Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING

Transkript

1 Eidsivating lagmannsrett ÅRSMELDING

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 OPPRETTELSEN 3 GEOGRAFI - BEFOLKNING JURISDIKSJON 4 ANSATTE I SAKSTYPER - STATISTIKK BEHANDLINGSTID 9 UTFALLET VED ANKE OVER DOM I STRAFFESAK 13 LAGMANNSRETTENS KOMMENTARER 14 Saksavviklingen Ressurssituasjonen Arbeidsmiljø og organisering Økonomi Fremtidsutsikter 2

3 1. INNLEDNING Eidsivating lagmannsrett presenterer sin tiende årsmelding for publikum. Hensikten er å gi en orientering om domstolens virksomhet i 2008, og om målsettinger i det videre arbeidet. Lagmannsrettene slik vi kjenner dem, ble organisert i forbindelse med straffeprosessreformen i 1887 da juryordningen ble innført. Landet ble inndelt i seks lagdømmer. I tiden etter ble det foretatt flere endringer i lagdømmeinndelingen frem til 1936 da det ble fem lagmannsretter: Eidsivating med sete i Oslo, Gulating med sete i Bergen, Frostating med sete i Trondheim, Agder med sete i Skien og Hålogaland med sete i Tromsø. I forbindelse med toinstansreformen i strafferettspleien i 1995 ble Eidsivating lagdømme delt ved at Oppland, Hedmark og Romerikskommunene i Akerhus, ble opprettet som eget lagdømme med sete på Hamar. 2. OPPRETTELSEN De to nye lagdømmene fikk navn etter de gamle lagtingene i middelalderen. Det gamle Eidsivatinget var knyttet til Mjøsa. På Magnus Lagabøters tid, ca 1274, ble Eidsivatinget holdt på Eidsvoll og omfattet samme område som det nye lagdømmet. Det var derfor naturlig at det nye lagdømmet, med sete i Hamar, ble kalt Eidsivating. Den resterende del av det gamle Eidsivating fikk navnet Borgarting lagdømme, oppkalt etter det gamle lagtinget for området rundt Oslofjorden som hadde tingsted ved Sarpsborg. Den nye lagmannsretten var operativ fra 1. august

4 3. GEOGRAFI BEFOLKNING - JURISDIKSJON 3.1 Eidsivating lagmannsrett er en av landets seks lagmannsretter. Domstolen har sitt sete i Hamar tinghus, Østregate 41, Hamar. 3.2 Geografisk omfatter lagdømmet fylkene Hedmark, Oppland og Romerike i Akershus. I lagdømmet var det pr. 1. oktober innbyggere: Hedmark Oppland Romerike Lagmannsretten har faste rettssteder for saker som behandles med jury. Saker fra Hedmark og Oppland lagsokn behandles på Hamar og Lillehammer. Saker fra Romerike lagsokn behandles på Eidsvoll. I 2006 fikk lagmannsretten ferdigstilt lagmannsrettens hus i gamle Eidsvoll stasjon. Lokalene med to rettssaler, fem kontorer og 4 møterom er svært hensiktsmessige for embetet. Straffesaker som ikke behandles med jury, avvikles på det sted innen lagsoknet som er mest hensiktsmessig. Det samme gjelder sivile saker og overskjønn. 3.3 Innenfor lagmannsrettens jurisdiksjonsområde er følgende 10 førsteinstansdomstoler: Hedmarken tingrett, Hamar Glåmdal tingrett, Kongsvinger Sør-Østerdal tingrett, Elverum Nord-Østerdal tingrett, Tynset Sør-Gudbrandsdal tingrett, Lillehammer Nord-Gudbrandsdal tingrett, Vågå Gjøvik tingrett, Gjøvik Valdres tingrett, Fagernes Nedre Romerike tingrett, Lillestrøm Øvre Romerike tingrett, Eidsvoll 3.4 Jordskifterettene Ved siden av de alminnelige domstoler virker jordskifterettene. Jordskiftedømmene følger lagdømmegrensene, men slik at Eidsivating jordskiftedømme omfatter både Eidsivating og Borgarting lagdømmer. Eidsivating jordskifteoverrett har sete i Hamar. Innenfor den del av Eidsivating jordskiftedømme som faller sammen med Eidsivating lagdømme, er det følgende jordskifteretter: 4

5 Akershus og Oslo jordskifterett, Lillestrøm Glåmdal jordskifterett, Kongsvinger Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett, Hamar Nord-Østerdal jordskifterett, Tynset Nord-Gudbrandsdal jordskifterett, Vågå Vestoppland og Sør-Gudbrandsdal jordskifterett, Lillehammer Valdres jordskifterett, Fagernes 5

6 4. ANSATTE Eidsivating lagmannsrett hadde ved utgangen av faste dommerembeter, en administrasjonssjef og 7,4 saksbehandlerstillinger. Dommere: Lagmannsrettens dommere i 2009: Førstelagmann Odd Jarl Pedersen, født i 1944, cand jur 1970, utnevnt Juridisk sekretær i Oslo kommune, dommerfullmektig ved Nedre Romerike sorenskriverembete, universitetslektor, advokat hos kommuneadvokaten i Oslo, herredsrettsdommer ved Strømmen sorenskriverembete og lagdommer i daværende Eidsivating lagdømme. I 1998 var han i to perioder konstituert dommer i Høyesterett. Lagmann Torolv Groseth, født i 1950, cand jur 1977, utnevnt Dommerfullmektig ved Nord Hedmark sorenskriverembete, politiadjutant, politiinspektør og konstituert politimester i Hamar, statsadvokat ved Eidsivating Statsadvokatembeter, konstituert lagdommer i Borgarting (Eidsivating) og herredrettsdommer ved Hedmarken sorenskriverembete. I 1997 var han i en periode statssekretær i Justisdepartementet. Han var konstituert som førstelagmann de periodene Pedersen var i Høyesterett. Han har i to lengre perioder vært engasjert av JD i forbindelse med oppbygging av domstolvirksomheten i Afghanistan. Lagdommer Inger Marie Dons Jensen, født i 1948, cand jur 1977, utnevnt Førstekonsulent i lovavdelingen Justisdepartementet, dommerfullmektig ved Indre Follo sorenskriverembete, byråsjef og lovrådgiver i lovavdelingen i Justisdepartementet, avdelingsdirektør i Naturvernavdelingen i Miljødepartementet, leder for det juridiske sekretariatet i Høyesterett, tingrettsdommer ved Sør-Østerdal sorenskriverembete. Konstituert som lagmann i Groseth s fravær. Lagdommer Reidar Vigen, født 1945, cand jur 1971, utnevnt Dommerfullmektig ved Toten sorenskriverembete, advokatfullmektig, advokat i Norsk Arbeidsgiverforening, distriktssjef Norsk Arbeidsgiverforening og advokat i Næringslivets Hovedorganisasjon. Lagdommer Ragnar Askheim, født 1945, cand jur 1971, utnevnt Dommerfullmektig ved Nedre Telemark sorenskriverembete, flere stillinger i Justisdepartementet, FN s høykommissær for flyktninger og byfogd Oslo byfogdembete. Midlertidig uføretrygdet. Lagdommer Fritz Ingar Borgenholt, født 1951, cand jur 1981, utnevnt Politifullmektig ved Sogn, Trondheim og Hamar politikammer, dommerfullmektig ved Tønsberg byrett, advokat, politiadjutant ved Kongsvinger politikammer, advokat i UNI Storebrand. 6

7 Lagdommer Bernt Krohg, født 1953, cand jur 1982, utnevnt Advokatfullmektig hos advokat Emil Thorkildsen, dommerfullmektig ved Trondenes sorenskriverembete, advokatfullmektig hos Regjeringsadvokaten, politiadjutant ved Follo politikammer, advokatfullmektig hos Smith Grette og Wille. Lagdommer Berit Haga, født 1942, cand jur 1968, utnevnt Rådgiver hos fylkesmannen i Oslo og Akershus, dommerfullmektig ved Ytre Follo sorenskriverembete, advokat, rådgiver hos Sivilombudsmannen, sekretær for Buvikutvalget og sekretær for lovutvalget under Kommunaldepartementet. Lagdommer Fridtjof Mohr, født 1945, cand jur 1968, utnevnt Konsulent hos fylkesmannen i Hedmark. Dommerfullmektig og hjelpedommer ved Nord-Hedmark sorenskriverembete. Distriktssjef ved Statens pristilsyn. Ass. fylkesrådmann og konst. fylkesrådmann i Hedmark fylkeskommune. Advokatpraksis i Hamar fra Lagdommer Sverre Nyhus, f 1950, cand jur 1976, utnevnt Konsulent/førstekonsulent i juridisk avdeling i Rikstrygdeverket, dommerfullmektig hos Byskriveren i Oslo og Sør-Gudbrandsdal sorenskriverembete, advokatfullmektig, distriktssjef i Statens pristilsyn, spesialrådgiver i Økokrim, advokat, herredsrettsdommer ved Hedmarken sorenskriverembete. Lagdommer Vegard Sunde, f 1957, cand jur 1983, utnevnt Konsulent hos Sivilombudsmannen, advokatfullmektig i advokatfirmaet Hjort, Eriksrud, Myhre & Bugge Fougner. Advokatpraksis i Kongsvinger fra Lagdommer Kjell Eriksfallet, f 1946, cand jur 1971, utnevnt Saksbehandler Statens rasjonaliseringsdirektorat, dommerfullmektig ved Rana sorenskriverembete, egen advokatpraksis, kontorsjef Norsk Arbeidsgiverforening, soussjef Bergen Bank, ass.banksjef og advokat Sparebanken Nor, adm.dir. Transportsentralen A/L, konstituert herredsrettsdommer ved Hammerfest sorenskriverembete, tingrettsdommer ved Larvik tingrett. Lagdommer Ørnulf Røhnebæk, f 1959, cand jur 1990, utnevnt Dommerfullmektig ved Horten sorenskriverembete, førstekonsulent i lovavdelingen Justisdepartementet, research lawyer ved EFTA-domstolen, sekretær for Ytringsfrihetskommisjonen, lovrådgiver i lovavdelingen Justisdepartementet. Lagdommer Elisabeth Hugem f 1962, cand jur 1990, utnevnt Politijurist Oslo politikammer, politiinspektør Justisdepartementet, dommerfullmektig Nedre Romerike tingrett, politiadjutant /inspektør Oslo politikammer, statsadvokat Oslo statsadvokatembeter, advokatpraksis i Lillestrøm. Konstituerte dommere: Bjørn Eirik Hansen og Kjersti Lund. Ekstraordinære lagdommere: Tidligere advokat Ragnar Eide, tidligere sorenskriver Jan Erik Aarsland Olsson, tidligere sorenskriver Anne Marie Stoltz og tidligere sorenskriver og politimester Bernt Fredrik Moe. 7

8 Administrasjon/ledelse: Administrasjonssjef Ove E. Engen, f 1949, ansatt Saksbehandlere: Rådgiver Anne-Carine Skarstad Hagen, f 1969, ansatt Ansvarlig for økonomikontoret. Førstekonsulent Unni Svanheim, f 1952, ansatt Ansvarlig for berammingskontoret. Førstekonsulent Kristin Habberstad, f 1950, ansatt 1997.Ansvarlig for sakskontoret. Førstekonsulent Inger Elise Myrvold, f 1957, ansatt (50%-stilling) Konsulent Anne-Signe Schriwer, f 1967, ansatt (80% - stilling) Konsulent Tone Skaugen, f 1965, ansatt (60% - stilling) Konsulent Marion Rønning, f 1977, ansatt Konsulent Orlaug Kjærland f 1950, vikar fra 15. okt Førstekonsulent Linda Johannessen, f 1952, ansatt Frikjøpt av DA til LOVISAprosjekt. Rettsbetjenter: Hans Glorvigen, Per Bjarne Holter, Torbjørn Rønningen, Erik Ween og Gustav Torvik. 8

9 5. SAKSTYPER - STATISTIKK - BEHANDLINGSTID De saker lagmannsretten behandler, faller i to hovedgrupper - straffesaker og sivile saker Straffesakene Alle straffesaker blir behandlet i første instans i tingrettene, med lagmannsretten som ankeinstans Ankeprøvingen. Straffesaker som er avgjort ved tingrettene, kan bli overprøvd ved lagmannsretten. Men ikke alle saker slipper frem til en fullstendig prøving med hovedforhandling. En slik ordning ville sprenge alle rammer. En anke som kommer inn til lagmannsretten, behandles derfor først av tre dommere som en ankeprøvingssak. De prøver om anken er rettidig og ellers formelt i orden. Er det slike feil ved anken, kan den bli avvist. Anser de tre dommere at anken er formelt i orden, skal de ta stilling til ankens videre skjebne. Ankeprøvingen kan få som utfall at de tre dommere avgjør anken uten ankeforhandling. Vilkårene for slik behandling av anken følger av straffeprosessloven 322. De tre dommerne må enstemmig finne det klart at dommen må oppheves, for eksempel på grunn av saksbehandlingsfeil eller fordi det påtalte forhold ikke er straffbart. De kan også endre dommen slik at den utmålte straff reduseres. Blir ikke anken avgjort etter straffeprosessloven 322, skal den prøves med sikte på om den skal få slippe frem til ankeforhandling. Det avgjøres etter straffeprosessloven 321 som opererer med tre kategorier anker. Ankene i de alvorligste sakene som etter straffeloven kan medføre fengsel i mer enn seks år, skal fremmes hvis anken formelt er i orden. De minst alvorlige sakene hvor påtalemyndigheten ikke har påstått og førsteinstansen ikke har idømt strengere straff enn bot eller inndragning, skal bare fremmes hvis lagmannsretten finner at det foreligger særlige grunner (samtykkesakene). I andre saker enn de hvor tiltalte har en ubetinget rett til å få prøvet anken for lagmannsretten, og de hvor han må ha samtykke, skal anken fremmes med mindre de tre dommerne enstemmig finner det klart at anken ikke kan føre frem (nektelsessakene). Ankevurderingssaker Innkommet Nektet fremmet Fremmet Avsluttet på annen måte I 2009 behandlet lagmannsretten 325 ankevurderingssaker. Av disse ble 106 fremmet, 19 avgjort i ankeutvalget, mens 219 ble nektet fremmet. De saker som blir avgjort på annen måte, gjelder i hovedsak anker der tingrettens dom blir opphevet eller straffen redusert etter anke fra tiltalte. Av de 106 sakene som ble henvist i 2009, var 25 lagrettesaker. 9

10 Lagrettesaker som gjelder de alvorligste straffesaker med en strafferamme på mer enn 6 år der skyldspørsmålet avgjøres av lagretten: Innkommet Avgjort Restanser Meddomsrett ved begrenset anke, som også er de alvorligste saker, men der anken er begrenset til straffeutmålingen: Innkommet Avgjort Restanser Meddomsrett bevisanke, som gjelder de mindre alvorlige sakene, der skyldspørsmålet blir avgjort av tre fagdommere og fire meddommere: Innkommet Avgjort Restanser Straffeutmålingsanker uten meddommere som gjelder de mindre alvorlige saker, men der anken gjelder straffeutmålingen, lovanvendelsen eller saksbehandlingen: Innkommet Avgjort Restanser Anke over kjennelse/beslutninger. Lagmannsretten behandlet 255 anker over kjennelser/beslutninger i Dette gjelder hovedsakelig saker der lagmannsretten overprøver tingrettens avgjørelser om varetektsfengsling og førerkortbeslag. Anke over kjennelse/beslutninger behandles av tre juridiske dommere på grunnlag av dokumentene i saken. Det er ikke vanlig med muntlig forhandling, slik man har i tingretten. Innkommet Avgjort Restanser

11 5.2. Sivile saker Ankesaker. I sivile ankesaker settes lagmannsretten med tre juridiske dommere. I tillegg settes retten med meddommere hvis partene ber om det, eller der det i enkelte sakstyper er bestemt i loven at det skal være meddommere. Nye saker Avgjorte saker Beholdning Anke over kjennelse/beslutninger i sivile saker. Ved anke over kjennelse/beslutninger i sivile saker overprøver lagmannsretten hovedsakelig tingrettens prosessuelle avgjørelser, og avgjørelser vedrørende tvangsfullbyrdelse, saksomkostninger og advokaters salærer. Ankene over kjennelse/beslutninger i sivile saker behandles av tre juridiske dommere normalt uten muntlig forhandling. Nye saker Avgjort Beholdning Overskjønnssaker. Overskjønnet ledes av en juridisk dommer og settes med 4 skjønnsmenn med mindre partene er enige om to. Nye saker Avgjorte saker Beholdning Sakstilfang og saksavvikling ved lagmannsretten Inngående saker siste 5 år, fordelt på hovedkategoriene sivile ankesaker, anke over kjennelse/beslutning i sivile ankesaker, straffeanker (uavhengig av kategori og utfall) samt anke over kjennelse/beslutning i straffesaker. Tilgang Sivile ankesaker Anke over kjennelse/beslutninger i sivile saker Straffesaksanker Anke over kjennelse/beslutninger i straffesaker

12 Avgjorte saker Sivile ankesaker Anke over kjennelse/beslutninger i sivile saker Straffesaksanker Anke over kjennelse/beslutninger i straffesaker Behandlingstiden. Saksbehandlingstider (i dager) Sivile ankesaker Anke over kjennelse/beslutninger i sivile saker Straffeanker 9 11 Lagrette Meddomsrett begrenset anke Meddomsrett bevisanke Fagdommersaker Anke over kjennelse/beslutninger i straffesaker Dette gir slik saksbehandlingstid i dager: Sivile ankesaker: 143 dg (normkrav 180 dg) Anke over kjennelse/beslutninger i sivile saker: 35 dg (normkrav 30 dg) Lagrettesaker: 128 dg (normkrav 90 dg) Meddomsrett begrenset anke: 89 dg (normkrav 90 dg) Meddomsrett bevisanke: 140 dg (normkrav 90 dg) Fagdommersaker: 74 dg (normkrav 90 dg) Anke over kjennelse/beslutninger i straffesaker: 4 dg Behandlingstiden for anker over kjennelse/beslutninger i straffesaker gjelder både fengslingssaker og saker om førerkortbeslag samt noen få saker om besøksforbud, erstatning i forbindelse med uberettiget forfølgning, rettergangsbot osv. For fengslingssaker er behandlingstiden en dag, slik at de normalt blir avgjort samme dag som de kommer inn. Rettsmeklingsstatistikk: Antall rettsmeklingssaker Antall rettsmeklingssaker som endte med forlik

13 5.5 Litt om utfallet ved anke over dom i straffesak Tallene foran er hentet fra statistikk utarbeidet av Domstoladministrasjonen (DA). De sier mye om antall saker som kommer inn til domstolen, gjennomstrømmingen og saksbehandlingstiden, men gir liten kunnskap om nytten av å anke til lagmannsretten, dvs. om det materielle utfallet av ankene. Lagmannsretten har selv foretatt noen undersøkelser, herunder ved en manuell gjennomgang av lagmannsrettens avgjørelse sammenliknet med tingrettens avgjørelse i samme sak. Ved å følge de 106 ankene over dom i straffesak som kom inn i 2009 og som ble henvist til ankeforhandling, får man fram følgende (per 4. mars 2010): a) 18 av de henviste ankene kom fra påtalemyndigheten eller Kriminalomsorgen (som har ankerett i saker om omgjøring av betinget fengselsstraff/samfunnsstraff). De øvrige ankene kom følgelig fra en eller flere tiltalte. Det er nødvendig å være oppmerksom på at i en sak med flere tiltalte i tingretten, vil anke over dommen i lagmannsretten bli registret som én anke, selv om det skulle være flere tiltalte som har anket. De følgende tallene om hvor mange anker som henholdsvis førte fram, ble forkastet eller førte til et mer ugunstig resultat for den som anket, vil derfor ikke ved kontrollsummering stemme med tallet 106 antall henviste anker i det antall tiltalte er klart høyere. b) Av påtalemyndighetens 9 skyldanker (anker over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet) var 1 anke ikke ferdigbehandlet per 4. mars De øvrige ankene ga slik resultat i lagmannsretten (det er ikke her eller ellers i punkt 5.5 tatt hensyn til eventuell anke til Høyesterett): Anken førte fram (en tiltalt frifunnet i tingretten ble dømt i lagmannsretten) 3 Anken førte ikke fram (tiltalte frifunnet i begge instanser) 4 Annet (tingrettens dommen ble opphevet, etc.) 1 c) Av påtalemyndighetens 9 begrensede anker (8 utmålingsanker, 1 anke over lovanvendelsen) var 2 anker ikke ferdigbehandlet i lagmannsretten per 4. mars De øvrige ankene ga slik resultat: Anken førte fram (strengere straff, dommen opphevet) 4 Anken førte ikke fram (samme resultat i begge instanser) 3 Annet (sammenlikning ikke mulig pga endring i saken underveis, anken trukket) 2 d) Av skyldanker fra de tiltalte var 8 ikke ferdigbehandlet per 4. mars De øvrige ankene ga slikt resultat: Anken førte fram (tiltalte frifunnet for post(er) som han var dømt for i tingretten) 6 Anken førte delvis fram (skyld avgjort som i tingretten, men lavere straff) 11 Anken førte ikke fram (skyld som i tingretten og samme straff) 8 Anken førte til forverret resultat (skyld som i tingretten og strengere straff) 8 13

14 Annet (sammenlikning ikke mulig pga endring i saken underveis, anken trukket) 4 e) Av utmålingsanker fra de tiltalte var 2 ikke avgjort per 4. mars De øvrige ankene ga slikt resultat: Anken førte fram (mildere straff eller annen reaksjon) 12 Anken forkastet (samme reaksjon) 13 Anken førte til forverret resultat (strengere reaksjon) 4 Annet (sammenlikning ikke mulig pga endring i saken underveis, anken trukket) 7 Det tas forbehold for mindre feil. Statistikken gir uansett en god illustrasjon vedrørende utfallet ved anke til lagmannsretten. Det er ikke utarbeidet tilsvarende oversikter for andre anker i straffesak eller for anker i sivile saker. 6. LAGMANNSRETTENS KOMMENTARER Antallet nye sivile ankesaker har økt den siste 10-års perioden og nådde sin topp i 2008 med 155 saker. I 2009 fikk embetet inn 142 saker. En liten nedgang i forhold til året før. Målsettingen for behandlingen av sivile ankesaker er at de skal være avgjort innen 6 måneder etter at de er kommet inn til lagmannsretten. Saksbehandlingstiden i 2009 var på 4,8 måneder. Lagmannsretten la om rutinene for saksforberedelsen i sivile ankesaker fra 1. januar 2006 i forbindelse med at retten etablerte et tilbud med formalisert rettsmekling i hht forskrifter om rettsmekling av 13. desember Omleggingen innebar at en dommer fikk ansvaret for all saksforberedelse i de sivile ankesakene, herunder rettsmekling, i en seks ukers periode. I 2008 da tvisteloven trådte i kraft, ble antallet økt til to dommere. Selv om det hadde en gunstig effekt på saksforberedelsen, viste det seg at det ble for få dommere til å ta seg av den dømmende virksomheten slik at nå fordeles de sivile ankesakene etter tur på alle dommere. Det har vært lagt mye energi i å få tvisteloven til å fungere; særlig å få endret den inngrodde praksis ved at alt faktum dokumenteres hva enten det er omstridt eller ikke. Det har ført til at sakene fortsatt må berammes over like mange dager som under behandlingen i tingretten. Sakstilgangen av straffesaker økte noe til og med 2007, hvor det kom inn 446 saker. I 2008 sank antallet til 368 og i 2009 sank antallet videre til 329. Det avspeiler at det kan være mange straffesaker som venter på en påtalemessig avgjørelse og som er under etterforskning i etterkant av aksjoner i politiet den senere tid. Lagrettesakene tar nå større resurser i gjennomsnitt enn tidligere, selv om antallet holder seg noenlunde stabilt. Det er fortsatt ressurskrevende å få berammet lagrettesakene. Det er tidligere blitt fokusert på manglende kapasitet hos statsadvokatene i Oslo, dette er fortsatt et problem. Det løses nå i stigende grad ved at politijurister prosederer i lagmannsretten. Det går klart fortere å få opp en sak der statsadvokatene i Hedmark og Oppland har aktoratet. Dette henger sammen med arbeidsbyrden for statsadvokatene i Oslo som har de klart tyngste sakene. Lagmannsretten har derfor gått inn for at statsad- 14

15 vokatenes embetsgrenser følger lagdømmets, men det ser ut som denne saken ligger i bero i departementet. I tillegg til at statsadvokatene i Oslo har kapasitetsproblemer, kommer at det i disse sakene ofte er opptatte forsvarere som ikke kan ta saken før om seks måneder eller endog mer. Dette er først og fremst et problem der tiltalte velger å la seg forsvare av en av de Oslo-advokater som stadig opererer i de store straffesaker. Det er i utgangspunktet tiltaltes problem at han velger en forsvarer som bidrar til at saken kommer opp på et senere tidspunkt. Men går det for lang tid, krysses dette av samfunnets interesse i å ha en rask og effektiv straffesaksbehandling. Disse forhold har slått ut i økt saksbehandlingstid for lagrettesakene; fra 90 dager i 2007 til 153 dager i 2008 og 128 dager i I tillegg kommer at hvis lagrettens kjennelse blir satt til side, blir ikke saken avsluttet slik at saksbehandlingstiden blir svært lang. Lagmannsretten har i 2009 holdt en høy avviklingstakt. Den kan avleses i at med unntak av lagrettesakene, har restansene gått betydelig ned. Selv om tilgangen på ekstraordinære og tilkalte dommere har bedret seg de siste årene, har lagmannsretten et sterkt behov for en fast dommerstilling til. Utsiktene for 2010 er usikre. Lagmannsretten har ikke resurser til å stå imot et økende sakstilfang. Nedgangen i innkommende straffesaker er midlertidig inntil Romerike politidistrikt får ansatt det nødvendige antallet politijurister. Samtidig kommer effekten av at lagmannsretten nå må gi begrunnelse utad i nektelsessakene. Samlet fører dette sannsynligvis til at restansene vil øke betraktelig dersom ikke lagmannsretten blir tilført nye stillinger. Ressurssituasjonen Med utgangspunkt i antall saker til behandling, omlegging av saksforberedelsen i sivile ankesaker er det et klart behov for minst ett dommerembete og en saksbehandlerstilling til. Videre er det helt nødvendig å benytte tilkalte dommere fra tingrettene i stor utstrekning. Tingrettene har for sin del et stort sakstilfang og har med årene fått større problemer med å frigjøre ressurser til tjenestegjøring i lagmannsrettene. Lagmannsretten har nå tilstrekklig tilgang på ekstraordinære dommere. Arbeidsmiljø og organisering Eidsivating lagmannsrett flyttet inn i nye lokaler i Hamar tinghus i mars 1999, sammen med Hedmarken tingrett og Statsadvokatene i Hedmark og Oppland. Hamar Tinghus har et bruttoareal på kvm. Rettssalkapasiteten i Hamar tinghus er tilfredsstillende. Embetet tok i bruk nye lokaler i Gamle Eidsvoll stasjonsbygning i Der er det en jurysal og en ordinært innredet rettssal, samt kontorer og nødvendige arealer til en rasjonell avvikling av saker. Lagmannsretten har også tilgang til jurysal i tinghuset på Lillehammer. Nå er nytt tinghus på Gjøvik ferdig og lagmannsretten har også her en sal på 75 kvm til disposisjon. De senere årene har det har meldt seg et stort behov for en stor jurysal på Østlandet. 15

16 Det er flere større saker med mange tiltalte/parter som krever større plass enn det som er disponibelt i dag. Ikke uvanlig er det saker med parter/m to advokater hver. I tillegg kan komme jury på personer, alt etter varigheten på saken. Domstolen har satset på utstrakt bruk av IT-teknologi. Embetet benytter internett/epost. Egen hjemmeside er etablert og finnes under portalen Domstolen arbeider kontinuerlig med forbedring og effektivisering av rutinene. Det foreligger en egen håndbok for embetet hvor en vil finne alminnelige opplysninger om embetet, stillingsinstrukser, interne regler, HMS mm. Arbeidsmiljøet er meget godt, både hva angår samarbeid mellom rettens medarbeidere, og hva angår tekniske hjelpemidler. 16

17 Økonomi Domstolen hadde i 2009 en totalbevilgning på kr Bevilgningen er en ramme hvor domstolen selv foretar prioriteringer ut over faste utgifter til lønn og drift. Av dette ble det brukt kr ,- til lønn inkl. arbeidsgiveravgift og ca kr ,- til investeringer og ordinær drift av embetet, slik som forbruksmateriell, kontorutgifter, reiseutgifter og husleie i leide rettslokaler i våre lagsokn. Eidsivating lagmannsrett er tillagt administrasjonen av Hamar tinghus og Lagmannsrettens hus Eidsvoll. Til driften av disse i 2009 ble det bevilget til sammen kr Utenfor budsjettet ble det i 2009 fra domstolen utbetalt kr i forbindelse med avviklingen av sakene - herunder godtgjørelse og reiseutgifter til jurymedlemmer og meddommere. Utgifter til straffesaker beløper seg til kr til advokater, tolker og sakkyndige. I forbindelse med innvilget fri sakførsel ble det utbetalt kr fra domstolen. Fremtidsutsikter Eidsivating lagmannsrett har i dag en saksbehandlingstid for sivile tvister og straffesaker som ligger noe over ønsket saksbehandlingstid. I tillegg til å tilføre lagmannsretten ressurser, forutsettes det påpasselighet mht rutiner og produksjon, samt et godt samarbeid med advokater og påtalemyndighet for å bedre saksbehandlingstiden. Det er dessuten viktig at ledelsen, dommere og saksbehandlere via løpende etterutdanning og kompetansebygging ivaretar de krav til kvalitet man må forutsette ved avgjørelsene fra en ankedomstol. Hamar, 3. mars 2010 Odd Jarl Pedersen Torolv Groseth Ove E. Engen førstelagmann lagmann administrasjonssjef 17