- - - ') Sil O!1l!mm o.r.s(,kl. T. Sun>!l: De!.! ~ l"r,h ~kdv u r il I Ahr Il..., 1.I~lll.

-. - - - 142-2. august 1670. Kort efter blev han fradømt embedet som den 3. juli 1671 blev tildelt 12. Comelius Hanssen Hvid. midlertid lyktes det Norman å bevise sin uskyldighet og han blev påny stadfestet som sorenskriver i Lister len 9. august 1672, mens Hvid blev avfordret sin bevilling, sin siste konfirmasjonsansøkning oplyser Norman, al han hadde tjent kongen i 17 å r da han blev avsatt. 13. Chrislopher Christopherssen Lem, meddeles bestallim: som sorenskriver i Lister len 14. november 1691. Han hadde allerede JO. oktober 1680 fått bevilling til å betjene embedet i Normans forfall. Efter knapt et års forløp, den 25. oktober 1692, ulnevntes en 14. Peder Christenssen til sorenskriver over Lister fogderi i avgangnc Christopher Lems sted. Men denne var ook ikke.avgangen». Han virket ennu mange år som sorenskriver. Om hans misli goe forhold til hustmen bærer reskr. av 28. mars 1705 vidncsbvrd. Chr. Lem døde i 1722 og brorsønnen 15. ver Lem blev hans eftej1mann i henhold til suksessjonsbestalling av 14. august 1715. Død 1743. Efterfulgt av 16. Kanselliråd Jacob ltielm, e. j., som 15. mars s. å. hadde fått brev på å bli sorenskriver når embedet blev ledi R'. Han hadde tidligere tjent ved pennen i 14-15 år. 17. KanselUråd Christian Severin Balle,l) e. j., utnevnt _H). oktober 1762 efter avdøde J. Hielm. Efter Balles død blev Lister lens sorenskriveri ved rcskr. 25. september 1809 delt i Lyngdals sorenskriveri og Flekke fjords sorenskriveri. Det siste - på den no rdvestli~e 'lide av Fedefjorden - omfattet ladestedet Flekkefjord og de Z tinglag flekkefjord og rede. Lyngdals sorenskriveri bestod av de øvrige 4 tnglag i Lister på sydøstsiden av nevlltl' Hord, nemlig Helvigs, Vats, Bergs og Foss med l ad c~ looct Farsund. - - - ') Sil O!1l!mm o.r.s(,kl. T. Sun>!l: De!.! ~ l"r,h ~kdv u r il Ahr l..., 1.~lll. - 143 - Lyngdals sorenskriveri.. Søren Gotfried Bøckman, utnevnt 25. september 1809; tidligere i Guidalen. Se der. Flekkefjords sorenskriveri. L Caspar Peter flageru/l, født 1776, utnevnt 25. september 1809, tidligere by- og rådstuskriver i Kalundborg, senere sorenskriver i Nordre Hedemarken og derefter borgermester i Trondhjem, død 28. august 1840. Gift lled Ulrikke Eleonore Steffens. Død S. november 1852. Professor, statsminister F. Hagerup var deres sønncsønn. Rogaland fylke (Stavonger omt). Jæderen og' Dalerne.. Niels Nielssell, sorenskriver 1608, 10. 2. Niels flogl, sorenskriver 1613. J. Peder Nielssell Krag, sorenskriver, nev-nt J624, død 1626. 4. Henrill Hanssen, kalles i 1631 skrivcr i Dalene og G4G Ungskriver ]lå Jæren. Han nevnes som sorenskriver allerede i 1628 og innehadde stillingen til sin utnevnelse til borgermester i Stavanger 1652.. i.!<asllllls Svelldssen, forrige foged hos lensherren i Stav :1lg-er Ma!the Sehested, ansatt av denne 3. april 1652 som sorenskriver over Jæren og Dalene på livstid, med si u utlagte skrivergård, den årlige lønn, dom- og brev >enge r og all annen rettighet. Stadfestet 29. mars 1662. Fradømt embedet. hans sted kom h, Mlcllel Gwu!erssell, født 1630 i Aalborg, tidligere fiskal Trondhjelll, utnevnt JO. september 1665. Han hadde tldli!terc i langsommelig tid vært tjener hos en høit.. t:'lende adelsman.l) Blev stadfestet i embedet 26. juli og 12. september mo OK avstod 77 år gammel embedet med kong-en<: 1>ulltykke til sin svigersønn 7 '/(Ux J'ldlx('1/ OillrllllllS, utnevnt 9. juli 1704. D(K '!~t "nlh". Utid l' fur.,1\11 H ~ knll)( e """"ler. ~ H' furure let hu".. k-n c 1/,-,,11' 1111 l"h' " (1l1.,lvl,. l1vil lllhcr l(oljl).

- -- -~~" ~--~ - 144-1720. (Se Pinne-Grønn : Den vestlandske slekt Sundt. s. 180.) 8. Oluf Scllultz, utnevnt 15. april 1720 med forpliktelse til å erlegge 1200 rolr. til gudelig bruk. 9. Ulrik Frederik Aagaard, utnevnt 25. august 1727, tidligere by- og rådstuskriver i Stavangcr. Tillike inspektør over pcrleelvcnc i Jæderen og Dalernes fogderi uten bekostning for dronningen rn. v. Anklaget lor hård og ulovlig medfart mot almuen (missive 10. august 1731). 10. Niels P(lulssen, utnevnt 13. juni 1732 efter i 17 år å ha tjent adskillige embedsmenn i Norge og ibland l vært konstituert dommer. Han måtte refundere nr. 8 de av ham erlagte 1200 rdlr. - Avstod embedet 10t godtgjørelse til l. Heren/es Weyer (Pedersen), c. j., utnevnt 25. juli 1760. 12. Laurits Benzon Tilrop, tidligere sorenskriver i Vestre Råbyggelaget, forflyttet hertil 25. september 1795 efter avdøde nr. 11. Død 4. oktober 1812. 13. Hans Leirdalll Nansen, sorenskriver i Guidalen (se de r). forflyttet til Jæderen og Dalerne efter avdøde nr. 12 den 14. a!)ri! 1813. Fridtjof Nansens bestefar. (Se Lindstøl : Stortinget og Statsraadet 1814--1914 o~ Kro!: Steffens: Norske Slegter 191 2.) Ryfylke. 1. R.asmus Laurilssen, kalles 1604-1605 kgl. lluj.s soren skriver over Stavanger len. 2. Michel Lauritsscll, nevnt SOlli sorenskriver i Ryfylke 1610-24. Den eldste bevarte tingbok for Ryfylke OT fra 1616 og viser at han da betjente 17 skibreder. 3. Peder }usfsen Saxe, en jy<le. nevnes SOlli sorenskriver her 1628, 35. 36. 38, 39, 40. Stamfar for den norsk\' familie Saxe. 1 ) 1641 «forri~e sorenskriver_o 4. C/risteu Alderssel, kalles i [624 tilforordllel skriver ) N. r~. r~. V. 71 Ol( 199. jl r. (.99. ~ r ny~n~~r 1 ~~lhlll't)rn lok(l1l 111,~ P. 11. T. J. r. l. 260. - 145-5. Sørcn Skriver, nevnt 13. august 1643,1) da gården Tjul på Stjernero utlegges til sorenskriveren. 6. R.asmus Hanssen, kalles i Herredags domsbok for 1646 (2nen rekke V, s. 2) fo rrige sorenskriver i Ryfylke. 7. Michel Nielssen, fjener hos lensherren Holger Rosenkrans og utnevnt av denne 12. oktober 1647. Rosenkrans hadde gjort kongen opmerksom på, at hans formann (Jens Bjelke) hadde forordnet 3 sorenskrivere i Ryfylke fogderi «uanset at det ringe er at betjene og Sig derav at underholde saa og at det altid ti lforne aven sorenskriver har været betjent:.. Da R. dessuten hadde berettet at fogderiet ikke var vidløftige re enn at det kunde betjenes aven sorenskriver vilde kongen, at R. skulde gjøre <len anordning at Ryfyl ke fogderi «herefter som hidtil skect er aven sorenskriver betienes. 2 ) Dette var den 13. mai 1647 og i henhold til dette kongebrev blev så Michel Nielssen utnevnt. Men eneskriver blev han ikke, han måtte nøie sig med 8 skibreder. 3 ) De øvrige beholdt si n egen sk river (Karmsund og Hesby fjerding). Michel Nielssen fikk stadfestelsesbrever 12. september 1662 og 13. september 1670. 8. jfjfgcn Pllilipsscu Smitll,4) meddeltes 8. januar 1680 bevilling til å betjene embedet når SVigerfaren, Miehel N., var forhindret og overta det efter denne. Smith efterful gtes av 9. Morten Roder med bestalling som sorenskriver i Ryfylke av 3. juli 1716. Amtmann Nobel hadde klaget over al 1(. hadde gjort inngrep i hans embede. Ved missive av 3 1. januar 1721 blev det tilkjennegitt amtmannen at <let tilkom sorenskriveren som skifteforvalter på landet ~ heskikke formyndere og verger for umyndige. r) N. R r<. V. 292. l) N, { 1(. V. 4H7. ') ~ lh1ln l"h. l' ~~'. J~llclafl(l. 5umk. Suithi l. Vlkctlal. Vals, Ncrstrand,.,h' h" ~ ~ UN ~lnr~ l \l ~n rn llutl llir full{l tlc ~ krlyc T>. som tlet he ler 14,h.l. 1 tl l'j',

- ---~_.--"'-'.'_... _' - -~-- --- --'-~ - 146-1755 androg R.oder, som kaller sig sorenskriver i Hemnes fjerding i Ryfylke, om at sorenskrivcriet måtte bli betrodd en person som vilde la ham beholde embedets fulle innkomster til hans død og derefter erlegge 100 rdlr. årlig til hans eventuelle enke og _en paa sandserne meget enfoldig datter. Han oplyste at han var 17 år gammel og at han ikke lenger kunde røkte sitt embede fornemmelig på grunn av de vanskelige reiser. Videre anførte han al han hadde hustru og 9 uforsørgede barn som elter hans avgang intet hadde å leve av. 10. Georg Daniel Barth,l) c. j., rom hadde søkt Hemnes sorenskriveri og gått inn l>å de av Røder opstiltc vilkår. blev utnevnt til dennes cflennann den 4. april 1755. Barth anførte i sin ansøkning at han i mange år hadde hatt ansettelse hos forskjellige justis- og regnskapsbetjenter og fra i juli 1752 hadd styrt Karmsund o~ liesby sorenskriveri under sorenskriver Erland Christopherssens fravær og fremdeles var adjungert denne. Da han s~ledes allerede hadde et lite embede kunde han, Barth, bekvemmere enn noen annen gå med på Røders betingelser og ove rta Hemnes sorenskriveri. Dette samt Ka rmsund og Hesby utgjorde el fogderi og hadde i _forne tider :> vært et sorenskriveri. Amtmannen anbefalte Barth som megel habil og redelig og uttalte nt Røder hadde styrt sitt ombede med vindskibelighet Ol!: troskap. Da Barth 26. desember 1761 tillike blev sore1lskriver i Karmsund og Hesby, blir Ryfylke et sorenskriveri, og fogderiet forblir samlet under Barlhs efterfølger l. HeTlrlch Bull, kanselliråd og sorenskriver i Moss. forflyttet '2:1. november 1782 til Ryfylke efter Barth, Wll da var gått av. Død 1797. (P. H. T. 5. r. V, 100.) Da sorenskriveriet var blitt led ig ved Bnlls dnd hlev -det påny 2 sorenskrivere i l~yfylke. Ved reskr. it V,?O, oktober 1797 blev det /.:'amlc Karmsund Ol{ cshy "ntl'l - 147 - skriveri gjenoprettet. Ryfylke sorenskriveri kom da til å bestå av skibredene Hetland, Suldal, Saude, Vikedal. Vats, Jelsa, Stjernerø, Leiranger og Hjelmeland. Delhgen motiveres med at distriktet var så vidtløltlg at en mann kke kunde ovcrkomme cmbedsforretningene. Ved reskr. 7. mars 1810 blev Hetland skibrede overlort til Karmsund og tiesby sorenskriveri. 12. Peter Schnitler Marstrand, e. j., tidligere byfor'cd i Kristiansund efterfulgte Bul! som sorenskriver Ryfylke 19. januar 1798. Han blev i 1808 suspendert for utilbørlig embedsførsel eiter klage fra almuen. Efter hans avgang kom 13. Lars less Bing, utnevnt. mai 1810. Tidligere sorenskriver i Råbyggelaget. (Se der nr. 21.) Forflyttet til Søndhordland 28. desember 1813. Foruten de ovennevnte sees følgende å ha erhol clt bestalling- som sorenskriver i Ryfylke uten å komme l embede: 14. Afltonius Lerc/e, med bestalling av 17. juni 1670 i Micltc1 Nielssens sted «eftersom M. N. ved døden skal væ re avgangen :>. Mcn Michel N. var ennu ikke død. og bestallingen blev kassert. 15, /orgen Hoyer, fikk 29. november 1743 bestalling som surenskriver i Ryfylke ved ledighet efter Røder. Så gikk det lidlertid ikke. Høyer har formentlig ikke kunnet gå led på de opstilte vilkår, å være sorenskriver utell lonjl. Karmsund og Hesby. l. UWW/S Am!erssell}) sorenskriver i Karmsund 'Zl. juni H, 1R, lall 1111{;ir da en overenskomst lled.. '1111111111.~ Chr/sll'lssen, borger av Stavanger, som av h ' l ~ ilt 'r r {' 11 J ' tl S Bjelke var befordret til det sorenskriveri ~y l v lk l' "unl R: ""11 " Anderssen tidligere hadde inne ' N 1,' V, l')

- - - 148- - 149 - ) hatt. Disse to var blitt enige om at nr. l mot en godtgjørelse av 50 rdlr. frivillig skulde «opladc» soren ~kriveriet. Dessuten skulde han for sin lange tjeneste beholde 4 av de 10 skibreder som sorenskriveriet hestad av. l ) Når nr. 1 gikk av sklde også disse 4 tilfane nr. 2. Denne fikk bestallingsbrev overensstemmende med den trufne avtale 3. juli 1645 av byfogden i Stavanger på Jens Bjelkes vegne og blev stadiestet i bestillingen 21. oktober 1663 og 15. november 1670. Den- 23. oktober 1663 blev Ryfylke sorenskriveri <let mellem Thomas Christcnssen og Michd Nielsscn, således at den første beholdt de 10 skibreder han hadde overtatt efter Rasmus Anderssen. De øvrige under Ryfylke nevnte 8 skibreder skulde betjenes av MidJel Nielssen. Efter ansøkning fra nr. 2 får 3. Friderich Pederssen den 17. juni 1680 bevilling til å betjene embedet nå r nr. 2 var forhindret. Utnevnt til sorenskriver blir han den 19. mars 1681, da Christenssen var død. 4. t1e nricll Sørcnssen Godtzcn, tidligere kammertjener hos admiral Henrich Bjelke (P. H. T. 5. r. V, 236), får den 20. april 1689 bestalling som sorenskriver i l~yfylke istedenfor nr. 3 som var blitt foged sammesteds. Godtæn avstod embedet til 5. U/dell Frcdcrich Lcth, fogedfullmektig, utnevnt 2. april 1723. Efter hans avgang blev 6. Erland Chris/opherssen, sorenskriver i Ryfylke. Utnevnt 27. april 1742. Kanselliråd. Dellne avstod med kongens approbasjon silt embede ti! wrenskrivercll i Hemnes fjerding, 7. Georg Daniel Bar/h, ved hvis utnevnelse 26. desember 1761 Ryfylke fogderi blir et sorenskriveri igjen i 3G fl i'. Da Barths eftermann, ) Karmsuml og lesby sorcnskriveri omfntlct i lm5 f(} l:cndc skillredcl' : Stangclaml. Augvnldsucs. Sk5re og -cllam] SUlll 1 ~: ~ l\ u ~ Audl' r"rll forbeholdt Sig samt; l es ~ by. Ask, t-ollsken, An rdn1. dlzo Ok 1111 11\\. S istnevl le 6 skibreder w ru lt T ho llla ~ Chrl~tcl~~cu. 8. Henrich Bull, var død og den meningsløse kombinasjon ophørte, blev 9. j ohan Friderill Nansen, e. j., den 19. januar 1798 sor<'!nskriver i Karmsund og Hesby.l) Han få r den attest av a mtmannen at han «fører sitt embede med megen ilid ()g virksomhet». Forflyttet til Søndhordland 25, novcmber 1803 (se der nr. 17). 10. Samuel Willelm MaT/fhey, e. j., guvernementssekretær i Vestindien, kaptein, utnevnt til Hansens eftermann 2, desember 1803. Forflyttet til Rakkesta d (se der nr. 16) og efterfulgt av sorenskriveren i Søndfjord, l. Eier Hagerup Scfliøtz, den 11. oktober 1808. Utnevnt 20. november 1837 til veier og måler i Stavanger. ~Sulldhor H ordaland fylke (Søndre Bergenshus amt). Søndhordland. Læn» omfattet på lovbokens tid ting lagene Hus, Strandvig, Strandebarm, Kvin'nherred, Skaanevi~, Etne, FjeJdberg, Fjære, Føen, Vaag og Opdal. )e 4 sistnevnte tinglag hørte til Halsnø klosters gods. el dip lom fra 1656 nevnes Jens Michelssøn som sorenskriver for l lalsnø kloster. 1. Poder Stamp, til F laderager sorenskriver i Søndhord tlnd 1601-161 1. (S. T., 195,) J, Cllristell Hammer, nevnes som skriver - fo rmentlig her - i et diplom på Aadneland 1610.,. M O/:(Jls KUdssC, på fladerager, sorcnskriver her, død 161 7, (5. T., 195.) ', (/~ Tlly/:essOl, likeså 1624. 1'1. JUNlf, j (JSSM, likeså 1632, efter diplom på Aadncland,2) " (,'/lr.\(l'l ffl/scll, uevnes SOlli sorenskriver her i 1636, 11 1.1'1 O~ 1M2. Ka lles 4. juli 1644 «forrige sorenskriver».., )/11'011 111.~ ('/ levnes 164.'3. 45. 3 ) '1 l.", ru h.' 1. '"U 17'!H 111 11 1c1 ~c H n n 1001)(:1 Slavall)(Cf. "1 M.. u d,.olll ~~ 1101' 11 1 11~'o ll h' f "l', kll1. 11:1]. fogc(1 over NordhonJ le n? -] 1.. 1 ~, ooo,hkhl " h l, h"~ ' \ ~ ~ 1 1l!~lrklv.

~ -~~...".~-..-----_.~. _. ~- -... - - 150 - - 151-8. jorgen Klemctssen påtegner - som ting-skriver? - et brev på Omvig tingsted i Kvillnherred 25. mars 1646. Kalles i N. Mag. l s. 212 foged Atlanias Absalons _skriver. Druknet sammen med denne ptt tingreise i Etnefjorden 14. oktober 1647. 9. Carsten Diir/US, finnes nevnt som sorenskriver i Sundhordland 1648-1653. 10. Christen Berteissen Halle (Have), sønn av sorenskriver i Numedal og Sandsvær, Bertel Christenssøn. skal ifølge diplomer ha vært sorenskriver her i årene 1654-1662. 16$1 rådmann i Bergen. l. Povel Troelsscn (Trulssen), født i Aalborg 1634, fikk 27. februar 1663 bevilling som sorenskriver i Sundhors len efter Christen Bertessen. (O. T. ll, 249.) 12. Bendi:e Diurltuus, utnevnt 28. juli 16GB til sorenskriver i Sundhors fogderi i P aul Troelssens sted. Denne sies å være suspendert og satt under tiltale. Blir han døml «ska! Djurhuus helt overta og nyte embedet ~. Nr. t blev avfordret sin bestalling og Djurhuus blir stadfestet i stillingen 2. april 1670 «da Paul T. ikke blev frikjent for sin forseelse». Djurhuus hadde oplyst i en ansøkning at han hadde gjort tjeneste i Bergenhus skriverstue 4 år som skriverdreng og 7 år som «underskriver» samt at han i nægtforleden feidetld hadde halt megen besvær med adskillige forretninger under Trondhjems og Haldens beleiring m. m. Videre nevnte han at Paul T. hadde forseil sig i «adskillige maader:o mot almuen. Dette var ikke sant og den 27. september 1670 blir denne stadfestel gom sorenskriver i Sundhord len. Vedkommende <1m! mann og lagmann hadde nemlig attestert al hall ingen lunde hadde forseil sig, tvertimot bevistes <let ved almu ens er.klæri nger at han vel og forsvarlig hadde forcstmt sitt embede. Man skulde ha ventet at Djurhlllls lu var blitt avfordret sin bestalling, men så ledes gikk del ikke. Han blev sittende som sorenskrh'er. Striden mellem de to skrivere endte mcd at Dj\lrhuus skulde vlcre SOT(' skriver over lia lsno klosters gods Ol( Mn/{ste r o;: AUN! vold sogn. p, T rulssen skulde «nyde. det øvrige av sorenskrivcrict (missive av 7, november 1671. Se også reskr. av 22, april 1673), Den 5. juni 1680 da Trulssen var død, fikk D. bevi11ing som sorenskriver også over dennes del (over all Sundhords sorenskriveri). 13, Peter Heiberg, utnevnt til sorenskriver i avgangne Dyrhuus' sted 24, april 1697. født 29, oktober 1668, død i embedet 1729, (P. H, T. 5, r. V, 241.) 14. ver Rand/llf, utnevnt 25. juli 1729 efter da avdøde nr, 13, forflyttet til ndre SogU 28. mai 1751 ved embedsbytte, Kanselliråd. Død 1756 vel 60 år gammel. f.. Abraham Hesselberg, sorenskrive r ndre Sogn, forflyttet til Sundhordland 28. mai 1751. Død 177665 år gammel. t.. ~øren Schiolz, e. j" byfoged Stavanger, forflyttet her tl 28. mars 1776 efter avgangne Abraham Hesselberg. (J fr. S, T, V, 111.) 17, Johan Friderlch /fansen, sorenskriver i Kar.rnsund og Hesby (se der nr, 9), forflyttet til Søndhordland 2. desember 1803 efter avgangne Schiøtz. Kanselliråd. l A. Lars /fess Bing, sorenskriver i Ryfylke, forflyttet lil SøndhoJldland 28, desember 1813 efter avgangne nr, 17. Hard a.n ge r og VOSS,) l. Peder Cliristenssen Trane, aven til Stavanger innvandret dansk slekt, først foged i Ryfylke, senere sore n ~ skriver i Hardanger og Voss. 1599 befalingsmann over uj>osteigodsel. 2 Niels jenssel Riis, anført SOl1 sorenskriver i Hardanger 1608-1628..l Hans jenssen Brock, sorenskriver her 1630-1633, 4. jens Sølfrel/ssefl, sorenskriver eller tingskriver 1634-'- 1651. ) Se O. Olafsens opsett l llergcns hist. forenings skrifter lor 1906: Sorenskrivere i Hardanger og Voss i 200 år, " ( J

.. - 152-5. Mat/las Hvid, sorenskriver her, nevnt 1654, 56. 58, overflyttet ti l Nedenes. 6. Laurits Walter nevnes som sorenskriver i Hardanger og Lysekloster 22. desember 1656 og 9. november 1659. Omkom ved en ulykkeshendelse, efter befolkningens mening en Gudsdom. 7. Halls Nielssen, beskikket til sorenskriver over Lysekloster 1662 (ifølge fortegnelse i Bergens statsarkiv). 8. jacob Busch, lår 29. mai 1662 bevilling til å være sorenskriver i Hardanger og Lyseklosters len efter dm da avdøde Walter. 9. Svigersønnen Cllrisferl Nlelssen Reff, gjestgiver på Lervigen, meddeles 29. august 1664 bevilling til å betjene retten i Buschs forfall og efterfølge ham som sorenskriver i Hardanger med Lysekloster; stadfestet 8. november 1670. Han avstod "på kongens allernådigste behag" embedet til 10. Niels Pederssel Hiermulld (Hiermal), som fikk bevilling som sorenskriver Hardanger og Lyseklosters fogderier 4. september 1685. Det tilføies at han tillike skal være sorenskriver i Voss når den derværende sorenskriver er død. Hiermand var sønn aven fra Randers innvandret borger i Bergen,l) og døde 1691. Efter Hiermands død blev 11. Manderup Nielssen (Ful/ch) den 14. februar 1691 soren 'skriver i de nevnte fogderier. Ved åpent brev av 14. juni 1692 blev det bestemt at Hardanger og Lysekloster skulde slåes sammen med Voss prestegjeld, hvor Nlels Kaa da var 'sorenskriver. Sammenslutningen skulde finne sted når en av sorcnskriverne døde. Den lengstlevende «skal da overta begge sorenskriveriene og under et nyde og betjene dem_. Manderup N. var født på Sjælland 1662 og døde som sorenskriver i HardanR"er 1710. Da blev 12. j esper Schwartzkopf, sønn av sogneprest til Mangcr Michael 5., den 5. september 1710 sorenskriver i Hard- Ll S. T. V. s. 290. - 15.3 - anger og Voss. Den judisielle forbindelse mel1em de to distrikter kom til å vare i over 200 år. Schwartzkopf blev student fra Bergens skole 1697. Død 1720 vel 38 år gammel. Hans enke fikk i 1739 privilegium på å forsyle kirkene i Bergens stift med oblater. 13. jeus fabricius, utnevnt til sorenskriver i Hardanger med Lysekloster og Voss prestegjeld 2. februar 1720 elter avdøde nr. 12. Død 1733 55 år gammel. 14. j ohan Sedlmann fleischer,l) utnevnt til sorenskriver sammesteds 20. mars 1733 efter Pabr[cius som var død 26. februar næstfør. Pleiseher var født på Sjælland 15. februar 1702 og utdannet som militær, tok avskjed som løitnant i 1726, studerte så jus i 2 å r og va r i 3 år proviantforvalter på en Orønlands farer. Han blev kanselliråd og etats råd og døde som en formuende mann 28. februar 1789. Han bragte ordcn i embedsforretnin U"ene, som skal ha vært i den største uorden ved hans tiltreclen, og får det lov at han var en dyktig dommer. 1735 blev han utnevnt til birkedommer på Sjælland, len foretrakk sift norske sorenskriveri. Mot al sønnen Michael P. blev sorenskriver i ndre SOl::n avstod han embedet med kongens tillatelse til 111. Sore'l Se/ielder1P, da sorenskriver i nd re Sogn. som hlevoverflyttet til Hardanger og Voss 2. juli 1775. Han var fodt 11. oktober 1734, sønn av sogneprest til Botne Bastian S. og hadde tidligere vært hovmester hos 1{i.'c!ltlertld Levetzau og grev Wedel Wedelsborg. S. døde 1790. l ans enke blev tilstått 50 rdlr. i pensjon av l'fll'rll1l1llcl inntil hcnlles yugste barn blev 16 år. 2 ) Ok (Ol/) fjomemilml Heiberg, tidligere sorenskriver i 1'11l11l ~ " C l S o).:" Scnjells fogderier (se der), forflyttet til lllr du llj,lcr ou" Voss 15. oktober 1790 efter da avdøde Srhll'ldcrull. Entledll::et 20. mars 1799 med 300 rdlr. ' V,' Q7 ~ P".1... '"''."u ",kr. ~blrhll'rlll} ill linn dode ~;.vllc l Ol:" lcl:"r:cdl "~. U l"" WH' l 'lt klr l ~1tt c\ dr, c1~~e t OJC yndel hy L1llt l. n. h"u ~,

'< < - 154- - 155- j årlig i -pensjon av embedet. Han var født i Gloppen 1741 og døde i 1803. (Se slektsbokenj 17. Arnoldus von Westen Sylow Koren, sorenskriver i Vestre Råbyggclagct (se der), overflyttet til Hardanger og Voss 18. oktober 1799 efter Heiberg. Tok avskjed og døde som en høit ansett og aktet -mann 8. oktober 1854. Lyse kloster var forenet med Hardanger iallfall fra Laufils Walters tid. - Vo s s. judisicl! henseende har Voss visstnok også før anordningen av 14. juni 1692 en tid vært fore net med Hardanger, en tid også med Sogn. Som egne ting-skrivere (sorenskrivere) opiører riksarkivar Lange og Bergens statsarkiv: 1. Hans Sølrenssen, 1624. 2. P. Radicher, 1626-37. 3. Cflristopher Pederssel, 1637. 4. jacob jenssen. 5. jens Madssen, 1654 og forbi 1660. 6. Christen Jenssen, sorenskriver i Ytre Sogn, betjente tillike VQSS ifølge stadfestelsesbrev av 6. juni 1663. 7. Niels Kaa, bevilling som sorenskriver i Voss prestegjeld 5. mars 1664 (lg stadfestet 15. november 1670. Rosendal baroni. Oprettet ved lensbrev av 14. januar 1678. Det bestod av oovedgården tiatteberg og de adelige setegårder Mel og Sem med tilhørende jordegods. Dets privilegier ophørte i 1837 i henhold til adelsloven av 1. august 1821. 1. Peter Thiessen, nevnes som birkedommcr her 1691-99. 2. Christen (Christian) Lamberg, utnevnt til birkedommer 6. mai 1699. Utnevnelsen stadfestet av kongen S. februar 1700 og 18. april 1732. Død 1733, m r,r, 5 uker, 5 dager gammel.. 1 A({rf'lS l.all/berg, llnevnt hirke(lo"lue,' J. ap T!! 174l, stadfestet av kongen 21. april s. å., 5. mai 1747 og 25. august 1766. Død 1777, 76 år 7 rnndr. gammel. 4. Søren Schjelderup, sorenskriver i Hardanger, tillike birkedommer for Rosendal, stadfestet 8. oktober 1777. 5. Morten Jollall Barth, stadfestet som birkedommer der 14. mai 1790. Død 1797 32 år gammel. 6. Ole Borneman Heiberg, sorcnskriver i Hardanger og birkedommer for Rosendal, stadfestet L desember 1797. 7. PaUe Krag Hoff, stadfestet som birkedommer 8. mars 1805. Død 1824. Nordhordland. L Jens MichelsseTl, nevnes i N. R. R. V, 145, 54, 545, 623 som tingskriver i Nordhordlen 1636 og 1639. 24. desember 1636 bevilges og tillates det ham «alene i Bergen herefter å bruke og for den sedvanlige lønn å nyte utrop på de avdøde umyndige eller andre deres!-rous som SKal selges og gjøres udi penger». - - «like måte skal han og alene må skrive hvis uv borgermestre og råd sammesteds til 6 mann av hor!{erskapet blir henvist å forrettes.» et annet brev av s. d. ti! lensherren Jens Bjelke til!>1cj' kongen J. Michelssen «å beholde og nyte Nord Hwc!lens sl,riveri såfremt Du foj'mener han det uten houdenes besværing kan forestå». : lle dnin~ aven henvendelse fra byskriver Annanias \h~rlh)llssøu i Bergen bestemmer kongen i brev av 19. lu fl l H,Q al.l. Michelsscu skal avstå sorenskriveriet, da hun kke vel kunde bctjene både dette og utmper- og ~ ll!l vu r s 11111l1 Ke li i Bergell.,;.'. l" rl fj.w t i [skri ver kolgen.l ens Bjelke, at.. M ichels Mill, ~ ()rl' Jl \ {l'lv c r Nordhord lcn, ungis å forholde sig 11111 111' k1l11 Kc pos1er 6 S1ykker - utilbørligen. Han l! d \\1 '111{ [d{,lll! full OR" hcsværger mangc med stor hl' [ )'llllu i! hvor lt ) lled () lleln it.,!" no~ct ;\ forretle. 11"., ~ l ln l Y \' l:}ddhnl1(kn l l{ kke vcdcrl,cf li l{. like. 41111 h Ull hl ''1 h.vhh ' ~ fol' h t'l hh /.C t ' r ~! { fo d,old!\ llrope ' '

!'":----~ ' 2 o;z --.~- _.~...,.--~ - 156- - 157 -, Hvis det forholder sig som angitt, vil kongen at Bjelke skal avsette ham. l brev av 13. november 1639 underretter kongen samme lensherre om at Christen Jenssen, borj{cr i Bergen, hadde andratt om Nordhordlcn soren skriveri som hans svoger Jens Michelssen hadde avstått til ham. Hvis delte er riktig er kongen tilfreds med at Christen Jenssen innsettes som sorenskriver og avlegger cd for Bjelke, såfremt bestillingen ellers er ledig og han kjennes dyktig. 164 1 kalles Jens Michclssen fo rrige tingskriver Nordhordlcn og citzige _ lagmann i Jemtland. l ) Man kan vel efter dette gå ut fra at 2. Christen Jenssen efterfulgte svogeren som sorenskriver her i slutten av 1639 eller i begynnelsen av 1640. 3. Chrisfcll Busch (Busk), tidligere i Søndhordland, ncvnt som sorcnskriver i Nordhordland i arene 1644, 45 (av riksarkivar Lange) og 1649, (N. R. R. X, 333.) 4. Hans C/allsscn, nevnt 1651 Og til elter 1660. (følge med ~ delclse fra Bergens statsarkiv.) Jfr. Sondfjord lt. 4. 5. ljans Rasmussen, utncvnt til sorenskriver i Nordhord~ land 1. ju li l GG7. Bestallingen senere kassert. 6. fjons HonsscTl,2) utnevnt av Ove Bjelke i lgs9 og av kongen 28. juni 1662, erholdt stadfestclse som soren ~ skrivcr i Nordhordland 19. februar 1670. «Samtidig beskikket til rådmann i Bergen, dog uten lønn sa lenge daværende rådmann innehadde bestillingen. Han sies brukt udi våre «commissioner i Bergenhus amt_ samt a ha fungert i noen år som lagmann i dcnnes fravær,_ (P. H. T. 1. r. V, 10.) Under 8. august 1665 blev han beskikket til å ;1 <;<;1 stere cn kommisjon som skulde bcsiktigc gårdcne Søndmøre. Forutcn 11. være sorenskriver var han.;;kutt' skriver i Nordhord land. Når sorenskrivcrict blev lcdll,l skulde skiftevescnct igjen ovcrr';'t til skifteskrivcrc (lv(11 Bergens by og stift (brev av 3 1. januar 16(6). ) N. 11. O. V. 2. r ekke s. 29. :10, 31- ~) Tld!tll' ~ r e ~ ~ t. ~(l r ~ T < krly e r NOr!JflHd 0r: lu r.1<- t l l ll' lhl ll' ~~' " Ved missive av 9. juni 1685 blev Hans Hanssen befridd fra sitt sorenskriverembede. for desbedre 11. kunne iaktta silt r1l.dmannsembede _. Død 1691. Han efter fulgtes som sorenskriver 9. juni 1685 av 7. C/ristion Nicolai Aboe, som va r blitt ham adjungert 8. desember 1683 og 14. mars 1685. 1 ) Ved fo lketellingen i 1701 54 år gammel. Han blev suspendert av vicestalholderen i 1702 fordi han hadde dømt fra livet en kvinne som hadde født i dølgsmål ct barn, avlet med en gift mann. Han mente å ha domt efter majestetens _høiest pri seligste lov _ og kvinnens egen tilståelse. Aboe forela 23. februar 1704 sus])ensjonsspørsmålct for kongen, tja. noden trtenger daglig hårdere efter næsten 2 års suspensjon og han har hu stru og 13 barn å forsørgc:>. Han blev avsatt ved kom ml ssariatdom «formedelst mishandlinger i sitt embede_o Dell under suspensjollen konstituerte sorenskriver, lfllls Theiste, blev pålagt 11. avstå halvdelen av embeds nntektene til Aboe. - Dennes eftermann, tt Arafl! l1altzerssen, fikk sorenskriverbevilling 14. septem~ ber 1708. Hans økonomiske stilling var så mislig at han liv sine kreditorer blev arrestert for gjeld og bebyrdet mcd militær eksekusjon. Avstod bestillingen til l. Amoldlls de fitle, utnevnt til sorenskriver i Nordhord Jens fogderi 19. april 1713 mot å erlegge 1000 rdlr. tllncvnclsell stadfestct 10. august 1731. Han var fød t lmkrlnj{ 1679 og døde 1732. 10 /l/dlf/cl To//{ler, utnevnt 20. februar 1733 e iler da av 10<lc nr. 9. )111/(/1/ Oarmflllll, utnevnt 21. desember 1742, tidligere ~() l'n'lkrlve r ml Solldmorc. Død 1768 2 ) S år gammel. 1ft 'c'!kr. 26. mllrs 175 1. Han fikk sin sønn ) l ~u,, l "n Rn 'c U!l ~ 1 var hlltt mjjull(crt Ol( meddelt best. som,,~ "..., nd.' 111. n \. ",b ~ r 1(,7(" m~n lwdd ~ ",Jort sil( uverdl", emlo,, l l. hau h~lhl u vllt.'l illlhcmlc del lt llllire. Ro,club1 tkk Sl:ucre "U l,,' \'1'11 ~' """k ' 1'" ".;ltl u l~l...",,1, N 1,,1 'U ll 'Ul 111.'r ~!rlkl(! C Tl.!<- l1nnu M~rd e r t," \,l 1 t"'m'" tlf.

- 158 ~ 12. ffenrich Oarmann, e. j., adjungert med suksessjonsbestalling 16. januar 1167. født 21. januar 1745, død 13. oktqber 1771. 13. Regimentskvartermester Johannes ffaberdorf, født 174,'3 i Bergen, c. j., utnevnt 30. desember 1771. Justisråd. Blev justitiarius i Bergens stiftsoverrett. Død 1. januar 1807. 14. Hans Andreas Brandt, sorenskriver over Østerdalens fogderi, forilyttet til Nordhordland efter nr. 13 19. januar 1798. Død 21. februar 1806 52 år gammel. S. Kansellisekretær Wil!elm Frimann Koren Christie, c. j., utnevnt L april 1808 i avgangne H. A. Brandts sted. Født i Kristiansund 7. desember 1778 og død som tollinspektør i Ber.gen 10. Qktober 1849. En av vårt lands mest fortjente menn. Særlig vil han minnes for si n vir ksomhet ved Riksforsamlingen på Eidsvoll og 'Som president ved det overordentlige Storting høsten 1814 og Stortingene 1815-16 og 1818. Stiftcr av Bergens museum. l ) Jørgen Poss nevnes i dr. Bings avskrift av Langcs cmbedskalender i Bergens stat'sarkiv som sorenskriver i Nordhordland uten tidsangivelse el!er kilde. Jfr. Søndfjord nr.. l Sogn og Fjordane fylke (Nordre Bergenshus U:.lt). Sogn. 1. lans Pederssen, tingskrivcr i Sogn 1609. Kalles i 16 1t forrige skriver i Sogne len. Avsatt fordi han hat/dl1 skrevet et falsk kallsbrev for den beryktede prcst Oluf Jenssen i Stedje prestegjeld og falskelig fått noen lerlll i'l signeter på brevet. Z ) 2. Peder Jenssen, nevnes i diplomer som sore rr llkrlver l Sogn 1615 (ifølge meddelelse fra Derg-ellS ll la tsnrk lv). 3. Jesper flannissen, nevnt som ting-skriver sa n Ll! l e~lt'd" 1624-25. ') s~ Li"d ~ {J : Slortllli(el V s r"rsrll,, 1l1l1 H' 1914. ") Hr. N. l. n. 1(,1.1 s. 42. - 159 - ndre Sogn. 4. Chrislen Anderssen. sorenskriver over ndre Sogn, beklager sig i 1632 over lagretten som vegrer sig for å dømme «retten til stor opholdelse» og forsegle hvad der forrettes på tinget. 1 ) 5. Mogens Anderssen (AntllOnissen), sorenskriver i ndre Sogn 1636. Stamfar til den ennu eksisterende slekt Theiste gjcnnem sin sønn Johan Mogcnssen Theiste. 2 ) 6. Mogens Nielssen, født ca. 1610, omtales -som sorenskriver i ndre Sogn 1641 og følgende å r til 1662. (P. H. T. 6. r. V, 134.) 7. Niets Hanssen, fikk 29. september 1662 bevilling å være sorenskriver over ndre Sogns fogderi i den forrige sorenskriver Mogens Nielssens sted, som var fradømt embedet. 8. Anders Søffrenssen (ffeiberg), bevilling som sorenskriver her 18. mai 1666, tidligere forvalter på Kaupanger.tods, født 15. mars 1630 i Lyster, sonn av foged i Sogn Søffren Lauritssen. Stadfestet som sorenskriver og' nrvcskiftcskriver i ndre Sogn 26. september 1670. Han søker om stadfestelse «til min fattige hustru og mange S'må barns ophold". kke desto mindre efterlot han sig ved sin død 4. mars 1688 flerc gårder el!er gårdparter, likesom han drev 2 sagbruk. 3 ) tnns sønn, 1,1, (;(Jrfwr(/ (Ger!) Anderssen ffciberg, født 1660, efterfulgte fue ll SOlli sorenskriver 31. mars 1688 og innehadde e mbedet til sin død 11. februar 1724. 3 ) W. jllrxcl Auderssen Grol, får 27. januar 1669 bevilling ~ VEl:!'e so renskriver i ndre Sogn i Bergenhus amt. :ft ur det lllder nr. 8 og 9 anførte er det ingen plass fo h:111 her. Nf. f} c ft c dul,l{ l e~ av svigersl'lllllcll ' V ~ Nld "' - h\l ' ~ Jolko~. Z19. " ' - "'kili' b. V, \. ((l _? f) p 11111,111,,, 11 11r,l' l w~, h-kl,,k 11)( 1'. t, cl/kll V. Kl,

-- - - - 160- l. Georg!Jurcll'wrd }crsin, utnevnt 6. mai 1724, sønn av sogneprest til Beitstaden Albert J. Han hadde i 13 år gjorl tjeneste hos stiftamtmann Undal. født 1696. Død i embedet 20. juli 1746. Også de to sistnevnte sorenskrivere var gårdeiere i Sogn. 12. Avra/wm Hesselberg, e. j., tidligere sorenskriverfullmektig i over il år, får 2. september 1746 bestalling som sorenskriver i ndre Sogn efter Jersin. Forflyttet til Søndhordland 28. mai 1751, idet han byttet embede med den dervæ rende sorenskriver 13. Kanselliråd ver Rllndlllf, utnevnt samme dag til sorenskriver i ndre Sogn. Død 1756. 14. Georg Fr;tlericll Fasling, e. j., bokholder og kasserer ved tukt- og manufakturhuset i Bergen, crholdt bestalling som sorenskriver elter Randulf 28. januar 1757. Sønn av presten Thomas r. og født 1720, død 1765. 15. Søren Scltiel(!erup, studiosus juris, fikk bestalling som sorcnskriver her 29. mars 1765 eiter da avdødc rasling. Fo rflyttet til Hardanger og Voss 12. juli 1775. 16. Michael 'leischer, sønn av sorenskriver J. S. Fleischer i Hardanger og Voss, utnevnt til sorenskriver i ndre Sogns fogderi efter nr. 15 den 12. juli 1775. Entlcdi,{:'ct med vartpengcr 4. mars 1803. Død 1814. (P. H. T. 5. r. V. 101.) 17. Lars johannes rgens, tidligere løitnant, elteriulgtc nr. 16 den 27. mai 1803. Kanselliråd, sønn av sogl1curest Ha rtvig rgens og født 9. oktober 1775, død i emocdcl 22. april 1830. ste deputert for N. Bcrgenhus ved Rlk~ forsamlingcn på Eidsvoll 1814.1) Ytre Sogn. 1. HallS Pedcrsscn, sorcnskriver 1636. 2. Chrisfefl jenssen, sorcnskriver i Ytrc SO,{:'11 1618. ~5. fl l. Var tillike sorenskrivcr Tl:' Voss o~ blev s tadf c~ lct Mll! sorenskriver i Ytre Sogn og Voss 6. juni lm.l. ) Se 1,lmhlul : ~ t nr tlll ~~ 1 nil Sl ~ r fi'ldl' t 11 1,1 N'1-161 - 3. Niels Hanssen Rue/) fikk bevilling 3. august 1668 som sorenskriver i Ytre Sogn. Stadfestet som sådan 30. august 1670. Hans svigersønn, 4. Niets Truclsscl Wiborg, fikk 26. mai 1710 bemyndigelse til å betjene rellen i svigerfarens forfall og erholdt suksessjonsbestallinjt 7. desember 1715. Død i embedet 1725. 5. Oluf Haflssen Oøe, tidligere generalvognmestcr ved armecn, utnevnt 22. oktober 1725 til sorenskriver over Sogn fogderi efter Wiborg. Han dømte en kvinne. for begagne leiermål med hennes nærbeslcktede Ul fiske~ leiene i Finnmarken,.. sledetfor å scnde henne dit tok han henne i sin tjeneste og besvangret hennc. Avstod mot 200 rdlr. i årlig pensjon embedet til 6. Fr(lnts jorgenssen Bramdruf}, e. j., som den 12. februar 1745 fikk bestalling til å bistå Gøe og efterfølge ham uår embedet blev ledig. Bramdrup var født 22. januar 1710 i Bramdrup ved Kol~ ding og hadde gode attester fra 8 å rs tjcneste hos kom~ merseråd Schwane og katnmerjunker Juell og fra 2 å rs tjenestc som fll lhnektig hos fogden i Hardanger. Død!761. (Se Finne-Grønn: Norges Prokuratorer.) 7. Allcller Anthoni NaTlSen,2) e. j., blev sorenskriver her dcll 20. november 1761, da nr. 6 var død. Nansen var son l av kanselliråd og landsdommer på Bornholm. Anthon! Nansen, og fødl 1729. Død 13. mai 1765. Gift lled Petrikke Johanne Leirdahl. H, Mt/{s Nie{sscl foltzrod, overauditør, utnevnt til Nansens dtc r111ann 16. august 1765. Død 1773, 67 år gammel. Avstod embedet på grunn av svakhet og alderdom til sill SQnn J Ni'f< ffcgl'illlul floftzrod, e. j., utnevnt 23. oktober 1767. 10 / 'K/'/"' /lesse/verg, e. j., by ~ og herredsskriver i ' l' 11 r, l,. t. V;l r ~ ~r 170 1. D,,<. 1716. Bror ;11' lir. 5 i,"\, 111,11 1"1 l, l " 1'11111.11 \'11 dl' l 'l " r ~ lm,hll t N ~l' ll.

- 162- Jylland, bestalling 18. oktober 1799 som sorenskriver i Ytre Sogn fogderi i N. H. Holtzrods sted, som var entlediget med pensjon. Død 1813, 59 år gammel. l. Peter Bortmann Voss, forstadvokat, utnevnt 26. mai 1813 til sorenskriver efter Hesselberg, som hadde erholdt avskjed i nåde. VQSS blev senere sorenskriver i Vestre Nedenes og døde l. mai 184 1. Søndfjord. l. Peder Jørgenssen nevnes i et diplom som skriver her 1625. 2. Laurids Miclwlss 1 anføres som sorenskriver i Søndfjord i en herredags dom av 1641 (N. H. D. V, 2. rekke s. 25) og i diplomer 1635, 42, 49. Død i embedet 1650. 3. jørgen Pors, nevnt som sorenskriver her i dommer og diplomer 1653, 54, 55. 4. Hans Claussell, utnevnt av Ove Bjelke 24. november 1656, fur 27. juli 1663 stadfestelse på sin anbetrodde sorenskriverbestilling i Søndfjords fogdcri. Død 1670. 5. Chrlstian Hanssen (Rue)1). bevilling som sorenskriver i Søndfiord 13. mai 1670. Han var dansk og oplyscr selv at han i noen tid har vært i tjeneste hos lagmanncn i Bergen og i skriverstuen på Berg-euhus. Almuel1 kla ).!el over at han tok ubillig betaling. 6. Hans SchlVartskopf fikk bevilling 12. oktober 1708 til å være sorenskriver i Søndfjord fogderi efter da avdode nr. 5. Han var sønn av sogneprest Jesper Michael S. og bror av sorenskriver Jesper S. i HardHnR:Cr. 2 ) 7. O/ulen Wide røe. utnevnt l. april 1727 til sorenskrlve1' efter avdøde nr. 6. Avstod med kongens godkjetht<:hl' embedet') til 8. Jacob Mathiasser/ RavT, utnevnt 9. septcmbcr 1745, slud festct 21. febmar 1747 og l. mars 1757. ~ ft e r hlll1 '1 dm] blev ) P. li. T.. r. l, 31. lnlr av lir.. Ylre SU[ il) S. '1'. V s. 291. ) \Vdero dude Bcrl[cn n",r ~ 1 7(1 ~ 11 M 11.111111 1\,1 163-9. Hans Arenlz, e. j., - født 1731 i ASkevo!d, sønn av bisp F. A., - den 19. mars 1762 sorenskriver i SøndUord. Stadfestet 1766 og 1778. Død 1793. 10. Andreas Rogert. auditør og proviantforvalter, utncvnt til sorenskriver 30. august 1793 da nr. 9 var død. Født 18. november 1754. død 10. juni 1833. 1 ) 11. ver Christian Aaroe, c. j., født 1764 i Kj øbenhavll, he r redsfoged i Jylland, bcstalling 19. januar 1798 til å være sorenskriver i SøndOords fogderi 2 ) i Rogerts sted som var forflyttet til Trondhjem som assess<lr ved overretten. 12. Ludvig Rennord, e. j., birkcdommer i Svanø birk, meddeltes bestalling 27. -mal 1803 som sorenskriver i Søndtjord istedetfor nr. 11 som var forflyttct til Vordingborg som by fag-ed. Død 23. desember 1805 64 år gammel..l Eiter Hagerup Schiølz. c. j., bestalling som s<lrenskriver her 13. februar 1807 eiter da avdøde Rennord. Forflyttct til Karmsund. Han var sønn av kanselliråd Søren S. og født i Stavanger 1775. Sorenskriver S. var et opfinnergeni og i mangt forut for sin tid. Han konstmerte en redningsbåt SQm ikke sku lde kun ne kantre, en sykkel med 2 like store hjul og mcd salen anbragt mellem disse, og tilbød sig offentlig å konstruere et styrbart luftski b, når de fornodne pengcr stilledes ti! hans rådighet. 14 Hiets Lar/dmark, e. j., utnevnt til 'Sorenskriver efter Schiølz 11. oktober 1808. Han var født 11. mars 1775 Og Olldradd hos sorenskriver Stub i Nordfjord, hos hvem hnll arbeidet efter absolvert embedseksamen 1797 og til Stnbs død i 1808. Tok avskjed 30. november 1852 og dodc 29. oktober 1859. En fortjent land mann. Han rc Hescuterte si tt amt ljå Stortingene 1821 og 1822. 3 ) l'll(c mcddelelse fra Bergens statsar kiv opføres Peder "rl."s"" l{)r.~clls i dr. Bings der beroende avsk rift av ' l Mr,lrlll liv 1~lk ~ ll)r ~ nlllllllll~n lin t!lo.wflll 181 \ SOll Sle dc l'lutcrl rn \,,,,,,llklu (r nd' lll : Slorthll(C Oil: S l al ~ r n: ld c l Hl 4 19 14.), h"l' Cltulln ' Nnrl[c. 'rukun,qrcr.. hl, ~,,1 "1" ' 111'. "1 'l Stlll. fu lldcl UH4 OH

~ ~....~ "~ " "_'_'.".' "._"_"L._ ~ ---- --, - 164- Langes cmbcdskalendcr som sorenskriver i Søndliord uten uds- eller kildeangivelse. Horsens var foged i Nordfjord 1642-48 og samtidig sorenskriver i Søndfjord, - 165-7. Hans Lem Jersin, e. j., birkedommer fra 1806 til sin død i 1820. Birket blev da lagt til Søndfjord sorenskriveri. Han hadde fra sitt 16. år kondisjonert hos j ustisbetjenter. Svane bi rk,l) Ved åpent brev av 16. mai 1685 fikk dr. Hans Svanes enke, fru Marie Fiuren, tillatcjsc til å oprcttc en hoved- og sætegård av øen Bro i Bergenhus amt under navn av Svane. Denne blev tillagt alle rettigheter, friheter og benådninger SCY.11 andre eldgamle adelige sætegårdcr i Norge tillikemed birkerett. Ved kg\. resolusjon av 9. juni 1821 blev Svanøs birkedommerembede forenet med Søndfjord sorenskriveri, kfr. forordning-en 3. juni 1809, Vi finner her følgende birkedommere: l. Christen Honssen,Z) som ifølge åpent brev av 7. mai 1692 var blitt avsatt av fru Maria Fiuren uten dom. - Por denne sin forseelse fikk hun kongens tilgivelse med pålegg om å søke kgl. konfirmasjon på bcstallingsbrevet ved nyutncvnelser,. 2. Jens Christenssen, som fikk kgl. bestalling 5, januar 1697, men er nevnt som birkedommer allerede 1691. Utnevnelsen stadfestet 27. mars 1700. Død 1733. 3. Zakarias Fæster, birkedommer og skriver. stadfestet av kongen 24. november 1741 og 29. april 1747. 4. johan janssen Møller, utnevnt av eieren 14. desember 1761, hvi lket blev stadfestet av kongen S. januar 1762 og 30. august 1766. 5. jens Petersen, e. j., utnevnt 15. oktober 1770, stadfestet 23. januar 1771. Han fikk en meget kort virketid. efter at embedet hadde stått ubesatt noen år blev 6. Llldvig l~e",/ord, e. j., birkcdommer 1775, 27. llai [80.1 tillike sorenskriver i Søndfiord. (Se der LL 12,) l) Sc sorcnskriver Arcnt?.'s nvhiltallinl: 1 TOJo)(r:dl ~ k Journ:<,10_ hdll\ s. 21 ll(. ') ' urmcnlllj{ tl c ntl ~ k UlC<l S"ndJor<l lir. S. Nordfjord.. Morten Thorbernsscll, ifølge diplomer lensskriver eller skriver i Nordfjord J 592---95. 2, Torgels Jenssen, lensskriver i Nordfjord len 1606-1608. 3. Mauritz jenssen, en danske, nevnes som lensskriver i 1614 og som tingskriver 1619-32. Utnevnt 1612. Tillike foged. Død 1634, 4. Jens Madssen, sorenskrivcr i nnviken 1639. 5, Jver Anellerssen, nevnt som sorenskriver i Nordfjord i diplomer 1640-57 og i herrcdagsdom av 1641. (P. H. T, l. r. l s, 263,) G. $offrcli Clulstenssell (Witfrup), tidligcre skibskaptein, mcddcles stadfestelse på sin anbetroddc sorcllskriverbestilling i Nordfjord fogderi 14. juli 1663 og 28, september 1670. Sønn av foged sammesteds Christel! Søffrenssen Wittrup, 7. Amrids Soffrenssen får 16. juli 1664 bevilling som sorenskriver i Nordfjord av Niels Trolle. Han tilstod seilere at den tidligere sorenskriver var i live Og tilhakelevcrte bevillingen. li. J/lltzcr Chrlstenssen fikk bestalling som sorenskriver l Nordfjord 2. april 1669 og li. lallzer SolrenssCll Witllrol1 (Wittrup) konfirmasjon på slll anbctrodde sorenskriverbestilling sammesteds 15. november 1670. Død 1705 61 år 9% mnd. gammel. l)e to sistnevnte cr idcntiske. n. lf'dllr Kal/lc, utncvllt 11. juli G82 til sorcnskriver i Nordfjord i Wlthrops stcd. 24. mai 1684 får han «yder l'rc _ hrcv!lå å vterc sorcnskriver, idct det samtidig ml v~cs ut tlet hadde vl;rt slridi~ltetcr lcllcm tall og W!l. Dsse to var svogre Ol{ Kaalle hadde eftcr Vll ll heretlhil( «praktsert sls: til _ hrev 1):1 '\Orc n... krl

------~---------------- - --- --- ----_. ~---.., ---.._-~._.-_._~----------..., - 166 - veriet. På grunn herav blev der strid som endte med at W. gikk med på å avsu, embedet til svogeren mot at denne ydet ham noe til livsophold. Knatte, sønn av lensmann K. i Stryn, blev suspendert på grunn av embcdsiorseelse og 11. Jacob lende/ssen den 14. desember 1689 meddelt bevilling til å betjene sorenskriverembedet. Blev K. fra dømt bestillingen skulde Henrichssen bli virkelig soren skriver. Det blev han 6. oktober 1693 da K.s sak!:uuu ikke var tilendebragt. 12. Peder Claussen Paust får 9. oktober 1700 bevilling til å være sorenskriver i Nordfjord i avgangne J. Henrichssens sted. Efter at Paus! er død i 1710, blir 13. Povel SchQnvig (Schonevig) den 15. mai 1111 sorenskriver her. Hans svigersønn, 14. Lars Stub, stud. jur., e. j., får 14. april 1741 bevilling å betjene sorenskriverembedet i svigerfarens forfau og suksedere ham ved avgang. Stubs sønn, 15. Johan Daniel Slub, e. j., får lignende bestalling 12. mars 1762. - Han var født i 1735 og _tok aue til et geistellg embedes Jlydelse utfordrende eksamina. men har mere lyst på det Juridiske, tok derfor hjem og gikk faren tilhånde_. Død 1802, 68 år gammel. 16. Niels Nielsen Vogt, utnevnt 18. mars 1803 til sorenskriver i Nordfjord efter J. D. Stubs avgang. VOgt var født i 1775, sønn av trelasthandler i Drammen Johan Nielsen og hustru Marie Cudrio. Efter både juridisk og merkantil utdannelse overtok han farens forre tnln~, som han senere solgte og blev postmester på Kongsberg. Døde som sorenskriver 8. mai 1809. Antok navnet Vogt efter farens mødreneslekt og er stamfar til den kjente norske slekt Vogt. Nedennevnle sønn sier om ham at han var en belest og spmgkyndig mann, men lite mcddelsom. - Han efterfulgtes av sønnen 17. Jorgen Herman Vogl, c. j., fullmektig i Finanskollegiet. utncvnt 25. september 1809. Han var født 21. juli 1784 og blev efter sin avgang som sorenskriver ekslledisjollssekrctær i FinUl1sdc]lurtelllentet og senere stats- - 167 - sekretær og statsråd. Død 12. januar 1862 efter en lang, nidkjær og dyktig embeds virksomhet. 18. Gulbrand Aamodt, e. j., byråchef, utnevnt til sorenskriver efter VOgt den 24. februar 1813. Død 1824. Kanselliråd. Møre og ROlllsdals fylke (Romsdals amt). Søndmøre.. Peder Jenssen, svoren tingskriver i Søndmøre len, nevnt 1608, 09, 12. 2. Jacob Pederssen, sorenskriver 1638. 3. Christen Madssen, sorenskriver, utnevnt 2. januar 1638.. juli 1641 byskriver i Bergen. l ) 4. Mic/lel Pel[erSSeTl, sorenskriver 1646. 48. 5. Niels Jenssen Knag, sorenskriver på Søndmøre 1649 _56. 2 ) Da han på grunn av el! ulykkelig hendelse under tjenesten hadde måttet amputere et ben avstod han med befalingsmannens samtykke bestillingen til 6. Tyge Nielssen J(os/berg (Castberg), utnevnt Zl. juli 1656 mot å erlegge 80 rdlr. årlig til formannen så lenge denne levet. Knag skulde dessuten ha bruk og benyttelse av skrivergården kvitt og fri t. Tyge Nielssen kom fra J ylland til Søndmøre 1646 og hadde da han blev sorenskriver, tjent Bjelkene og fungert som fullmektig for stiftsskriveren og fogden. Deltok sammen med almuen av Bergens len i tilbakeerobringen av Trondhjem 1658. Antok før sin død navnet Kastbcrg efter et sogn og en gård i Jylland. Stadfestet som sorenskriver 12. l) N. R. R. V, 463. ) Nicls Kn ng lingskrlver pa Søndmørc o,~å 11632 følge Yngvar Nielsens: Jens fleike, s. 223. - På herredagen Bergen 1637 behandledes en dom avs'rt av Nlels Knag og 6 menn. På den tid må der ha vært 2 ting_ eller sorenskrivere på Søndmore. Jfr. Teskr. 2. november ]198. Nicls (na ll:s sml!) J OTJ~cn skriver 0111 sin far ni mn i mange s[otlsherrers ld mdde ljcll bf,do for l. Mal.. fo,::cd og ~krlv e r på SOlid. lltc. "

;.,.,... ~-'-' ~~""-~~'T"~-- --...--~~-_.- ~ " =""'" ~ 'T... -'.-' _ --._,-,-,-,._-._-_.,'-"~=.>,-,-,<_~ ~ - 168 - - 169- september 1662 og 9. august 1670. Han døde i embedet 1687. fra ham og hans hustru, fogeddatteren Maren Knag, nedstammer familiene Knagenhiclm og Castberg. l ) l 1674 søkte han om å få sin eldste sønn Niels til sin efterfølger, da denne «for sit vanskelige mæles skyld ikke kan til prækestolcn befordrrs~. Sønnen Niels som var teolog blev også 25. februar 1674 meddelt bevilling som vicesorclskriver og suksessor. Senere fikk Nicls Rasmussen og efter dennes død 7. Jacob Matlliessen Ebeltoft lignende bevillingcr henholdsvis 21. mars 1678 og 2. mal 1685. Den sistnevnte overtok embedet i 1687 elter Tygc Kastbergs død. Dennes y ngste sønn, 8. fjelning Tygessen Castberg, fikk 5. november 1687 bevilling som vicesorenskriver hos Ebeltoft og efterfulgte denne efter hans avgang den 9. ok tober 1697 som virkelig sorenskriver på Søndmøre. 9. Christen Møller meddeltes besta\!ing 20. november 1716 som sorenskriver på Sønd møre efter Henning Castberg. 10. Jens Jørgefl Heyde, forrige feltproviantskriver, blev sorenskriver på Søndmøre 30. september 1724 efter Møllers død.2) 11. Johan Garmann, e. j., født i Bergen 1716, efterfulgte Heyde som so renskriver l. april 174 1. Forflyttet til Nordhordland 21. desember 1742 (se der). hans sted kom 12. ver Nielssell Leganger den 21. desember 1742. Død i embedet 1752. J3. Melchior Falch, e. j., født 1718 i Sogn, utnevnt 29. september 1752. Betalte for sin utnevnelse 800 rdlr. til Seminarium Fridcricianum. Han var fra Amble dro i Sogn. Tok avskjed som sorenskriver og døde i 179 1. - Falch hadde videnskapelige interesser og avfattet l 1775 en avhandling om fiskcricne i Norge, særlig' i Søndmørc. Olt fikk herfor Det danske landhusholdningsselskaps l) Norsk slcktshisl. tidsskrift ll, 104 flg. S) Klngc over ham for ubillig salærbcregning. (Mlsslvc 27. novbr. 1 1.1 1. ~ gull medalie. Deltok i stiftelsen av Søndmøre praktiske landhusholdningssclskap 1773 som fikk meg-en betydning fo r det søndmørske jordbruk. l ) Falchs eftermann som sorenskriver på Søndmøre var 14. Johan Larsen Bull, e. J., utnevnt 14. april 1779. Efter hans forflytning til Kristianssand som president deles sorenskriveriet i 2 skriverier, nemlig i Nordre og Søndre ved reskr. av 2. november 1798: Nordre omfattende Borgund, Valle, Dale, Sunnclven, Vatne og Grytten skibreder pins en <le gårder av Hiørrenfiord og Ulistcn skibreder, samt Søndre bestående av resten av de 2 sistnevnte skibreder og Nærø, Røvde, Vannelven, Volden og ørsten skibreder. Delingen begrunnes -med al inntektene av det udelte sorenskriveri anslåes til t GOO rdlr. årlig, at de hvert år tiltagende forretninger og de dermed fo rbundne sjøreiser er for mange og besværlige til at en mann kan overkomme dem alle, og al hele Søndmorc har en befolkning av 20000 til 30000 mennesker. Videre anføres, at Søndmøre i de eldre tider har halt 2 sorenskrivere, en i den søndre og en annen i den norde del samt at når en mann av sorenskriveriels daværende inntekter skal lønne og underholde 3 å 4 kontorbeljenter. blir hans for del ikke betydelig større enn for to som hver med en duelig kar kunde bestride forretningene. Til slutt kommer et argument som har gyldighet den dag idag, nem lig at de embeder som er av den beskaffenhet at embedsmannen selv kan overta forretningene, unektelig bllr bedre bestyrt enn hvor der for en stor del må arbeides ved lønnede fo lk eller bondelenslllennenc. Nordrc S0 11 d11l0re.. Ole Sl'l'cdll K.iMa{, tidligere prokurator. S/J1111 av S02"l1e- 1)T(;~t Mchael liesn:chmd K.. var fodt 19. novembcr 1764 ScnJ~t. hh.:v cand. Jur. 1792 og- utncvntes til sorcll- ' ) 'tln "Yl'd"'lt K, hlllll": A! ol'' lul ~ hl ~ turl c.

, -............,... - - -" ~- '-_00' -_o~_~o_._.~.. ~o_~....~_~-. - 170- skriver i Nordre Søndmøre 14. desember 1798 efter ti ha praktisert noen år som prokurator i Senjen Og Tromsø fogderi. Død 15. april 1818. 1 ) Søndre Søndmøre. l. Laurits Weideman, c. j., tidligere byfoged, utnevnt 14. desember 1798. Han var sønn av prokurator på Toten, senere foged Lars W. og fød t n. november 1775, For~ fl yttet til Toten 1. oktober 1802. (Se der.) - 2. ffalls Sfaboe. e, j" en gårdbrukersønn fra Toten, født 6. januar 1756, utnevnt til Weidemans eftennann 26, november 1802. Tidligere prokurator. Meddelt avskjed 16, februar 1835 med 500 spdlr. i pensjon, Død 30. januar 1837. 1 ) Romsdal. 2 ) l. Lmuits jenssen Hiermandt. 2. Laurits Niefssen nevnes som sorenskriver 1610. lian fikk sig da overlatt Bolsø gård på livstid mot årlig avgift til lensherren i Trondhiem. 3, C/ris/en Lauritssen opføres av riksarkivar Lange som sorenskriver i 1616. Sogneprest Olafsen mener at dette neppe kan være riktig, da der ikke foreligger bevis herfor. (Jfr. Nordmøre nr. 2.) 4. Rasmus Povelssen nevnes i diplomer i videnskapssclskapets arkiv i Trondhjem som sorenskriver i Romsdal 1618-1621. kke opført av Lange, lian bodde angivelig på Flovikhohn i Veøy, 5, Johan Worrem, nevnt som sorenskriver i et diplom fra 1625. 6. Niels Micllelssen. sorenskriver 1630--1662, kalles i et diplom ra 1645 for tingskriver. Betalte i 1657 kvægskau av 36 kjor, 2 hester, 12 geit og 20 får og må således ha vært forholdsvis velstillet, men kunde ikke - 171 - m1l.le sig med fogden. Denne skattlegges efter 80 kjor. 8 hester, 40 geit, 50 får og 12 svin. 7. ffans Lauridssen Skieving får 6. juni 1663 konfirmasjon på sin anbetrodde sorenskriverbestilling i Romsdalen. Stadfestet påny 3. august 1670, s1l.fremt han blir frikjent for hvad han er beskyldt og suspendert for. Ved folketellingen 1664-65 var han 36 år g ammel og bodde på Molde. 8. l1ans ffanssen Ørbec/l, bevilling Zl. mai 1675 som sorenskriver i Hans Lauridssens sted som formedelst noen grove forseelser er fradømt embedet. Han avstod med kongens samtykke sin bestilling til 9. Fridericfl Olufssen Messel, utnevnt 29. april 1690. 1 ) 10. Andreas Rasmussel meddeles bestalling l. juni 1706 som - sorenskriver efter avgangne Messe!. fian døde innen årets utgang som en fattig mann. l. Jacob Willumsscll T/Ue, sønn aven kjøpmann på Molde, blev utnevnt til sorenskriver i ROlllsdal 10. mai 1707 og <øde i 1711. 2 ) 12. JO/la/nes FrUs, utnevnt til sorenskriver i Romsdal efter avgangne J, Thue 3. juli 1711. F rasa sig embedet 1750 og døde det følgende år. 13. Peder Jalles, e. j., fikk bestalling S, mars 1743 til 1\ betjene sorenskriverembedet i friis's forfall og efterfølge ham ved avgang. fian var fra Bergen. En rik llann "Som eiet mange gårder i Romsdalen. - Entlediget efter ansøkning i 1787 og efterfulgot av svigersønnen 14, Pe(ler Lelh ølvre. c, j" tidligere birkedommer, utnevnl til sorenskriver i Romsdals fogderi 10. au,!{ust 1787. Død i embedet 1802. 15. Lorenfs Arlf, byfoged og politimester i Kristianssand. lteddcltes bestalling l. juni 1802 efter 0 v res avgang. Arfi blev i 1806 suspendert fol' Lnderslag av 11l1lyndi R"e ~ ) Se Finne-Gronn: Norges prokuratorer. 'l Jfr. sotneprest O. Olaisens byg<jebok om Veoy og overlærer SchneldeTS verk: Molde Og Roms<Jalen. ) 1'. l. T.. r. V ~. J. '4) A,ullllllllllC kln )!cl HVllr h"n ~ OK 1 001( <J c (( ~ nrh!lld Ol( ( \ln'~ hol!k' "ulrt'h" 1 1111,1 hu. (M!,~! \\' ", j llllllll r 1711.)

h. _.'... -, ~.... == '_'_' 'C,. - ~ ~.:_~_. ~.~_.~ -~'~~" - 172 - midler til et belop av 3 158 rdlr. Chr. Pram, som besøkte ham i Molde i 1804, omtaler ham i sin reiseberetning' som "min sarkastiske, lidt ondskabsfuldc. æ rlige og brave jydeven -.. Den brave jyde blev entlediget i 1808. Hi. frederik Motzfeldt, c. j., blev sorenskriver over Homsdals fogderi 30. september 1808 efter å ha vært konstituert i embedet under ArHs suspensjon siden 1806. Befordret til assessor l10iesterett 27. september 1814. død 2. januar 1848. Representerte Molde ved Riksfo r samlingen 1814 og Kristiania på Stortinget 1830 og en tid i 1827 (som suppleant). Stats revisor 1821-1845. 1 ) Efterat Molde ved bevilling av 29. juni 1742 var blitt kjøpstad var sorenskriveren i Romsdal tillike dommer og skriver i byen. Nordmøre.. Christen CllrisfelissCl, sorenskriver 1616. 2 ) 2. Cllristcl Lallridsscl, skriver her 1620, 24. (Jfr. Romsdal nr. 3.) ;:1. HallS Surbaid kalles i brev av 14. mars 163.1 (N. {. R. V, 497) fordum sorenskriver på Nordmøre. Avsatt fordi han skrev klage for bøndene over lagmann og fuged. 4. Llurits Wandai, tings-krh'er på Nordmore 1629,32. 3 ) ;;. jørgen NielsSC, ting-skriver (sorenskriver) her 1 6-~, ;1t). 6. Mortel l~avn, sorellskriver på Nordmøre 1640. 4 1. 7. Kl/ud jel/ssell. sorenskriver på Nordmøre 64S. 4/J Skifte efter ham L november 1647. 8. Tfwmas Christenssell, 22. oktober 1646--5 1. 9. Henrik Nielssen nevnes som sorenskriver p:i NordlllClr. i midten av del 17. å rhundre. fradømt emhedct 166.' Bondene i Nordmøre klaget over sorenskriver lend!. ) Se lindstol: Stoningct Ul/: S ; ll s r~~tlet 1814 1914. :) Opforl i et notal hl. Ocrh. Schnlliul/:s ):lllircr i k: kk 10 1011" 10 ~ : K,jobcnhavn. "'l Yn)(vnr Nielsen:.!cll~ llclk ~, '. Ull. 173 - Nielssen som fordret ulovlige skriverpenger, brukte skjeldsord og trusler i retten, tok ufornøielig og uforsvarlig skriverlønn ved a rveskifter, 3-7 rdlr., foruten særskilt betaling for skiftebrevene samt ubillige; recessen forbudte nattholdspenger ll. m. l1an hadde truet med å være befolkningen en pestilens. l ) 10. Eller Lauritssen Stabel, bevilling til å være sorenskriver på Nordmøre 26. august 1662. Svak og sengeliggende kunde han ikke røkte sit! embede og 11. Niets Morfenssen får 12. desember 1665 bevilling til a være sorenskriver i hans s ted. S tadfe stelse herpa 19. september 1670. 12. Niels Niclssen. meddelt bevilling 3. oktober 1669 som vicesorenskriver og suksessor. Da han efter tronskiilet UJld lot å søke konfirmasjon på sin bevilling:!) gikk denne over Hl den manll som hadde gjort kongen opljerksom herpå, nemlig LJ. Jacob Søffrcnssen (Ebeltoft). Denne får 18. mai 1672 konfirmasjon på å betjene relte.n i Nordmøre i Niels Nielssens sted, 'll.ar den gamle og svake sorenskriver har forfall og efter hans avgang eller død helt overta sorenskriverembedet. (P. H. T.. r. V, 31.) j-1. P.'der Erfandsscn Skou/gaartl meddeles bestalling som o;orejlskriver i Nordmøre 4. ma rs 1684. lian anfører i.,l n ansokning at han i 18 år hadde vært foged i l0- fo ten, men stødt fra sitt brød ved vrang beretning. lacoh Soffrenssen angis da li være død. Men så var nok ikke tilfelle. Han levet el1ll11 i mange ar $01l sees nv de lo efterlølgellde bevillinger. Lamils Nielssc,l1 mr 15. juni 1686 bevilling til a be lene retten. "år den daværende sorenskriver Jacob ~m 'cnssc n er forhindret. 1"1 (,'ort/dl wl C /f/lssl', sorenskriver j Nrl.lndalen, forflyttet t11 NnrdHlurc 16. scplotrlhcr 1698 efter av.l!:angne Jacob l. 11, llv n.l"". o:'w lt lu. t. ntl '~ kr.. f. r. b. 2 '. 316. :.. "ll'."... ",!t'm l":.~"".,1:-.1 ~ H. w l,:hr. 1f,7,1 efler."!,,.tel kke :1 v ",,~f.

- - -- ~ - - _. - ---- -... -- - -.. - 175 ~ - 174 - Sørenssen. Den 3. se]ltembcr 1712, da han var fradllmt sitt embede fikk han brev pa å bli stående til saken mot ham endelig var tilendebragt og hvis han vinder saken fremdeles være sorenskriver. Han blcv imidlertid kke cnge i embedet, idet 16. fenricfl Sel/røder, tidligere auditør, den 28. august 1114 fikk bestalling som sorenskriver på Nordmøre clter avg-angnc Cornelius Claus sen. 17. jollan ffarboe efterfulgte Schrøder som sorenskriver den 21. desember 1726. Suspendert, men «restituert- i embedet da han har avbedet sin forseelse. (Missive 8. ap ril 1730.) lb. Lars Lange, e. j., få r 29. januar 1740 bestalling som sorenskriver ljå Nordmøre i avgangne Harboes 'Sted mot å bctale dennes enke 50 rdlr. årlig så lenge hun var ugift. - Født på fyen. Hadde i 20 år vært kjeilcrbetjcnt og lakei ved dronning Anlla Sophies ho!. - Fra 1742 tillike byfoged i Kristianssund. 19. Andreas BorclJmanTl, c. j., meddelt bestalling som sorcllskriver 4. november 1757 efter Langes avgang. Da Borehmann var død fikk hans enke som sat med 11 a n ~e små umyndige barn i trengende omstendigheter tillatelse tt å la den edsvorne fullmektig beskrive avsluuede skifter og hun oppebære salæret. (Reskr. 30. dcsember 1763.) 20. j acob Madsel Lindemann, c. j., meddeltcs sorenskrver bestalling efter avgangne Borchmann JO. dcsember 176,1. Avskjed med pensjon 25. januar 1805. Død 18. mal tv! 88 år gammcl. Hadde før sin utnevnelse halt kond ls jnn hos en advokat. 21. johan Herman Knøpper BUe/, c. j., und c rretl ~ ) '()k u rator, utnevnt 22. mars 1805. Avskjed 16. januar HU ] med 200 spd. i pensjon av cmbedet. Dod 19. juni HH' For mislighcter og overgrcil btev han ved komll sjollsdollt fradømt cmbedet, mcn ved j'lol cslcrcl!s dnnl av 16. novcmbcr 1820 slapp han mcd Cll lt\ ll ikt, l 200 l;lld. Han var fo rhatt av folket i Nordmøre som klaget til kongen over sorenskriveren. Dcnne hadde angiveltg som borger og embedsmann handlet således at befolkningen måtte ønske sig befridd for ham. l ) Sør-Trøndelag fylke (Sondre Trondhjcms amt). Fosen.. Knud fanssen nevnes som sorenskriver i Fosen 1632, 36. Førstnevnte år beklagct han sig over a t prester, klokkere og andre optrådte som skrivere vcd a rvcskifter mot loven og all rett. J. Anders Nielssen Riber, sorenskriver i Fosen, nevnt som sådan 1645---51. Nedla embedet og blev handelsmann. l et andragende datert Kiøsvigen (i Aure) 24. juli 1664 kaller han sig en fattig gammel mann som i mange år hadde betjent sorenskriverbestilling i det vidtløftige og besværlige fogderi fosen. denne sin stilling hadde han ikke alene hatt meget besvær, men endog kullseilt den hårdeste vintertid og derved tilsatt sin helbred. Som fo lge derav hadde han må ttet forlate bestillingen. la borgerskap i Trondhjem og ncdsette sig i et fiskevær med ",nogen ringe handeh. Ribcr var født 1603 og døde 1691. 2 ),, Pet/er jørgelssen, sorenskriver 1653. 3 ) " C/lr/stell Pedcrssen.... NMs Nic/sscf få r bevilling 8. august 1663 å være soren ~krivcr over Fosen len i avgang-ne Chr. Pederssens... ted. Kalles i april 1690 forrige 'Sorenskriver. Ved fo lkctel1l 11gen i 1701 67 år gammel og boende pfi Vals Ul' l Aarjorden. " tlcol, PeterssCf, bevilling 24. descmber 1667 S0111 sorcll 'krvjr Sillll1llCStcds. " "111111' lfllllll N ()rl(~~ 'mkllralorcr. saklorcrc UJl: iujvokatc r i Norge "' l ()h, ' " ~ hvlldr hnk VelJY,. 5(09. '" V, 111, '1 U.\'..,,1,,1 hl (lllh ~k lll l "" K~ ",luh l" ' ) ~ ~ ~ l hlhll uill k Kl.. "~"h~ ~,,