AGDER LAGMANNSRETT. Kristiansand. Skien. Tønsberg. Arendal. Årsmelding AGDER LAGMANNSRETT - ÅRSMELDING

Transkript

1 AGDER LAGMANNSRETT Kristiansand Skien Tønsberg Arendal Årsmelding 213 AGDER LAGMANNSRETT - ÅRSMELDING 213 1

2 Årsmelding 213 Agder lagmannsrett ønsker med denne årsmeldingen å gi en kort presentasjon av arbeidet i domstolen i 213. I tråd med tidligere årsmeldinger har vi lagt vekt på å informere på en oversiktlig og kortfattet måte. Målgruppen er ikke først og fremst andre domstoler og de profesjonelle aktørene, men de som på forhånd ikke har inngående kjennskap til domstolens arbeid. Tanken er at meddommere, lagrettemedlemmer, parter, vitner og andre som kommer i kontakt med domstolen, skoleklasser etc, gjennom denne trykksaken skal bli bedre kjent med Agder lagmannsrett og våre oppgaver. Vi viser for øvrig til våre internettsider på Agder lagmannsrett er ankeinstansen for Agder lagdømme, og er den tredje største av de seks lagmannsrettene i Norge. Lagdømmet dekker de tre lagsoknene Vestfold, Telemark, og Aust-Agder og Vest-Agder. Agder lagmannsrett er ankeinstans for MS Victoria ankommer Hogga sluser. de ti tingrettene i lagdømmet, og for visse avgjørelser i de seks jordskifterettene i distriktet og i Agder jordskifteoverrett. Lagmannsretten har kontorlokalene sine i Skien, og alle ansatte har sin faste arbeidsplass i tinghuset der. De fleste ankeforhandlingene blir holdt i rettssalene til lagmannsretten i tinghusene i Tønsberg, Skien, Arendal og Kristiansand. Organisasjon, HMS, lokaler, utstyr og økonomi Organisasjon Agder lagmannsrett har pr , 36,8 årsverk: Førstelagmann, lagmann, 21 lagdommerembeter, 1 administrasjonssjef og 12,8 saksbehandlerstillinger, til sammen 37 ansatte. Domstolen ledes av en ledergruppe bestående av førstelagmann, lagmann og administrasjonssjef. I 213 hadde domstolen følgende ansatte: Førstelagmann Dag Bugge Nordén Lagmann Reidun Wallevik Lagdommere: Hanne Helle Arnesen, Anders Bahr, Ivar Danielsen, Anne-Kristine Hagli, Asbjørn Nes Hansen, Rune Bård Hansen (fratrådt ), Jan Helliesen, Erland Henrichsen, Erik N. Holth, Rune Jensen, Tone Kleven, Karl-Einar Knudsen, Guro Vale Kvavik, Øistein Langbakk, Torgeir Lilleland, Marianne Linnestad, Helge Nilsen, Jan Morten Olsen, Nils Ole Simonsen, Espen Ødegaard, Paal Christian Aartun Administrasjonssjef: Administrasjonssjef Geir Johansen Saksbehandlere: Eva B. Christensen, Agathe Duun Grande, Liv Berit Hanssen, Bente M. Ingebretsen, Liv B. Kempen, Anne Lene Grini Kvam, Bente Nerli Myhra, Ellen K. S. Nyhus, Kristin Villanger, Ingeborg Slaathaug, Lisbeth Røra Stulen, Kristin Unneberg Tangvald, Heidi Viken Vikar: Siv Anita Strømodden Rettsbetjenter: Tinghuset i Skien: Kjell Øksholt, Arne Kleiv Tinghuset i Tønsberg: Vigdis Ugland Nesset, Tor Inderaak Tinghuset i Arendal: Steinar Johnsen, Tore Bjørn Torbjørnsen Tinghuset i Kristiansand: Per Arnfinn Pedersen, Tom Gabrielsen 2 AGDER LAGMANNSRETT - ÅRSMELDING 213

3 Lagmannsretten har i tillegg benyttet 8 ekstraordinære lagdommere i 213. Ekstraordinære dommere er pensjonerte jurister, fortrinnsvis dommere, som kan tilkalles til den enkelte sak. Ekstraordinære lagdommere i 213 har vært: Lagdommer Åse Berg, tingrettsdommer Sverre Jansen, førstelagmann Nils Erik Lie, tingrettsdommer Finn Lynghjem, tingrettsdommer Ivar A. Oftedahl, sorenskriver Øyvind Smukkestad, sorenskriver Jens Kristian Elstad, sorenskriver Gunnar Lind. Vitnestøtte Norges Røde Kors og Domstoladministrasjonen har inngått en rammeavtale om etablering av vitnestøtteordning ved domstolene. En vitnestøtte er en frivillig person som bistår personer som skal vitne i en rettssak. Vitnestøtten yter først og fremt medmenneskelig støtte, sørger dernest for å gi praktisk informasjon og veiledning til vitnene, både før og umiddelbart etter rettsmøtet, og kanskje også under rettsmøtet enkelte ganger. Tre medarbeidere har slutta i 213: Rune Bård Hansen gjekk i 213 attende til påtalemakta ved å la seg konstituera som politimeistar i Vestfold politidistrikt. Rune Bård var konstituert lagdommar i Agder i tre månader i 27, og starta opp i fast stilling 1. januar 28. Han kom då frå Økokrim der han hadde stilling som førstestatsadvokat. Rune Bård har også bak seg ein periode som assisterande sysselmann på Svalbard. Han har engasjert seg på fleire område innan det juridiske fagfeltet, mellom anna miljøkriminalitet og arbeidsmiljøspørsmål. I 21 gav han ut ei handbok om miljøkriminalitet. Rune Jensen vart utnemnd som lagdommar den 11. februar 25, og starta hos oss 1. juni same år. Han hadde då i ei årrekkje drive sitt eige advokatfirma i Sandefjord. Rune har gjennom åra hatt mange verv, mellom anna innan boligbyggelagsverksemda i heimbyen. Frå 27 har han også vore leiar av den nasjonale inkasso-klagenemnda. I lagmannsretten er det ei ordning som inneber at dommarar, unntaksvis også andre juristar, som går av med pensjon, kan lata seg konstituera for inntil to år om gongen som såkalla ekstraordinær lagdommar inntil dei fyller 73 år. Rune, som var 63 år i 213, har sagt seg villig til slik konstitusjon, i fyrste rekkje for to år. Bente Marker Ingebretsen hadde sin første periode i lagmannsretten frå 1. desember 197 til 31. desember Etter å ha vore heime med små born i nokre år, arbeidde ho som kontormedarbeidar i fleire private verksemder inntil ho søkte seg til lagmannsretten igjen. Den 1. september 1988 byrja Bente i stilling som kontorfullmektig, og har sidan hatt mange og varierte oppgåver over eit vidt arbeidsområde. Ho har vore spesielt engasjert i tilrettelegging og bruk av dataverktøyet, og har stått for opplæring og oppdatering både overfor saksbehandlarar og dommarar i mange år. Med si lange erfaring og solide kunnskapar om sakshandteringa ved embetet har Bente spela ei sentral rolle på saksbehandlingssida. Bente har også vore tillitsvald i ei rekkje år. AGDER LAGMANNSRETT - ÅRSMELDING 213 3

4 To-dagers seminar for alle ansatte på Risør Hotel. HMS Det er arbeidet mye med sikkerhet i flere av tinghusene i år. Det er installert innbruddsalarm og kameraovervåking i rettssalene i Skien. Kamera er også under montering i rettssalene i tinghuset i Tønsberg. Det er ferdigstilt sikkerhetshåndbok og HMS-håndbok. Disse inneholder bl.a. tiltakskort, handlingsplaner og beredskapsplaner. Lagmannsretten avholder et to-dagers seminar hvert år for alle ansatte. I år gikk turen til Risør Hotel og hovedtema på samlingen var service og samhandling. Lokaler Domstolen har to rettssaler i hver av byene Kristiansand, Tønsberg og Skien, og en sal i Arendal. Salene er i tinghusene i byene. Økonomi Domstolen fikk tildelt til sammen ca 4,5 millioner kroner til drift i 213. Av den samlede bevilgningen ble ca 33,6 millioner kroner brukt til lønn til fast ansatte, vikarer, ekstraordinære og tilkalte dommere og rettsbetjenter, samt arbeidsgiveravgift, og ca. 1,5 millioner til leie av lokaler. Disse faste utgiftene utgjør ca 86,6 % av den samlede bevilgningen. En annen vesentlig utgift er reiseutgifter som i 213 utgjorde ca. kr 2,5 millioner. I tillegg til utgifter i forbindelse med driften av domstolen, foretas utbetalinger direkte knyttet til den straffesaken. Utbetalingene dekker godtgjørelse og reiseutgifter til oppnevnte forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, meddommere, tolker og vitner. Videre foretas det utbetalinger i forbindelse med fri rettshjelp i sivile saker og sakskostnader som staten har blitt idømt. Til sammen utgjør disse utbetalingene ca 26,7 millioner kroner i 213. Utstyr Alle tinghusene har informasjonstavler (monteres i januar i Tønsberg og Arendal) som viser hvilke saker som behandles til enhver tid, samt i hvilken rettssal. Disse oppdateres automatisk fra domstolenes sakssystem. Det er i år installert tolkeboks og oppgradert lydanlegget i lagrettesalen i Kristiansand, og lagrettesalen i Tønsberg har fått nye dommerstoler. 4 AGDER LAGMANNSRETT - ÅRSMELDING 213

5 Saksavvikling og statistikk Tilgang og avvikling av saker Inngangen på sivile ankesaker hadde ein sterk auke både i 211 og 212, men har flata ut i 213, med 255 saker. Det er fire færre enn året før, men nest høgast i perioden frå Innkomne barnevernsaker på 41 er rekordnotering. Saksbehandlingstida for sivile saker har auka noko, men er innanfor målsetjinga på 18 dagar, og skuldast knappe dommarressursar og ei sterkare prioritering av straffesaker. Inngangen på straffesaker syner ein svak nedgang, og porteføljen er noko redusert. Rettstimetalet har auka som følgje av fleire langvarige saker. Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida er tilfredsstillande, men eit lite tal saker i kategorien bevisanke med meddomsrett trekkjer gjennomsnittet sterkt opp utan at dette skuldast forhold på vår side. Det er ein sterk auke av anker over vedtak og orskurdar i straffesaker, spesielt fengslingssaker. Grunnen til dette er ikkje nærare analysert, men innsatsen mot utanlandske mobile vinningskriminelle kan vera ein mogeleg faktor. Det kan elles for denne sakstypen visast til at frå ein topp på 729 saker i 22, fall inngangen på saker kvart år til 438 saker i 211, for deretter å stiga til 55 saker i 212 og 643 saker i 213. Straffesaker Det kom i 213 inn 565 ankar over dommar i straffesaker til ankeprøving etter straffeprosesslova 321, noko som er nedgang frå året før der talet var 612. Om lag halvparten av ankane gjeld bevisvurderinga under skuldspørsmålet (fullstendig anke), medan halvparten er avgrensa til å gjelda straffutmålinga, saksbehandlinga eller lovbruken i tingretten. Av dei innkomne straffesakene skal anke i ei sak med strafferamme over 6 år utan vidare visast til ankeforhandling, medan ankar i andre saker kan verta nekta fremja når det er klart at anken ikkje vil føra fram. I 213 vart 37 % av ankane i straffesaker viste til ankeforhandling mot 39 % i % av ankane vart nekta fremja, medan 5 % vart avgjort på annan måte under ankeprøvinga. Dette omfattar både saker som vert avviste av formelle grunnar og saker der lagmannsretten finn det klart at tingrettens dom bør opphevast eller at den bør endrast til gunst for den sikta. Tilvisingsprosenten ligg på normalnivå, også i høve til dei andre lagmannsrettane. Det er vist i alt 212 saker til ankeforhandling i 213 mot 242 i 212. Det er avvikla 218 saker. Av dei enkelte sakstypane er det med talla for 212 i parentes, avvikla 4 (43) lagrettesaker, 72 (75) bevisanker med meddomsrett, 28 (33) avgrensa ankar med meddomsrett og 78 (84) fagdommarsaker. Den sterke auken i talet på bevisankar med meddomsrett som me hadde i 29 og 21 synest å ha flata ut med 72 saker i 213 mot 89 i 21. Endringane elles er små og ligg innanfor ramma av naturlege variasjonar. Gjennomsnittleg saksbehandlingstid for avgrensa ankar i fagdommar saker er 117 dagar, og 19 for avgrensa anke med meddomsrett. Gjennomsnittleg saksbehandlingstid for lagrettesaker er 132 dagar. Saksbehandlingstida for bevisankar med meddomsrett er 189, noko som er høgare enn me ynskjer, men det er grunn til å peika på at eit par spesielle saker har påverka saksbehandlingstida negativt. I 213 var det behandla 643 ankar over vedtak og orskurdar i straffesaker, det som tidligare vart kalla kjæremål. Tilsvarande tall var 55 i 212 og 438 i 211. Ca 6 % av sakene gjeld varetektsfengslingar. Andre vanlege sakstypar er mellombels beslag av førarkort og besøks/kontaktforbod. Desse sakene er prioriterte og vert behandla skriftleg etter kvart som dei kjem inn med ei gjennomsnittlig behandlingstid på fire dagar (1-2 dagar i fengslingssaker). Lagrettesaker er saker der tiltalte har anka tingrettens dom for så vidt gjeld bevisvurderinga under skuldspørsmålet, og der strafferamma er fengsel i meir enn seks år. Desse ankane kan ikkje ankeprøvast, noko som inneber at den tiltalte har krav på ny behandling, og med lagrette. Lagretten på 1 (fem kvinner og fem menn) avgjer skuldspørsmålet, og ved fellande svar deltek lagrettens ordførar saman med tre andre medlemmer av lagretten (etter loddtrekking) saman med dei tre juridiske dommarane i behandlinga av straffutmålinga. Meddomsrett, bevisanke er saker der tiltalte har anka tingrettens dom for så vidt gjeld bevisvurderinga under skuldspørsmålet, men der strafferamma er fengsel inntil seks år. Her har ikkje tiltalte krav på ny behandling. Dette inneber at tre lagdommarar føretek ei prøving av anken på bakgrunn av skriftleg behandling. Dersom dei tre dommarane finn det klart AGDER LAGMANNSRETT - ÅRSMELDING 213 5

6 Straffesaker - ankeprøving Innkomne Tilvist til ankeforhandling I % av avgjorde saker 7 Dager Straffesaker til ankeforhandling Innkomne Avsluttet Straffesaker samlet Saksavviklingstid i dagar, ankar over dommar Straffesaker - anke over vedtak og orskurdar Innkomne Lagrette Meddomsrett bevisanke Sivile saker - sivile ankesaker Innkomne Avsluttet Meddomsrett avgrenset anke Fagdommersak at anken ikkje vil føra fram, vert den nekta fremja til behandling. Vert anken vist til ankeforhandling, vert rett sett med tre juridiske dommarar og fire meddommarar. Meddomsrett, avgrensa anke er saker der tiltalte har anka tingrettens dom for så vidt gjeld straffutmålinga (eller saksbehandlinga/lovbruken) og der strafferamma er fengsel i meir enn seks år. Også her har tiltalte krav på ankebehandling, jf. ovanfor. Ved ankeforhandlinga deltek tre juridiske dommarar og fire meddommarar. Fagdommarsaker er saker der tiltalte har anka tingrettens dom for så vidt gjeld straffutmålinga (eller saksbehandlinga/lovbruken), og der strafferamma er under seks år. I desse saken vert det føreteke ei ankeprøving som vist til for meddomsrett, bevisanke. Vert anken vist til ankeforhandling, deltek tre juridiske dommarar. Sivile saker Det er komne inn i alt 255 ankar over dommar i sivile saker i 213, som er fire færre enn rekordåret i 212. Det er avvikla 233 saker med ei gjennomsnittleg saksbehandlingstid på 174 som ligg innanfor målet på 6 månaders behandlingstid. I 213 kom det også inn 23 ankar over vedtak og orskurdar i sivile saker, (tidligare kjæremål) som vidarefører ein svak auke etter at inngangen steig sterkt til 198 i 29, mot 146 året før. Eksempel på slike saker er klage over saksbehandlinga i tingretten, mellombels avgjerder i saker etter barnelova og ulike spørsmål om tvangsfullføring, gjeldsordning og konkurs. Desse sakene vert som regel behandla skriftleg. Det vart avvikla 197 saker. Saksbehandlingstida er uendra på i overkant av éin månad. I tillegg til ankesakene behandlar lagmannsretten overskjøn, som er rettsmiddel mot skjøn i tingrettane og jordskifterettane. Skjøn kan gjelda forskjellige typar saksforhold; men gjeld i dei fleste tilfelle verdsetting av fast eigedom som utmåling av erstatning ved ekspropriasjon, innløysing av festetomter eller odelsløysing av landbrukseigedommar. Lagmannsretten mottok 15 og behandla 1 overskjøn i 213, inngangen var litt høgare enn dei fire føregåande åra. om overprøving av avgjerder i Trygderetten vert behandla av lagmannsretten som første instans. Sjølv om Trygderetten er eit forvaltningsorgan, ikkje ein domstol, går desse sakene direkte 6 AGDER LAGMANNSRETT - ÅRSMELDING 213

7 til lagmannsretten utanom tingretten. Dei fleste sakene gjeld krav på uføretrygd. I 213 mottok lagmannsretten 11 saker og avgjorde 12 saker med ei gjennomsnittleg behandlingstid på i underkant av 7 månader. Som det vert gjort nærare greie for nedanfor, lir embetet under ressursmangelen, noko som naturleg nok slår ut på saksavviklinga. Lagmannsretten på sparebluss v/ førstelagmann Dag Bugge Nordén En lang rekke av årsmeldinger fra Agder lagmannsrett ble brutt i 213. Forklaringen fremgår av dette brevet lagmannsretten 2. februar 213 sendte til påtalemyndighetene og advokatene i lagdømmet. Anke over beslutninger og kjennelser Innkomne Avslutta Saksavviklingstid i dagar, ankar over dommar Sivile ankesaker Lagmannsrettens budsjettsituasjon Jeg gjør med dette påtalemyndigheten ved statsadvokatene og advokatene i Agder lagdømme oppmerksomme på at lagmannsrettens budsjettsituasjon i 213 gjør det nødvendig å treffe spesielle tiltak. På grunn av reduksjon av domstolenes budsjett i statsbudsjettet for 213 er tingrettene og lagmannsrettene ved Domstoladministrasjonens brev 21. desember 212 varslet om at det i 213 er nødvendig å foreta innsparinger på 24,3 millioner. I brevet er det blant annet uttalt: DA er samtidig klar over at det i 213 vil være et negativt forhold mellom ressurser og saksmengde, og at dette vil ha betydning for saksavvikling og måloppnåelse. Når bemanningsressurser faller bort, kan det ikke forventes at dette kompenseres med økt produksjon og effektivitet blant de gjenværende medarbeidere. DA er innforstått med at dette vil få betydning for saksavvikling og måloppnåelse i domstolene. Dette er imidlertid en direkte konsekvens av at domstolene ikke blir tildelt tilstrekkelige midler for å utføre sine oppgaver. DA vil i 213 fortsette arbeidet med å skape forståelse for situasjonen overfor bevilgende myndigheter. Beskrivelsen er dekkende for Agder lagmannsrett. Lagmannsrettens økonomiske ramme for 213 vil ikke gjøre det mulig å opprettholde nåværende aktivitetsnivå gjennom året. En svært stor andel av vårt budsjett går til dekning av bundne utgifter som lønn til fast ansatte, husleie mv. Nødvendige innsparinger må derfor foretas på poster som har direkte innvirkning på avviklingen av saker, i første rekke reiseutgiftene, men også utgiftene til tilkalte og ekstraordinære dommere. På grunn av at lagmannsretten som kjent har faste rettssteder i Tønsberg, Arendal og Kristiansand, og kun om lag en fjerdedel av våre saker avvikles i Skien, er reiseutgiftene betydelige. Vi har bare funnet dekning på årets budsjett for knappe 75 % av forventede reiseutgifter. Det er en tilsvarende underdekning i forventede utgifter til tilkalte og ekstraordinære dommere. Ettersom domstolenes samlede økonomiske situasjon er anstrengt, vil det ikke kunne forventes tilført ekstra midler. Det er fare for at lagmannsretten dersom nåværende saksavviklingstakt og berammingsprogram videreføres, vil måtte innstille sin reisevirksomhet og stoppe bruken av ekstra dommerressurser (tilkalte og ekstraordinære dommere) noe ut på høstparten. Lagmannsretten vil så langt det er mulig prioritere å unngå å bygge opp restanser. Restanser har vist seg å være svært vanskelige å nedarbeide igjen. Lagmannsretten er allerede underbemannet i henhold til domstolenes ressursfordelingsmodell og har ikke noe å gå på. Som et umiddelbart tiltak finner lagmannsretten det nødvendig å redusere reisekostnadene ved å trekke flere saker til Skien. Det er aktuelt for saker i hele lagdømmet. Det vil bli foretatt konkrete vurderinger. Lagrettesaker og de fleste meddomsrettssaker vil fortsatt fortrinnsvis bli behandlet på de faste rettsstedene. Det samme vil saker som nødvendiggjør befaring. Det er først og fremst alminnelige sivile ankesaker og straffesaker med fagdommere det blir aktuelt å trekke til Skien. Rettssalskapasiteten i tinghuset her setter grenser, men vi har tatt skritt til å utvide kapasiteten etter behov i samarbeid med tingretten. Dette tiltaket forventes ikke å være tilstrekkelig til å bringe vårt budsjett i balanse. Vi må løpende vurdere behovet for å AGDER LAGMANNSRETT - ÅRSMELDING 213 7

8 treffe ytterligere tiltak. Flere faktorer er ukjente. En viktig faktor er at det er innført stillingsstopp i lagmannsretten og tingrettene, men med muligheter for å søke om dispensasjoner. Vi vet ikke hvordan dette kan slå ut for Agder lagmannsrett i 213. Domstoladministrasjonen er kjent med situasjonen og har som det fremgår, gjort det klart for de bevilgende myndigheter hvilke konsekvenser statsbudsjettet for domstolene for 213 må forventes å få for domstolenes tjenester til det rettssøkende publikum. Jeg beklager på lagmannsrettens vegne de ulemper og merkostnader våre brukere vil bli påført, men vil ikke føye spott til skade ved å be om deres forståelse. Det har hittil ikke lykkes oss å forstå hvorfor vi i landets økonomiske situasjon blir tvunget til å gjennomføre slike negative tiltak for å spare beløp jeg drister meg til å kalle skillemynt i statskassen. Når regnskapet for fjoråret nå gjøres opp, konstaterer vi at vi kom i mål med de midler vi fikk tildelt. Å sløyfe årsmeldingen ga et lite bidrag. At domstollederen lot seg permittere uten lønn i fire uker, ga et noe større. Å trekke saker fra andre deler av lagdømmet til Skien, har spart oss for betydelige reiseutgifter, men har gitt oss mange misfornøyde kunder. Men heller ikke dette ville vært nok til å gå i balanse. Redningen ble at lagdommer Rune Bård Hansen forlot oss på vårparten for å bli politimester i Vestfold, og hans stilling kunne bli stående ubesatt. Statistikken for 213 som presenteres i årsmeldingen, viser at vi lykkes brukbart med vår målsetning om saksavviklingen. Det kom heldigvis inn noe færre straffesaker, mens inngangen av sivile saker flatet ut, riktignok på et høyt nivå. Æren for at det gikk så bra som det gjorde, tilkommer imidlertid den store arbeidsinnsatsen fra dommerkorpset her. Utsiktene for 214 ser ved årets begynnelse ikke særlig lysere ut. Den generelle stillingsstoppen i domstolene i 213 er erstattet med en vakanseordning. Ledige stillinger skal stå ubesatt i tre måneder. Vi vil fortsatt måtte holde ett dommerembete ubesatt som nevnt. Når krybben er tom, bites hestene. Også i år vil det rettssøkende publikum måtte være med å bære konsekvensene av ressurssituasjonen ved at begrensningene i lagmannsrettens reisevirksomhet videreføres. Men jeg kommer ikke til å permittere meg selv i år. Hvordan det går, kan dere lese om i neste årsmelding; eller kanskje ikke. Seks år på A-laget Av Rune Bård Hansen, politimester i Vestfold Sommeren 26 var jeg i ferd med å avslutte åremål som assisterende sysselmann på Svalbard da lagmann Dag Bugge Nordén ringte og tilbød seks måneders konstitusjon som lagdommer i Agder lagmannsrett. Tilbudet var fristende, men jeg var tvilende og fortalte at jeg var temmelig rusten utenfor strafferetten og miljøretten. Svaret var beroligende: Her i lagmannsretten møter vi stadig nye problemstillinger, men alt lar seg løse ved god rettskildebruk og faglig erfaringsutveksling. Jeg sa selvsagt ja, og var i full gang 1. oktober. Det ble en bratt læringskurve. Allerede etter en uke var jeg i gang med å skrive mitt første domsutkast. Saken gjaldt avhendingsloven og det omstridte huset ble påstått å ha utallige mangler. Jeg strevde spesielt med avgjørelsen av saksomkostningene og var til slutt nødt til å melde pass. Ganske nedslått måtte jeg be kollegene om hjelp. Det hjalp godt på selvtilliten at også de fant problemstillingene vanskelige og ikke var overlegne eller spydige mot en nybegynner. Ved godt samarbeid kom vi frem til en avgjørelse som overlevde ulike prosessuelle angrep. Jeg forsto at jeg var kommet til en arbeidsplass der man spilte hverandre gode, som det så populært heter. Etter få uker fikk jeg lede ankeforhandlinger som administrator. Dette var en stor overraskelse for venner som hadde vært konstituert i andre lagmannsretter og sittet ved siden i opptil et år før de slapp til i sjefsstolen. Tiden som konstituert gav til de grader mersmak. Seks måneder gikk fort og snart var jeg tilbake som førstestatsadvokat i Økokrim. Da lagmannsrettens nestor Arne Christiansen gikk av med pensjon ved årsskiftet 27 28, søkte og fikk jeg embetet etter ham. Det passet også utmerket å starte gjenoppfriskingen av sivilprosessen fra samme dato som tvisteloven trådte i kraft. Nå er det dessverre ikke slik at forgjengerens kunnskaper overføres med embetet, men jeg fikk heldigvis god støtte blant annet av Arne Christiansen som i egenskap av ekstraordinær lagdommer fremdeles var svært aktiv. Jeg har mistanke om at han ble satt opp i så mange av mine saker nettopp for å bygge meg opp. Jeg har likt alle typer saker, men må fremheve jurysakene. Administrasjon av alvorlige straffesaker er krevende og jeg tiltrekkes av den spenning og uforutsigbarhet som kjennetegner saker med lagrette. Jeg er ikke i tvil om at stor meddomsrett er den mest betryggende prosessordning og at juryordningen bør avskaffes, men hensynet til lagdommernes arbeidshverdag taler med styrke for å la ordningen leve videre. Det er vel imidlertid vanskelig å tilkjenne dette argumentet særlig stor vekt. Også tingsrettslige tvister, kanskje spesielt der badegjester og fastboende tvistes om retten til allmenn ferdsel, bryggerett og stort sett alt det er mulig å krangle om, var utfordrende og tilfredsstillende å kunne bringe til avslutning. Lagdommerne i Agder reiser mye. Dette innebærer ulemper i privatlivet, men også mye positivt. Man møter nye prosessfullmektiger, aktorer og forsvarere og lærer ulike deler av et stort lagsogn å kjenne. Reisene var også hyggelige og skapte en teamfølelse mellom dommere og protokollførere som vanskelig kan overvurderes. Jeg skal ikke fortie at de knapt 8 milene fra Tønsberg til tider føltes tunge, men lagmannsrettens dyktige og hyggelige korps av saksbehandlere gjorde at det alltid ventet noe positivt på jobben som var verdt bilturen. I tillegg var det et pluss for allmennkunnskapen å lytte til P2 i bilen et par timer om dagen. Hvis ikke politimesterstillingen i Vestfold, med kontor i min hjemby Tønsberg, uventet hadde blitt ledig, ville jeg blitt værende i Agder lagmannsrett i mange år. Politimesterstillingen er på åremål. Jeg ser ikke bort fra at jeg på nytt vil søke Kongen om å få bytte fra uniform til kappe for å håndheve lov og rett fra Holmestrand til Mandal. n AS Miljømerket trykksak Erik Tanche Nilssen AS