AGDER LAGMANNSRETT Skien Kristiansand Tønsberg Arendal Årsmelding AGDER LAGMANNSRETT - ÅRSMELDING 1
Årsmelding Tinghuset i Tønsberg: Vigdis Ugland Nesset, Tor Inderaak dommere er pensjonerte jurister, fortrinnsvis dommere, som kan tilkalles til den enkelte sak. Agder lagmannsrett ønsker med denne årsmeldingen å gi en kort presentasjon av arbeidet i domstolen i. I tråd med tidligere årsmeldinger har vi lagt vekt på å informere på en oversiktlig og kortfattet måte. Målgruppen er ikke først og fremst andre domstoler og de profesjonelle aktørene, men de som på forhånd ikke har inngående kjennskap til domstolens arbeid. Tanken er at meddommere, lagrettemedlemmer, parter, vitner og andre som kommer i kontakt med domstolen, skoleklasser etc, gjennom denne trykksaken skal bli bedre kjent med Agder lagmannsrett og våre oppgaver. Vi viser for øvrig til våre internettsider på www. domstol.no/agder Fra Lyngørporten. for de ti tingrettene i lagdømmet, og for visse avgjørelser i de seks jordskifterettene i distriktet og i Agder jordskifteoverrett. Tinghuset i Arendal: Steinar Johnsen, Tore Bjørn Torbjørnsen Tinghuset i Kristiansand: Leiv Sangesland, Per Arnfinn Pedersen Lagmannsretten har i tillegg benyttet 6 ekstraordinære lagdommere i. Ekstraordinære Ekstraordinære lagdommere i har vært: Lagdommer Arne Christiansen, lagdommer Steinar Thomassen, lagdommer Åse Berg (fra 1.11.), sorenskriver Øyvind Smukkestad, tingrettsdommer Lars Andreas Christensen, tingrettsdommer Ivar A. Oftedahl. Agder lagmannsrett er ankeinstansen for Agder lagdømme, og er den tredje største av de seks lagmannsrettene i Norge. Lagdømmet dekker de tre lagsoknene Vestfold, Telemark, og Aust-Agder og Vest-Agder. Agder lagmannsrett er ankeinstans Lagmannsretten har kontorlokalene sine i Skien, og alle ansatte har sin faste arbeidsplass i tinghuset der. De fleste ankeforhandlingene blir holdt i rettssalene til lagmannsretten i tinghusene i Tønsberg, Skien, Arendal og Kristiansand. Organisasjon, lokaler og økonomi Organisasjon Agder lagmannsrett har pr 31.12., 35,8 årsverk: Førstelagmann, lagmann, 2 lagdommerembeter, 1 administrasjonssjef og 12,8 saksbehandlerstillinger, til sammen 36 ansatte. Domstolen ledes av en ledergruppe bestående av førstelagmann, lagmann og administrasjonssjef. I hadde domstolen følgende ansatte: Førstelagmann Dag Bugge Nordén Lagmann Reidun Wallevik Lagdommere: Åse Berg (pensjonist fra 1.11.), Asbjørn Nes Hansen, Erland Henrichsen, Ivar Danielsen, Nils Ole Simonsen, Erik N. Holth, Karl-Einar Knudsen, Jan Morten Olsen, Tone Kleven, Torgeir Lilleland, Anders Bahr (permisjon), Paal Christian Aartun, Hanne Helle Arnesen, Rune Jensen, Øistein Langbakk, Espen Ødegaard, Marianne Linnestad (permisjon), Anne-Kristine Hagli, Rune Bård Hansen og Helge Nilsen. Konstituerte lagdommere: Jan Helliesen Guro Vale Kvavik Odd Douzette Dag Bjørvik Administrasjonssjef: Administrasjonssjef Geir Johansen Saksbehandlere: Ragna T. Herrefoss, Ellen K. S. Nyhus, Bente M. Ingebretsen, Eva B. Christensen, Agathe Duun Grande, Unni H. Pedersen, Kristin V. Næss, Liv B. Kempen, Ingeborg Slaathaug, Liv Berit Hanssen, Heidi Viken, Lisbeth Røra Stulen, Bente Nerli Myhra Vikar: Katrine Liane Eilertsen Rettsbetjenter: Tinghuset i Skien: Kjell Øksholt, Arne Hebnes Ødegård Foto: Tom Riis. Pensjonist: Lagdommar Åse Berg Åse Berg gjekk av som fast lagdommar 1. november, 65 år gammal. Ho har med dette avslutta ei lang og samvitsfull teneste i Agder lagmannsrett. Åse Berg vart tilsett som lagdommar i 1988 og var ved sin avgang ein av dei som hadde lengst fartstid ved embetet. Heilt ferdig med dommargjerninga er ho likevel ikkje. Ho har heldigvis sagt seg villig til å halda fram som ekstraordinær lagdommar - ei ordning som pensjonerte dommarar - og lagmannsretten - kan nytta seg av fram til vedkomande fyller 73 år. Åse Berg tok juridicum i 1978 og hadde først eit år hos Fylkesskattesjefen i Telemark, før ho byrja i politiet, der ho også kom frå, som politiinspektør, då ho vart utnemnd som lagdommar. I mellomtida hadde ho også arbeidd hos Statsadvokatane i Telemark, og som dommarfullmektig ved Porsgrunn og Skien bygfogdembete. Ved sida av dommargjerninga har ho vore knytt til Riksmeklingsinstituttet som krinsmeklar, og ho har også vore medlem av ein tilsynskommisjon for sosiale institusjonar i Telemark. 2 AGDER LAGMANNSRETT - ÅRSMELDING AGDER LAGMANNSRETT - ÅRSMELDING 3
Åse Berg har som lagdommar vore nyfiken på impulsar frå verda utanfor domstolen, og i 1999 nytta ho seg av ordninga med studiepermisjon for å vera eit halvår i England for å studera engelsk rettsvesen. Impulsane ho både med dette og på anna vis har ført inn i domstolen, har vore til stor glede og nytte også for kollegaene. Åse Berg har vore ein stødig og grundig dommar, men har kombinert seriøsiteten med eit særs muntert og humoristisk sinn. Ikkje minst har ho fungert som fast songskrivar for dei ymse sosiale arrangementa i lagmannsretten. Dei seinare åra har ho hatt stor glede av samvær med barneborna. Lokaler Domstolen har to rettssaler i hver av byene Kristiansand, Tønsberg og Skien, og en sal i Arendal. Salene er i tinghusene i byene. Det er ikke gjort spesielle investeringer i lokalene i år. Saksavvikling og statistikk Tilgang og avvikling av saker Den sterke auken av sivile ankesaker som me hadde i 29 har ikkje halde fram i, og sakstilgangen er attende på normalnivå. Det same gjeld tilgangen på straffesaker. Saksavviklinga har halde tritt med inngangen og vel så det, og embetet er à jour med ein frisk portefølje. Økonomi Domstolen fikk tildelt til sammen ca 36 mill. kroner til drift i. Av den samlede bevilgningen ble ca 3 mill. kroner brukt til lønn til fast ansatte, vikarer, ekstraordinære og tilkalte dommere og rettsbetjenter, samt arbeidsgiveravgift, og ca 1,6 mill. til leie av lokaler. Disse faste utgiftene utgjør snaue 88% av den samlede bevilgningen. I tillegg til utgifter i forbindelse med driften av domstolen, foretas utbetalinger direkte knyttet til den enkelte straffesaken. Utbetalingene dekker godtgjørelse og reiseutgifter til oppnevnte forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, meddommere, tolker og vitner. Videre foretas det utbetalinger i forbindelse med fri rettshjelp i sivile saker og saksomkostninger som staten har blitt idømt. Til sammen utgjør disse utbetalingene ca 19 mill. kroner i. Fra Kristiansand tinghus. formelle grunnar og saker der lagmannsretten finn det klart at tingrettens dom bør opphevast eller at den bør endrast til gunst for den sikta. Den høge tilvisingsprosenten som me hadde i 29 er ikkje vidareført i, og er no på normalnivå, også i høve til dei andre lagmannsrettane. Korrigert for saker som må tilvisast utan prøving etter straffeprosesslova 321 tredje ledd (strafferamme over seks år), er tilvisingsprosenten 33,5 mot 35,6 i 29, men identisk med 28. I 27 var tilvisingsprosenten på 32,4. Me held dette for å vera eit forsvarleg nivå. Det er tilvist i alt 238 saker til ankeforhandling i mot 256 i 29. Det er avvikla 246 saker. Av dei enkelte sakstypane er det med talla for 29 i parentes, 38 (38) lagrettesaker, 9 (86) bevisanker med meddomsrett, 34 (26) avgrensa ankar med meddomsrett og 86 (18) fagdommarsaker. Talet på bevisankar med meddomsrett er framleis aukande, og talet for er det høgaste som er registrert. påverka saksbehandlingstida negativt. Mellom anna fekk ei sak ei saksbehandlingstid på 938 dagar, på grunn av at domfelte i tingretten kort tid før tillyst ankeforhandling vart uttransportert til opphavslandet Burundi, og ankeforhandling let seg deretter ikkje tillysa. I er lagrettens (juryens) frifinnande orskurd sett til side i ei sak, som gjaldt narkotikalovbrot. Talet på tilsidesetjingar er dermed det same som i 28 og 29, og er normalt. Ved ny behandling med meddomsrett (tre fagdommarar og fire meddommarar) vart den tiltalte domfelt. I var det behandla 477 ankar over vedtak og orskurdar i straffesaker, det som tidligare vart kalla kjæremål. Tilsvarande tall var 487 saker i 29 og 47 i 28. Ca 6 % av sakene gjeld varetektsfengslingar. Andre vanlege sakstypar er mellombels beslag av førarkort og besøks/kontaktforbod. Desse sakene er prioriterte og vert behandla skriftleg etter kvart som dei kjem inn med ei gjennomsnittlig behandlingstid på fire dagar (1-2 dagar i fengslingssaker). Lagrettesaker er saker der tiltalte har anka tingrettens dom for så vidt gjeld bevisvurderinga under skuldspørsmålet, og der strafferamma er fengsel i meir enn seks år. Desse ankane kan ikkje ankeprøvast, noko som inneber at den tiltalte har krav på ny behandling, og med lagrette. Lagretten på 1 (fem kvinner og fem menn) avgjer skuldspørsmålet, og ved fellande svar deltek lagrettens ordførar saman med tre andre medlemmer avlagretten (etter loddtrekking) saman med dei tre juridiske dommarane i behandlinga av straffutmålinga. Straffesaker Det kom i inn 586 ankar over dommar i straffesaker til ankeprøving etter straffeprosesslova 321, noko som er ein svak nedgang frå året før, og tilsvarar eit normalnivå. Om lag halvparten av ankane gjeld bevisvurderinga under skuldspørsmålet (fullstendig anke), medan halvparten er avgrensa til å gjelda straffutmålinga, saksbehandlinga eller lovbruken i tingretten. Av dei innkomne straffesakene skal anke i ei sak med strafferamme over 6 år utan vidare visast til ankeforhandling, medan anke i andre saker kan verta nekta fremja når det er klart at anken ikkje vil føra fram. I vart 4,6 % av ankane i straffesaker viste til ankeforhandling, mot 41,9 % i 29. 52,2 % av ankane vart nekta fremja, medan 7,1 % vart avgjort på annan måte under ankeprøvinga. Dette omfattar både saker som vert avviste av Endringane elles er små og ligg innanfor ramma av naturlege variasjonar. Det er nærliggjande å sjå auken av bevisankar, meddomsrett i samanheng med innføringa av plikta til å grunngje ankenektingar, der Høgsterett også peika på at dette ville vera ein ynskt konsekvens. Gjennomsnittleg saksbehandlingstid for avgrensa ankar av begge kategoriar er 11 dagar, og 127 dagar for lagrettesakene. Saksbehandlingstida for bevisankar med meddomsrett er 143, der det er grunn til å peika på at eit par spesielle saker har 4 AGDER LAGMANNSRETT - ÅRSMELDING AGDER LAGMANNSRETT - ÅRSMELDING 5
Straffesaker ankeprøving 7 525 35 175 3 225 15 75 Tilvist til ankeforhandling I % av avgjordte saker 635 243 244 228 588 598 246 246 256 38 42 42 27 28 29 Straffesaker til ankeforhandling 256 25 248 27 28 29 586 238 238 246 4 Meddomsrett, bevisanke er saker der tiltalte har anka tingrettens dom for så vidt gjeld bevisvurderinga under skuldspørsmålet, men der strafferamma er fengsel inntil seks år. Her har ikkje tiltalte krav på ny behandling. Dette inneber at tre lagdommarar føretek ei prøving av anken på bakgrunn av skriftleg behandling. Dersom dei tre dommarane finn det klart at anken ikkje vil føra fram, vert den nekta fremja til behandling. Vert anken vist til ankeforhandling, vert rett sett med tre juridiske dommarar og fire meddommarar. Meddomsrett, avgrensa anke er saker der tiltalte har anka tingrettens dom for så vidt gjeld straffutmålinga (eller saksbehandlinga/lovbruken) og der strafferamma er fengsel i meir enn seks år. Også her har tiltalte krav på ankebehandling, jf. ovanfor. Ved ankeforhandlinga deltek tre juridiske dommarar og fire meddommarar. Fagdommarsaker er saker der tiltalte har anka tingrettens dom for så vidt gjeld straffutmålinga (eller saksbehandlinga/lovbruken), og der strafferamma er under seks år. I desse sakene vert det føreteke ei ankeprøving som vist til for meddomsrett, bevisanke. Vert anken vist til ankeforhandling, deltek tre juridiske dommarar. tilfelle verdsetting av fast eigedom som utmåling av erstatning ved ekspropriasjon, innløysing av festetomter eller odelsløysing av landbrukseigedommar. Lagmannsretten mottok 11 og behandla 14 overskjøn i, som var eit normalår. om overprøving av avgjerder i Trygderetten vert behandla av lagmannsretten som første instans. Sjølv om Trygderetten er eit forvaltningsorgan, ikkje ein domstol, går desse sakene direkte til lagmannsretten utanom tingretten. Dei fleste sakene gjeld krav på uføretrygd. I mottok lagmannsretten 11 saker og avgjorde 9 saker med ei gjennomsnittleg behandlingstid på vel 8 månader. Sivile saker ankesaker 3 225 15 75 217 219 213 26 253 25 27 28 29 224 23 Skjønnsretten bed Bjørnaråi i Setesdal. Helse-, miljøog sikkerhet Risikovurderingsprosjekt Domstolen har i gjennomført en risikovurdering i domstolen i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Anke over vedtak og orskurdar Dager 7 525 35 175 15 1 5 Straffesaker samlet 27 28 29 27 28 29 99 547 19 11 123 119 118 Lagrette 127 127 47 487 566 99 132 119 Meddomsrett bevisanke 143 79 89 92 11 Meddomsrett avgrenset anke Saksavviklingstid i dagar, ankar over dommar 78 98 Fagdommersak 12 11 Sivile saker Det er komne inn i alt 224 ankar over dommar i sivile saker i, som igjen utgjer eit normalnivå, etter ein markant auke i 29. Det er avvikla 23 saker med ei gjennomsnittleg saksbehandlingstid på 157 dagar, som er på same nivå som i 29. Behandlingstida ligg godt innanfor målet på 6 månaders behandlingstid. I kom det også inn 197 ankar over vedtak og orskurdar i sivile saker, (tidligare kjæremål) som vidarefører nivået frå i fjor, mot 146 saker i 28 og 148 saker i 27. Eksempel på slike saker er klage over saksbehandlinga i tingretten, mellombels avgjerder i saker etter barnelova og ulike spørsmål om tvangsfullføring, gjeldsordning og konkurs. Desse sakene vert som regel behandla skriftleg. Det vart avvikla 19 saker. Saksbehandlingstida er uendra på i overkant av éin månad. I tillegg til ankesakene behandlar lagmannsretten overskjøn, som er rettsmiddel mot skjøn i tingrettane og jordskifterettane. Skjøn kan gjelda forskjellige typar saksforhold; men gjeld i dei fleste Anke over beslutninger og kjennelser 2 15 1 5 2 15 1 5 148 152 27 28 29 Sivile ankesaker 152 27 146 132 167 155 157 28 29 198 2 197 19 Saksavviklingstid i dagar, ankar over dommar Undersøkelsen medførte en rekke tiltak som ble gjennomført i løpet av året, deriblant et sikkehetsseminar i Lyngør, brannvernkurs og førstehjelpskurs. Risikovurderingprosjektet vil bli fulgt opp med flere tiltak i tiden fremover. Brannvernkurs. 6 AGDER LAGMANNSRETT - ÅRSMELDING AGDER LAGMANNSRETT - ÅRSMELDING 7
HMS-seminar og sommerfest Lagmannsrettens tradisjonelle sommermarkering hadde sommeren også et faglig tema i tillegg til det rent sosiale. Torsdag 24. juni var helse- og miljødagen med ankomst Lyngørporten på ettermiddagen med en helsebringende båttur med frisk sjøluft og sunt drikke. Deretter middag med etterfølgende semisosialt samvær. Fredag var sikkerhetsdagen. Dessverre er også domstolene i sitt virke oftere enn før utsatt for trusler, som oftest i ord, men i sjeldnere tilfeller også i handling. De pensjonerte politimennene, Knut R. Horst og Bernt E. Ingebrigtsen, illustrerte problemstillingene for oss og pekte også på tiltak som kan være egnet til å forebygge eller dempe tenkte trusselsituasjoner. For den enkelte er det viktig å være forberedt på at slike situasjoner kan oppstå, og det er i så fall viktig å bevare roen og søke å samle mest mulig opplysninger om den som truer, før hjelp tilkalles. De advarte oss mot å opptre som helter. Skulle noen bli utsatt for Fra Lyngørporten. noe som oppleves som traumatisk, er det viktig å snakke sammen i etterkant av hendelsen. Utbyttet av den faglige delen var nok for de fleste at vi alle må være oss bevisst at slike situasjoner kan oppstå, og det er derfor nødvendig å tenke gjennom helst på forhånd hvordan vi skal håndtere situasjonen. Markeringen ble avsluttet med hyggelig samvær rundt spisebordet der det ble servert en smakfull og god bouillabaise. Vitnestøtte i Skien tinghus Norges Røde Kors og Domstoladministrasjonen har inngått en rammeavtale om etablering av vitnestøtteordning ved domstolene. En vitnestøtte er en frivillig person som bistår personer som skal vitne i en rettssak. Vitnestøtten yter først og fremst medmenneskelig støtte, sørger dernest for å gi praktisk informasjon og veiledning til vitnene, både før og umiddelbart etter rettsmøtet, og kanskje også under rettsmøtet enkelte ganger. I september signerte Nedre Telemark tingrett, Agder lagmannsrett, Skien Røde Kors, Porsgrunn Røde Kors og Bamble Røde Kors en samarbeidsavtale, og i uke 48/ åpnet vitnestøttekontoret i Skien tinghus. Pr. 31.12., har vi 14 aktive og positive vitnestøtter som har gjennomført vitnestøttekurs. I perioden frem til nyttår var de i kontakt med 34 vitner, som de bisto med medmenneskelig støtte og praktisk informasjon. Fra inngåelsen av samarbeidsavtalen. Foto: Bjørn R. F. Sodeland. Skal du vitne i retten, treffer du vitnestøtten på kontoret i 2. etasje i tinghuset, eller i området rundt. Vitnestøttefoldere ligger fremme utenfor rettssalene, og sendes gjerne ut til de ulike aktørene på forespørsel. Et trygt vitne er et godt vitne, noe som bidrar til økt rettssikkerhet Miljømerket trykksak 241 749 Erik Tanche Nilssen AS