Oktober 2010 Hugin & Munin Markedskommentar ODIN Forvaltning AS Den skjulte kopitrusselen Konkurranse fra billige kopiprodusenter truer lønnsomheten i mange ledende selskaper. Paradoksalt nok er trolig hyppig og ulovlig kopierte luksusmerkevarer best rustet til å møte utfordringen. Når mediene skriver om produktkopiering ikles ofte ulovlig kopierte luksusmerkevarer offerrollen. Mange ser kanskje for seg store hauger med falske Rolex-ur, iphone-kopier og falske Prada-vesker (og de finnes). Men trusselen fra kopiering gjelder mer enn motevesker, klokker og telefoner. Faktisk er utfordringen trolig større innen produkter til industri og infrastruktur. I jakten på selskaper til våre europeiske aksjefond må vi spørre oss hvordan europeiske selskaper best kan møte denne utfordringen. Globale kinesiske ambisjoner ODINs forvaltere har nylig vært på reise og besøkt en rekke selskaper og produksjonsfasiliteter i Kina. Det har vært en spennende og lærerik tur som blant annet har gitt oss dypere forståelse for hvilke muligheter og utfordringer fremvoksende økonomier representerer for europeiske selskaper. Europeiske selskaper har ikke råd til å neglisjere de enorme vekstmulighetene som ligger i fremvoksende markeder som Kina. Men dersom vi betrakter Kina kun som en billig fabrikk eller et voksende marked for vestlige produkter gjør vi trolig en bommert. Kineserne er svært tydelige på at de har globale ambisjoner på egne vegne. Få kinesiske selskaper vil i lengden slå seg til ro med å være underleverandør eller videreformidler av vestlige merkevareprodukter og tjenester. Kinesiske selskaper ønsker å kontrollere hele verdikjeden fra råvare til merkevare - og de vil konkurrere med vestlige selskaper i deres hjemmemarkeder. Learning by doing For et vestlig selskap er produksjon i Kina gjerne et billig alternativ til produksjon i hjemmemarkedet. Men hvor sterkt står man når den kinesiske joint venture-partneren eller underleverandøren plutselig begynner å levere produkter i eget navn som er identisk med ens egne produkter? Vårt bestemte inntrykk er at det er grunn til å trå svært varsomt. Bruk av underleverandører og joint venture i Kina eksponerer vestlige selskaper for betydelig risiko. Kinesiske samarbeidspartnere plukker opp teknologi og know-how, og bruker lærdommene til å lansere produkter under eget navn som kan utkonkurrere de vestlige på pris. Mange kinesiske selskaper har en sterk kultur for, og særegen evne til,
Avkastning hittil i år: ODIN Norden: 4,0 % ODIN Finland: 14,4 % ODIN Norge: 1,4 % ODIN Sverige: 19,7 % ODIN Europa: 1,7 % ODIN Europa SMB: 3,3 % å standardisere og systematisere sine arbeidsprosesser. Det gjør at de svært raskt kan øke skalaen og presse ned marginene på det de driver med. På områder der de har et stort hjemmemarked å vokse i vil de fort kunne bli konkurransedyktige også internasjonalt. Kinesiske høyhastighetstog er et tydelig eksempel på dette. Som vi kunne lese i Dagens Nyheter nylig bruker Kina i år 900 milliarder kroner på jernbane, og planlegger å bruke over 5 000 milliarder det kommende tiåret. Den kinesiske jernbanen kommer i 2012 til å omfatte 110 000 kilometer jernbanespor, hvorav 13 000 kilometer nybygget hurtigtogspor. Det er allerede lagt planer for å utvide tognettet langt utenfor Kinas grenser, i Sørøst-Asia og hele veien til Europa. Og det er kinesisk teknologi som skal brukes. Men kritikere har påpekt at teknologien har påfallende likhetstrekk med japansk og tysk teknologi for høyhastighetstog. For få år siden var Kina en kunde i jernbanemarkedet, og utenlandske selskaper ble invitert inn for å hjelpe Kina med å utvikle den skinnegående trafikken. I dag kjemper kineserne med de samme selskapene om eksportkontrakter når land rundt om i verden vil bygge baner for hurtigtog. Kinesiske jernbanemyndigheter er dermed i ferd med å lykkes med det landet senere har som mål å oppnå innen bil- og flyindustrien: Å bli globalt konkurransedyktig med kinesisk teknologi. Jernbane er heller ikke det eneste eksempelet. Kinesiske selskaper er også aktive med bygging av kraftverk og andre energiinstallasjoner, blant annet i India, Indonesia, Vietnam og Afrika. Reverse engineering For noen år siden var ODIN på et bedriftsbesøk på en fabrikk som produserte ulike typer maskinkomponenter. Vi ble blant annet tatt med til forsknings- og utviklingsavdelingen. Tonen var god og etter en stund vinket fabrikksjefen oss inn i et eget rom innerst i lokalet. Der viste han stolt frem en high-tech tyskprodusert 3Dskanner. Han fortale oss at fabrikkens kunder kom bærende med produkter de gjerne skulle hatt en kopi av. Disse ble så kjørt i scanneren, og vips hadde fabrikken en ferdig arbeidstegning som de kunne bruke til å produsere kopiene. Uttrykket de brukte på dette var «reverse engineering». Reaksjonen fra mange vestlige selskaper på slike historier er at kopiene aldri blir av like høy kvalitet som originalen. Og det stemmer ofte. Men hvis kopien har 80 prosent av kvaliteten, og den selges til en tredel av prisen er det i mange tilfeller godt nok for kundene. Bevar forspranget I Kina går de fleste utenlandske selskaper sammen med en joint venture partner. Slike samarbeid kan være både nødvendige og nyttige. Samtidig er kompetansedeling et viktig poeng for mange joint venture-partnere, og i tilknytning til store kontrakter ofte et krav. Bakgrunnen er nettopp et ønske om å plukke opp teknologi og know-how. I ODIN legger vi vekt på at selskapene jobber aktivt med denne problemstillingen. Et selskap vi kjenner godt, den italienske kabelprodusenten Prysmian, har blant annet et ufravikelig krav om en såkalt «no compete»-agreement ved Slik investerer vi Slik investerer vi ODIN er en aktiv forvalter som står fritt til å investere i selskaper, uavhengig av selskapenes størrelse eller vekt i en markedsindeks. Vi investerer i selskaper som vi mener har egenskapene som trengs for å bli «morgendagens vinnere». Vår jobb som fondsforvalter er å gi andelseierne deltagelse i selskapenes verdiøkning. I ODIN forstår vi viktigheten av å ta egne selvstendige investeringsvalg. Våre investeringer foretas på bakgrunn av grundige selskapsanalyser i bransjer og markeder vi kjenner og forstår der vi vet hva som skaper resultatene. Vi er langsiktige eiere som tåler kortsiktig støy fra markedene. Vi foretrekker såkalte verdiselskaper fremfor vekstselskaper. Dette er selskaper med solid omsetning og god resultatutvikling, som er undervurderte i forhold til estimatene på langsiktig resultatutvikling og bokførte verdier. At selskapene faktisk tjener penger og har reelle verdier, gjør at det normalt er få potensielle luftslott blant verdiselskapene.
etableringen av joint venture i Kina. Avtalen hindrer partneren i å produsere tilsvarende produkter under eget navn og selge dem i det samme markedet. Andre selskaper påpeker også nødvendigheten av at man har kontroll over joint venture-samarbeidet, og ikke havner i minoritet på eiersiden. Likevel er det åpenbart umulig å tette skuta helt, verken med legale midler eller på annet vis. Alle ferdige produkter kan dessuten bli utsatt for reverse engineering. Derfor mener vi også det er avgjørende at selskaper som i dag er ledende på sitt felt utnytter forspranget til å bygge opp robuste strukturer og miljø for forskning og utvikling. Kun ved å være innovasjonsledende har man en rimelig sjanse til å bevare forspranget til lavprisorienterte konkurrenter og holde marginene på et akseptabelt nivå. I dette kappløpet har europeiske selskaper et godt utgangspunkt. Velstandsnivået i europeiske samfunn gjør det krevende å konkurrere på pris, men gir samtidig selskapene her et fortrinn i konkurransen om de beste hodene i verden. Og med de beste hodene på laget kan man skape seg et navn. Ens gode navn og rykte Det fascinerende med luksusmerkevarer er at de stort sett er ordinært gode Truls Haugen Ansvarlig forvalter ODIN Finland og ODIN Europa SMB. Forvalter ODIN Europa. produkter, men som likevel kan ta en ekstra høy pris fordi produsentens navn tilfører produktet ekstra høy verdi for kunden. I luksusprodukter er denne verdien symbolsk og knyttet til sosial status. Selv om en kopi er aldri så god vil den ikke kunne levere tilsvarende statusverdi til kjøperen. I andre typer produkter er verdien gjerne knyttet til trygghet trygghet for at kvaliteten er god og at kundepleien er god, trygghet for at ditt valg av produsent er fornuftig og forsvarlig. På IT-avdelinger rundt og forbi heter det seg for eksempel at man aldri kan bli oppsagt for å velge Microsoft, selv om det i mange tilfeller finnes alternative løsninger som koster mindre. Når et selskaps navn har tilsvarende status står det sterkt. Produktene kan kopieres, men ikke navnet og det som følger med det. Vi som forvaltere og du som andelseier kan da være sikrere på at selskapet vil klare både å gripe de enorme vekstmulighetene i Kina samtidig som de takler utfordringene. Avkastning hittil i år: ODIN Global: 9,8 % ODIN Global SMB: 6,9 % ODIN Maritim: 2,1 % ODIN Offshore: -2,7 % ODIN Eiendom: 28,9 % Kilde alle grafer: ODIN Forvaltning og OBI ODINs forvaltere Jarl Ulvin Alexandra Morris Truls Haugen Nils Petter Hollekim Lars Mohagen Oddbjørn Dybvad Vegard Søraunet Det er vel og bra å lese rapporter om ulike land og politiske endringer. Å se det med egne øyne gir enda bedre kunnskap og dypere forståelse. En viktig del av jobben til ODINs forvaltere består av å reise og besøke ulike markeder og selskaper. I samtaler med selskapenes ledelse får vi mer kunnskap og økt forståelse for selskapene og omgivelsene de opererer i. Slik kunnskap utgjør en viktig del av den totale analysen vi gjør på selskapene vi vurderer å investere i. Vi tror det er mulig å oppdage gode undervurderte selskaper, igjen og igjen selskaper vi tror blir «morgendagens vinnere». Helt siden ODIN ble etablert har vi fulgt samme investeringsfilosofi. Filosofien, kombinert med godt forvalterhåndverk, har gitt andelseierne i ODINs aksjefond høy meravkastning over mange år. Resultatene kan du selv se i avkastningsoversikten på neste side.
Avkastningsoversikt pr 30.09.2010 Etableringsdato mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år 10 år Siden etablering AKSJEFOND ODIN Norden 01.06.1990 VINX Benchmark Cap NOK NI ODIN Finland 27.12.1990 6,6 % 4,0 % 12,6 % -9,5 % 0,6 % 8,8 % 13,0 % 9,0 % 18,4 % 22,4 % -5,2 % 5,2 % 4,1 % 8,8 % 8,2 % 14,4 % 16,0 % -5,1 % 6,2 % 14,2 % 21,0 % OMX Helsinki Cap GI ODIN Norge 26.06.1992 Oslo Børs indeks (OSEFX) ODIN Sverige 31.10.1994 OMXSB Cap GI ODIN Europa 1 15.11.1999 MSCI Europe net Index USD ODIN Europa SMB 2 15.11.1999 MSCI Europe net Small Cap Index USD ODIN Global 3 15.11.1999 MSCI World Net Index ODIN Global SMB 4 15.11.1999 MSCI World Net Small Cap Index ODIN Maritim 31.10.1994 MSCI World Gross Marine Index ODIN Offshore 18.08.2000 Philadelphia Stock Exchange Oil Service Sector Index * ODIN Eiendom 24.08.2000 Carnegie Sweden Real Estate Index * 9,4 % 15,7 % 18,9 % -4,8 % 5,7 % 5,6 % 10,1 % 5,6 % 1,4 % 12,2 % -9,5 % 0,5 % 7,3 % 17,5 % 10,1 % 4,3 % 20,7 % -8,9 % 2,7 % 5,5 % 11,0 % 10,9 % 19,7 % 28,8 % -0,6 % 8,5 % 13,3 % 18,1 % 12,1 % 27,3 % 33,2 % 1,2 % 8,8 % 4,2 % 12,2 % 9,5 % 1,7 % 7,6 % -12,9 % -2,1 % -2,8 % -1,8 % 3,0 % 0,7 % 3,5 % -8,1 % 0,0 % -1,5 % -0,2 % 8,3 % 3,3 % 3,8 % -12,4 % -0,0 % -0,4 % 2,4 % 5,6 % 10,4 % 10,3 % -5,5 % 2,0 % 4,4 % 6,1 % 4,7 % 9,8 % 18,4 % -5,7 % -0,5 % -1,1 % -0,0 % 1,4 % 3,0 % 7,7 % -6,0 % -1,0 % -3,6 % -2,0 % 1,9 % 6,9 % 11,1 % -8,1 % -2,7 % 0,6 % 1,3 % 3,5 % 10,6 % 14,5 % -1,8 % 0,4 % 2,4 % 4,7 % 3,7 % 2,1 % 11,2 % -20,2 % -1,4 % 16,0 % 13,8 % 2,1 % 29,7 % 23,1 % -15,6 % -2,3 % 3,0 % 2,6 % 7,3 % -2,7 % 6,2 % -12,9 % 0,9 % 7,0 % 6,8 % 7,1 % 1,4 % 3,5 % -10,3 % 0,0 % -0,5 % -0,2 % 17,0 % 28,9 % 39,3 % 4,3 % 9,7 % 16,3 % 16,9 % 16,2 % 36,6 % 39,8 % 2,3 % 5,7 % 11,0 % 11,6 % 1) Fra 15.11.99 til 24.11.04 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Europafond. 2) Fra 15.11.99 til 24.11.04 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Småbolagsfond Europa. 3) Fra 15.11.99 til 12.06.07 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Global Fund A. 4) Fra 15.11.99 til 12.06.07 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Global Smaller Companies Fund. * Referanseindeksene er ikke justert for utbytte. FOND I FOND RENTEFOND mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år 10 år ODIN Robur Øst-Europa *1 15.11.1999 1,5 % 11,0 % 20,0 % -8,0 % 2,7 % ODIN Templeton Emerging Markets 2 15.11.1999 3,6 % 8,9 % 19,2 % -1,9 % 5,8 % 1) MSCI EM Eastern Europe Gross Index USD 2) IFC Investable Composite Index * Referanseindeksen er justert for utbytte. Siden etablering (p.a) Referanse Index (p.a) 10,7 % 12,4 % 5,3 % 6,7 % Etableringsdato Siden etablering Etableringsdato mnd. 12 mnd 3 år 5 år følsomhet Yield Rente- (p.a) Referanse Index (p.a) ODIN Pengemarked 1 31.10.1994 0,3 % 2,5 % 4,3 % 3,8 % 3,1 % 0,3 3,4 % 4,6 % ODIN Kort Obligasjon 2 31.10.1994 0,2 % 3,0 % 4,8 % 3,9 % 2,9 % 0,5 5,3 % 5,3 % ODIN Obligasjon 3 28.03.1996-0,3 % 5,7 % 6,7 % 4,4 % 3,5 % 2,6 5,3 % 5,7 % SpareBank 1 Pengemarked 4 11.03.2003 0,3 % 2,5 % 4,4 % 3,8 % 3,2 % 0,3 3,4 % 3,2 % 1) og 4) Oslo Børs Statsobligasjons indeks 0,25(ST1X) 2) Oslo Børs Statsobligasjons Durasjon 1 (ST3X) 3) Oslo Børs Statsobligasjons Durasjon 3 (ST4X) For orden skyld: ODIN har i Hugin & Munin gjengitt kilder som vurderes som pålitelige. ODIN kan imidlertid ikke garantere at informasjonen fra kildene hverken er presis eller komplett. Uttalelser i denne Hugin & Munin reflekterer ODINs markedssyn på det tidspunktet Hugin & Munin ble utarbeidet. Ansatte i ODIN Forvaltning kan handle for egen regning i flere typer finansielle instrumenter. Dette innebærer at ansatte i ODIN Forvaltning kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i Hugin & Munin, samt andeler i ODINs verdipapirfond. Ansattes egenhandel skal skje i henhold til ODIN Forvaltning AS sine interne retningslinjer for ansattes egenhandel som er utarbeidet i henhold til verdipapir handel loven og Verdipapirfondenes Forening sin bransjestandard. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
I MÅNEDENS TEMA I Styrer tilfeldigheter din fondssparing? Har du reflektert over at rene tilfeldigheter kan være utslagsgivende for manges fondssparing? Hadde det ikke vært smartere å ta et gjennomtenkt og rasjonelt valg? Født til å spare smart? Undersøkelser viser at menn generelt tar større risiko i sin langsiktige sparing enn kvinner. Blant annet er det overvekt av menn blant landets aksjefondssparere. Men hvor fornuftig er det at vi tilsynelatende lar kjønn avgjøre våre sparevaner? I Sverige sparer over 80 prosent av befolkningen i fond. I de andre nordiska landene er andelen fondssparere cirka 30 prosent. At svensker er verdensmestre i fondssparing skyldes blant annet at deler av folketrygdspensjonen siden år 2000 har blitt plassert i fond med fritt fondsvalg for den enkelte. Tidligere skattestimuli tilknyttet de såkalte allemannsfondene har også hatt en vesentlig innflytelse på svenske sparevaner. Sannsynligheten for at du blir en ivrig fondssparer er altså mye større dersom du er født i Sverige enn om du er født i Norge, Finland eller Danmark. sstatistikk viser også at mange plasserer mye av fondssparingen i sitt hjemlige aksjemarked. Såkalt «home market bias» er et kjent fenomen i finanslitteraturen. Men hvor fornuftig er det at vi tilsynelatende lar fødested avgjøre våre sparevaner? Hvorfor spare i fond? Uavhengig av hvor du er født og om du er kvinne eller mann er det svært gode grunner til å spare i fond: Lønnsomt: gir deg mulighet til avkastning som står i forhold til den risikoen du tar. Enkelt: I fond har du en profesjonell forvalter som passer på at din portefølje er diversifisert, består av gode selskaper, at du ikke kjøper og selger for ofte og at riktig informasjon rapporteres til myndighetene. Trygt: Lovregulering, myndighetenes tilsyn og bransjens selvregulering bidrar til den svært sterke forbrukerbeskyttelsen i verdipapirfond. Tilgjengelig: I verdipapirfond kan du tegne og innløse andeler på daglig basis. Du får fortløpende informasjon om avkastning, kostnader og innhold i fondet. er gjennomsiktige og enkle å forstå. For å lykkes fullt ut med fondssparingen din bør du bruke litt tid på å velge riktig forvalter, riktig risikonivå og riktig fond. Velg riktig forvalter Undersøkelser viser at tillitsfull fremtoning er en av de viktigste faktorene når vi velger fondsforvalter. ssparing handler om tillit. Dersom du har tro på aksjemarkedet og innser de langsiktige fordelene med aksjesparing, men ikke selv har tid eller lyst til å velge, kjøpe og overvåke et stort antall enkeltaksjer, er aksjefond det perfekte alternativet. Noen andre gjør jobben for deg. Men du gir ikke den jobben til hvem som helst. Det er viktig at din forvalter har samme syn som deg på hvordan aksjer skal velges ut og følges opp over tid for å sikre lønnsomhet i investeringen. ODIN er en verdiorientert forvalter. Våre forvaltere jobber intensivt med egne selskapsanalyser, blant annet gjennom samtaler med nøkkelpersoner, regnskapsanalyser og trendanalyser. Vi investerer i undervurderte selskaper som har gode produkter, sterk kontantstrøm, solide balanser og høy utbyttekapasitet. Du kan være trygg på at vi holder fast ved denne strategien over tid. Velg riktig risiko Aksjefond har høyere forventet avkastning over tid enn mange andre spareprodukter. Men verdien på dine fondsandeler kan både stige og synke underveis. Det er altså en risiko for at du i perioder kan oppleve negativ verdi på sparingen. Hvor stor risiko du bør ha på din samlede sparing avhenger av hvor lenge du planlegger å spare, hvor mye sparekapital du har, hvordan øvrig sparekapital er fordelt og din personlige risikotoleranse. Anbefalt sparehorisont for aksjefond er minst fem år, men jo lengre du har pengene plassert desto større sannsynlighet er det for at du oppnår den forventede avkastningen. Velg riktig fond Generelt kan man si at jo bredere mandat et fond har, desto lavere er risikoen. Et globalt fond har et bredt mandat ettersom fondet kan investere i mange ulike land og bransjer, mens et bransjefond har et smalt mandat ettersom det kun investerer i en bransje. ODIN anbefaler en fondskombinasjon med brorparten plassert i brede mandater og en mindre del i smale mandater. Eksempler på ODIN-fond med brede mandater er våre globalfond, europafond eller Norden-fondet. I tillegg har vi smalere fond som bare investerer i ett land, eller i én sektor, slik som ODIN Offshore, ODIN Maritim og ODIN Eiendom. Kilder: bolagens Förening, TNS Sifo Prospera, Verdipapirfondenes forening.
ODINs aksjefond ODIN har elleve egenforvaltede aksjefond. Disse kan deles inn i tre grupper: med brede mandat, landfond og bransjefond med brede mandat: ODIN Global ODIN Global SMB ODIN Europa ODIN Europa SMB ODIN Norden Landfond: ODIN Norge ODIN Sverige ODIN Finland Bransjefond: ODIN Offshore ODIN Maritim ODIN Eiendom I ODIN har vi én enkel tommelfingerregel for når du bør investere i aksjefond: Når du har råd. Det høres kanskje enkelt ut, men prøver du å treffe midlertidige bunner og topper, er sjansen stor for å mislykkes. Vår anbefaling er heller å spare over tid i en spareavtale, og innløse over tid med en uttaksavtale. Hvor mye du plasserer, hvor lenge du sparer, aksjemarkedets utvikling og forvalters dyktighet er forhold som avgjør hva du sitter igjen med i kroner og øre i aksjefond. Med en spareavtale dukker det opp ytterligere ett poeng nemlig hvordan du sparer. Valg av fond Hovedgrunnen til å spare i aksjefond er at du skal få høyere avkastning på sparepengene dine enn du ellers ville fått. Sparing i aksjefond gir over tid en høyere forventet avkastning enn for eksempel banksparing. Men, du må være klar over at verdien på plasseringen vil svinge i takt med aksjene fondet har investert i. Historisk har langsiktige plasseringer i aksjemarkedet gitt en årlig meravkastning på fire til seks prosentpoeng i forhold til tradisjonell banksparing. Vi anbefaler en tidshorisont på minimum fem år ved sparing i aksjefond. Dersom du kun skal ha én spareavtale, eller kun én investering i ett fond, foreslår vi et av våre fond med bredt investeringsmandat. Disse kan investere i flere markeder, uavhengig av selskapenes størrelse og bransjetilknytning. et med det bredeste mandatet blant ODINs elleve aksjefond er ODIN Global. Det finnes imidlertid mange grunner til å plassere i flere av våre aksjefond. Du kan lese mer om ODINs ulike aksjefond på www.odinfond.no. ODINs aksjefond kjøper du enten som en engangsplassering eller som spareavtale. Minste engangsbeløp er 3 000 kroner, mens minste beløp ved en spareavtale er 300 kroner. Ved å kjøpe litt etter litt går du hverken inn på topp eller bunn med alle pengene og du kjøper flere andeler for det samme beløpet når markedet faller. Disse «ekstra» andelene nyter du godt av når aksjekursene igjen stiger. Kjøp av fond Første gang du tegner (kjøper) andeler i ODINs fond, må gjøres skriftlig. Du kan skrive ut blankett for engangstegning og spareavtale fra www.odinfond.no, eller bestille blankettene via ODINs kunde og distributørservice på telefon 22 01 02 04. Som andelseier i ODINs fond kan du kjøpe og selge andeler, samt opprette spareavtaler via internett «Dine» (VPS Investortjeneste). Skal du starte en uttaksavtale eller endre på en eksisterende spareavtale, må dette gjøres skriftlig på egen blankett. Ferdig utfylt blankett sendes pr post eller via faks 22 01 02 01. Husk rett kopi av godkjent legitimasjon (sertifikat, pass eller bankkort). Har du spørsmål rundt kjøp av andeler, ta kontakt med ODIN på telefon 22 01 02 04. www.odinfond.no ODIN Forvaltning AS. Dronning Mauds gate 11, 0250 Oslo, P.O. Box 1771 Vika, 0122 Oslo Tlf: 22 01 02 03 Faks: 22 01 02 01 E-post: kundeservice@odinfond.no Webadresse: www.odinfond.no Organisasjonsnummer: NO 957 486 657 Selskapet er heleid av SpareBank 1 Gruppen AS