agenda Lederne ønsker alle medlemmer og forbindelser en riktig god sommer Organisasjon for ledelse, teknikk og kompetanseutvikling



Like dokumenter
Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

Til deg som bur i fosterheim år

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

Molde Domkirke Konfirmasjonspreike

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014


Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

BRUKARUNDERSØKING MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

«Ny Giv» med gjetarhund

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Gjennomføring av foreldresamtale klasse

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

Brukarrettleiing E-post lesar

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

mmm...med SMAK på timeplanen

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Psykologisk førstehjelp i skulen

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Rådet for funksjonshemma Leikanger Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kvalitetssikring av det mellommenneskelege arbeidsmiljøet

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

11 Eg i arbeidslivet

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

Bergen Tekniske Fagskole avd. Voss Hordaland Fylkeskommune

Årsmelding Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

INFORMASJON om førestellinga:

Referat frå møte i Internasjonalt forum

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Kvalitetsplan mot mobbing

Rogaland Mållag. Gode målfolk, Bryne, 5. oktober 2009

Dokument nr. Omb 1 Dato: (oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Møteinnkalling for Administrasjonsutval

Elevundersøkinga 2016

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Heilårsbruk av hus på gard og i grend

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

Informasjon til elevane

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/ Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

Kapittel 11 Setninger

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

privat eller prosjektkunde. Våre ekspeditørar har lang erfaring i bransjen. Me har òg svært dyktige handverkarar som kan hjelpe deg.

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Lønnsundersøkinga for 2014

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Med god informasjon i bagasjen

Evaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Før du bestemmer deg...

Psykologisk førstehjelp i skulen

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. trinn. Veke 24 Navn:

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Jon Fosse. For seint. Libretto

Kom skal vi klippe sauen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

Transkript:

agenda www.lederne.no nummer 3 juni 2004 årgang 93 Organisasjon for ledelse, teknikk og kompetanseutvikling Lederne ønsker alle medlemmer og forbindelser en riktig god sommer

leder_ side 2 Stor interesse for dagsaktuelle temaer men hvor er politikerne? Lederne arrangerte for kort tid siden to dagsaktuelle temaer, et om mobbing og et om landets industripolitikk. Mobbeseminaret fant sted i Kristiansand hvor et 20 talls tillitsvalgte deltok. Seminaret om industripolitikk var et åpent seminar og fant sted i Høyanger med over 80 deltakere. På seminaret om mobbing holdt bl.a. professor Holger Ursin et tankevekkende innlegg om hvilke konsekvenser mobbing kan få for enkeltmennesket. Mobbing av eldre arbeidstakere for å gjøre plass til yngre, er heller ikke noe ukjent fenomen, og kan også få svært negative konsekvenser for den som rammes. Industriseminaret ga nok flere spørsmål enn svar om hvorfor vi som verdens rikeste land ikke greier å ta vare på all den kompetansen som er bygget opp gjennom årtier. Spørsmålene ble i stor grad ubesvart fordi noen av de som kanskje kunne besvare dem, sentrale politikere, ikke var tilstede. Ikke desto mindre fikk man på seminaret bredt belyst noen av de utfordringer vi står overfor, og det ble tydelig demonstrert fra de tilstedeværende en sterk interesse for disse spørsmålene. Slike seminarer viser viktigheten av å sette dagsaktuelle spørsmål på dagsordenen, og vi har ikke tenkt å gi oss med det. Det har allerede kommet ønsker om oppfølging. Våre medlemmer har lederoppgaver, lederansvar og betrodde stillinger i sine respektive bedrifter. Det betyr at det på mange områder stilles større krav til disse enn til mange andre yrkesgrupper. Det er derfor viktig Lederne som organisasjon tilbyr våre medlemmer å delta i fora hvor slike spørsmål debatteres. Det som imidlertid er skuffende er politikernes manglende oppslutning. Sentrale politikere var invitert til begge seminarene. Til og med Statsministeren har tatt til orde mot mobbing og erklært Norge som mobbefritt i løpet av noen få år. Vi hadde derfor trodd at man ville vise interesse for å stille opp når slike spørsmål ble debattert. Likevel hadde verken han selv eller noen andre som hadde tatt til orde mot uvesenet, anledning til å delta. Det samme gjaldt industriseminaret. Vi opplever daglig hvordan norsk industri bygges ned, legges ned og flagges ut samtidig som oppsigelser og permitteringer fortsetter. Vi har på spørsmål til den ansvarlige statsråd blitt forsikret om at Norge har en meget god industripolitikk med en klar strategi bak. I Høyanger hadde man en gylden anledning til å fortelle om dette, men dessverre hadde heller ikke der noen fra det politiske miljø anledning til å være tilstede. De tilstedeværende lokale politikere og næringslivsog industrirepresentantene gjorde derimot en utmerket jobb. Vi håper derfor at neste gang det arrangeres seminarer og konferanser om tilsvarende viktige spørsmål, da kan også sentrale politikere også være tilstede. De har da en gylden mulighet til å møte tillitsvalgte, medlemmer, industriledere, lokalpolitikere og studenter og fortelle hva de akter å gjøre for å rette opp de skavanker vårt rike samfunn plages med på ulike områder. Det bør egentlig være en plikt å stille opp. Det er faktisk de som er de øverste tillitsvalgte for innbyggerne i dette landet. Jan Olav Brekke Forbundsleder innhold_ Leder 2 Industriseminar 3 Industriseminar forts... 4 Hydroforhandlingene... 4 Nye foredrags holdere... 5 Lederne må markere sin politiske uavhebgighet bedre... 5 PBL- konferansen 2004 6 Penger til etter- og videreutdanning 6 Mobbing 7 Terje R. Kristiansen gjenvalgt 8 Resultater fra medlemsundersøkelsen 8 Ny samarbeidspartner... 14 Fin Ledernemarkering... 14 nordsjøen_ Frå Noreg til Polen som arbeidsplass 9 Statoil forlengar borekontraktar 10 HMS Hjørna 10 Avtale på flortelltenestar 11 Ekkofisk-forpleiing til Eurest 11 Invisteringsplanar i TOTAL E&P 11 Høgare produksjon på norsk sokkel 11 Rennelov for BP 12 Oppgang i Hydro 12 Gassfeltet Mikkel opna... 12 Statoil har inngått... 12 Berre tre godkjente riggar i nord 12 Manko på riggar på norsk sokkel 12 Vårens sokkelkonferanse 13 Forsyningsfartøy... 13 Framleis stor interesse... 13 Meir boring på Vargfeltet 13 SUT til Deepsea Delta Agenda organ for Lederne Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Ansvarlig redaktør: Informasjonsleder Tor Hæhre E-post: tor.haehre@lederne.no Redaksjon: Customer in Focus Design og trykk: prosessen.no Opplag: 13.500

industriseminar_ side 3 Vellykket industriseminar i Høyanger Ledernes seminar om norsk industri, som fant sted i Høyanger nylig, ble meget vellykket. Kombinasjonen av gode innledere, en aktiv og interessert forsamling og paneldebatten etterpå gjorde at kravet om en oppfølging av seminaret allerede har kommet. Hovedtemaet for konferansen var Har Norge en industripolitikk? Spørsmålet ble ekstra aktualisert fordi Hydro samme dag som konferansen fant sted offentliggjorde sine planer om å kutte 700 nye årsverk, hvorav rundt 70 på et lite sted som Høyanger. I tillegg fortsetter utflaggingen og nedleggingen av bedrifter. Utvidelsen av EU, og sjansene for at billig arbeidskraft fra de tidligere østblokklandene vil forverre tilstandene i norsk industri ytterligere, ble også tatt opp. Forbundsleder i Lederne, Jan Olav Brekke, innledet seminaret med å si at Norge er et godt land å bo i, hvilket rapporter fra FN, OECD og andre flere ganger har stadfestet. Men Brekke advarte mot at dette ble en sovepute for politikerne, og sa at Lederne, i likhet med flere andre, gjentagne ganger har etterlyst en langsiktig strategi for norsk industri. - Det er godt mulig at denne strategien finnes, men hvorfor hører vi ikke noe om den? sa han, og la til at nedbyggingen av norsk industri de siste tiårene har pågått under skiftende regjeringer og stortingsflertall. Ingen, uansett politisk farge, kan påstå seg fritatt for dette ansvaret. Vi etterlyser en nasjonal plan og strategi for forskning og utvikling og hvordan man skal få til nyskapning innenfor de næringer man vil satse på, sa Brekke. Stolte industritradisjoner Ordfører Kjartan Longva gjennomgikk Høyangers historie som industristed. Stedet har hatt aluminiumsproduksjon helt siden 1916. Longva sa at den store utfordringen etter 2007 er om hvem som eventuelt vil overta videreutbyggingen av Høyanger som industristed når Hydro trekker seg ut. Årsaken til at Hydro trekker seg ut, er ifølge seksjonssjef Bjarne Reinholdt i Hydro Aluminium, skjerpede krav fra SFT. Hydro har følgelig besluttet å ikke erstatte gammel kapasitet med ny. Årsaken til at Hydro ikke vil satse videre er manglende rammebetingelser, spesielt når det gjelder pris på kraft. Et høyt kostnadsnivå og særnorske miljøkrav er også tunge årsaker, sa Reinholdt. Ordfører Longva påpekte at de store endringene de seneste årene med problemene i industrien, har ført til en nedgang i folketallet i kommunen. - Panelet fikk mange spørsmål fra en engasjert forsamling. Fra v.: Næringssjef i Høyanger, Petter Sortland, studieinspektør Kjell Dalene, Randaberg vgs, ordfører i Høyanger, Kjartan Longva, direktør Inge Brigt Aarbakke, forbundsleder Jan Olav Brekke og direktør Kjell Oppebøen, Kon Kraft. - En nedtrapping i Høyanger får også negative konsekvenser for andre kommuner i området. Vi ber om rammebetingelser som gjør at vi kan fortsette som industristed, men så langt foreligger ikke rammebetingelser som vi kan leve av. Ved absolutt utfasing i 2007 vil vi ha 13-14% arbeidsledighet i kommunen. De forventninger vi har til Hydro er at de tar aktivt del i omstillingsarbeidet gjennom økonomi og kompetanse. Vi trenger etablering av økonomisk sunne bedrifter hvor vi kan tilby befolkningen sikre arbeidsplasser. Da trengs det langsiktig tenkning, påpekte Longva. Reinholdt på sin side opplyste om at man vil sette i verk tiltak med sikte på å etablere ny virksomhet. Dette omfatter markedsføring av kommunen til nye etablerere, riktig balanse mellom omstillingsmidler, privat finansiering og Hydros bidrag, samt optimal utnyttelse av de samlede omstillingsressurser. Fundo Fundo ble etablert i 1977 av ÅSV (Årdal og Sunndal Verk) før Hydro overtok. Fundo produserer bilfelger og kom på konkursens rand, men gjennom hardt arbeid, nye eiere, ny finansiering og diverse støtteordningen, ble bedriften og de 325 arbeidsplassene reddet. Navnet ble endret til Fundamus. Man har siden fått inn en ny eier med 27% eierandel. Det er ikke ønskelig at kommunen skal fortsette å eie 53% av bedriften. Man ønsker følgelig nye eiere inn så snart som mulig. - En annen grunn til at vi ønsker å selge oss ut, er at vi som offentlig eier har vanskelig å få finansiering, sa ordfører Longva. Det som er en viktig del av utfordringene er konkurransesituasjonen internasjonalt. I EU har man tunge industristøtteordningrer, i tillegg til at det generelle kostnadsnivået er lavere. Dette gjelder ikke minst de nye østeuropeiske medlemslandene i EU. ^

generelt_ side 4 ^ Reinholdt sa at gasskraft er en utfordring, ikke minst hva angår pris. I dag er prisen på norsk gass imidlertid for høy. En suksesshistorie Direktør Inge Brigt Aarbakke, direktør i Aarbakke A/S på Bryne, fortalte om en annen side av norsk industri, nemlig en suksessbedrift. Aarbakke sa blant annet at det finnes to tilværelser i hans liv, nemlig arbeid og fritid. Trives man ikke på arbeid, så trives man heller ikke hjemme, og omvendt. Derfor hadde hans bedrift lagt vekt på mange sosiale ordninger for de ansatte. I tillegg hadde han gjort høy pris kombinert med kvalitet på produktene til sitt varemerke. Dette hadde han hatt stor suksess med, og sa at det er fullt mulig å skape suksessbedrifter i Norge. Forutsetningen er imidlertid god finansiering og en aktiv bearbeiding av markedet, både nasjonalt og internasjonalt. -Kundene kommer ikke til deg. Det er du som må gå til kundene og overbevise dem om at ditt produkt er best selv om det kanskje er dyrest. Har du i tillegg lojale ansatte som trives i bedriften, og et godt økonomisk fundament, da har du alle muligheter for å lykkes, sa Aarbakke. Nestleder Norvald Holte holdt en fast hånd over planleggingen og den praktiske gjennomføringen av seminaret. absolutt må være med som en leverandør av menneskelig kompetanse, mens den kanskje viktigste utfordringen er at det er nok jobber når elevene er ferdige med sine fagbrev. Hvis de ikke er jobber nok får man ikke ungdom til å slå inn på de linjer for denne industrien. Omkring 20 elever fra en videregående skole var også tilstede. Leder i avd. Høyanger, Geir Ø. Hovlandsdal, mottok velfortjent heder for sitt bidrag til at konferansen ble vellykket. I tillegg hadde direktør Kjell Oppebøen fra Kon Kraft innlegg om situasjonen for norsk petroleumsindustri og de fremtidsutsikter man så for seg på dette området Informasjonsvideo Det vil bli produsert en egen informasjonsvideo fra seminaret med bl.a. intervju med noen av deltakerne. Kjell Dalene, studieinspektør, Randaberg vgs. Dalene gikk gjennom en del av de studietilbud de videregående skolene har. Han sa at skolene Salen ga uttrykk for at slike seminarer er meget viktige for å få satt søkelyset på situasjonen i norsk industri. Hydroforhandlingene 2004 Hydroforhandlingene ble gjennomført 12.-13. mai. Forhandlingsresultatet sendes nå ut til medlemmene på uravstemming med svarfrist 14. juni. Forhandlingene endte med et individuelt tillegg innenfor en ramme på 1,6%. I tillegg gis det et vedlikeholdstillegg innenfor en ramme på 0,6% av lønnsmassen. Skifttillegget er endret med et kronebeløp noenlunde tilsvarende det generelle prosenttillegget, og helligdagsgodtgjørelsen er økt til kr. 1 250,-. Forhandlingsutvalget i Hydro. Fra v.: Ragnar Wika, Håkon Kambo, forbundsleder Jan Olav Brekke og Geir Hegna. Bak Roger Oterholt. I tillegg foreligger det en protokolltilførsel om endring av overenskomstsituasjonen etter utskillelsen av Yara International fra Norsk Hydro.

generelt_ side 5 Nye foredragsholdere trapper opp Tolv medlemmer og tillitsvalgte har deltatt på forbundets nye kurs Presentasjons- og fremstillingsteknikk. Disse har nå tilegnet seg omfattende kunnskaper om og trening i å stå foran forsamlinger. Det var tolv spente, og for de flestes vedkommende ukjente for hverandre, medlemmer som møtte hverandre for å tilbringe en helg sammen. Med videokamera mitt i ansiktet la vi på vei med de første presentasjonene, nølende, noe nervøst og så langt fra bekvemt. Kurset la opp til at man åpnet med hver sin forberedte presentasjon overfor resten av forsamlingen. Så kom en masse teori med diskusjoner, meninger, oppfatninger og erfaringsutveksling. Kursdeltagerne ble hele tiden sikrere, åpnere og mer engasjert og til slutt kom eksamen hver enkelt fikk avholde sitt foredrag nummer to og hvilken suksess! Den ene etter den andre sto fram og avholdt glitrende, interessante og morsomme presentasjoner, sikker på seg selv og sitt oppdrag det var bare en sann nytelse å oppleve de samme deltagerne på begynnelsen og slutten av kurset forbedring over all forventning. Som stikkord for opplæringen nevnes vaner og uvaner forberedelse og oppbygging riktig bruk av hjelpemidler takling av nervøsitet ordbruk, stemmebruk og kroppsspråk ulike kommunikasjonsteknikker. Imponerende var det å være vitne til hvordan deltagerne selv hjalp hverandre med tilrettelegging og gjennomføring av hverandres oppdrag gjennom sunn og oppriktig kritikk. Av kvalitetsmessige årsaker tar ikke dette kurset flere enn tolv deltagere for at man skal bli hurtig og sikker i forsamlingen. Da påmeldingsfristen gikk ut hadde vi nesten nok deltagere til ennå et kurs. Vi vil derfor vurdere å sette opp kurset en gang til i år, og det vil da bli kunngjort på våre hjemmesider. Vår fremragende instruktør fra Mercuri International, Steinar Øverli, gjennomførte sin oppgave på en utmerket måte, og samtlige kursdeltagere ga da også uttrykk for stor tilfredshet med kurset på alle måter. Vi ønsker deltagerne lykke til med sine nye kunnskaper og har tro på mange fortreffelige foredrag fra dere i framtiden. Bjørn Gravdahl, Kurs- Kompetanseansvarlig. Geir Hovelandsdal, Høyanger Lederne må markere sin politiske uavhengighet bedre! Vi har tatt en liten prat med Geir Hovelandsdal som er tillitsvalgt for Lederne i Høyanger, og han er bl.a opptatt av at lederne i større grad må markere sin politiske uavhengighet. Først og fremst, hva jobber du med? - Eg er formann på lakkavdelingen hos Fundo i Høyanger, og her i bedriften har jeg jobbet i 18 år. Hva produserer Fundo? - Vi støyper aluminiumshjul til Europas ledene bilprodusenter. BMW, Volkswagen, Audi, Volvo for nevne noen. Går bedriften greit? - Ja, etter en snuoperasjon for to år siden. Da gikk Fundo konkurs, og deretter gikk Høyanger kommune inn og kjøpte bedriften. Nå sitter de med en eierandel på 55 %, og bedriften går så det griner! Hvor lenge har du vært tillitsvalgt i Lederne, og hvordan trives du med det? - Er nå inne i mitt andre år, og det er spennende med tillitsarbeid. Men med det i tillegg til jobb og familie er det visst krevende nok! Hva synes du er det viktigste som tillitsvalgt? - Etter en periode med medlemsnedgang har vi nå fått snudd denne trenden. De siste halvannet år har vi økt medlemstallet med nærmere 35%. Hva må til for å få flere medlemmer? - Informasjon! Det er en del vrangforestillinger ute og går når det gjelder Lederne. De som jeg oppsøker for å verve som medlemmer tror at de må helle til den borgerlige siden politisk for å bli medlem, og det er jo totalt feil. Lederne er politisk uavhengige, og her kan alle være medlem enten de stemmer RV eller FRP! Det nærmer seg sommerferie, er det fellesferie hos dere? - Nei, vi har puljeferie, og jeg skal ut i første pulje som er i juli måned. Skal du på ferietur? - Nei, ny familiesituasjon krever at jeg er hjemme i ferien. Men får vi bra vær er Høyanger en fin plass om sommeren, men slik er det vel kanskje overalt i Norge?

generelt_ side 6 PBL konferansen 2004 Forbundet arrangerer egen konferanse for sine medlemmer innen Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Lederne har etter hvert fått en del medlemmer blant styrere i private barnehager (PBL), noe som har ført til ønsket om å arrangere en egen konferanse for disse medlemmene. For få år siden var dette et ukjent område for vårt forbund, men etter hvert har kunnskapene økt bl.a. gjennom de etter hvert mange PBL-medlemmer på kurs i forbundets regi, gjennom saker vi har hatt for disse medlemmer, og ikke minst gjennom medlemmenes eget engasjement i forbundets forskjellige fora. Vi har jo også et eget forhandlingsutvalg som bl.a. består av styrere. Vi ønsker gjennom en slik konferanse å sette fokus på bransjen selv gjennom drøftelser og program som omfatter temaer som etter- og videreutdanning, å være leder i denne bransjen, jus i hverdagen, tariffavtaler m.v. For en tid tilbake ble en mer detaljert henvendelse sendt til alle våre medlemmer i bransjen hvor vi orienterte om våre planer, og ba om tilbakemelding på hvilke temaer man kunne ønske seg belyst på en slik konferanse. Konferansen er allerede planlagt til tirsdag 5. og onsdag 6. oktober på Scandic Hotell KNA i Oslo. Offisiell invitasjon med program og påmeldingsslipp vil bli sendt ut til våre medlemmer i løpet av august. Vi har lagt opp til en rekke profesjonelle innledere fra Lederne og PBL sentralt, samt en del av våre ansatte og tillitsvalgte, så her skal det ikke mangle på engasjement og faglig påfyll. Hvis du har venner eller kolleger i bransjen som godt kunne tenke seg å delta, så er nå tiden kommet til å søke kontakt for innmelding i vårt forbund, slik at de kan delta på dette, og forhåpentligvis mange arrangementer av samme karakter. Bjørn Gravdahl Kurs- og kompetanseansvarlig Penger til etter- og videreutdanning noe for deg? Til venstre Marit Garmannslund, salg- markedsføring, og Bjørn Gravdahl, kurs- og kompetanseansvarlig i forbundet, som samarbeider om opplegget for denne konferansen. Forbundet har et eget fond øremerket for medlemmenes etter- og videreutdanning ved offentlige eller private opplæringsinstitusjoner. Formålet er å styrke medlemmenes motivasjon og kompetanseutvikling. Ledernes etter- og videreutdanningsfond (E V- fondet) tar inn midler gjennom fastlagte tariffavtaler med flere arbeidsgiverorganisasjoner. Midlene skal brukes til det individuelle medlemsopplæringsbehov med opp til kr. 50.000,- (skattefrie) kroner pr. år til heltidsutdanning, kr. 25.000,- til deltidsutdanning og inntil kr. 15.000,- til kurs av kortere varighet. Vi vil som forbund at våre medlemmer skal styrkes kontinuerlig i sin kompetanse gjennom stadig faglig, så vel som annet relevant, påfyll. Dette skal styrke våre medlemmer på en slik måte at når utvelgelse skal skje, er vi de som blir igjen i bedriften. Fra venstre kurs- kompetanseansvarlig Bjørn Gravdahl, kurssekretær Hanne Damsgaard, begge Lederne og fagsjef Oddrun Dehli, Compendia. Vårt fond er sterkt, og vi vil oppfordre alle som er i, eller kommer til å befinne seg i en opplæringssituasjon der du må yte av egen lommebok, ta kontakt og se om vi kan hjelpe deg! Les også mer på våre hjemmesider www.lederne.no, gå inn på kurs og deretter retningslinjer for Etter- og videreutdanningsfondet. Spørsmål kan rettes til undertegnede på mobil 982 888 68 eller bjorn.gravdahl@lederne.no Bjørn Gravdahl Kurs- Kompetanseansvarlig Lederne har ett av, og muligens det beste fond, for denne type virksomhet blant arbeidstagerorganisasjoner, og vi vil med dette gjøre ennå bedre kjent for våre medlemmer at det finnes muligheter for hjelp til finansiering av egen kompetanseutvikling. Som fagorganisasjon vet vi at når begrepet overtallighet opptrer i bedriftene, er kompetanse helt klart en av de viktigste målinger som foretas for å avgjøre hvem som blir overflødig.

generelt_ side 7 Professor Holger Ursin om mobbing: Et alvorlig og økende problem Professor Holger Ursin er en av de fremste fagpersonene i Norge når det gjelder mobbing og trakassering i skole og arbeidsliv. - Mobbing, jeg foretrekker å kalle det trakassering satt i system, er forbudt i Arbeidsmiljøloven. Likevel regner vi med at over fem prosent av den yrkesaktive befolkningen i større eller mindre grad utsettes for slik trakassering jevnlig. Det er et meget høyt tall, og det er også store forskjeller i hvordan ofrene takler dette. Noen lever med det tilsynelatende greit. For andre blir det så håpløst at man faktisk tar livet av seg. Omkring et 20-talls medlemmer og tillitsvalgte i Lederne deltok på HMS-seminaret om mobbing som fant sted i Kristiansand nylig. Som hovedinnleder hadde HMS-utvalget fått professor Holder Ursin ved Universitetet i Bergen, en av de fremste forskerne på mobbing i Norge. Men det ble også holdt meget interessant innledninger ved personalansvarlig Bjørn Erik Vesterås fra Statoil, psykolog Bjørn Frode Jacobsen, direktør Åsmund Lunde ved Senter for seniorpolitikk, og advokat Vidar Lindbekk fra advokatfirmaet Norman & co. Ledernes HMS-utvalg har igjen gjort et godt arbeid med å få gode innledere til konferansen om mobbing. Fra v.: Svein Blåfjell, Oddvar Dingsøyr, Norvald Holte og Jan Erik Berg Både konge og statsminister har satt søkelyset på mobbing. Ifølge Statsministeren skal mobbing være utryddet i Norge i løpet av et par års tid. Det er nok utopisk å tro det, men å sette søkelyset på dette problemet er meget viktig. Man skal gi klar beskjed både i skole og arbeidsliv at dette skal man ikke akseptere. Vi har en ganske klar definisjon av hva som er mobbing kontra kameratslig erting. Det som kjennetegner mobberen er som regel at han eller hun er mer aggressiv enn de fleste andre, og har en høyere risiko for å begå kriminelle handlinger. De fungerer ofte dårligere sosialt, har et negativt selvbilde, og de risikerer å bli mobbet selv. Offeret har også ofte et dårlig selvbilde, preget av angst, en følelse av mislykkethet, er oftere deprimert, skamfull og ensom. Det kan være vanskelig å avdekke mobbingen, fordi ofre som oppsøker lege ofte skylder på somatiske plager som vondt i magen, ryggen, muskelplager osv. Trives godt Ursin sa også at til tross for dette alvorlige problemet, viser undersøkelser at norske arbeidstakere gjennomgående trives godt på jobben, faktisk bedre enn andre arbeidstakere i Norden. Likevel er mobbing og trakassering et onde man må slå hardt ned på, fordi tilværelsen er et helvete for den som rammes. Det er viktig at ofrene benytter de muligheter som finnes, enten ved å gå til overordnede, tillitsvalgte, bedriftslege, eller andre som vedkommende stoler på. Eldre mobbes ut av arbeidslivet Direktør Åsmund Lunde fra Senter for seniorpolitikk sa at man har gode data på at en del eldre også mobbes. I disse tilfellene er det ofte for å få dem ut av arbeidslivet for å bli erstattet med rimeligere og yngre arbeidskraft. Han påpekte at for mange bedrifter er dette å gjøre seg en stor bjørnetjeneste, fordi den kompetanse og erfaring eldre arbeidstakere besitter ikke alltid lett lar seg erstatte. Han slo også fast at normal aldring nesten er helt uten betydning i arbeidslivet. Men eldre arbeidstakere har selv et ansvar for å tilegne seg ny kunnskap og å inneha en vilje til til å følge med og holde seg oppdatert. - Det er dessuten en myte at eldre arbeidstakere er mindre produktive enn yngre så lenge det ikke er sykdom inne i bildet, sa Lunde. Mager rettspraksis - Det er meget vanskelig å nå gjennom i rettsvesenet når det gjelder mobbesaker, sa advokat Vidar Lindbekk fra advokatfirmaet Norman & co. - Det foreligger faktisk ikke rettskraftige dommer for mobbing før 1993, men i de siste årene kan man vise til enkelte saker. Problemet er at det knapt finnes noen god juridisk definisjon på hva som vitterlig er mobbing. Det er også ofte vanskelig å bevise det. Ofte blir det ord mot ord, og siden mobbingen i mange tilfeller foregår skjult, er også vitneprov vanskelig tilgjengelige. Dersom man skal kunne anlegge søksmål må man også kunne dokumentere økonomisk tap på grunn av mobbingen, hvilket kan være meget vanskelig. Det som står helt sentralt er at det er ledelsens ansvar å legge arbeidsforholdene til rette slik at mobbing ikke skal forekomme, sa advokat Vidar Lindbekk.

generelt_ side 8 Resultater fra medlemsundersøkelsen 2004 I samarbeid med firmaet Customer in Focus gjennomførte Lederne i april en medlemsundersøkelse. Undersøkelsen ble gjort elektronisk (e-post) til alle medlemmer som var registrert med e-post i medlemsbasen. Totalt 1 421 medlemmer mottok undersøkelsen. Av disse valgte 35 prosent å delta i undersøkelsen. Hvordan lese resultatene: 80-89 * Svært tilfreds 70-79 * Tilfreds 60-69 * Likegyldig 50-59 * Klart missfornøyd 0-50 * Elendig Tilfredse medlemmer På spørsmålet om tilfredsheten med medlemskapet i Lederne ble resultatet 75. Dette bekrefter de generelle tilbakemeldingene Lederne får fra medlemmene. På spørsmålet Kunne du tenkt deg å anbefale medlemskap i Lederne til kolleger som ikke er medlem? sa hele 93 prosent ja. Disse resultatene gir oss en god bekreftelse på at vi er på rett vei. Vårt mål et at medlemskapet i tiden fremover skal bli enda bedre. Ved å gjennomføre medlemsundersøkelser får vi en god dialog med våre medlemmer. Denne dialogen gir dere som medlemmer mulighet til å påvirke både innhold og form på medlemskapet. Agenda Undersøkelsen viser at 95 prosent av medlemmene leser Agenda. Av disse leser ca. 60 prosent mer en halve magasinet. Disse resultatene er Lederne svært tilfredse med. På spørsmålet Hva synes du om medlemsmagasinet Agenda? ble resultatet 63. Dette viser at vi har en jobb å gjøre i forhold til Agenda. Lederne vil sammen med firmaet Customer in Focus analysere kommentarene som ble sendt inn for å tilpasse magasinet til medlemmenes ønsker. Avtaler dekket av kontingenten Forsikringene som dekkes av kontingenten fikk alle høye resultater; Familieulykkesforsikring 80 Dødsfallsforsikring 81 Ulykke og gruppelivsforsikring 81 Det er gledelig at medlemmene setter pris på disse medlemsfordelene. Undersøkelsen viste at det var stor interesse blant medlemmene for pensjonsprodukter. Pensjonsrådgiving og pensjonskalkulator (på web) ble rangert som interessante nye medlemsfordeler. Konklusjon Lederne vil bruke resultatene fra undersøkelsen til å optimalisere både medlemstilbud, servicegrad og den generelle kommunikasjonen med medlemmene. Vår målsetning er at medlemskapet i Lederne skal bli enda bedre i fremtiden. For å kunne tilby et best mulig medlemskap til våre medlemmer er vi avhengig av en god dialog. Vi håper at enda flere vil delta i fremtidige medlemsundersøkelser. Dersom du ikke mottok undersøkelsen betyr det at din e- post ikke er registrert i medlemsbasen. Send inn navn, e-post og medlemsnummer (se adressefeltet på Agenda) til ss@cif.no om merk e-posten med Lederne så vil din e-post blir registrert. Terje R. Kristiansen gjenvalgt leder i avd. Moss Avd.10 Moss avholdt årsmøte på Peterson Linerboard fredag 12. mars, og Terje R. Kristiansen ble gjenvalgt som leder av avdelingen. Nestleder er Lars Larsen, kasserer Jan Gulbrandsen, og sekretær Odd Jul Hansen. 23 av våre medlemmer var til stede. Fra forbundet deltok forbundssekretær Einar Mortensen. Beretning, regnskap, budsjett og forslag ble enstemmig godkjent. Valgkomiteens innstilling ble også godkjent uten motkandidater. Erik Opperud ble tildelt forbundets 20 års merke. Etter årsmøtet var det en hyggelig sammenkomst med snitter og god drikke. Avd. Moss avholder 90 års jubileumsfest lørdag 16. Oktober 2004. Terje R. Kristiansen er gjenvalgt som leder i avd. Moss

nordsjøen nytt for ledere og teknikere på sokkel nummer 3_2004 Frå Noreg til Polen som arbeidsplass Jonn Arne Larsen byrja å arbeida i Polen den 5 januar i år, og har pendla mellom Polen og Egersund og Notodden, der han bur. Frå midten av mars har han bare pendla mellom Polen og Notodden. I Polen er han omlag 12 til 16 dager om gongen, alt ettersom aktiviteta i prosjektet. Jonn Arne Larsen, Kværner Egersunds mann i Polen. Oppgåvene hans er å fylgja opp all overflatebehandling på Morska Verftet, dvs: sandblåsing, maling, dekksbelegg for Kværner Egersund, på Ekofisk 2/4 M prosjektet. Samtidig er han plassleiar og ansvarlig for utføringa av passiv brannvern med Chartek 7 for R&M Industrier, som har fått oppdraget med dette her ved verftet av Kværner Egersund. Dette inneber at han av og til må ha to hatter på samtidig. Men det går greit. R&M har til no hatt 6 mann der fra den 29. mars, frå omlag 12. mai skal R&M ha 12 mann der fram til omlag månedskiftet juni / juli i år. Morska verftet ligg i ein by på omlag 55000 innbyggjarar som heiter Swinoujscie, heilt nord ved Østersjøen og som grenser til Tyskland. Dei er to stykker frå Kværner Egersund der, og Henning Mork er Kværner sin representant. I Polen bur dei i en annan by som heiter Miedzyzdroje, og det er Polens store ferieby med sine ca. 6000 fastboende. I sommermånedene juli og august vert folketallet auka til omlag 70 000. Byen har ein enorm badestrand, og strandpromenaden i byen er full av hoteller, nattklubbar, pubar og eit utall av stader der ein kan gå ut å eta. Det er også ein del gode forretninger, gågater mm. Prisene på det meste er svært gunstige for oss nordmenn. Jonn Arne bur på hotell med ein norsktalande hotellsjef, som har budd 17 år i Norge. Han er som er et midtpunkt og en støttespelar for alle dei nordiske gjestene som vitjar hotellet igjennom året, og det er ikkje få. Siden han var her fyrste gong i januar har det budd nordmenn, svensker og dansker på hotellet heile tida. Mange er her i forretningar etc. Det ligg ein stor golfbane like utenfor byen som vert vitja av mange svensker mesten heile året, bortsett frå tre av vintermånedane. Det Jonn Arne har sett av Polen og etter å ha snakka med mennesker som bor her, har fått han til å endre synet på Polen. Det er framleis mykje fattigdom og arbeidløysa er på over 25%, men allikevel er menneska blide, hyggelege og vennlege. Det er innimellom alt det grå og triste også mykje fargar og glede. Ein ser på flere områder at det har vorte øydelagt mykje med over 60 år med kommuniststyre. Landet er eit utprega jordbruksland, som er heilt flatt og med svært godt jordsmonn. Men dei har ikkje pengar og utstyr til å drive dette fornuftig. Dei er også svært spente på kva som vil skje etter at dei har gått inn i EU fra 1. mai i år. På den tiden han har vore der har han også hatt høve til å sjå seg litt omkring, både i Stettin, Warszawa og ein by 15 mil nordvest for Warszawa som heiter Plock. Han håpar det kan verta fleire opplevelsar medan han er i Polen. Tekst av Wenche I. Sola

nordsjøen_ side 10 Statoil forlengjar borekontraktar med Prosafe, Smedvig og Odfjell Gullfaksplattforma Statoil har nyleg forlengja fire borekontraktar for produksjonsboring i Nordsjøen og Norskehavet. Dette vert gjort for å kunna samordna og fasa inn nye langtidskontraktar som skal gjelda frå hausten av. Dei forlengja kontraktane omfattar felta Statfjord, Gullfaks og Visund i Tampen området i Nordsjøen og Heidrun-feltet i Norskehavet. Borekontraktane inkluderar Gullfaks C-plattforma i Nordsjøen. Smedvig får forlengja kontrakten på Statfjord med to månadar fram til og med 31. oktober i år. Forlengjinga har ein verdi på om lag 35 millionar kroner. Prosafe får forlengja kontrakten på Heidrun med fire månader og på Gullfaks med seks månader. Begge gjeld til 30. september i år. Kontraktane har ein totalverdi på om lag 140 millionar kroner. I tillegg har Statoil forlengja Visund kontrakten med Odfjell med ni månadar til utgangen av mars 2005. Denne kontrakten e verd om lag 80 millionar kroner. Vissund kontrakten vert forlengja fram til 2005 for å kunna gjennomføra Visund gassprosjekt parallelt med boreaktivitetane. Statoil har fått klarsignal til å bruka Stena Don Statoil har motteke samtykkje til bruk av riggen Stena Don på Nornefeltet. Det nye samtykke inneber at Statoil i tillegg kan bora sidesteg av brønn 6608/10 B-4CH og utføra intervensjonsarbeid i brønn E-4H. Kva var det me sa... HMS HJØRNA Kva var det me sa, kjem opp gong etter gong når oljeselskapa vel å setja ut viktige og store oppdrag til utanlandske selskap på grunn av at dette skal vera rimelegare. Det som ofte skjer i praksis er at dei utanlandske selskapa ikkje greier å halda seg til verken avtalt kontraktspris, tidsfristen, dei slit med framdrifta og ofte har dei heller ikkje gode nok HMS krav. Når slike store oppdrag går ut av landet med det føremål at dette vera rimelegare og like godt/betre, så er det alltid litt surt i ettertid å sjå at dette ikkje held mål, men at slike oppdrag faktisk vert dyrare, tek lenger tid og ofte ikkje har gode nok HMS kvalitetar. I tillegg vert det også spekulert i om utanlandske verft vert subsidiert frå staten sin. Det var mange vonde kjensler då det spanske Dragados Offshore selskapet stakk av med kontrakten som gjaldt arbeidet med å byggja skroget til Snorre. Dette skjedde rett framføre nasen til Aker Kværner, som også hadde lagt inn eit godt tilbod. Aker Kværner hadde fått hovudkontrakten med operatøren av Snorre, Norsk Hydro. Då Statoil gav Dragados oppdraget om å levera Kristin, som også skjedde rett framfor Aker Kværner Rosenberg i Stavanger, var det svært mange skuffa arbeidstakarar og arbeidsgjevarar i kjølvatnet av denne kontrakten. No når heller ikkje Dragados nok ein gong greier å levera etter den inngåtte kontrakten, må ein no etter kvart kunna stilla spørsmål om det er så mykje rimelegare å la slike store kontraktar gå ut av landet, når vår eigen industri vert tappa for arbeidsplassar, kompetanse, oppdrag til leveranse industrien m.a. og alt som fylgjer i kjølvatnet av slike oppdrag. Statoil på si sida seier at dei no i ettertid ser alvorleg på at Dragados ikkje greier å levera Kristin-kontrakten i tide eller til avtala pris. I tillegg er Statoil også forsinka med Snøkvit hjå Dragados. Det vert også sett søkjelys på det tyske ingeniørfirmaet Linde som er mellom Statoil og Dragados i arbeidsprosessen med Snøkvitanlegget. Spørsmålet ein stillar seg er om Linde eigentleg hadde forutsetningar, både med tanke på kapasitet og kompetanse, til å gjera denne Snøkvitjobben i det heile? Partnarane spør seg også om Statoil har kvalitetssikra Linde og eventuelt korleis dette har skjedd. Dersom arbeidet hadde vorte utført i Noreg, må ein kanskje kunna gå ut i frå at ein hadde hatt betre kontroll over framdrifta og hatt ein betre kvalitetssikring av arbeidet som var i samsvar med kontrakten slik at ein haldt tidsfristen. tekst Wenche I. Sola

nordsjøen_ side 11 Avtale på flotelltenestar Odfjell Drilling har inngått ein intensjonsavtale med ConocoPhillips Skandinavia AS for flotelltjenestar med den halvt nedsenkbare flyteriggen Deepsea Trym i Ekofisk-området i høve med boreaktivitetar på Eldfisk A- plattforma. Kontrakten vil starta cirka 1. november 2003, og har ei fast tid på seks månadar, med opsjon for to forlengjing på tre månadar. Verdien på kontrakten for den faste perioden er på omlag 87 millionar norske kroner. Deep Sea Trym vil verta ankra opp ved sida av 2/7 E med brusamband i byrjinga av oktober som bustadrigg for å tilretteleggja for boring av nye brønnar på Eldfisk-felta. Riggen vil berre verta nytta som bustadrigg og ikkje i for boring. Totalt kan det verta bora fire brønnar på 2/7 A og ein brønn på 2/7 B i perioden fram til oktober 2004.Denne riggen har opp til 66 senger og vil bidra til at dei kan utføra dei planlagde kranoppgraderingar, Ekofisk vekst prosjektet på Eldfisk samt boring i 2004. Ekofisk-forpleiing til Eurest, ESS Offshore ConocoPhillips har inngått ein kontrakt med ESS Offshore, der ESS har vorte tildelt ein intensjonsavtale om seks nye år på forpleiinga i Ekofisk-området. ESS har hatt forpleiinga på Ekofisk dei siste seks åra, og etter ein lang anbodsprosess fekk dei no den nye seksårskontrakten med opsjonar på to pluss to år. Verdien på kontrakten er avgrensa til 129 millionar dollar for dei seks åra, og har oppstart i april 2004. Forpleiingskontrakten har same omfang som tidligare kontrakt, og det er ikkje forventa nokon vesentlege endringar i talet på tilsette i nær framtid. ESS vil til ei kvar tid ha rundt 60 personar arbeidande i Ekofisk-området. Investeringsplanar i TOTAL E&P Det er populært no om dagen å informera om kven som ikkje ynskjer å investera i Nordsjøen. TOTAL E&P stiller seg ikkje i denne køen. Derimot har dei nyleg kome ut med melding om at dei ynskjer å investera GB 200m, som tilsvarar NOK 2.5 milliardar i 2004, og auka dette til 280m, tilsvarande NOK 3.5 milliardar i 2005 i Nordsjøen. Desse planane la TOTAL fram på Share Fair konferansen nyleg. Det er viktig for TOTAL å finna nye reserver for tilbakeknyting til eksisterande installasjonar, slik at dei kan forlengja levetida til desse. I tillegg til å finna nye reserver som kan føra til nye installasjonar. Desse planane er i tidleg fase og skal også godkjennast i lisensane. Høgare produksjon på Norsk Sokkel enn på Britisk Sokkel Nyleg publiserte britiske styresmakter dei fyrste produksjonstala for olje og gassproduksjonen som viste ein nedgang med 0,4 % i januar og heile 5,1 % samanlikna med 2003. Gjennomsnittleg oljeproduksjon for januar var på 2.012.820 fat per dag, ned 1,9 % samanlikna med månaden 2003 og 11,5 % frå produksjonen i fjoråret. Gassproduksjonen sank til 13,060 millionar standard kubikkmeter per dag. Når ein samanliknar tala frå norsk og britisk sida, vart det produsert om lag 935.000 fat olja meir på norsk sokkel. I prosent utgjorde dette 32 % meir. Det er ikkje så rart at britane er rysta over desse dystre produksjonstala frå britisk sektor. Lyspunktet deira er at oljeprisen er høg, slik at dette kompenserar litt for lågare produksjon.

nordsjøen_ side 12 Oppgang i Hydro Hydro har hatt ein kraftig auke i olje- og gassproduksjonen, som gjorde sitt til at Hydro fekk eit godt resultat i 2003, som var eit svært godt år for selskapet. Etter skatt for fjoråret var resultatet nærmare 11 milliardar kroner, mot 8,76 milliardar kroner for 2002. Grunnen til dette Manko på riggar på norsk sokkel Etter nedbemanninga på riggsida er me no inni ein opptur att. problemet no er at oljeselskapa ikkje finn ein leiterigg som alle partar kan vera nøgde med. Dette medfører at leiteboringa utanfor Finnmark vert utsett. Vilkåret for å bora er at ein må ha ein rigg for å bora med og at ein kan samlast om ein rigg som gode resultatet skuldast i stor grad auka produksjon av olje og gass, i tillegg til auka prisar på olje og gass. I tillegg hadde også gjødselverksemda eit resultatforbetring som fylgje av høgare produktprisar og produktivitetsforbetringar. Gassfeltet Mikkel opna i Norskehavet Gassfeltet Mikkel er formelt opna i Norskehavet. Dette skjedde til ein lågare kostnad enn planlagt i Plan for utbyggjing og drift (PUD). Havbotnfeltet Mikkel er knytta til gasshandsamingsplattforma Åsgard B. Feltet vart satt i produksjon 1.20.03. Samla pris for utbyggjinga vart 1,8 milliardar kroner og PUD sitt oversyn av på 30 % høgare. I perioden sidan Oljeselskapa slit no om dagen for å finna boreriggar som er godkjente for operasjonar i nord. Det er berre tre riggar som er godkjente for operasjonar i nord; Polar Pioneer, Transocean Artic og Paul B. Loyd Junior. I produksjonsstart har dei produsert i høve til plan og utnytta kapasiteten i anlegget fullt ut. Dette inneber ei dagleg rata på 5,8 millionar kubikkmeter gass. Utvinnelige reserver i Mikkel er på om lag 28 milliardar kubikkmeter gass og 40 millionar fat kondensat. (oppgradert 20% i høve til PUD) Statoil har inngått avtale med Transocean Statoil har inngått ein avtale med Transocean for bruk av boreriggen Transocean Leader i ein fast periode på 15 månader. Avtalen er verdt om lag 600 millionar kroner. Kontrakten inneheld også ein opsjon for ein ekstra brønn som har ein estimert varigheit på 90 dagar. Opsjonen har ein verdi på 110 millionar kroner. Heile kontraktperioden er sikra mot eit forplikta arbeidsprogram. Det er ikkje heilt klart kva rekkjefylgje ein skal byrja med enno, men planen er at dei skal starta opp i mai 2004. Berre tre godkjente riggar i nord Statoil ser ein på det som ein naudløysing kanskje vert å henta tilbake Ocean Rigs, Eirik Raude, som for tida er i arbeid i Newfoundland. Eni har tidlegare opplyst at dei vurderar å utsetja boringa til neste år. alle kan akseptera. Agrip er ein av tre aktørar som skal delta i leitefasen og kan ikkje heilt forklara kva dette problemet går ut på, men at det er eit faktum at dei er utan rigg. Dei andre to partane er Hydro og Statoil. Det er Agrip som har lisens på det lovande Goliat-feltet utanfor Hammerfest. Rennelov i BP Då snøen kom til Stavanger var direktør Scott Kerr i BP ikkje sein om å gje rennelov til sine tilsette. Han såg ikkje nokon grunn til at tilsette skulle sitja inne i kontorlandskapet i det nydelege vintersnøvêret å tenkja på kor herleg det måtte ha vore å sete på ein kjelke/akkebrett eller å gå på ski i lag med ungane sine. Kanskje hadde han lese i bøkene til Stavanger diktaren, Ajax, der han skreiv på Stavanger dialekt Det finnes neppe någen ongar i heila Noregs land så kan få kjelkane sine te gli på så inkjevetta lide snø så ongane i Stavanger. Korfor? Fordi alle her i byen veit at dotten snø i Stavanger forsvinne liga fort som ei pylsa på eit komlefad. Dette er også ein av grunnane til at det er best å nytta høve når dette byr seg. Dersom ein skulle utsetja dette til neste dag eller litt seinare, så er det stor fare for at snøen alt er foren. Me andre som ikkje fekk sama tilbodet kan berre sjå for oss korleis tilsette i BP la på sprang ut av kontorlandskapet sitt og heimover for å ikle seg ski klede og samordna seg med resten av familien for å nyta dagen ute i snøen. Me får berre håpa på at mange andre selskap her lærer av direktør Scott Kerr, BP og kanskje tek dette med i beste praksis i eit eller anna som set dei tilsette i høgsetet, utan at ein tenkjer økonomi heile tida.

nordsjøen_ side 13 Forsyningsfartøy kolliderte på Trollfeltet Forsyningsfartøyet Far Symphony kolliderte med den flyttbare boreinnretninga West Venture på Trollfeltet. Hydro har sendt inn granskingsrapport om hendinga til Petroleumstilsynet (PTil). PTil til ser det som viktig at næringa brukar røynslene som kjem fram i granskinga til å styrkja sin kompetanse med ved øvingar i bruk av naudprosedyrar. I tillegg til å auka fokus på risikoen ved maritime operasjonar. Framleis stor interesse for 18. konsesjonsrunde på norsk sokkel Det var mange som søkte i den 18. konsesjonsrunden og dette viser at det framleis er stor interesser for norsk sokkel. Denne gongen var det i tillegg fleire nye selskap som ikkje var med i den 17. runden, som no viser stor interesse. Det kom inn 18 kvalifiserte selskap, der 10 av desse ikkje deltok i den 17. konsesjonsrunden. ( Det var berre ConocoPhillips og BP som ikkje søkte denne gongen av dei større selskapa). Utfordringa no vert å skaffa nok tilgjengelege riggar, slik at ein no kan få fart på leiteboringa. Meir boring på Vargfeltet Pertra AS søkte 19.o2.2004 om utviding av eit eksisterande samtykke til boring på Vargfeltet. Pertra AS fekk i oktober 2003 samtykkje til boring av to brønnar på Vargfeltet med den flyttbare boreinnretninga Mærsk Giant. Petroleumstilsynet har utvida dette samtykkje til å omfatta to nye brønnar. SUT til Deepsea Delta Petroleumstilsynet har gjeve samsvarsuttaling (SUT) til Deepsea Delta II. Denne riggen skal opererast av Odfjell Drilling AS i Bergen og har bustadkvartalet har plass til 99 personar Formålet med Deepsea Delta er boring, testing, ferdigstilling og vedlikehald av leite og produksjonsbrønnar. Vårens sokkelkonferanse Jurist Elisabeth Stephansen, Petroleumstilsynet Direktør Kjell Arne Oppebøen, Kon-Kraft - Registrering av arbeidstid etter regelverket og i praksis Jurist Elisabeth Stephansen, Petroleumstilsynet, haldt eit interessant foredrag som gjekk på Petroleumsregelverket på dette området, der både Arbeidsmiljølova og HMS forskriftene; Rammeforskrift, Aktivitetsforskrift, Opplysningsforskrift m.a. Ho kom inn på verkeområdet for reglane om arbeidstid, kva som reknast for den alminnelege arbeidstida, arbeid av leiande art, særleg sjølvstendig stilling, kven som har dette, arbeidsfrie periodar, reisetid, kvilepausar, opphaldsperiodar, planar over arbeidstidsordningar og opphaldsperiodar, fritid, overtid, registreringa av arbeidstimar og rapportering av arbeidstimar. Foredraget er sendt til alle avdelingane. - Petroleumsformuen må skapast før den kan brukast Direktør Kjell Arne Oppebøen, dagleg leiar i Toppleiarforum/ Kon-Kraft sekretariatet, innførte dei som var på konferansen visjonar for olje og gassnæringa i Noreg. Måla for 2010 var å utvikla ressursane på norsk Sokkel effektivt og bærekraftig. Produksjonen, den langsiktige utviklingsbanen og med ei utviklingsgrad på 50 % olje og 75 % gass. På miljøsida var visjonen 0 skadelege utslepp til sjø (2005). Medan visjonen utanfor Noreg hadde ein utanlandsomsetnad på 80 mrd./år. (Sal frå Noreg og omsetnaden i utanlandske dotterselskap leia frå Noreg. Kjenneteikn var Internasjonal konkurransedyktig olje og gassnæring lokalisert i Noreg med; bærekraftig og lønnsam mangfald, HMS i verdsklasse, ein kjerneverdi, høgteknologiske løysningar og produkt, integrert og offensiv FoU satsing. Han sa også at endringar ikkje alltid var like enkelt. Men det som var viktig var samarbeid, samhald og konkurranse mellom oljeselskapa, bransje foreiningar, styresmakter, arbeidstakarorganisasjonar, FoU, finans, leverandør, supply/service og Toppleiarforum. Mandatet til Toppleiarforum er å forbetra Norsk Sokkel si konkurranse evna for å sikra at Sokkelen framleis er eit attraktivt investeringsområde. Forbetra og styrkja norsk leverandørindustri si konkurranseevna på Norsk Sokkel og internasjonalt.. Målet er å ta eit skritt om gongen. Vidare er det viktig å tenkja på at det vert ingen oljeproduksjon utan leverandørindustrien og her er det mange som deltek. Globale offshore løysningar frå norsk kompetanse er viktig. Samhandling i klynga gjev verdiskaping og velferd.. Suksess internasjonalt er mogleg, men ein må ha vilje til å lukkast i heile laget. Leverandørkompetanse er nødvendig for nye energiformer. Leverandørkompetanse har eit perspektiv utover produksjon frå Norsk Sokkel. Å styrkja konkurranseevna vil seie å gjera kvarandre betre. Tidskritiske utfordringar for norsk sokkel er å auke leiteaktivitet, utvikla nye, mindre felt i tilknyting til eksisterande infrastruktur, auka og forlengja produksjonen frå felt som alt er i produksjon og å ta vare på ein sterk norsk leverandørindustri og petroleumsklynge. Toppleiarforum og Kon-Kraft sine hovudtilrådingane frå aktivitetsprosjektet er å auka tilgjengelegheit av produktivt areal, intensivera reduksjonen av kostnadar, effektive avgjeringsprosessar, teknologifokus, aktørbilete. Dei meinar også at skatt påverkar atferd direkte og indirekte og må fungera saman med andre initiativ frå selskap og styresmakter. Tekst av Wenche I. Sola

generelt_ side 14 Ny samarbeidspartner i kursvirksomheten Lederne har nylig inngått en utvidet samarbeidsavtale med Compendia, som nå også skal delta med instruktører i forbundets kursvirksomhet. Lederne har tidligere innledet samarbeid med Compendia vedrørende drifting av deler av våre hjemmesider og innen medlemsservice hvor medlemmer har anledning til å få juridisk bistand på nettet. Nå har vi altså også inngått en avtale om at Compendia skal stille med instruktører/advokater på våre kurs i Arbeidsrett, og dette skjer allerede på vårens kurs i juni. Neste kurs i Arbeidsrett går 22. 24. oktober. Se våre hjemmesider eller kurskatalog som du får ved henvendelse til forbundskontoret. Vi ser fram til samarbeidet med Compendia på dette viktige område, og tillater derfor å ønske oss selv lykke til. Bjørn Gravdahl Kurs- Kompetanseansvarlig Fin Ledernemarkering i Alta nylig Avdeling Alta arrangerte14. og 15. mai en standsaksjon på Alta Storsenter. Hensikten var å profilere Lederne som fag- og interesseorganisasjon overfor nye, potensielle medlemmer. Medlemmene i avdelingsstyret hadde turnusordning på standen og bidro til å tiltrekke seg flere kjente fra nærmiljøet. Samme helg avhold Alta en bluesfestival og en konsert med danske Hanne Boel, og dette bidro til et større publikum også på Storsenteret av tilreisende fra hele Finnmark. Lederne fikk stor oppmerksomhet fra passerende kunder til senteret, og flere viste interesse for Ledernes materiell og informasjon. Standen fikk lørdag formiddag besøk av journalist fra Altaposten som tok flere bilder av standsaksjonen. Fra Lederne sentralt deltok salgs- og markedskonsulent Marit Garmannslund. Øverst: Kjell Ole Opgård, Marit Garmannslund og Gunnvald Isaksen på Ledernes stand i Alta. Nederst: Presseinteresse for Ledernes stand. Fra v.: journalist Tom Skoglund i Altaposten, leder i avd. Alta, Kjell Ole Opgård, kasserer Gunnvald Isaksen og varamedlem i styret Tone May Sem-Paulsen.

B-blad Avsender: Lederne, postboks 2523 Solli, 0202 Oslo kontakter_ ADMINISTRASJON Lederne Postboks 2523 Solli, 0202 OSLO Besøksadresse: Drammensvn. 40 Telefon 22 54 51 50 Telefaks 22 55 65 48 Forbundsleder Jan Olav Brekke e-post: jan.olav.brekke@lederne.no mobiltelefon: 982 88 861 1. nestleder Norvald P. Holte e-post norvald.holte@lederne.no mobiltelefon: 982 88 860 2. nestleder Leif Tore Skaalerud epost: leif.tore.skaalerud@lederne.no mobiltelefon: 982 88 862 Informasjonsleder Tor Hæhre e-post: tor.haehre@lederne.no mobiltelefon: 982 88 859 Regionkontor Stavanger Skagen 37, Postboks 214, 4001 Stavanger Tlf. 51 85 65 90, faks 51 85 65 99 Regionkontor Trondheim: Tlf. 73 19 96 70, faks 73 19 90 01 ANSATTE Forbundssekretær (Nord/Midt-Norge) Egil A. Setså e-post: egil.a.setsa@lederne.no mobiltelefon: 982 88 873 Mons Petter vei 18 Postboks 33, 8230 Sulitjelma Tlf. 75 64 70 17, faks 75 64 70 18 Forbundssekretær (vest) Terje Engebakken e-post: terje.engebakken@lederne.no mobiltelefon: 982 88 871 Forbundssekretær (sør) Inge O. Ljostad (engasjement) e-post: josta@start.no mobiltelefon: 918 03 282 Forbundssekretær (øst) Einar Mortensen e-post: einar.mortensen@lederne.no mobiltelefon: 982 88 872 Forbundssekretær (sokkel) Gudmund Gulbrandsen epost: gudmund.gulbrandsen@lederne.no mobiltelefon: 982 88 870 Forbundssekretær (sokkel) Wenche I. Sola e-post: wenche.i.sola@lederne.no mobiltelefon: 982 88 874 Kurs- og kompetanseansvarlig Bjørn Gravdahl e-post: bjorn.gravdahl@lederne.no mobiltelefon: 982 88 868 Sekretær lønn/regnskap Grethe Bjørke, e-post: grethe.bjorke@lederne.no Salgs- og markedskonsulent Marit Garmannslund e-post: marit.garmannslund@lederne.no Sekretær medlemsregister Karin By, e-post: karin.by@lederne.no Arkivansvarlig Inger Haave, e-post: inger.haave@lederne.no Sekretær regnskap Ingunn Søllesvik, ingunn.sollesvik@lederne.no Medlemssekretær Christin Lauten, e-post: christin.lauten@lederne.no Sentralbord/kurssekretær Hanne K. Damsgaard epost: hanne.damsgaard@lederne.no www.lederne.no