Helsetilsynet i Telemark Fylkesmannen i Telemark

Helsetilsynet i Telemark Fylkesmannen i Telemark Sosial- og helseavdelingen Foto Dag Jensen/Samfoto MEDISINALMELDING 2004

Innhold Forord 5 Telemark et tradisjonsrikt fylke på leting etter sin fremtid 5 Sykdommer og helseforhold 9 Røyking 9 Reproduktiv helse 18 Smittsomme sykdommer 19 Helsetjenester 21 Samhandling mellom primærleger og lokalsykehus 21 Tannhelsetjenesten 23 Kommunehelsetjenesten 28 Spesialisthelsetjenesten 30 Bruk av tvang i psykisk helsevern 34 Tilsynserfaringer 36 Helsetilsynet nå og i fremtiden 36 Landsomfattende tilsyn med fødeinstitusjoner 38 Regionalt fellestilsyn med kvalitetsutvalgene 39 Virksomhetstilsyn 40 Hendelsesbasert tilsyn 42 Helsemessig og sosial beredskap 43 Nasjonale satsingsområder 44 Opptrappingsplanen for psykisk helse 44 Folkehelsearbeid 45 Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell 46 Forvaltningsoppgaver 48 Hvordan engasjere helsetjenesten i trafikksikkerhetsarbeid? 48 Veiledning av turnusleger i kommunehelsetjenesten 50 3

Bildet på forsiden er tatt under Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival. To små jenter har fått anisktsmaling og poserer foran en kopi av Det Sixtinske Kapell, malt på brostein. PIT 2003, Porsgrunn. Dag Jenssen / Samfoto Denne publikasjonen kan også leses på www.fmte.no 4

Forord Telemark et tradisjonsrikt fylke på leting etter sin fremtid Sammen med andre land har Norge i løpet av det forrige århundre undergått en stille og langsom demografisk revolusjon. I løpet av de siste hundre år er forventet levealder ved fødselen blitt økt med om lag en menneskealder. Dette henger sammen med dyptgripende endringer i levekår. Det skyldes også makeløse fremskritt innen medisinsk forskning og utviklingen av ny teknologi til forebygging, diagnostikk og behandling av sykdom. Nordmenn lever lenger enn noen gang. Nyfødte gutter kan forvente å bli over 77 år og nyfødte jenter nesten 82 år. Dette er de høyeste tall noen gang for levealder i Norge. I 2003 steg for femte år på rad levealderen for menn mer enn for kvinner. Forskjell i levealder mellom kjønnene er mindre enn på mange tiår. Forlenget levealder innebærer ikke nødvendigvis økt sykelighet eller uførhet. Grunnlaget for god helse i høyere alder legges imidlertid i unge år. Sunne levevaner bidrar til å øke antall sunne leveår. I 2002 var spedbarndødeligheten, som er antall døde under ett år per 1000 levendefødte, den laveste som noen gang er registrert i Norge. I 2003 sank spedbarnsdødeligheten ytterligere. Fruktbarheten definert som levendefødte per 1000 kvinner, - ser ut til å ha stabilisert seg på under 2. Fruktbarheten har gjennom flere tiår gått kraftig tilbake for yngre kvinner og særlig de under 25 år. Fruktbarheten i Telemark har i mange år ligget under landsgjennomsnittet. I 2003 var antall dødsfall i Telemark høyere enn antall fødsler. Når folketallet i fylket likevel steg svakt, skyldtes det netto innvandring. Telemarks befolkning kjennetegnes av aldring. Aldersgruppen fra og med 67 år utgjør i dette fylket over 15% av den samlede befolkning. Det er over landsgjennomsnittet som er på vel 13%. Det forventes at den norske befolkning vil fortsette å stige svakt de neste 30 år. Ifølge Statistisk Sentralbyrås befolkningsfremskrivning vil antall personer 67 år og over øke fra 610 000 i 2002 til mellom 1,1 og 1,4 millioner 50 år senere. Også i Telemark forventes befolkningsvekst. Under forutsetning av middels nasjonal vekst kan Telemarks samlede befolkning de neste 20 år forventes å øke med til sammen 5%, mens antall telemarkinger 67 år og over kan forventes å øke med over 20%. Det har vært en gjennomgående sentraliseringstendens i det innenlandske flyttemønsteret i hele etterkrigstiden. Flere flytter fra utkantene til de større byene enn den andre veien. I alle år siden begynnelsen av 1990-tallet har det vært nettoutflytting fra utkantstrøkene til de sentrale strøkene. De største strømmene er gått til området rundt Oslofjorden, men større sentra andre steder i landet har også hatt flyttegevinst som følge av sentraliseringen. Hvis denne sentraliseringstendensen holder seg i årene fremover, vil bosettingsmønsteret i Telemark fortsette å endre seg. Selv om det legemeldte sykefraværet i fylket gikk ned i 2004 i forhold til foregående år, 5

ligger sykefraværet i Telemark likevel over landsgjennomsnittet. I løpet av tidsrommet fra slutten av første halvår 2002 til slutten av første halvår 2004 økte antall nye mottakere av uføreytelser i Telemark med over 50%. Med unntak av Østfold var den prosentvise økningen i Telemark av nye mottakere av uføretrygd i dette tidsrom den høyeste i landet. Når det gjelder legemidler, er det totale forbruk av beroligende midler og sovemidler i Telemark også det høyeste i landet. Dette kan delvis forklares av befolkningens alderssammensetning. Andre årsaksfaktorer kan være tilgjengelighet av helsetjenester så som apotekdekning, antall leger pr innbygger og sykehusdekning m.m. På landsbasis er salget av legemidler, målt i kroner, blitt fordoblet fra 1993 til 2003. Økt bruk av legemidler kan være mer effektiv enn alternative behandlingsformer og vil kunne være kostnadseffektivt sett i samfunnsøkonomisk sammenheng. Det er likevel grunn til å reise spørsmål om grunnlaget for den økende bruk av legemidler. Fylkesvariasjoner med hensyn til bruk av legemidler kan skyldes ulike terapitradisjoner og holdninger til bruk av legemidler. Spørsmålet reiser seg om slike tradisjoner og holdninger er like rasjonelle. Mens forbruket av beroligende midler og sovemidler er høyt i Telemark, er salg av midler ved røykeavvenning blant de laveste i landet. Dette må holdes opp mot at menn i Telemark røyker mer enn menn i andre fylker unntatt Finnmark. Til tross for at så mange som to tredeler av alle røykere ønsker å slutte, er det bare et par prosent som lykkes på egen hånd. Det er grunn til å spørre om forebygging av tobakksskader er tilstrekkelig prioritert i det forebyggende helsearbeid som drives i Telemark. Det lave salget i Telemark av midler ved røykeavvenning reiser spørsmål om effektiviteten av tiltak med sikte på å motivere røykere til å stumpe røyken og å bistå med tilgjengelige midler de røykere som ønsker røykeavvenning. Tobakksrøyking utgjør en utfordring for skolene, arbeidsplassene, lokalpolitikere, frivillige organisasjoner, leger og annet helsepersonell som er opptatt av å fremme folkehelsen. Partnerskapet for folkehelse som Telemark fylkeskommune tok initiativ til i 2004, kan vanskelig finne en viktigere enkeltsak enn forebygging av tobakksskader. På mellomlang sikt står Telemark fylke overfor betydelige demografiske endringer særlig med hensyn til alderssammensetning og bosetting. Disse endringer vil selvsagt ha betydning for dimensjoneringen og tilgjengeligheten av kommunale helsetjenester så vel som spesialisthelsetjenester. Helsetjenestene er i endring og fremstår i dag som mer komplekse enn noen gang. Det stilles krav om økt effektivitet innenfor stramme økonomiske rammer. Det kan ventes at trykket bare vil øke på å søke nye løsninger for å utnytte effektivt tilgjengelige ressurser. Slike løsninger kan være:?? Økt satsing på dagbehandling?? Økt bruk av sykehjem for medisinsk behandling og av pasienthoteller?? Bedre samhandling mellom sykehus og helsetjenestene utenfor?? Større satsing på hjemmebaserte tjenester?? Økt satsing på rekruttering til helse- og omsorgssektoren. Samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan uten tvil bli bedre. Spesialistvisitter på sykehjem innenfor rammen av fadderordning mellom helseforetak og sykehjem åpner for økt bruk av sykehjem i medisinsk behandling. 6

Et annet tiltak for å bedre samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er ansettelse av allmennleger i deltidsstilling som praksiskonsulenter ved helseforetak. Syv kommuner har inngått samarbeidsavtale om nattlegevakt med Blefjell Sykehus, Notodden. Det er uten tvil rom for mer utstrakt interkommunalt samarbeid om legevakttjenester i Telemark. Fortsatt utvikling av elektronisk informasjonsutveksling vil også være viktig for å bedre samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Nylig avga et offentlig nedsatt utvalg en innstilling (NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt) med forslag til tiltak for å bedre samhandlingen mellom kommuner og helseforetak. Utvalget foreslår bl. a. at foretak og kommuner utarbeider en formalisert avtale som ivaretar samhandlingsbehovet mellom tjenestenivåene. Utvalget mener at det er nødvendig å endre de økonomiske og organisatoriske rammebetingelser for samhandling og å styrke i de generelle finansieringsordningene de økonomiske insentivene for samhandling. Forventede endringer i befolkningens alderssammensetning og bostedsmønster og endringer i behovet for helse- og andre tjenester vil også måtte inngå i bakgrunnsteppet for det videre arbeidet med kommunestrukturen. I Telemark er det et stort spenn i de nåværende atten kommuners innbyggertall og ressursgrunnlag. Dersom kommunegrenser ikke endres, ser dette spennet ut til å vide seg ytterligere ut i årene fremover. Ikke desto mindre har lovgiveren gitt enkeltmennesker de samme rettigheter når det gjelder helsetjenester uansett bostedkommune. For å oppfylle disse og andre rettigheter vil fremtidens kommuner trenge en befolkning, et ressursgrunnlag og en utviklingskraft som setter dem i stand til effektivt å bidra til og dra nytte av nyskaping og vekst i det 21. århundrets kunnskapssamfunn. I 2004 vedtok Stortinget endringer i lov om helsetjenesten i kommunene og lov om vern mot smittsomme sykdommer - Ot.prp. nr. 72 (2003-2004) - med sikte på å legge forholdene til rette innen samfunnsmedisin for delegering av myndighet til interkommunale organ for de kommuner som ønsker det. For å gi samfunnsmedisinen det løft den trenger i kommunene og skape kommunale fagmiljø med tilstrekkelig dybde og bredde, vil interkommunalt samarbeid og delegering av myndighet til interkommunale organ kunne by på interessante muligheter også for kommuner i Telemark. Hittil har få kommuner benyttet seg av de muligheter som de nye endringene i kommunehelsetjenesteloven åpner for. Telemark er et fylke med mange fortrinn. Men enkelte helse- og andre indikatorer gir grunn til bekymring. Noen av disse legemeldt sykefravær, antall nye mottaker av uføreytelser, salg av beroligende legemidler og røykevaner er nevnt ovenfor. Vekst i Grenland og i fylket for øvrig kan vanskelig bli bærekraftig uten trivsel og trygghet for befolkningen. Gode helse- og omsorgstjenester bidrar nettopp til dette. Telemark er et tradisjonsrikt fylke som for å omstille seg til et nytt årtusen leter etter sin fremtid. Bosettingsmønster og næringsliv i fylket har endret seg betydelig og vil fortsette å endre seg i årene som kommer. Omstilling og modernisering er ikke mindre viktig i offentlig forvaltning enn i næringslivet. Den fremtidige kommunestruktur er satt på dagsordenen. Behovene for og kravene til helse- og omsorgstjenester og andre offentlige tjenester forandrer seg. Selve verdigrunnlaget for samfunnsutviklingen ligger ikke fast, men er i bevegelse. 7

Dersom ikke bare levealder, men også antall sunne leveår skal kunne fortsette å øke, er det bl. a. nødvendig at?? Investeringer i folkehelse styrkes,?? Hensyn til folkehelse tas ikke bare innen helsesektoren, men i større grad blir et sektorovergripende og overordnet anliggende,?? Omstillinger innen helse- og omsorgssektoren holder frem,?? Helse som grunnleggende verdi vernes om. Medisinalmeldingen 2004 sammenfatter erfaringer, beskriver status og peker på utfordringer når det gjelder folkehelse og helsetjenester i fylket. Formannen for Stortingets sosialkomite, stortingsrepresentant John Alvheim, har delt med oss sine tanker om Helsetilsynet nå og i framtiden. Bidrag fra Helsetilsynet i andre fylker innen Helseregion Sør trekker opp et regionalt perspektiv. Siktemålet er gjennomgående å belyse utvalgte trekke ved helsetilstanden og helsetjenestene, selv om helhetsinntrykket kan bli impresjonistisk. Et tryggere og bedre Telemark vil først og fremst være resultatet av telemarkingenes egen innsats og vegvalg. Fylkeslegen og hans medarbeidere kan i beste fall gi råd, peke på farer, rope et varsko og i noen tilfeller sørge for at enkeltmenneskers rettigheter blir oppfylt. Vi benytter denne anledningen til å takke for godt samarbeid alle de som i 2004 gjennom sitt virke og sin innsats i og utenfor helsetjenesten bidro til et tryggere og bedre Telemark. Skien, mars 2005 Ottar T. Christiansen fylkeslege 8

MEDISINALMELDING, TELEMAR K 2004 Sykdommer og helseforhold Røyking Endringer i Tobakkskadeloven røykfrie serveringssteder Av rådgiver Lasse S. Andersen, Fylkesmannen i Aust- Agder Fra 01.06.04 skulle alle serveringssteder i Norge være helt røykfrie. Utenfor lokalene er det tillatt å røyke, så fremt røyken ikke siver inn i lokalet eller ventilasjonsanlegget. Som ventet etter en omfattende informasjonskampanje fra Sosial- og helsedirektoratet, gikk innføringen av røykfrie serveringssteder nesten smertefritt. Både nasjonal og lokal presse, radio og TV var fokusert på overgangen til røykfrie serveringssteder, og denne saken ble dekket grundig og saklig i alle medier. stans i røykingen, samt at tvangsbot ble fastsatt. Dette resulterte i en klagesak. Det dreide seg om at serveringsstedet ønsket å etablere røykerom atskilt fra serveringslokalet, med bare begrenset adgang for medlemmer. Fylkesmannen opprettholdt kommunens vedtak. Senere hadde fylkesmennene i Vest-Agder og Rogaland tilsvarende klagesaker, der det ble slått fast at røykerom ikke skal forekomme i tilknytning til serveringssteder. Det samme gjaldt saken om røykerom i tilknytning til den kjente Tostrupkjelleren i Oslo. I den saken grep direktoratet inn, og Fylkesmannen i Oslo og Akershus la prinsippet om forbud mot røykerom på serveringssteder til grunn i sin begrunnelse for å avslå klagen fra Tostrupkjelleren. Dagen etter lovendringen, var aviser, radio og TV lokalt i Aust-Agder opptatt av bingolokalene. Spørsmålet om retten til røykfritt innemiljø på bingo var et hett tema, som også ble gjenstand for oppmerksomhet nasjonalt. Det ble etter hvert avholdt møte mellom Sosial- og helsedirektoratet, representanter for bingobransjen og Arbeidstilsynet. Man kom frem til at også bingolokaler der det serveres, eller bingolokaler som fungerer som arbeidslokaler, skal være røykfrie. I ettertid kan man konstatere at alle landets bingolokalene skulle vært røykfrie i mange år, fordi arbeidslokaler lenge har vært røykfrie. På den måten rettet lovendringen opp en årelang lovstridig praksis på landets bingolokaler. Ett serveringssted i Aust-Agder hadde i lang tid gjennom lokalavisen varslet at de ikke ville innrette seg etter lovendringen. Kommunen nølte ikke, og fattet umiddelbart vedtak om Også i tobakksproduserende land som Cuba forsøker helsemyndighetene å advare mot røyking Det har også vært en del oppmerksomhet rettet mot hva som etter loven kan regnes som uteområde der det er tillatt å røyke, i Foto: Ellen Rygh 9

motsetning til hva som skal regnes som et lokale der det skal være røykfritt. Et uteområde skal ha tilsvarende gjennomlufting som i friluft, og blir det for mange vegger og for tett med tak /markiser/plexiglass og lignende, så regnes også dette som et lokale. Det synes som om det er et behov for nærmere retningslinjer for å sikre en ensartet praksis i landet. Noen serveringssteder har merket lovendringen på en negativ måte mht. omsetningen, særlig de brune kafeene. Vi er ikke kjent med at noen serveringssteder har blitt lagt ned som en direkte følge av at det nå er røykfritt, men enkelte drivere har hevdet at det er en sammenheng ved nedleggelse av virksomheten. Reiselivsbransjens landsforening forventer en økning i omsetningen allerede i 2005. Og opinionsundersøkelser viser at motstanden er liten, og de aller fleste er meget godt fornøyd med at man nå er sikret et røykfritt miljø på alle serveringssteder. Etter en intens periode i sommer da saken var aktuell, er oppfølgning av lovendringen nå sterkt redusert. Totalinntrykket er at lovendringen har gått relativt smertefritt, og at serveringsstedene nå lojalt følger påbudet om røykfritt innemiljø på serveringssteder. Røykevaner og røykerelaterte sykdommer Av ass. fylkeslege Ellen Rygh Gravide Dagligrøyking i svangerskapet. Prosent. 2002 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Norge 20,7 16,6 15,6 11,3 11,2 7,2 24,6 15,8 23,2 14,7 19,7 14,5 19,9 16,1 23,8 21,3 24,2 22,8 19,9 18 22,2 15,8 18,7 13 23,1 14,7 24,1 14,6 17 12,3 17,2 13,4 24,5 19,7 23,4 28,3 30,1 23,5 19,7 14,6 0 10 20 30 40 Kilde Medisinsk fødselsregister Begynnelsen Slutten Det er store fylkesvise variasjoner i gravides røykevaner, men et hovedtrekk er at Agderfylkene og Telemark sammen med de nordligste fylkene ligger høyest, mens Oslo og Akershus ligger nederst på denne statistikken. I Oslo og Akershus er ca hver 10. kvinne dagligrøyker ved fødsel, mens i Troms og Finnmark er det ca hver 4. kvinne. I Telemark og Aust-Agder røyker mer enn hver 5. kvinne ved slutten av svangerskapet. I Buskerud, Vestfold og Vest-Agder er det nærmere landsgjennomsnittet. Det er dokumentert at det ikke nødvendigvis er geografien i seg selv som er avgjørende for de store fylkesvise forskjellene i røykevaner. Undersøkelser viser at forskjellene svekkes dersom man tar hensyn til utdanningsnivået i de ulike fylkene. For røyking totalt blant kvinner, altså ikke bare hos de gravide, ser 10

man at andelen dagligrøykere er lavest blant universitets- og høyskoleutdannete, og vi må anta at disse forskjellene også gjelder gravide. I Agderfylkene og Telemark er det et spesielt påfallende trekk at så få av de røykende gravide som slutter å røyke i løpet av svangerskapet. I 2002 røykte 24% av de gravide i Aust-Agder ved begynnelsen, og fortsatt røykte 23% ved slutten, altså en nedgang på bare 1%. Mange års påpekning av dette problemet har ikke hittil ført til synlige resultater. Dette kan muligens henge sammen med en påvist oppgang i dagligrøyking blant kvinner de senere år, fra 3% i perioden 1995-99 til 34% i 1999-2003. Dagligrøyking i svangerskapet. Prosent. 2000-2002 30 25 20 15 10 5 0 Begynnelsen Slutten Begynnelsen Slutten Begynnelsen Slutten 2000 2001 2002 Buskerud 18,6 12,1 21,1 15,7 19,7 14,5 Vestfold 16 11,1 20,7 17,3 19,9 16,1 Telemark 20,3 15,3 25,6 21 23,8 21,3 Aust-Agder 21,1 18,7 26,8 26,9 24,2 22,8 Vest-Agder 20,9 15,5 22,7 21,4 19,9 18 Norge 17,2 12 21,1 16,7 19,7 14,6 Figuren over viser utviklingen i gravides røykevaner i perioden 2000 til 2002 ut fra tall offentliggjort fra Medisinsk fødselsregister. Alle fylkene i Helseregion sør har, som landsgjennomsnittet, en økning i røyking i svangerskapet i perioden. Buskerud og Vestfold Agder og Telemark skiller seg negativt ut. Disse to fylkene ligger på landstoppen sammen med Finnmark og Troms når det gjelder røyking i svangerskapet. Utviklingen i røykeadferd 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Prosentandel dagligrøykere 16-74 år Buskerud Vestfold Telemark følger landsgjennomsnittet, mens spesielt Aust- Aust- Agder Vest- Agder Norge 1997-2001 30 34 35 35 36 32 1998-2002 28 34 35 37 35 31 1999-2003 27 34 33 33 34 30 Kilde Sosial- og helsedirektoratet: www.tobakk.no Tall fra 5-års perioder fra 1997 til 2003 viser at dagligrøyking har gått ned på landsbasis med 2%. I Buskerud gikk røykeandelen ned med 3%, og dette fylket har nå landets laveste andel ikke-røykere. Telemark, Aust- og Vest-Agder hadde en nedgang tilsvarende landet, mens Vestfold sto stille i perioden. 50 40 30 20 10 0 Prosentandel dagligrøykere menn 16-74 år Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Norge 1997-2001 31 33 40 38 36 32 1998-2002 30 34 38 39 35 31 1999-2003 29 34 35 34 34 30 Verd å merke seg er den store nedgangen i røyking blant menn i Telemark og Aust-Agder, på henholdsvis 5 og 4%. I Vestfold gikk andelen opp med 1%, mens Buskerud og Vest-Agder fulgte landsgjennomsnittet med 2% nedgang. 11

Prosentandel daglirøykere kvinner 16-74 år 40 30 20 10 0 Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Norge 1997-2001 29 35 31 32 37 32 1998-2002 26 35 31 34 35 31 1999-2003 25 33 31 33 34 30 Blant kvinner var det i Aust-Agder en økning i dagligrøykere i perioden, mens det i Vestfold var uendret. I de andre fylkene var det en nedgang, mest markert i Buskerud, som har den absolutt laveste andel dagligrøykere blant kvinner i landet ved siste måling. Røykerelaterte sykdommer Kols Kilde Norgeshelsa 70 60 50 40 30 20 10 0 Dødelighet av bronkitt, emfysem og astma. Gjennomsnitt for 1990-2002 Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Norge menn kvinner Sykdommene bronkitt, emfysem og astma har også samlebetegnelsen KOLS, (kronisk obstruktiv lungesykdom). Sykdommen er ofte, men ikke alltid, assosiert med røyking. Vi ser at dødeligheten av denne sykdommen er spesielt høy i Aust-Agder, men også Vest-Agder og Telemark ligger godt over landsgjennomsnittet. Dette mønsteret følger således røykemønsteret i befolkningen i disse fylkene. Buskerud er det fylket i Helseregion Sør som har den laveste dødeligheten av KOLS. 12

Lungekreft Age-adjusted incidence rates (world std.) by county 1997-2001 Trachea, bronchus and lung Norway Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 10 20 30 40 50 60 Rates per 100 000 Males Females 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Kilde Kreftregisteret Lungekreft menn. Nye tilfeller pr 100 000 pr år. 1957-2001 1957-61 1962-66 1967-71 1972-76 1977-81 1982-86 1987-91 1992-96 1997-2001 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Norge Kilde: Kreftregisteret Figuren over viser nye tilfeller av lungekreft per 100 000 innbyggere i perioden 1997-2001. Vest-Agder peker seg spesielt ut for menn, Aust-Agder for kvinner, med landets høyeste forekomst av lungekreft. Også i Vestfold er forekomsten svært høy, både for menn og kvinner, mens Telemark ligger nærmere landsgjennomsnittet, og Buskerud sammen med Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag har landets laveste lungekreftforekomst. Lungekreft menn Siste 50 år har forekomsten av lungekreft steget fra ca 10 til ca 35 tilfeller per 100000 innbyggere per år på landsbasis. Økningen i Telemark og Buskerud har vært omtrent tilsvarende landsgjennomsnittet det meste av denne perioden, men siste 10- års periode har forekomsten i Buskerud falt, og er nå blant den laveste i landet, sammen med Oppland, Nord- Trøndelag og Sogn- og Fjordane. Vest-Agder, Aust-Agder og Vestfold ligger på landstoppen i lungekreft hos menn, sammen med Finnmark. I Aust-Agder var det en betydelig økning på 80- og første halvdel av 90- tallet, men forekomsten har sunket igjen siste halvdel av 90- tallet. I Vestfold kan det se ut som om økningen de senere årene har stabilisert seg, uten at det ennå har kommet en reduksjon. I Vest-Agder var det i de to foregående femårs-periodene en avflatning av kurven for menn, slik at man hadde et håp om at toppen var nådd. Dessverre har det kommet en ytterligere økning siste 5-årsperiode, slik at dette fylket nå er på landstoppen sammen med Finnmark. 13

Lungekreft kvinner 30,0 Lungekreft kvinner. Nye tilfeller pr 100 000 pr år 1957-2001 Sammenhengen mellom forekomst og dødelighet av prostata- og brystkreft Prostatakreft 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Kilde Kreftregisteret 1957-61 1962-66 1967-71 1972-76 1977-81 1982-86 1987-91 1992-96 1997-2001 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Norge Det har vært en voldsom økning i lungekreft hos kvinner de siste 45 år, fra ca 2-3 tilfeller til oppunder 20 tilfeller per 100 000 per år. Aust- og Vest-Agder, sammen med Vestfold peker seg spesielt ut, allerede på 80-tallet økte forekomsten betydelig mer enn landsgjennomsnittet i disse fylkene. I Telemark og Buskerud er trenden omtrent tilsvarende landsgjennomsnittet. Først nå i siste femårsperiode har den bratte økningen i Aust-Agder begynt å flate noe ut, og det er å håpe at dette betyr at en ser starten på en reduksjon i lungekreft i dette fylket, og at de andre fylkene vil følge etter. Age-adjusted incidence rates (world std.) by county 1997-2001 Prostate Norway Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 20 40 60 80 100 120 Rates per 100 000 Incidensrater 1997-2001, Kilde Kreftregisteret Det er påfallende store forskjeller i forekomst av prostatakreft fylkene i mellom. Det er en spesielt høy forekomst i Aust-Agder og Sogn og Fjordane, og dernest i Vest-Agder og Hordaland. Vestfold ligger på landsgjennomsnittet, mens forekomsten er lav i Telemark og Buskerud. 14

Prostatakreft, utviklingstrender over tid 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 Prostatakreft. Forekomst av nye tilfeller pr 10 000 pr år Kilde Kreftregisteret Rates 57-61 Rates 62-66 Rates 67-71 Rates 72-76 Rates 77-81 Rates 82-86 Rates 87-91 Rates 92-96 Rates 97-01 Landet totalt Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Det har vært en sterk økning i forekomsten av prostatakreft fra slutten av 80-tallet. Forekomsten og økningen har vært mest markert i Agderfylkene og minst uttalt i Telemark. Økningen faller sammen med introduksjonen av PSA-screening, som kom til Norge på begynnelsen av 90-tallet. PSA er en blodprøve, prostataspesifikt antigen, for tidligoppdagelse av prostatakreft. Det er til nå ikke vist sikker helsegevinst av å gjøre slik PSAscreening på friske menn, og dette er derfor foreløpig ikke anbefalt her i landet (Nasjonalt kunnskapssenter). Likevel vet vi at bruk av denne prøven er utbredt. Det finnes ikke registreringer på PSAaktiviteten, slik at man kan si noe om fylkesvise forskjeller i bruken. En kan anta at der hvor det urologiske fagmiljøet anbefaler slik prøvetakning, vil dette påvirke bruken også hos allmennlegene. 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1993 1994 1995 Kilde Norgeshelsa Prostatakreft. Dødelighet 1993-2002 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Hele landet Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Figuren over viser at det ikke har vært noen økning i dødeligheten av prostatakreft tilsvarende den økte forekomsten fra slutten av 80-tallet. Dødeligheten av prostatakreft siste 10-årsperiode har vært relativt stabil, men med en tendens til en liten reduksjon på landsbasis, fra ca 55 per 100 000 til rundt 50 per 100 000 per år. Forholdet mellom forekomst og dødelighet av prostatakreft Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Landet totalt Prostatakreft. Gjennomsnittlig dødelighet og incidens i to 10-års perioder 56,7 51,4 54 52,5 51,9 64,6 50,2 60,9 54,7 68,5 80,4 90,3 Dødelighet, gj.snitt 1993-2002 Incidens, gj.snitt 1992-2001 0,0 50,0 100,0 Kilde Norgeshelsa og Kreftregisteret Figuren over viser beregnet gjennomsnittlig incidens (nye tilfeller per 100000 innbyggere per år) og beregnet gjennomsnittlig dødelighet for to 10-årsperioder. Vi ser at Aust-Agder har 15

en påfallende høy forekomst av prostatakreft, samtidig med at dødeligheten er lav i forhold til landsgjennomsnittet og de andre fylkene i Helseregion Sør. Dette kan tyde på en høy diagnostisk aktivitet, f.eks PSA-screening. Aust- Agder har hatt et aktivt urologisk miljø, og den lave dødeligheten kan tyde på et godt behandlingstilbud ved tidlig oppdagelse av sykdommen. Likevel er det et åpent spørsmål om man påviser flere tilfeller enn nødvendig. En vil anta at PSA-oppdaget prostatakreft hovedsakelig påvises i tidlig stadium, og således ikke har utslag på dødeligheten, i motsetning til en naturlig økning i forekomsten. Dette samsvarer altså med at økt forekomst ikke gir utslag i økt dødelighet. På den annen side kan den høye forekomsten i enkelte fylker bety at det skjer en overdiagnostisering, dvs. at det oppdages flere tilfeller av sykdommen enn nødvendig, flere som får diagnosen prostatakreft vil likevel ikke dø av denne sykdommen. En overbehandling av denne sykdommen innebærer også en risiko for å påføre pasienten redusert livskvalitet, ved omfattende kirurgiske inngrep, impotensproblematikk osv. Brystkreft Age-adjusted incidence rates (world std.) by county 1997-2001 Breast, females Norway Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Rates per 100 000 Kilde kreftregisteret. Incidensrater for 1997-2001 Når det gjelder brystkreft, peker de store byfylkene, særlig Oslo, Akershus og Rogaland seg ut med høye forekomster. Også Vest-Agder har en relativt høy forekomst av brystkreft. Incidensen økte i Aust-Agder i siste 5- årsperiode, den var da kommet opp på landsgjennomsnittet. Telemark og Vest-Agder har høyest forekomst i Helseregion Sør, Buskerud lavest, men det er ikke store avvik fra landsgjennomsnittet for disse fylkene. Brystkreft, utviklingstrender over tid 90,0 80,0 Brystkreft, incidensrater 1957-2001 16 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 Rates 57-61 Rates 62-66 Rates 67-71 Rates 72-76 Rates 77-81 Rates 82-86 Rates 87-91 Rates 92-96 Rates 97-01 Hele landet Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder

Forekomsten av brystkreft økte på 90-tallet fra ca 50-60 tilfeller til over 70 pr 100000 innbyggere. Økningen har vært mest markert siste halvdel av 90 tallet, og faller sammen med innføringen av nasjonalt program for mammografiscreening. Den økte forekomsten av brystkreft i denne perioden har hovedsakelig skjedd i sceeninggruppen, dvs. aldersgruppen 50-69 år. (Bjørn Møller, Kreftregisteret, personlig meddelelse). Forut for innføring av Nasjonalt screeningprogram (fra 1996 i Oslo og Akershus), må en anta at det har foregått mye screening i større befolkningssentra. Nasjonalt mammografiprogram ble innført i Agderfylkene og Telemark siste halvdel av 1999, i Buskerud august 2001 og i Vestfold februar 2004. Kristiansand har lenge hatt tilbud ved privat røntgensenter. Dette kan forklare den høye incidensen i Vest-Agder. I tillegg til økt screening for brystkreft, er det påvist at økt bruk av østrogenbehandling i overgangsalder er en vesentlig årsak til den økte forekomsten av brystkreft de senere år. En norsk undersøkelse fra Institutt for samfunnsmedisin i Tromsø (Bakken K og medarbeidere) viser at brukere av hormon substitusjonsbehandling har en dobling av risiko for brystkreft. Den tilskrivbare risikoen av hormonbehandling er på 27%. Kritiske røster har reist spørsmål ved om screening fører til en faktisk overdiagnostisering av brystkreft, dvs. at man påviser kreft som ellers ikke ville utvikle seg til klinisk sykdom. Denne debatten er ennå ikke fullgodt besvart fra fagmiljøene. I påvente av kvalifiserte vitenskapelige svar på dette spørsmålet, finner vi det betenkelig at det foreslås forsøk med mammografiscreening for aldersgruppene under 50 å i siste Kreftmelding. Et slikt forsøksprosjekt vil etter all sannsynlighet også øke villscreeningsfrekvensen i disse yngre aldersgruppene, noe som ikke vil være ønskelig. Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Hele landet Brystkreft. Gjennomsnittlig dødelighet og incidens for to 10-årsperioder 28,8 22,25 26,78 30,2 28,5 28,5 62,9 68,7 65,4 65,8 63,8 65,9 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 Dødelighet, gj.snitt 1992-2003 Incidens, gj.snitt 1992-2001 Dødelighet og incidens i siste 10-årsperiode, kilde Kreftregisteret og Norgeshelsa Bortsett fra Aust-Agder, som har lav dødelighet og lav forekomst av brystkreft, og Vest-Agder som har høy incidens, men normal dødelighet, er det ikke så store avvik fra landsgjennomsnittet. Det er for tidlig å si noe om effekten av det nasjonale screeningprogrammet på dødeligheten. 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Brystkreft. Dødelighet 1993-2002 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Hele landet Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Som en ser av figuren over, er det en svak tendens til nedgang i dødeligheten av brystkreft på landsbasis, men den påviste økningen i forekomst i Helseregion Sør har ikke gitt seg noen sikker utslag på dødeligheten, hvert fall ikke foreløpig. Dødeligheten i Aust-Agder er registrert først fra 1999, og ligger lavere enn i de andre fylkene i regionen og i landet forøvrig. 17

Reproduktiv helse Steriliseringer Svangerskapsavbrudd I 2004 ble det utført 397 steriliseringer i Telemark, 90 kvinner og 307 menn. For kvinner er dette det laveste antall registrerte så langt vi har historiske data tilgjengelig. Tallet på sterilisering blant menn holder seg på samme nivå som tidligere. I 2004 ble det utført 436 svangerskapsavbrudd i Telemark. Tallet er det laveste vi har registrert siden 1998. Noe av nedgangen kan skyldes økt bruk av abortpillen. Statistisk sentralbyrå bearbeider tallmaterialet og endelig statistikk med aldersfordeling vil foreligge senere, se www.ssb.no. Utførte steriliseringer i Telemark 1999-2004 Utførte svangerskapsavbrudd i Telemark 1998-2004 Antall steriliseringer 400 300 200 100 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 kvinner menn 500 490 480 470 460 450 440 430 420 410 År 400 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 18

Smittsomme sykdommer Seksuelt overførbare sykdommer For seksuelt overførbare sykdommer fortsetter en viss økning i Telemark slik vi har sett de senere år. Hepatitt B Det ble i 2004 registrert totalt 49 personer i Telemark smittet med hepatitt B, hvorav 29 tilfeller blant innvandrere. Data fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) i perioden 1992-2004 viser at det sjeldent forekommer hepatitt B-smitte i Norge utover smitte gjennom bruk av urene sprøyter og ved sex. Det er aldri meldt tilfeller til MSIS relatert til smitteoverføring i barnehager eller skolemiljøer. Clamydia trachomatis Infeksjon med clamydia trachomatis er en utbredt årsak til ufrivillig barnløshet. Telelab i Skien har i 2004 registrert 750 tilfeller av clamydia trachomatis, mot 724 i 2003 og 562 i 2001. HIV-smittede/aids Gjennom 90-årene ble det registrert mellom 1 3 nye hiv-smittede per år, i 2002-2003 registrerte vi 7 nye tilfeller per år i Telemark. I 2004 er det registrert 10 nye hiv-smittede personer, 5 smittet i Norge, 4 smittet i utlandet og en person med ukjent smittested. Totalt har vi 65 smittede personer i Telemark. Det vil si at vi har hatt en viss økning i antall HIV-positive i fylket. Størst økning har det vært i Oslo relatert til utbrudd blant homoseksuelle menn. Økning i fylker utenfor Oslo-området relateres for en stor del til at mange nyankomne asylsøkere testes HIV-positive under opphold i asylmottak spredt over hele landet. Andre smittsomme sykdommer Kikhoste Foreløpige tall for 2004 fra Telelab, Skien, viser totalt 290 diagnostiserte tilfeller av kikhoste. Dette gjelder alle aldersgrupper. Det er analysert prøver både fra søndre Vestfold og austre Aust-Agder, slik at det registrerte antall gjelder ikke bare Telemark. Kikhoste er nå den smittsomme sykdommen som hyppigst meldes til MSIS. For hele landet ble det i 2003 meldt 2885 tilfeller av kikhoste i alle aldre. MSIS har i 2004 mottatt nærmere 20 30 meldinger om kikhoste daglig, slik at det totale antall kikhostetilfeller ser ut til å bli betydelig høyere for 2004. Av kapasitetsgrunner er kun kikhostetilfeller hos barn under 10 år lagt inn i deres database fra februar 2004. De øvrige meldte skal telles manuelt, og tallene vil ikke være klare før ut på nyåret 2005. MRSA (Meticillinresistente Staph. Aureus) Det er i Telemark registrert 18 tilfeller med MRSA-infeksjoner, flest utenfor sykehus, pluss 7 bærere, totalt 25 personer. MRSA er hovedsakelig et problem for sykehus fordi det kan føre til endring av førstevalg av antibiotika ved infeksjoner som kan være forårsaket av gule stafylokokker. Dette kan medføre økte kostnader og virke resistensdrivende. Både i sykehusavdelinger og i sykehjem vil smitten raskt spre seg både blant pasienter og personell. Hovedstrategien som benyttes i sykehus (let opp og saner) gjelder derfor også sykehjem og andre helsinstitusjoner for eldre, hjemmetjenesten, pasienter som er hyppige brukere av sykehus og helsearbeidere som jobber ekstra på sykehus. I Telemark har 11 personer utviklet aids, hvorav 9 er døde. 19

Se for øvrig MRSA-veilederen, i folkehelseinstituttets smittevernserie, nr. 10 www.fhi.no. Legionellose Det er rapportert 3 tilfeller av legionellose i Telemark i 2004. Folkehelseinstituttet har i 2003 utgitt en egen veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg (smittevern 8) www.fhi.no. Forholdsvis få tilfeller bekreftes i laboratorier. Mange kan være smittet og syke 1-3 dager uten å oppsøke lege. Det er varslingsplikt ved mistenkt eller påvist utbrudd både i og utenfor sykehus og helseinstitusjoner. Mer informasjon om Noro-virusinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer finnes på folkehelseinstituttets nettsteder www.fhi.no og www.msis.no. Noro-virusinfeksjoner Diare forårsaket av Norovirus (tidligere Calicivirus) synes å ha vært mindre hyppig i 2004 enn tidligere år i vårt område. Viruset påvises ved hjelp av PCR-teknikk som utføres ved mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg. I 2004 var kun 4 prøver positive, en i februar og to i desember fra sykehuset i Skien, og en i mai fra allmennpraksis. Dette viruset er særlig problematisk ved utbrudd i institusjon, både for pasienter og personell. 20