Den russiske revolusjon og Sovjetunionen i mellomkrigstida

Den russiske revolusjon og Sovjetunionen i mellomkrigstida

Russland,verdens største stat svekkes Bakgrunn: 1800-tallet: Både Russland og Østerrike-Ungarn kjempet om kontroll på Balkan Russland startet Krimkrigen (1853-56)mot Tyrkia Storbritannia og Frankrike støttet Tyrkia for å begrense Russlands makt: resulterte i kortvarig utsettelse av oppløsning av det tyrkisk dominans på Balkan: førte videre til at rumenere, bulgarere og serbere allierte seg med Russland og presset tyrkisk herredømme tilbake

Tsarens Russland Størst i utstrekning etter 1850: fra Østersjøen til Beringstredet Tsar, byråkrati, adel og et hav av livegne bønder Folkegrupper: Russere, finner, estere, latviere, litauere, polakker, ukrainere Etnisk/kulturelt/religiøst mangfold: ortodoks kristent, jødisk og muslimsk

Russisk modernisering Nederlaget etter krimkrigen : måtte innse egen svakhet i forhold til vestlige industrimakter Løsning: modernisere økonomisk og sosialt, men ikke politisk 1861: livegenskapet oppløses Uavhengig rettsystem og bedre skolevesen, men ikke demokrati etter vestlig modell

Liberalisme og demokrati på kladdeføre Misnøye blant intellektuelle over tregheten i reformer Landsbygd og bønder lojale med lille far Fanatisme, revolusjon-planer og terror 1881: Aleksander 2. drept i bombeattentat Regjeringen reagerte med pressesensur, forbud mot politiske partier og nedprioritering av skolevesen

Det hemmelige politi Infiltrerte revolusjonære organisasjoner Utpekte ofte jødene som syndebukker Rundt århundreskiftet: pogromer :1881-1917: 2,6 mill. jøder flykter fra Russland (ca. 2000 pogromer mellom 1918 og 1920: ca. 60.000 drept)

Modernisert økonomi Behov for å bevare herredømme over folkegruppene i riket Ambisjoner om å vinne terreng i det imperialistiske kappløpet i Asia Opptak av lån i Frankrike bygger ut industri og jernbane Etter 1900: oljefelt i Kaspihavet satt i produksjon: Russland nest største oljeprodusent etter USA

Sosiale kår for arbeidere Ved århundreskiftet: tolvtimers arbeidsdag, lav lønn, elendige boligforhold og forbud mot fagforeninger Kvinner fikk halv lønn og sparken ved graviditet Marxistisk partivirksomhet, men måtte holde landsmøter i utlandet

Bolsjeviker og mensjeviker 1903: marxistiske partiet splittet i to på møte i London Bolsjeviker(flertallspartiet): revolusjon kan bli vellykket hvis folkemasser ledes ovenfra av godt skolert elite (Lenin leder) Mensjeviker: åpent masseparti for alle som vil melde seg inn

Revolusjonen i 1905 Folk i nød: presteskapet ledet demonstrasjon mot tsarens palass i St. Petersburg Soldatene åpnet ild mot folkemassene. Mange drept Streiker, bondeopprør, mytteri i hær og flåte Arbeiderne dannet råd (sovjeter) i flere byer :krav om demokratisk grunnlov

1905-revolusjonens varsler Generalstreik høsten 1905: tsaren gir løfter om å demokratisere landet. Liberale byborgere tilfreds og revolusjonær offensiv stopper opp Politi og tsar-lojale tropper sendte revolusjonsledere til Sibir og slo ned videre opprør Tsaren tillot valg til ny nasjonalforsamling og sensuren ble mildere, og søkte ny støtte på landsbygda: ny jordreform i velstående bønders favør

Kullakkene Ny selvstendig bondestand som kunne forsvare den private eiendomsretten mot sosialismen. Sterk befolkningsvekst og stor jordhunger Mange bønder mente at jordmangelen kunne løses ved at de overtok store deler av kirkens og adelens enorme eiendommer.

Revolusjonene i 1917, 1 Vendepunkt i historien både med hensyn til frigjøring og undertrykkelse To omveltninger : en spontan og et godt planlagt kupp Tsarveldet strakk ikke til som ledelse under første verdenskrig: Moralen sank og uviljen mot tsaren økte i alle samfunnslag 8.mars: kvinnelige arbeidere oppfordret til generalstreik

Revolusjonene i 1917, 2 Mars :Samtlige partier inkl. bolsjevikene advarte kvinnelige demonstranter om at tiden ikke var moden Myndighetene satte troppene inn, men troppene nektet å skyte og sluttet seg til demonstrasjonen sammen med mannlige arbeidere Videre organisering av sovjeter og krav om tsarens avgang

Revolusjonene i 1917, 3 Nikolai 2. abdiserte. Mange århundrers tsarvelde slutt Nasjonalforsamlingen utnevnte provisorisk regjering til å forberede valg på grunnlovgivende forsamling To maktsentra: sovjetene og regjeringen Regjering: borgelige og moderate sosialister Sovjetene: radikale sosialister (med makt til å velte regjeringens innstilling)

Lenin Vladimir Uljanov (1874-1924): av solid borgelig familie. Søster og bror aktiv i motstand mot tsaren. Arrestert 1886, søster løslatt, bror hengt. Tok avstand fra drap på øvrighetspersoner som løsning. Trodde på godt planlagt omveltning med støtte i folket Utdannet jurist. Marxist. Arrestert og sendt til Sibir. Studerte og skrev. Løslatt. Dekknavn: Lenin. Ledet bolsjevikene og ga ut bladet Iskra (Gnisten) Innførte demokratisk sentralisme

Verdenskrigen og indre anliggender De fleste russiske partier var for å fortsette deltakelse i krigen for å knekke keiserrikene Tyskland og Østerrike-Ungarn På landsbygda stormet bønder adelsgods og delte jorda seg imellom Bondesoldater deserterte i tusenvis De stemte for fred med sine føtter (Lenin) Lenin hjem fra landflyktighet i Sveits (Tysk regi?)

Imperialismens svakteste ledd Rett på : Lenin agiterte for at Russland ikke behøvde å følge fase med kapitialisme og borgelig demokrati, og at Russland ville få overført teknologi og ressurser fra industriland når revolusjon var gjennomført Mål: verdenskommunistiske samfunn (K.Marx) Slagord: fred jord brød og All makt til sovjetene.

Sosialistisk reservasjon mot Lenin Krigen mot Tyskland må fortsette Manglende tro på verdensrevolusjon Bolsjevikene fikk kontroll over sovjetene i de største byene høsten 1917: partiledere på gli Provisorisk regjering uten folkelig støtte (ikke bedre enn tsarstyret)

7.nov 1917 Sovjetkongress i St. Petersburg Leo Trotskij ledet maktovertakelsen natt til 7.nov.1917 (færre enn 20 drepte) Lenin: Makten lå i gatene Provisorisk regjering avsatt. Allrussisk sovjetkongress godkjente revolusjonen mot andre sosialistiske partiers protest

Bolsjevikenes svake valg Des.1917: bolsjevikene fikk bare 25 % Sto svake på landsbygda Jan.1918: Lenin stengte møtelokalet for lovgivende forsamling Pressesensur innføres og rivaliserende sosialistiske og borgelige partier forbys Russland på vei til å bli et totalitært samfunn

Borgerkrig Lenin fikk støtte fra eget parti på at Russland måtte ut av krigen for at revolusjonen skulle overleve Mars 1918: fred med Tyskland Tsargeneraler ved frontene marsjerte mot St. Petersburg og Moskva for å styrte bolsjevikene (de røde). Andre av bolsjevikenes motstandere slutter seg til (de hvite) og får støtte fra Storbritannia, Frankrike og USA

Tsarfamilien Romanov Sendt til byen Jekaterinburg i Ural Skutt på Lenins ordre 1918

Den røde armé Trotskij i oppdrag å organisere en hær av arbeidere og bønder Millionhær reist på kort tid Etter to år var de hvite slått tilbake De hvite fikk ikke støtte fra bøndene Soldater i de alliertes invasjonshærene var krigstrette og hadde sympati for bolsjevikenes sak

Komintern Bolsjevikene kaller seg kommunister Verdensrevolusjon som mål 1919 internasjonale Komintern opprettet Tyske kommunister favorisert i ledende posisjoner (dårlig investering på sikt) Verdens arbeiderbevegelse splittet Sosialdemokratisk internasjonale (reformer ikke revolusjon)i konkurranse med Komintern

Bitter strid Kommunistene anklaget sosialdemokratene for å løpe kapitalistenes ærend Sosialdemokratene mente Komintern ledet arbeiderklassen inn i diktatur, krig og nederlag Lenin lyktes ikke i å utbre revolusjonen: Finland gikk tapt Estland, Latvia og Litauen og Polen ble selvstendige med borgelig styre, og verst var det for Russland at Ukraina erklærte seg som egen stat

Den røde armè samler uvillige stater Lenin innså at revolusjonen ikke kunne vinnes hvis stater fikk velge friheten Ved hjelp av armeen tok de makten både i Ukraina, Hviterussland, og Kaukasusrepublikkene Georgia,Aserbaidsjan og Armenia Staten overtok industri, bank og handelsflåte

Reformer fra 1918 Staten overtok industri, bank og handelsflåte Beslagla kirkens eiendommer og fjernet religionsundervisning Rev kirker eller gjorde dem til museer over religiøs overtro Arbeiderungdom fortrinnsrett til høyere utdanning Likestilling og skilsmisserett (A.Kolloantaj)

1921 Uår og hungersnød millioner døde Nansen-hjelpen Krigskommunisme (mat fra bondebefolkningen til byer og arme) Misnøye i kommunistpartiet: partiets diktatur over proletariatet Drastiske tiltak fra Lenin: NEP: blandingsøkonomi (nødløsning)

Stalin 1923: siste revolusjonsforsøk i Tyskland slått ned Flukt fra Komintern 1924: Lenin døde Proletarsønnen Josef Dsjugasjvili Stalin (1879-1953) utpekte seg som Lenins arvtager i begravelsen Utmanøvrerte Lev Bronstein- Trotskij (1879-1940)

Planøkonomi og femårsplaner Stalin vender blikket innover : sosialisme i ett land Industrialisering raskest mulig og for enhver pris Kollektivbruk og statsbruk Først på 1930-tallet kom kornproduksjon i Ukraina opp på nivå fra før kollektivisering Men Sovjet hadde ikke massearbeidsledighet

Gulag og Moskvaprosessene 1936: Moskvaprosesser mot ledende kommunister: nesten alle Lenins medarbeidere fikk dødsstraff Landsforviste Trotskij erklært som fascistisk agent Nesten ikke offentlig rettergang Angivere helter 1938: utrenskningene slutt: ca. 15.mill døde

Krig og kommunismefrykt Frontkjempere