Reisebrev 5 Side 1 av 14 Premia de Mar, Spania, 12 april 2013 12 november 2012 til 12 april 2013. Bo i marina Port Napoleon og seilas til Barcelona midtvinters. Reisen så langt gikk fra Stavanger 2 juli 2012 via Haugesund og elver og kanaler gjennom Europa til Port St. Louis du Rhone ved den Franske Middelhavskyst 18 oktober hvor vi la oss til i marinaen Port Napoleon en måneds tid før vi fløy hjem for opphold hjemme i Stavanger i desember 2012 og januar 2013. Reisen gikk videre langs den franske og spanske middelhavskysten til Barcelona 22 februar. Total distanse 1914 Nm Latmannsliv ved middelhavet. Ved middelhavet la vi oss i marinaen Port Napoleon som ligger i en skjermet vik inn fra havet. Marinaen har 250 plasser på sjøen og 2200 opplagsplasser på land. Å bo i en marina er ganske spesiellt. Vi bodde i Port Napoleon fra 20 oktober til 1 desember 2012 og en uke i februar 2013. Et enormt stort område brukes til opplag av båter, (google earthbildet er gammelt ). I tillegg er det også en annen opplagsplass bare et par km borte, Navy Service som har plass til 1500 båter på land. AIS sporene viser båtens ferd fra båtplassen i sjøen til opplagsplassen på land helt i venstre kant.
Reisebrev 5 Side 2 av 14 Tiden før jul gikk fort og vi fikk slappet godt av etter den tildels strevsomme turen gjennom kanalene fra Nederland til Middelhavet. Turen gjennom Europa medførte passering av 95 broer som måtte åpne for oss og 261 sluser, hvorav 163 løftet oss oppover og 98 sluser senket oss nedover i terrenget. De aller fleste slusene hadde en høydeforskjell på ca 3 meter. I Port St Louis, den siste vi passerte, var slusen med minst høyde, bare to centimeter, slusen med den største høydeforskjell på 23 meter var også på Rhonen. Vi gikk ned fra havets nivå til flere meter under havet i Nederland, og deretter opp til 250 moh ved Lay St. Remy i Frankrike, deretter ned igjen til 206 moh ved Toul for å fortsette opp igjen til 360 moh ved Sanchey rett sør for Epinal og deretter ned til havets nivå igjen ved utløpet av Rhonen i middelhavet. Totalt gikk vi en strekning på 1728 km (933 Nm) gjennom elvene og kanalene. Livet i marinaen er som sagt spesiell. Vi sykler til byen Port St. Louis som ligger 3 km fra marinaen og handler på et greit supermarked, fisk og skalldyr handler vi hos en kombinert fiskehandel og restaurant. På marinaen får vi kjøpt brød hver dag. Vi sykler også til stranden og går tur og ser på flamingoene, plukker fine skjell og nyter bruset fra bølgene som slår inn på stranden. Om kvelden går vi ofte en tur inne på marinaen og slår av en prat med andre som bor i båtene. Det er mange som bor her, både franske og fra andre nasjoner. Noen bor i båter som ligger på sjøen, mens andre bor i båter som står på land. Vi ser at mange holder på med å innrede enten gamle eller nye båter. Her er det mest franske båttyper og svært mange av dem er laget i aluminium og har senkekjøl. Det var den typen vi skulle hatt i kanalene. Et engelsk ektepar er i ferd med å avslutte en 18 årig lang båttur i Middelhavet og holder på med å rydde båten for ting og tang de skal ta med til sitt nyinnkjøpte hus i Bretagne. Noen skippere bor i større luksusbåter og passer på dem og får utført vedlikehold. Det er en del tips å få fra dem om seiling i Middelhavet, om gode ruter og om værtegn. Vi får også tips om kjekke og rimelige havner og blir advart om spesiellt dyre havner. Med et par tusen båter på land, på godt opplyste opplagsplasser blir det en trolsk stemning om natten.
Reisebrev 5 Side 3 av 14 Utover i november varierer været og det blir kaldere. Vi har også et par kraftige Mistraler, den spesielle vinden som skapes når lavtrykk kommer inn over Frankrike fra Atlanterhavet og beveger seg østover, ved Alpene blir det en opphoping av kald luft som finner utløp sørover gjennom blant annet Rhonedalen. Luften strømmer nedover dalen, får stadig større fart og blir til en kraftig storm når den kommer ned til Middelhavet. Mistralen kom første natten vi lå i båten og varte i 6 dager med hard vind med kast opp i 62 knop og rundt 2 grader i luften. Grib filene viser høye vindstyrker i Golfe du Lion hvor vi ligger Lokalbefolkningen forteller at de pleier å kategorisere mistralene som tre, seks eller ni-dagers og at det hvert år er fem-seks tredagers og kanskje en seksdagers, mens en ni-dagers Mistral er sjeldnere. Og det blåser voldsomt, båtene som ligger på sjøen, som får vinden fra siden krenger kraftig i vindrossene som kommer med opp i orkans styrke. Vi har ennå ikke satt opp masten så vi slipper krengingen, men merker vinden på den kraftige lyden, det burer høyt oppe i luften og piper og slår i master og stag. Bølger er det ikke inne i den svært godt beskyttede havnen. På land er det noen presenninger og sprayhooder som blåser i stykker, vi ser også et rullegenoa som plutselig ruller seg ut. Havnepersonellet kommer til og berger seilet. Det er egentlig ikke lov å ha seil montert på båter som ikke er under tilsyn i følge den omfattende kontrakten som alle må undertegne når de tar plass i havnen, men som med så mangt her i det store utland er det mange ganger stor forskjell mellom reglement og praksis. Mellom mistralene og mens vi ligger i havnen blir det noe jobbing på båten, oppsetting av masten etter installasjon av mastetrinn og utskifting av lensetakler og akterstag til dynema. Solen skinner og det er igjen varmt i været. Montering av stigetrinn i masten og festing av elektriske og signal kabler S/Y No.24 ut av havnen grytidlig om morgenen
Reisebrev 5 Side 4 av 14 En dag dukket S/Y No. 24 opp, de hadde gått gjennom kanalene og skulle videre til Kanariøyene og karibien nærmest på direkten. Vi fikk en hyggelig kveld ombord hos oss sammen med skipper og mannskap på to. De dro grytidlig morgenen etter med kurs for Kanariøyene og karibien. Vi har planlagt å reise hjem i desember og januar og får båten satt på land i Port Napoleon. Det er topp profesjonelle folk her, de fleste er fra Belgia og Nederland og snakker godt engelsk, og ting er forutsigbare og skjer når de blir lovet,. Vi kan anbefale plassen for opplag både på sjøen og spesiellt på land. Havnen har gode faciliteter for å bo der, både på sjøen og på land, det finnes rene og pene sanitæranlegg med toaletter, dusjer, vaskemaskiner. Det er også en restaurant med brødutsalg på området. Internett kan tas ned overallt i havnen dersom en har skikkelig anlegg. Vi har anskaffet en separat trådløsinternett-usb-pinne som vi har festet litt høyt oppe utendørs og koblet til PC'en med en 5 meter lang USB skjøteledning. Vi hører lokalradio hjemmefra hver morgen og senere er det nitime og lunch. Opptak med moderne og tilpasset utstyr på Port Napoleon ved Port Saint Louis du Rhone. Opplagsplass med strøm, vann og avløp Bagasjen hjem blir stor, blant annet er det 18 kg med karter og pilotbøker som vi ikke vil få bruk for videre, og vi må ta de store bagene som vi pakker syklene i til hjelp. For å holde flyselskapets maksimalstørrelse på bagasjen får vi fatt i pappkartonger som justeres til rette størrelser og legges inni disse store bagene. Vi bruker også pappkartonger med håndtak og bærestropper av tauer til håndbagasjen. Resultatet er at alle kolli er noen få gram under tillatt maxvekt og kun millimetre under maksimale lengde, bredde og høyde. Hjemme feirer vi jul og nyttår med familien og pleier sosiale forbindelser. Vi forbereder videre reise, selger brukte kart og pilotbøker og kjøper nye. Vi kjøper inn endel båtutstyr som vi vil ha og i garasjen blir det laget noen beslag og deler til vindroret. Etter uttesting av vindroret var det nødvendig å skifte ut et par deler. En motvekt som bestod av dykkerlodd som gradvis hadde blitt saget av for å ha den rette vekten vil bli skiftet ut med ett nytt som støpes i garasjen og blir dreid til rett fasong og vekt. Ett par rustfrie gelenker blir dreid ut i bronse og vil bli skiftet ut slik at slitasjen senere vil foregå på en lett utskiftbar del i stedet for på en vanskelig utskiftbar del. Installasjon av ett ekstra sikringspanel i tillegg til det som var og nye koblings klemmer både for pluss og minus, alt montert på en ny dør som blir laget for koblingskapet. De forholdsvis tunge taljene for lensetaklene blir byttet ut med et system bestående av trinsehjul og avlaster. Lensetaklen strammes med vinsjen. Vi risikerer altså ikke å få taljeblokkene i hodet lenger, kun selve lensetakkelen som er byttet til Dynema og den kan knapt påføre noen skade.
Reisebrev 5 Side 5 av 14 Vi lager og skriver ut visittkort med kontaktdata for båt og mannskap. Visittkort er nyttige ved havneanløp, da vi ikke er helt støe på uttale og staving av hverken navn eller adresser eller tall på fransk og spansk. Det er frost når vi kommer til båten og det har vært surt vær i desember og januar og vi er glade for at vi har brukt vakumposer til å holde dyner, puter og sengtøy og endel klær tørre mens vi har vært borte Lodd for vindror og system for lensetakler fra båten. Vel tilbake i båten blir det bunnsmøring, vasking og boning. Båten har blitt gul i skroget av det jernholdige vannet i kanalene. Vi bruker oksalsyre som vi kjøper i den rikholdige båtbutikken som er i havnen, for å fjerne gulfargen. Oksalsyren er utrolig effektiv og båten blir så god som ny i fargen i løpet av sekunder etter at syren er smørt på med kost. Etterpå er det bare å skylle av med ferskvann. Anoder og girolje blir byttet på seildrevet. Oljen, som er ATF-type, er blitt svart, men det viser seg at det bare skyldes slagg fra koblingslamellene, så det er helt normalt og vi puster lettet ut. Vi sjekker dette ved å dryppe en dråpe på en bit dopapir. Vi ser da tydelig at oljen som trekker utover i papiret fremdeles er lyserød og klar og at lamellpartiklene ligger igjen der dråpen landet. Boning Giroljetest
Reisebrev 5 Side 6 av 14 Vi forbereder også reisen videre. Vi studerer kart og lager veipunkter. Vi baserer oss på elektronisk kart på PC for planlegging og papirkart og GPS underveis. I planleggingen går vi nøye gjennom det elektroniske kartet på PC'en og lager veipunkter der hvor vi skal endre kurs,. Veipunktene ligger ofte ved bøyer som det er mange av mellom Port St Louis og Saint Marie de la Mer, bøyene ligger flere sjømil utfor land og viser sikker dybde. Strekningen er ifølge kjentfolk som vi snakket med beryktet og har opp igjennom tidene hatt mange forlis, vi tenker da på Jæren som også er flat og langgrunn. Her ved Rhone deltaet er det ennå flatere og landemerker i form av fjell i bakgrunnen finnes ikke. Elven fører også med seg mye sand slik at bunnen endrer seg. På våre sykkelturer og spaserturer på stranden har vi sett at det er satt opp et fyrtårn i enden av den lange stranden og et merke som ligner merket på jærens rev i den andre enden. Det er 35 nautiske mil mellom de to havnene. Vel forberedt blir båten satt på sjøen og riggen blir strammet opp til 20% av bruddstyrken ved hjelp av tometers tommestokker og skyvelære. Port Napoleon - Port Saint Marie de la Mer, Mandag 11 februar 2013 (35 Nm) Den 11 februar er værmeldingen og bølgevarslene gode og vi setter avgårde så snart det blir lyst og vi følger det merkede oppmudrede løpet ut til havet. Det er laber bris og 3 grader i luften. På veien, nesten helt ytterst mot åpne havet stikker det to master opp av sjøen. To master stikker opp av havet innenfor odden ved enden av Plage Napoleon på østsiden av Rhonen. Ruten fra Port Napoleon og ut i havet, AIS har fulgt oss rundt odden ved stranden plage Napoleon som er 8 km lang. Vi holder kurs langt fra land og omtrent en halv mil utenfor lateralmerkene. Utenfor utløpet av Rhonen endte rekkevidden til Marinetraffic sin AIS mottaker. (Som før nevnt er Marinetraffic basert på frivilliges vilje og evne til å etablere og vedlikeholde mottakere rundt om i verden). Vi seiler i god avstand fra land godt utenfor lateralmerkene og har en fin, men kald tur på sjøen. Den siste biten med nordvestlig kurs inn til havn i Saint Marie de la Mer økte vinden i mot og i det
Reisebrev 5 Side 7 av 14 grunne farvannet ble det en riktig ufyselig og kald motortur med krappe bølger og sjøsprøyt og lufttemperaturer på 3-4 grader. Kirken i byen er et godt landemerke som kan ses fra lang avstand og det er bare å styre rett på denne til moloen kommer til syne. Det er greit å ha et slikt merke når en må dukke ned bak sprayhooden rett som det er for å komme i skjul for sjøsprøyten. Det var godt å komme i havn og havnen var bra. Havnen i Saint Marie de la Mer er godt beskyttet av store moloer og vi merket ikke drag i havnen på tross av store bølger utenfor. Folketomme gater i sommerturistbyen Saint Marie de la Mer er en turistby og vi var definitivt utenfor sesongen, gatene var folketomme, men vi hadde severdigheten for oss selv. Dette er et valfartsted for pilgrimer som tilber den sorte Madonna som er i kirken her og det er flere religiøse sagn knyttet til byen og distriktet. Det var meldt mye vind og vi ble liggende og gikk på sightseeing og etterhvert også på stranden. Camargue hester. En av verdens eldste hesteraser lever villt i Rhone deltaet og noen blir temmet. En rødøyd Podicrebs nigricollis (som på norsk må bli noe sånt som svartnakket dykker) svømmer rundt i havnen i Saint Marie de Mer.
Reisebrev 5 Side 8 av 14 Tur på stranden Flotte skjell Saint Marie de la Mer - Cap d'agde, Lørdag 16 februar 2013 (44 Nm) Da værets godhet og vårt ønske om å seile videre var sammenfallende løsnet vi fortøyningene og gikk til neste havn som var Cap d'agde. Det var nokså stille og vi kunne i timevis se at kirken i Saint Marie de la Mer gradvis ble mindre. Lenge, før den til slutt forsvant, svevde den som hildring i luften. Cap d'agde dukker opp av havet på lang avstand i vest og i det fjerneste, i sørligere retning kan vi skimte de snødekte Pyreneene. Kirken i Saint Marie de la Mer er et godt merke, synlig på lang avstand. Cap d'agde sees forut stikkende opp av havet og er synlig på lang avstand. Vi ankom Cap d'agde i totiden om ettermiddagen på en lørdag. Vi fikk plass ytterst ute ved inngangen til moloen ved Capitaineriet. Dette passet oss bra da vi hadde tenkt oss videre neste morgen og ytterst ute kunne vi følge med på været. Vi spaserte inn til de indre delene av havnen, hvor det er restauranter. Havnen her er den største lystbåthavnen vi har sett. Fra ytterst i havnen, der vi ligger og inn til den indre delen er det en spasertur på to kilometer og hele veien er det pirer med utriggere, havnen rommer mangfoldige tusen båter. Vi setter oss på en kafe og spiser søte pannekaker og drikker varm sjokolade og ser på folkelivet. Det er omkring 12-14 grader i luften og endel folk, men vi ser for oss at det kan være et enormt liv her om sommeren. Det er restauranter og hoteller og ferieleiligheter i mengder, men de fleste er stengt. Cap d'agde - Canet en Roussillon, Søndag 17 februar 2013 (41 Nm) Dagen etter fortsatte ferden i ny dagsreise. Vi har vinden akterfra og bølgene litt på tvers og for å ha en mer behagelig seilas setter vi kursen rett mot Cabo Creus, Spanias østligste punkt, selv om vi ikke skal så langt. Dessuten er farvannet her grunnt og vi vil holde oss ute på dypet for å unngå de verste bølgene. Vi
Reisebrev 5 Side 9 av 14 holder oss her på et dyp på 80 100 meter. Underveis blir vi kallt opp på VHF av franske myndigheter, det går en stund før vi blir klar over at det er oss de kaller på, for de kaller bare med posisjon på fransk og vi klarer ikke å forstå hva de sier, franskmennene bruker lignende måte som dansker når de sier tall. Tilslutt bruker de båtnavn (som de sikkert har funnet på AIS), og da svarer vi selvsagt. De vil vite hvor mange vi er om bord, nasjonalitet, båtens størrelse og en masse annet og ønsker oss til slutt god tur til Spania. Det er nok kursen som får dem til å tro at vi skal direkte til Spania, og vi får bekreftet at vi blir holdt øye med enten av radar eller via AIS. Vi hadde en flott seilas med vinden aktenfor tvers helt inn til innseilingsbøyene hvor det utenfor foregikk en regatta med kvarttonnere. Vi ankom til en ny fransk ferieby, Canet en Roussillon, her var det flere folk, det syntes å være spesiellt mange pensjonister og eldre syke-rekonvalisenter langs strandpromenaden. Igjen hadde været blitt verre og vi lå i byen noen dager. Et sveitsisk par som vi hadde blitt kjent med i Port Napoleon før jul kom i sin selvbygde stålbåt dagen etter oss og de hadde hatt en særdeles blåsende og gyngende tur. Vi benyttet tiden til sightseeing, middagsbesøk hos hverandre og besøkte et akvarium med mange fargerike og merkelige arter av fisk og andre sjøvesener fra hele verden. Canet en Roussillon Puerto d'estartitt, onsdag 20 februar 2013 (45 Nm) Det sies at i Middelhavet blåser det enten mye eller ingenting. Vi har opplevd begge deler og også passe vind, men vår erfaring er at når det er seilevind er det også uforholdsmessig mye bølger. Da vi gikk fra Canet en Roussillon var det stille og ingen bølger. Vi passerte Cabo Creus, Spanias østligste punkt i nydelig, men kaldt vær for motor. De snødekte Pyrineene skein i solen. Det var kaldt og vi var kledd i vinterklær. Stilongs og ulltrøye underst, varmedress ytterst og vanlige klær mellom. Godt kledd på Franskekysten. Cabo Creus, Spanias østligste punkt, vi gikk utenfor holmen som er nesten alene om å utgjøre spanias skjærgård. De snødekte pyrineene på grensen mellom Frankrike og Spania kan skimtes i bakgrunnen Det spanske gjesteflagget er heist på styrbord side, med en strålende sol forut
Reisebrev 5 Side 10 av 14 Vi går tvers over en bukt og landet forsvinner en stund i disen. Da vi nærmer oss ser vi den karakteristiske holmen som ligger utenfor Estartitt. På denne er det ruiner av gamle festningsverker og sjøen rundt er fredet og det er ikke tillatt å fiske, dykke eller ankre i området som er merket med bøyer. Estartitt ligger like innenfor den andre holmen i Spanias skjærgård I Estratitt som er første havn i Spania går vi uten videre inn i havnen som er beskyttet av store moloanlegg og legger oss ved en ventekai for å få nærmere beskjed om liggeplass. Kaien ligner på en ventekai som det er bilde av i den engelske losboken vi har. Jeg tar av varmedressen og begynner å gå innover da det kommer en mann løpende og ber oss om å gå fra kaien øyeblikkelig. Vi spør om hvor vi kan ligge, men forstår ikke svaret som er på spansk. Vi legger fra kaien og kjører sakte videre innover i havnen mens vi holder utkikk etter skilt og blir vár en mann som vinker oss videre innover og til slutt er vi helt innerst i havnen, like utenfor havnekontoret hvor vi får hjelp med fortøynigene av et par mann. På havnekontoret fyller vi ut et stort skjema med alle slags opplysninger om båt og mannskap. De vil se, og kontrollerer, alle papirer og vil ha oppgitt forrige og neste havn. Denne voldsomme papirmølla er uvant for oss, på hele turen helt fra Norge har vi ikke opplevd noe lignende, selv om vi har vist enkelte papirer ved et par anledninger. Vi fikk også opplyst at i Spanske havner skal man alltid kalle opp havnekontoret på VHF kanal 9 før anløp og be om plass. Vel i havn blir det en spasertur i byen, som har koselige handlegater med masse små butikker og vi handler matvarer i et stort supermarked. For oss som kommer fra Norge er det eventyrlig med allt som finnes av ferske varer i slike supermarkeder i Spania, det er fersk, og da menes virkelig fersk fisk og sjømat av mangfoldige sorter. Det samme gjelder grønnsaker og frukt og for ikke å snakke om spekematavdelingene. Hjemme finner vi lignende kun i enkelte spredte spesialforretninger og torg. Puerto d'estartitt Blanes, torsdag 21 februar 2013 (36 Nm) Også fra Estartitt er det stille vær og motoren må i bruk.vi har nærmest bølgefri tur, men med motordur. Utenfor havnen i Blanes kaller vi opp på kanal 9 og får beskjed om å komme inn, vel innenfor ser vi en mann som vinker oss på plass og hjelper til med fortøyning. På havnekontoret er det igjen den samme parirmølla, et stort skjema skal fylles ut og alle papirer kontrolleres og vi må oppgi forrige og neste havn. Vel, vi tenker at vi er jo fremdeles ikke så langt fra grensen til Frankrike. Også Blanes var en fin by for spasering om kvelden, og vi besøkte et stort fiskemarked hvor vi fikk se på auksjon av fisk og sjømat. Blanes Premia de Mar, fredag 22. februar 2013 (25 Nm) Turen fra Blanes til Premia de Mar gikk i litt ufyselig vær med regn og hagl og 4-5 grader og med lite vind, men med endel bølger. Det gynget endel da vi entret havnen i Marina Premia etter å ha kallt opp på VHF og bølgespruten sto over moloen. Vi la oss ved siden av motorbåten MS KOS fra Stavanger. Ellen Marit og Sveinung seilte fra Stavanger i mars i fjor og har ligget i marinaen i Premia de Mar i over 6 måneder. Nå hadde de ordnet med båtplass til oss ved siden av deres båt. Vi hadde lest deres blogg på http://kosieuropa.travellerspoint.com og kontaktet dem tidligere for å avklare forskjellige ting vi lurte på.
Reisebrev 5 Side 11 av 14 KOS og MEVINN KOS drar sin kos Kontakten førte til at vi møttes her i denne utmerkede havnen. Ellen Marit og Sveinung guidet oss til butikker og marked i Premia de Mar og på sightseeing i Barcelona, og vi ble således raskt kjent med både Barcelona og dens metro, bybanen som aldri har mer enn noen minutters ventetid. Sånn kan en bybane være, vel å merke i en by med et kundegrunnlag på mer enn 3 millioner innbyggere. KOS returnerer gjennom kanalene på vei til Stavanger i løpet av sommeren 2013. Metro på vei til Barcelona sentrum Sightseeing Marked Katedral
Reisebrev 5 Side 12 av 14 3 mars kom det en sommerdag og vi gikk en flott tur på stranden, markblomstene sto i full flor og noe løvetann var sogar avblomstret og det gror kaktus på stranden.
Reisebrev 5 Side 13 av 14 Tiden går med til sightseeing i Barcelona omegn. Det er veldig mye å oppleve og dagene går. Vi innser at vi ikke kan reise videre før vi har utforsket dette området bedre og bestemmer oss for å bli her i Premia de Mar. Vi skal reise hjem 30. april og være hjemme i Stavanger i sommer og vi har flybilletter for retur til båten 30. august. Vi får oss følgelig båtplass i Premia de Mar for et halvt år.
Reisebrev 5 Side 14 av 14 Botanisk hage I palmene hekker parakitter I mellom sightseeing og utforsking av Barcelona og besøk til attraksjoner, flikker vi på båten, leverer inn redningsflåten for service, vi er sammen med kjente som er på ferie i Barcelona og vi leier bil og besøker kjente andre steder i Spania. Dagene går fort. Hvor ferden kommer til å gå videre i september er ikke helt avgjort, men vi kommer til å kjøpe losbøker for Balearene også. Redningsflåten fraktes til service via Metro Alternative ruter videre