Drammen sykehus. Derfor bestemte hun at avisa burde skrive om fornøyde pasienter også, sånne som henne selv. Kopstad ringte avisa og fortalte begeistret om de flotte pleierne og den proffe behandlingen. Hun var overbevist om at avisa ville høre om dette. Men jeg fikk ingen respons! De var ikke interesserte i min historie. Hvorfor ikke? spør Kopstad. Pasienter gir ros Fagbladet møter Kopstad på kreftavdelingen ved sykehuset. Her har hun vært inn og ut i snart ett år, og er på fornavn med alle ansatte. Smil og kommentarer går i alle retninger mellom pasienten og pleierne hennes. Avdelingssykepleier Bodil Rasmussen har jobbet på denne avdelingen i 22 år. Hun forteller at de får mye ros fra pasienter, slike som Kopstad, men at det sjelden er disse som roper høyest i mediene. Det er klart det gjør noe med oss som jobber her når avisene skriver om en glipp, eller om pasienter som blir glemt, sier hun. Vi balanserer dekningen Sjefredaktør i Drammens Tidende, Geir Arne Bore, er imidlertid ikke enig i kritikken fra Kopstad. Han husker at hun kontaktet avisa. GODT HUMØR: Elin Kopstad sammen med avdelingssykepleier Bodil Rasmussen som har jobbet på avdelingen i 22 år. At vi ikke fulgte opp akkurat denne saken, er mest av alt tilfeldig. Det er ofte flere grunner til at det ikke blir gjort reportasjer av de svært mange pasienthen - vendelsene vi mottar gjennom året, og det er vanskelig å gå inn på den konkrete grunnen til at denne saken ikke var aktuell for oss, sier Bore. Sjefredaktøren forteller at avisa også får henvendelser fra pasienter som har hatt negative opplevelser fra kreftbehandlingen ved sykehuset, som de heller ikke følger opp. Jeg mener at det ikke er representativt for vår sykehusdekning å hevde at vi bare har fokus på det negative. Vi er gode på å dekke både positive og negative hendelser der, sier Bore. Han viser til at avisa før påske hadde reportasjer om tidligere pasienter som var på besøk på sykehuset for å takke for den gode behandlingen de hadde fått. Blide, enestående, trygge! Men for Elin Kopstad er ikke dette gode nok svar. Hun kan ikke få fullrost leger og sykepleiere på onkologisk avdeling, som kreftavdelingen heter, og vil helst fortelle det til hele verden. Som fylkesverneombud i Vestfold i mange år for Kommuneforbundet, det som nå er Fagforbundet, har jeg sett mange sykehus fra innsiden, og jeg vet at mange ikke på langt nær fungerer så bra som det jeg har sett i Drammen. Derfor mente jeg at avisa burde skrive om hvor fantastisk jeg har opplevd at dette sykehuset er, sier hun. STRÅLENDE FOR- NØYD: Elin Kopstad (63) forteller om fantastisk og trygg behandling ved Drammen sykehus. Hun syns de ansatte fortjener ros i mediene. 16 < Fagbladet 5/2013
«Det er som om naboer og venner blir overrasket og lettet over hvor fornøyd jeg er, fordi de leser mye negativt i avisene.» Alt er ikke ille Det var i fjor sommer Kopstad oppdaget at hun hadde kreft. I full fart ble hun operert, og behandlet, fikk flere bivirkninger og tilbrakte en del tid på sykehuset. Hjemme på gården Bjørnetangen i Modum satt sam - bo eren og var glad for at Kopstad er født med godt humør. Men mye av dette takker hun sykehuset for. Alt har gått så fort, og de ansatte her skaper en slik trygghet, forteller Kopstad. Hun innser at andre kan ha negative erfaringer og at dette er interessant for avisa, men syns det blir for mye av det fokuset. Det er som om naboer og venner blir overrasket og lettet over hvor fornøyd jeg er, fordi de leser mye negativt i avisene, sier Kopstad. Hun innrømmer at hun ble litt sur da Drammens Tidende ikke ville videre - bringe hennes positive historie fra sykehuset. Alt er ikke tragisk i helsevesenet, selv om det kan se slik ut når du åpner avisa, sier hun. > Fagbladet 5/2013 < 17
BEHANDLERE: Sykepleierne Siri Romstad (t.h.) og Bente Hansen er glad for at pasienter som Elin Kopstad føler seg trygg hos dem. Til venstre avdelingssykepleier Bodil Rasmussen. Lovnader uten oppfølging Avdelingssykepleier Bodil Rasmussen forteller at for de ansatte ved sykehuset kan det være frustrerende at mediene ikke ser at de ofte jobber med tungvinte systemer og trange økonomiske rammer som kan bidra til feilskjær. Politikere gir pasienter mange løfter, men følger ikke opp med faktiske bevilgninger. Dette kan sette oss som jobber her i en kinkig situasjon, sier Rasmussen. Hun sier at pasientene blir stadig mer klar over sine rettigheter og behandlingstilbud. Det er positivt, mener Rasmussen. Ja, det er bare bra, men det utfordrer oss i hverdagen dersom vi ikke har rammevilkår til å møte rettighetene. Preges av omtale Rasmussen syns lokalavisa Drammens Tidende riktignok har skrevet både om det som fungerer og om det som ikke gjør det ved sykehuset. Men generelt opplever hun at mediene henger seg mye opp i det negative. Jeg forstår det til en viss grad. Dette er medienes rolle. Men det er vår arbeidsplass også, og vi preges av slike oppslag. Heldigvis får vi mange gode tilbakemeldinger fra pasientene, noe som i stor grad veier opp for mediesaker, sier hun. I desember måtte kreftavdelingen flytte internt, og Rasmussen er ikke fornøyd med de dels vindusløse nye lokalene med dårlige arbeidsforhold. Det er pengene som styrer. Vi må bare innrette oss, sier hun. Hun takker sine egne erfarne, voksne og trygge sykepleiere, sekretærer og leger for alt de leverer gode tjenester hver eneste dag. Journalistisk ideal å være kritisk Martin Eide, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitet i Bergen, kjenner ikke denne konkrete saken, men har forståelse for at folk flest kan oppleve at mediene generelt har fokus på negative saker. Det fins nok mange journalister som har en profesjonell motstand mot såkalte solskinnshistorier. Å avsløre, å være kritisk, er en journalistisk refleks, sier Eide. Han mener det bare er tull at det å spre glede anses som å være ukritisk journalistikk. Målet er uansett å finne sannheten, mener Eide. Han syns denne kritiske innstillingen som mange journalister inntar, kan bli en påtatt greie, noe utvendig. Parodisk ikke kritisk Ofte handler det ikke om at journalister søker kunnskap, men mer om å slå seg på brystet idet de inntar en kritisk holdning til et saksfelt. Det kan bli en parodi på undersøkende journalistikk i noen tilfeller, syns Eide. «Det fins nok mange journalister som har en profesjonell motstand mot såkalte solskinnshistorier.» Han forstår likevel at mediene må rette fokus på kritikkverdige forhold i helsevesenet, og mener at helsevesenet selv må tåle kritiske blikk og møte med enkeltsaker. Jeg er likevel skeptisk til at noen saker kan bli for personfokusert, slik at vi ikke ser godt nok på eventuelle systemfeil. Men dette krever både kunnskap og grundig - het. En liksom-kritisk positur er dessverre mye enklere å innta for journalister, sier Eide. 18 < Fagbladet 5/2013
Sirkulasjonsstimulator ØK BLODSIRKULASJONEN I BEN OG FØTTER! Medisinsk godkjent apparat som brukes av tusenvis av nordmenn hver dag. Oppgradert bestselger! Medisinsk godkjent Milde elektriske impulser stimulerer blodsirkulasjonen i ben og føtter. Resultatet er at føttene og leggmusklene utvider og trekker seg sammen - på samme måte som å gå en lang tur. Meget enkel i bruk, i valgfri stilling. Behandlingen gjøres sittende i 10-30 minutter etter behov, mens du leser eller ser på TV. Helt uten smerte.,, - hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag - er leggkrampene mine borte! - er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt! - jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og er veldig fornøyd - kalde føtter er historie - takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator! Nå kun 1095,- Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben. Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd, samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering. Leveres med 4 stk. pads for bruk på andre deler av kroppen. Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk. Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Passer til alle aldre. Drives på strøm 220-240 V / 50 HZ. 30 dagers full returrett. BESTILL I DAG! Vitalplus art. nr. 1001 Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Tlf. 69 39 90 40 www.vitalplus.no Leverandør:
Portrettet Tekst: VIBEKE LIANE Foto: TRI N. DINH Trygdekontor-sjef Thomas Seltzer mener Navansatte er for problemorienterte. Han tror folk har mer nytte av korttidsterapi hvor de lærer å se mulighetene. Trygdesjefen Thomas Seltzer Født: 1969 Yrke: Programleder i NRK. Aktuell: I gang med sesong sju av Trygdekontoret, kåret til beste mannlige programleder. Som ung psykologistudent fikk Thomas Seltzer innblikk i «Systemets» problemtenking. En tenking som bør endres, mener han: Barn har vokst opp under helt jævlige forhold, men det blir folk av dem også. Bare de har en kontaktperson som kan være ankerpunkt i tilværelsen. Barnevernet gjør en god jobb, tar mange vanskelige valg og får mye uberettiget kritikk, mener programlederen som startet Trygdeeventyret under kummerlige forhold i NRK3. Kanalen for de unge og urbane. Gjennom sju sesonger har reprisene av programmet vokst seg inn i NRK1, kanalen for folk flest. Trygdekontoret er litt som pultost. Ikke dyrt å lage. Virker litt rart i begynnelsen, så venner man seg til det og liker det. I programmene rasker Seltzer sammen en salig blanding av folk som diskuterer, og temaene spenner vidt: utviklingshemming og fotball. Klar - synte og ondskap. Noen ganger går deltakerne fra hverandre med flere spørsmål enn de hadde da de kom, som i møte med Nav. Det er et program hvor problemene baller på seg. Men forhåpentlig blir folk litt klokere. Det er jo meningen med allmennkringkastingen. I fjor ble Thomas Seltzer kåret til årets mannlige programleder. Han skapte årets tv-øyeblikk da den dødssyke sosialmedisineren Per Fugelli oppsummerte visdommen fra et levd liv med «Ikke vær en ener på jorden. Bry deg om flokken din.» I stillheten etterpå legger Seltzer sine hender over Fuggelis og får publikum til å rope «Stay alive, Per» istedenfor stammebrølet «Stay trygda». Trygdebeistet fra Vevelstad i Follo er sidekommentator i programmene. Figuren er en syntese av folk Seltzer har møtt gjennom årene. Den tidligere blandingsmisbrukeren har kapret en plass bak mikrofonen i en privat radiostasjon. Fra posten langer han ut mot velferdsstaten og makteliten. Han er kriminell, men vil ha lov og orden. Han er en blanding av Frp og Arbeiderpartiet. I likhet med folk flest kjenner Seltzer av og til på Trygdebeistet inni seg. Når han snakker om flyge - lederne som stanset Ferie-Norge for å få mer i lønn, kryper sinna-mann-nyven fram i panna. Programlederen har vokst opp med beretninger om sosialt arbeid. Faren underviste på sosialhøgskolen, og familien Seltzer bodde i Wisconsin fram til de flyttet til Nesodden utenfor Oslo. I barndomshjemmet var systemet ofte under debatt. Jeg er kulturmarxist. Vi skal ikke være redd for å dekonstruere makt. Den gangen var Nesodden en salig blanding av sørlandsk bibelbelte og Oslo øst hvor den sosiale nøden gikk i arv. Som 11-åring startet Thomas Seltzer sitt første punkrock-band. I ungdommen røyka han litt hasj som de fleste på Nesodden gjorde på den tida. Det var ikke noen big deal, sier han. Kokainen kom seinere. De hvite stripene var en del av hverdagen i musikkmiljøet. Happy-Tom, 20 < Fagbladet 5/2013