Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen

Like dokumenter
+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

Massedød av stillehavsøsters, Crassostrea gigas, i Sverige og Norge, september 2014

I.1. Avsender I.2. Sertifikatets referansenr. I.2.a Lokalt referansenr. Navn Adresse

I.2. Sertifikatets referansenr. Navn Adresse Telefonnr. I.3. Vedkommende sentrale myndighet. I.4. Vedkommende lokale myndighet I.16.

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

DEL A. I.2. Sertifikatets referansenr. I.2.a. Navn Adresse Telefonnr. I.3. Vedkommende sentrale myndighet. I.4. Vedkommende lokale myndighet I.16.

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Nr. 16/114 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 23. mai 2003

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Policy Brief. Stillehavsøsters en ny nordisk matressurs og grunnlag for turisme

Stein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring

Lovverk og forvaltningspraksis ved utbrudd av virussjukdommer i oppdrettsnæringen

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Fiske, transport og bruk av leppefisk i oppdrettsnæringen mulige påvirkninger på økosystemet

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

Rensefisk konferansen 2019 Hvordan få kontroll på helseutfordringer på rensefisk

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

VEDLEGG II DEL A. I.1. Avsender Navn Adresse Postnummer. referansenummer. I.3. Vedkommende sentrale myndighet. I.4. Vedkommende lokale myndighet I.6.

VEDLEGG II M2 DEL A. Sertifikat for handel innenfor Fellesskapet. I.2. Sertifikatets referansenr. I.1. Avsender Navn Adresse Postnummer

Litt grå i gjellene.

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 30. april 2008

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen

VEDLEGG I Liste over vektorarter og vilkårene for at disse artene skal anses som vektorart

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

VEDLEGG I. Liste over vektorarter og vilkårene for at disse artene skal anses som vektorart

Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Handlingsplan stillehavsøsters (Crassostrea gigas)

VEDLEGG I Liste over vektorarter og vilkårene for at disse artene skal anses som vektorart

VEDLEGG I Liste over vektorarter og vilkårene for at disse artene skal anses som vektorart

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Tillegg V til vedlegg VI DEL A MODELL FOR HYGIENESERTIFIKAT VED IMPORT AV LEVENDE MUSLINGER, PIGGHUDER, SEKKEDYR OG SJØSNEGLER BEREGNET PÅ KONSUM

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

Nr. 49/118 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. november 2008

MYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder

POTENSIELLE MILJØKONSEKVENSER VED HAVBEITE KAMSKJELL OG HUMMER

Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

Påviste og mistenkte tilfeller av Pancreas disease (PD) januar - desember 2009

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller

Påviste og mistenkte tilfeller av pankreassykdom (PD) innsendt til Veterinærinstituttet januar-desember 2013

Hvordan oppstår utbrudd av infeksiøs lakseanemi, når skal man mistenke sykdommen og hvordan stilles diagnosen?

Revens dvergbendelmark

Stillehavsøsters. Kompetansesamling

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. juli 1999

Kompetanseheving skjellpatologi

AGD og Pox en dødelig kombinasjon? Forsker Ole Bendik Dale og Mona Gjessing

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen

Oppfølging av meslingetilfeller

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR

Håndbok for østersdyrkere

CWD-status og betydning for landbruket framover

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

LOV , FOR , FOR

FAGGRUNNLAG STILLEHAVSØSTERS

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?

Skrantesjuke i Nordfjella

Internasjonale trender

Tuberkulosescreening i praksis

Dickeya solani en ny, aggressiv stengelråteorganisme er på fremmarsj i Europa Juliana Irina Spies Perminow Bioforsk-konferansen 2011

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Vintersår hos Atlantisk laks

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

ET KOMPENDIUM OM SKJELL

Markedsmessige muligheter og barrierer for norsk stillehavsøsters

CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Parasitten Gyrodactylus salaris

Kartlegging av stillehavsøsters i Oslo og Akershus fylke

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin Tertnes & Gården Dyreklinikker

VEDLEGG I. Liste over vektorarter og vilkårene for at disse artene skal anses som vektorart

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget : Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom : DN utarbeider

Transkript:

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen

En art som stadig gir oss noen overraskelser Blir den syk? Sprer den smitte til andre arter? Konsekvenser - konklusjoner visjoner

Robust Invaderende Adaptiv

Utbredelse av stillehavsøsters

Innførsel til Europa med portugisiske handelsskip på 1400-tallet

Portugisisk østers, en variant av stillehavsøsters

Blir stillehavsøstersen syk? Ja naturligvis. Et par eksempler:

Meldepliktige eller ikke meldepliktige sykdommer

Virussykdommer Oyster Velum Viral Disease (OVVD) iridovirus kun i klekkerier, Washington, USA. Ikke problem i dag Gjellesykevirus iridovirus Fatalt for Crassostrea angulata, 1967-71. Ostreid herpesvirus (OsHV-1) Sommerdødelighet hos stillehavsøsters

Introduksjon av Crassostrea gigas Bærer? 1965 eller 1967?

Sommerdødelighet Høy dødelighet av stillehavsøsters i Frankrike ig Irland (80 100 % i noen områder) Østers herpesvirus (OsHV-1) (+ Vibrio splendius og V. aesturianus) OsHV-1 kom sannsynligvis fra Asia med stillehavsøstersen det også (1965?) Høyest dødelighet hos små skjell Klekkeriprodusert = yngel innsamlet ute diploide = triploide

En svært varm sommer 2014: Sommerdødelighet og funn av OsHV-1 µvar i Sverige og Norge

Bakterielle sykdommer Nocardiose Vibriose Cytophaga spp.

Nocardiose

Verter og utbredelse Symptomer målorganer Sykdom C. gigas, Pacific North West Canada. C.g og Ostrea edulis i Nederland Fokale nekroser i bindevev. Synlige «blemmer» Forårsaker summer mortalities i Canada. Spredning? Diagnose «Blemmer» mikroskopi, isolere bakterien.

Haplosporidium nelsoni

Vertsarter Symptomer målorganer Disease Spredning og livssyklus Diagnose Crassostrea virginica. Også påvist hos C. gigas. Gjeller og bindevev. Sporulering i fordøyelsesvev hos unge østers Sykdom i C.virginica i USA, ikke dødelighet hos C.gigas. Påvist i Europa Intern syklus er beskrevet, ukjent spredning. Ikke overført eksperimentelt Påvisning i vev, PCR etc

Perkinsus marinus

Verter Perkinsus marinus primært i Crassostrea virginica. C. gigas kan bli smittet. Uklart i C.gigas. Symptomer - målorganer Sykdom Spredning livssyklus Diagnose Bindevev og epitel Sykdom i C.virginica, ikke dødelighet i C.gigas. Full syklus i østersen, alle stadier er infeksiøse. Vev, kultur, PCR etc

Microcytos mackini

Vertsarter Symptomer målorganer Sykdom Spredning livssyklus Diagnose Primært i Crassostrea gigas i Canada. Andre østers, inkl. Ostrea edulis kan bli smittet Bindevev/lagringsvev/muskel, synlige «blemmer» hos syke østers Sykdom hos C. gigas. Problem in kalde områder (Canada) Direkte overføring. Uklart om den finnes i europeisk østers. Innførsler. Funn i teppeskjell! Mikroskopi av vev, PCR

Sprer stillehavsøstersen smitte til andre arter?

Oppsummert... tja... Iridovirus - C. gigas C. angulata... Andre? Herpesvirus Infiserer ulike arter, ulike varianter OBS. Risiko i klekkerier Bakterier en rekke sykdomsfremkallende bakterier (Vibrio spp.). Vi vet ikke om de er artsspesifikke. Haplosporidium påvist i C. gigas i Europa, uklart om den gir sykdom, og hos hvilke arter Perkinsus - også uklart... er C. gigas bærer? Microcytos uklart. Påvist i Europa, flere arter er mottakelige...

Kan stillehavsøsters bære med seg Bonamia ostreae fra smittede til smittefrie områder?

Det er altså mange usikkerheter Hvordan skal vi håndtere sykdommer og smittespredning knyttet til stillehavsøstersen?

Sykdomskontroll av en ikke-kommersiell art; glem det! I forhold til vern av økosystemene... ikke før en massedød... og knapt nok da

Men i forhold til høsting, kultivering eller dyrking i en eller annen form...

Direktiv 2006/88

Ingen av disse sykdommene er lenger meldepliktige, men...

Stillehavsøsters til dyrking skal komme fra områder uten OsHVµvar... Helelr ikek hvis det er fare for innførsel av andre sykdommer Klinisk syke dyr skal ikke flyttes Ut over det, så reguleres det ikke Næringen må ta ansvaret - vi har ikke et regelverk som kan brukes til å forebygge.

Vi trenger: En strategi for innførsler og flyttinger (også i forhold til andre arter) lindpassasjerer og smitte En kontroll og en beredskap på ett eller annet nivå

Det kan komme flere overraskelser Er kanskje eller vet ikke grunn til å være føre var?