STARTPAKKE: Spill i bibliotek

STARTPAKKE: Spill i bibliotek

Innhold: Hvorfor dataspill i biblioteket? 2 Konkrete grunner for spill i biblioteket: 2 Bakgrunnen for Dataspillmeldingen 3 Tiltak som følge av meldingen 4 Uavklarte spørsmål og debatter 4 Voldsdebatt og kritikk mot dataspill 4 Opphavsrett 4 Hva skal man velge? 6 Før man begynner 7 Hjemlån eller bruk av spill i biblioteket? 7 Spillkonsoll eller PC? 8 Merking av aldersgrenser og voldselementer på spill 8 Sikring av utstyr 9 Utlån av spill til spilling 9 Forslag til aktiviteter i biblioteket 10 Utstyrspakker 12 Hva slags utstyr trenger man? 13 Type konsoller 13 Playstation 3 14 Xbox 360 15 Nintendo Wii 16 Forslag til spill 18 Barne- og familiespill 18 Ungdom/voksne 19 Hvor kan man finne mer informasjon? 20 1

Hvorfor dataspill i biblioteket? Dataspill, altså spill som enten spilles på en konsoll som kobles til en monitor, eller som spilles på en datamaskin, har de siste årene blitt mer og mer populære, og er nå en viktig del av manges mediehverdag. Dette gjelder særlig barn og ungdom, men mange av de som var unge da spillene kom for alvor på begynnelsen av 80-tallet er i dag voksne, og spiller fortsatt. Med St.meld. nr 14 (2007-2008) «Dataspill» fikk dette mediet sin egen stortingsmelding hvor det ble slått fast at dataspill er kultur, og skal behandles på lik linje med andre kulturuttrykk, som for eksempel litteratur, film og musikk. Det at dataspill skal forstås som kultur betyr at: det er en meningsbærende aktivitet det finnes et fellesskap om det er et kulturprodukt som kan være underholdende eller lærende det er utviklet av en kulturindustri det sier noe om den kulturen spillet inngår i, og er et resultat av det har muligheten til å påvirke kulturen og samfunnet det er en del av Folkebibliotekloven 1 sier at: «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.» Dataspill, ved å defineres som kultur, vil dermed gå inn under annet egnet materiale. Konkrete grunner for spill i biblioteket Men hvorfor skal dette nye mediet inn i bibliotekene? For det første har bibliotek alltid vært flinke til å omstille seg, og til å omfavne og ta inn nye medier. Tenk bare på internett, og motstanden mot dette i begynnelsen. I dag er det utenkelig med et bibliotek uten internettilgang. Det samme kan sies om filmer. I begynnelsen var det en del motstand mot å innlemme filmer i samlingen, og i dag er dette en stor del av bibliotekets tilbud. Går vi enda lenger tilbake i tid, kan vi sammenligne motstanden mot å tilby skjønnlitteratur på biblioteket noe som kun skulle nytes for underholdningens skyld, og som ikke var opplysende og dannende med synet på dataspill som noe ungdom kaster bort tiden sin på, og som de ikke får noe igjen for. Det er mange konkrete grunner til at dataspill hører hjemme på et bibliotek ikke istedenfor noe annet, men som en del av et helhetlig tilbud. I Biblioteksmeldingen som kom før Dataspillmeldingen, begrunnes dataspillets plass i biblioteket med at de kan gjøre biblioteket mer attraktivt for nye brukergrupper, spesielt ungdom. Dataspillet kan gi gode, felles kulturopplevelser, og det er et kulturtilbud som alle bør få tilgang til. 2

Spill er kultur; på lik linje med film, litteratur og musikk, som definert i St.meld. nr. 14 (2007-2008) «Dataspill» Spill er en sosial aktivitet, og kan bidra til å utvikle biblioteket som sosial møteplass Spill er et kulturprodukt som reflekterer den kulturen den er en del av, og kan påvirke den og samfunnet rundt Spill i bibliotek kan virke samlende gjennom norsk språk og innhold i spillene Biblioteket formidler og lager arrangementer rundt andre kulturprodukter, og spillsatsninger som spilldager og spillturneringer bør derfor være en like naturlig del av bibliotekets hverdag som bokkvelder. Spill kan brukes i språkopplæring og språkstimulering Spill kan virke samlende i utviklingen av den flerkulturelle møteplassen Spill er en viktig og anerkjent del av barn og unges mediehverdag Spill er lesing man må lese når man spiller, både teksten i spillet, grafikken og spillsystemet for å mestre spillet Ifølge stortingsmeldingen skal alle som jobber med barn og unge ha kunnskap om barn og unges mediebruk Ved å tilby dataspill som en del av bibliotekets tilbud kan man vise en stor gruppe av bibliotekets ikke-brukere at bibliotekene kan være relevante i forhold til deres hverdag og interesser. Dermed kan man trekke en ny brukergruppe til biblioteket og få dem til å komme tilbake Bakgrunnen for Dataspillmeldingen Med bakgrunn i stortingsmeldingene St.meld. nr. 23 (2008-2009) «Bibliotek: Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid» og St.meld. nr. 22 (2006-2007) «Filmmeldingen», og etter innspill fra spillprodusentene i Norge, ønsket kulturdepartementet å følge opp kultursatsingen med en egen stortingsmelding knyttet til dataspill. Dataspillmarkedet er i dag dominert av utenlandske spill, og de gode norske spillene har lett for å forsvinne i mengden. Departementet ønsket å skape en livskraftig norsk spillbransje. De ønsket å øke kvaliteten og kompetansen knyttet til dataspill i kulturinstitusjonene og sørge for at barn og unge skulle få tilgang til gode norske spill, basert på norsk kultur og språk. Dette er et marked i vekst, og har allerede vokst seg større enn kinomarkedet. Det skjer en stadig teknologisk utvikling innen spillbransjen, samtidig som det er en egen 3

kunstnerisk uttrykksform som skal vektlegges. Dataspill er i tillegg en kilde til både underholdning og læring. Tiltak som følge av meldingen På bakgrunn av «spillmeldingen» ble det i statsbudsjettet for 2011 besluttet å opprette en innkjøpsordning for dataspill i Norge. Det finnes i dag en tilskuddsordning til utvikling av dataspill, og en ordning for tilskudd til lansering av spill. Ordningen administreres av Norsk Filminstitutt, og er på 10 mill. i året til utvikling og 3 mill. til lansering. Denne ordningen er foreløpig liten sammenlignet med for eksempel tilskuddsordningen for film. Uavklarte spørsmål og debatter Voldsdebatt og kritikk mot dataspill Det har siden dataspillenes allmenne inntog på slutten av 1980-tallet, vært mye diskusjon rundt dataspill og dets påvirkning på barn og unge. Spesielt stormfulle har diskusjonene knyttet til voldselementer i spill vært. Spill som medium er interaktivt, og skiller seg fra for eksempel film ved å kreve at brukeren er aktiv deltager i handlingen for at noe skal skje. Derfor sier man ofte at vold i spill blir sterkere enn på film, fordi når man ser på film er man en passiv tilskuer, mens man som spiller selv må delta aktivt for å få volden til å skje. Ulike mediedebatter har pågått lenge, og man kan finne igjen mange av de samme argumentene som brukes mot dataspill hvis man ser på debatten mot vold i film. Alle nye medier skaper debatt, og alle blir sett på som mer kraftfulle enn forgjengeren, og spesielt farlige for barn og unge. Dersom vi ser på argumentene mot farge-tv-en da den kom, finner vi igjen det samme. Dette var noe nytt og farlig, som spesielt var skadelig for barn, og som var mer farlig enn svart/hvitt-tv. Dataspill knyttes også til flere sosiale problemer, som asosial atferd blant barn og unge, aggresjon og fedme ved at spilleren sitter stille for seg selv og spiller. Dette er viktige poenger som man må være klar over, men det er ikke den eneste siden av saken. For mange er dette et sosialt forum de kan beherske selv hvis de har problemer med å fungere i andre sosiale sammenhenger. Her kan de trene på sosiale ferdigheter som samarbeid med enkeltpersoner eller grupper, problemløsning og gruppeledelse for eksempel. Det er også et faktum at mange sitter sammen og spiller, og det satses stort på både rene sosiale spill som Buzz, SingStar og Guitar Hero, men også flerspiller-delen som lar spillerne samarbeide eller konkurrere via internett er ofte en sentral del av nyere dataspill. Opphavsrett Dataspill er definert som programvare, og kan ikke uten videre lånes ut i bibliotekene. Fortsatt er ikke opphavsrettsspørsmålet avklart, og det må foreløpig gjøres en avtale direkte med produsentene for utlån og bruk av spill i bibliotekene. I dag har 4

Biblioteksentralen gjort avtaler med flere av produsentene, slik at alle spill som blir kjøpt gjennom deres nettbutikk er klarert til både bruk og utlån i bibliotekene. Det vil si at det bare er spill som er kjøpt av dem som er klarert, man kan ikke kjøpe det samme spillet i en annen spillbutikk. 5

Hva skal man velge? 6

Før man begynner I dette kapittelet kommer det en del informasjon og momenter man må ta stilling til før biblioteket setter i gang satsingen. Når man har bestemt seg for å satse på spill i biblioteket, er det noen spørsmål som må avklares. For det første må man bestemme seg for hva man vil gjøre. Skal man tilby dataspill til hjemlån? Skal det være spillkonsoller tilgjengelig på biblioteket? Hva slags type spilling ser man da for seg? Skal det være arrangementer eller faste spillstasjoner? Hva slags type spill ønsker man å tilby? Hjemlån eller bruk av spill i biblioteket? I tillegg til spørsmål knyttet til valg av eventuell spillkonsoll, må man vurdere om biblioteket skal tilby spill til hjemlån. Mange bibliotek har lenge hatt PC-spill for hjemlån, med lignende låneregler som for filmer. Dersom man ønsker å tilby konsollspill til hjemlån, er det tre spillmaskiner fra tre ulike produsenter som vil være mest aktuelle: Sonys Playstation 3 Microsofts Xbox 360 Nintendo Wii Mer informasjon om de ulike konsollene, forskjeller og ulikheter finnes i kapittelet: «Utstyrspakker». Dersom man tar utgangspunkt i dataspill som et kulturelt uttrykk, og derfor et medium som biblioteket skal tilby sine brukere, vil det være naturlig å tilby spill til utlån. Det er en del bibliotek som kun har PC-spill til hjemlån, og hvor konsollspill kan benyttes på spillmaskinene på biblioteket. Dersom man ønsker å gjøre begge deler, kan det være lurt å enten ha flere eksemplarer, eller skille mellom spill til utlån og spill til bruk på biblioteket slik at man er sikker på at det alltid finnes tilgjengelige spill for de som kommer og ønsker å benytte seg av tilbudet der. På grunn av prisen på spill, som ligger mellom 300 og 700 kroner, kan det være mange som ikke vil at spillene skal lånes med hjem. Ved å konsentrere seg om spilling på biblioteket, blir dataspillene også et viktig element i biblioteket som sosial møteplass. Her må man finne en løsning som passer det enkelte bibliotek, men en blanding av hjemlån og arrangementer eller spillstasjoner vil ofte være det beste. 7

Spillkonsoll eller PC? Dersom man velger å tilby spilling på biblioteket, velger de fleste å satse på spillkonsoller heller enn PC-er som spillmaskiner. De er lettere å håndtere og krever stort sett ingen installasjon av verken spill eller programvare. Det eneste man trenger er konsollen og en skjerm eller monitor. Så plugges ledningene inn og det er klart til å spille. Man trenger heller ingen kunnskaper om systemkrav knyttet til spillet, som man må på PC-spill. Spillene trenger ikke å installeres, og det finnes ingen lisensnøkler som begrenser antall maskiner spillet kan installeres på. Dersom man velger å satse på PC-spill, er man avhengig av til en hver tid å ha en oppdatert PC som kan håndtere de nye spillene. Har man derimot kjøpt en konsoll, kan man bruke alle spill som er laget til den konsollen. Konsollene er billigere enn en datamaskin, og enklere å sette i gang for alle. Det eneste man må være nøye med, er sikringen av konsollene og spillkontrollene slik at de ikke blir stjålet. Merking av aldersgrenser og voldselementer på spill Alle spill som utgis i Norge har en PEGI-merking, og en aldersgrense. Denne merkingen sier noe om innholdet i spillet, og ikke noe om vanskelighetsgraden eller aldersnivået på spilleren knyttet til ferdigheter. Det betyr at et spill som har fått merkingen 3+ ikke nødvendigvis kan mestres av et barn på tre år, men at spillet ikke inneholder elementer som små barn ikke bør se. Eldre spillere trenger derfor ikke føle seg underlegne dersom de ikke mestrer et spill med lav aldersgrense. Både direkte og indirekte voldselementer, støtende språk og elementer av sex er med på å bestemme hvilken aldersgrense et spill skal få. I tillegg kan skrekkelementer i et spill bidra til høy aldersgrense. Hvordan spillene skal merkes varierer fra de ulike landene, men PEGI-merkingen som er på spill i Norge er en nordisk merking som er felles for de nordiske landene. Mange bibliotek velger å ikke ha spill med 18-årsgrense, for dermed å unngå debatten knyttet til vold i spill. Det som er viktig å huske på, er at det må ligge en kvalitetsvurdering bak valget av spill, på lik linje med annet materiale man har i biblioteket. Det er laget mange gode spill som har aldersgrense 18 år, og dersom man konsekvent velger bort disse spillene kan man gå glipp av mange kvalitetsspill, for bibliotekets eldre spillere. Som tidligere nevnt er det en mulighet å ha to «samlinger» av dataspill: én til hjemlån og en til bruk på biblioteket. På den måten kan man også tilby spill med høyere aldersgrense eller med voldelig og krevende innhold til de eldre spillerne som vil låne det med seg hjem, samtidig som man kan ha familievennlige, sosiale og underholdende spill tilgjengelig på biblioteket. Spesielt sports- og racingspill egner seg bra til spill på biblioteket. Uansett hvor nøye man er med å overholde aldersgrensen ved utlån av spill til bibliotekets konsoller, er det vanskelig å holde oversikt over andre som er tilskuere. Ved å ha egne spill som kun er til hjemlån, kan man ha et spennende tilbud av gode spill også til bibliotekets voksne brukere. 8

Sikring av utstyr Det er veldig viktig at alt utstyr som skal stå ute i biblioteket er forsvarlig sikret, slik at det ikke kan fjernes. Spesielt PS3 kan være fristende å ta med seg, da dette er en populær og forholdsvis dyr maskin. Det finnes flere muligheter når det gjelder sikring: De fleste spillkonsollene har ovale sikkerhetslåsehull, i likhet med bærbare datamaskiner, som passer til såkalte Kensingtonlåser. Disse kan brukes til å feste konsollen til et bord, en hylle eller lignende Låsevaier som limes fast på konsollen, og som fester alle ledninger og kontroller sammen med selve maskinen Skap som kan låses veldig viktig å huske god lufting, da det blir varmt rundt maskinene Egne spesialmøbler for de ulike konsollene, som de har i spillbutikker Utlån av hele konsollen, på lånekort hvor vedkommende er ansvarlig for maskinen til den leveres tilbake Hvilken variant man velger avhenger litt av hvor i biblioteket utstyret skal stå, og hva man har tilgang på. Låsevaier er det som er enklest og mest vanlig, men den må festes godt, og ikke i et bordbein som er lett å løfte på. Husk at dersom håndkontrollen er koblet med ledning til maskinen, må denne også festes. Det følger med trådløse håndkontroller til de ulike konsollene i dag, så disse kan gjerne oppbevares i skranken og lånes ut på lik linje med selve spillet. På den måten er det en person som er ansvarlig for hver enkelt håndkontroll. Utlån av spill til spilling Når det gjelder utlån av selve spillet til bruk i biblioteket, kan dette gjøres på ulike måter. Mange bibliotek oppbevarer spillene i skranken, og låner ut et og et spill mot lånekort til bruk i biblioteket. Da oppbevares gjerne et tomt cover eller omslag ved spillkonsollen slik at lånerne kan se hva som finnes. Noen steder stilles de opp bak skranken, slik at brukeren kan se utvalget av spill der. Andre setter på et spill i konsollen, og bytter spill med jevne mellomrom, omtrent på samme måte som man gjør det i spillbutikker. Hvilken måte man velger avhenger litt av hvordan man har plassert konsollen. Med en konsoll som er innelåst i et skap, lignende de man bruker i butikker, kan det være enklest å ha et spill fast i konsollen til enhver tid, og så bytte jevnlig. Dersom spillkonsollen, og dermed også selve spillet, er åpent tilgjengelig for alle som går forbi, er det en fordel at ikke spillet sitter i konsollen når den ikke er i bruk. Uansett hvilken måte man velger, er det viktig at man har en som er ansvarlig for spillet og eventuelle håndkontroller, slik at de alltid blir levert tilbake, og man vet hvem man skal kontakte dersom de ikke blir det. 9

Utlån av selve håndkontrollen kan som sagt skje på samme måte. Da er det lurt å ha en kontroll per spiller, slik at dersom det er to som ønsker å spille sammen, låner de (mot lånekort) en kontroll hver. På den måten har man oversikt over hvem som har ansvaret for de ulike delene, og man har en å kontakte dersom noe skulle bli borte. Her vil det være viktig å informere om at man er ansvarlig for kontrollen og spillet, slik at de ikke blir gitt videre til andre. Forslag til aktiviteter i biblioteket Hvis biblioteket ønsker å bruke dataspill som en del av sitt arbeid som en sosial møteplass, og man ser på spill som en viktig del av bibliotekets samling, er det også naturlig å holde arrangementer. Disse kan gjerne sammenlignes med arrangementer vi holder knyttet til bokpresentasjoner, eller eventyrstunder. Eventyrstunder er sosiale sammenkomster med en egen verdi, disse er ikke avhengig av at brukerne som kommer låner med seg noe annet fra biblioteket, det er selve arrangementet i seg selv som er verdifullt, det sosiale møtet som finner sted på biblioteket. Det samme kan sies om en spillkveld. Dataspill er et medium som de fleste kjenner til, uavhengig av bakgrunn og kultur, og det er derfor noe som egner seg godt som utgangspunkt for sosiale møter og opplevelser, og kan derfor også bidra til å styrke bibliotekets rolle som en flerkulturell møteplass. Det er flere muligheter når det gjelder spillarrangementer på et bibliotek: Spillkvelder eller spillnetter Turneringer med eller uten premier Faste spilldager hver uke eller måned Spilldag for seniorer Hvor mye jobb som legges i disse arrangementene, og hvilke ressurser som kreves av personale og utstyr avhenger av hvor avansert biblioteket velger å være. Man kan få et fint spilltilbud ved å koble opp en Nintendo Wii til en TV-skjerm eller et lerret et sted med litt plass rundt, og så la bibliotekets brukere fritt få benytte seg av tilbudet. Turneringer eller fri spilling Velger man å tilby et mer avansert arrangement, kan man for eksempel lage spillturneringer. Disse kan gjerne gjennomføres som en cup, hvor vinnerne går videre til en semifinale og en finale til slutt. Spesielt sportsspill er egnet til denne typen konkurranser, f. eks Fifa eller Wii sports med tennis eller bowling, men også andre spill kan brukes. Sosiale musikkspill som SingStar eller Guitar Hero kårer begge en vinner på slutten, og kan fint brukes. Her er det like morsomt for tilskuere som for deltagere. Når det gjelder deltagerne på disse arrangementene, kan man velge å ha dem åpent for alle, eller å sette en aldersbegrensning. Her er det prosjekter som viser mulighetene for aktiviteter rettet mot både eldre og de aller minste i biblioteker i dag. 10

Tid og sted For å beholde fokuset på det sosiale møteplassaspektet ved spillarrangementer, er det et poeng å holde disse i bibliotekets egne lokaler. Dermed synliggjør man også for deltagerne og andre av bibliotekets brukere at dette er i bibliotekets regi. Man ønsker jo at både spillere og andre brukere skal være klar over at dette er et av bibliotekets mange tilbud, og det er en fare for at dette forsvinner dersom arrangementet avholdes andre steder. Bibliotek som har plass og mulighet til det, bør derfor vurdere om spillkvelder, turneringer eller andre arrangementer kan holdes i bibliotekets lokaler. Er det snakk om et relativt enkelt arrangement, for eksempel en spillkveld med én turnering eller fri spilling på storskjerm som er åpen for alle, kan dette gjerne arrangeres i den ordinære åpningstiden. På den måten inkluderer man arrangementet i bibliotekets daglige liv, samtidig som man må opplyse om at nå skjer det noe spesielt. Dermed kan andre som kanskje ikke selv spiller, eller som ikke har fått med seg at det skal skje et arrangement, få anledning til å delta. Dette er selvfølgelig avhengig av hva slags lokaler man har, hva slags arrangement man velger og hvem målgruppen er. Spillkveld for ungdommer med påmelding og et avgrenset antall deltagere, bør holdes utenfor åpningstid. Alt fokus blir dermed på spillkvelden og arrangementene som skal foregå der. 11

Utstyrspakker 12

Hva slags utstyr trenger man? Type konsoller For bruk i biblioteket er det nok mest aktuelt å ha en konsoll som kobles til en skjerm, fremfor en håndholdt spillmaskin, hvis man først har valgt bort PC. Det er i dag tre konsoller på markedet som er aktuelle: Sonys Playstation 3 (PS3) Microsofts Xbox 360 Nintendo Wii Felles for disse konsollene er at de skal kobles opp til en skjerm, TV eller annen monitor, og kan brukes av en eller flere spillere. De kan alle kobles til internett for online-spilling dersom det er ønskelig, men dette er ikke nødvendig. På Xbox må man ha et abonnement som koster 500 kroner i året dersom man ønsker å spille på nettet, men dette er gratis på PS3 og Wii. Når man skal velge konsoll, er det flere ting å ta hensyn til: pris tilkoblingsmuligheter spillvalg Det er store prisvariasjoner mellom de ulike konsollene. Det finnes også forskjellige utgaver av de ulike konsollene som gir utslag i pris. PS3 er generelt dyrere enn de andre to, og Wii er stort sett den billigste varianten: Playstation 3 fra ca 2500,- Xbox 360 fra ca 1800,- Nintendo Wii fra ca 1600,- Hva konsollen skal brukes til, blir ofte avgjørende. Dersom man først og fremst vil ha muligheten til å arrangere spillkvelder eller andre spillarrangementer for flere spillere, trenger man en maskin som har spill som egner seg for sosial spilling, gjerne med et stort utvalg barne- og familievennlige spill. Her er det Nintendo Wii som utpeker seg, med sitt fokus på bevegelse og sosial spilling. Dersom spillkonsollen skal være en spillstasjon på biblioteket, og kunne brukes til daglig av én eller flere spillere, på samme måte som vanlige PC-er, kan det lønne seg å velge enten Sonys Playstation 3 eller Microsofts Xbox 360, som i større grad er beregnet på spilling alene (eller sammen med andre) på en liten skjerm. 13

Playstation 3 Playstation 3 (PS3) er den tredje utgaven av Sonys Playstation, og kan brukes til å se på DVD og Blu Rayfilmer i tillegg til å spille på. PS3 er rettet inn mot et litt eldre publikum enn de to andre konsollene, og regnes derfor ofte for å være litt kulere. Har mange sosiale kunnskapsspill og musikkspill, og egner seg fint for hele familien. Man må opprette en bruker for å spille på PS3. Dette må være en masterkonto med full tilgang. Deretter kan man opprette en «publikumsbruker» med begrenset tilgang som passer i biblioteket. Dersom man velger å satse på Playstation 3, trenger man: Spillkonsoll Skjerm eller lerret og projektor Håndkontroller en følger med i pakken Ledninger for tilkobling følger med tilkobling med SCART-overgang Playstation 3-spill må kjøpes separat PS3-konsoll: Det finnes mange ulike størrelser på harddisken i PS3-konsollen, og flere forhandlere som selger dem. For et bibliotek trenger man ikke å kjøpe en modell med stor harddisk, da man ikke er avhengig av hverken at det er plass til å lagre mange spill, eller bilde-, film- og musikksamling. Skjermtilkobling: Playstation 3 kan enkelt kobles til en TV eller en projektor med de kablene som følger med i pakken. I tillegg kan man bruke en HDMI-kabel for å få bedre bilde. Dersom man velger en HDMI-kabel, kan man koble konsollen til alle skjermer som har den inngangen. Stort sett er det enklest med en TV til PS3 for vanlig spilling. Håndkontroller: Når man kjøper en PS3, følger det med en håndkontroll i pakken. Denne kontrollen er trådløs, og må lades opp med den medfølgende laderen. Det kan fort bli litt kjedelig og bare kunne spille en om gangen, og det er derfor lurt å kjøpe en kontroll ekstra. Disse koster stort sett rundt 500 kroner. Det finnes også mange uoriginale kontroller som er litt billigere. I 2010 kom Playstation Move, en ny type bevegelsesbaserte spill og kontroller. Kontrollene kobles sammen med et webkamera som plasseres ved skjermen. Dette er en spillform som krever mye plass, men som tilbyr en del av de samme mulighetene for fysisk aktive og sosiale spill som Nintendo Wii, for eksempel sportsspill. 14

Xbox 360 Microsofts Xbox 360 er den største konkurrenten til Playstation, da de er mest like hverandre. Xbox 360 er oppfølgeren til Xbox, og den av de tre maskinene som har vært lengst på markedet. Dette betyr at det er den konsollen som det finnes flest spill til, men og at den ikke blir sett på som like kul lenger. Konsollen er robust og tåler mye, og egner seg derfor godt til bruk i bibliotek. Xbox360 finnes i flere versjoner, med ulik harddiskstørrelse, og dermed også ulik pris. Den kan kobles til en PC-skjerm hvis man kjøper en egen ledning. De eldre modellene har hatt en tendens til å gå i stykker ved mye bruk, men med de nye slim-modellene som har kommet de siste årene har både støynivå og strømforbruk gått ned, samtidig som en del feil har blitt rettet opp. Hvis man velger å satse på Microsofts Xbox 360, trenger man: Spillkonsoll Skjerm eller lerret og projektor Håndkontroller en følger med Xbox-360 spill må kjøpes separat Ledninger for tilkobling følger med tilkobling med SCART-overgang Spillkonsoll: Xbox 360 finnes i ulike størrelser, både med og uten harddisk. For biblioteksbruk, passer den uten eller med liten harddisk best. Harddisken brukes vanligvis til å lagre framgangen på spill eller til å lagre spill du har kjøpt på nettet. Skjermtilkobling: Med konsollen følger det med en ledning med SCART-overgang som kan kobles til TV. Man kan også kjøpe en VGA HD-kabel for å koble spillkonsollen til en PCskjerm, og mange bibliotek har ofte tilgang på en gammel PC-skjerm gjennom kommunen. HDMI-utgang finnes også på denne konsollen. Håndkontroller: Det følger med en trådløs håndkontroll. Det lønner seg å kjøpe flere, slik at man i hvert fall har to kontroller til hver konsoll. Til Xbox finnes det håndkontroller både med og uten ledning. Den uten ledning er mest vanlig og anbefales. I motsetning til PS3 bruker disse kontrollene vanlige AA-batterier. Man kan kjøpe oppladbare batterier og ladestasjon hvis man ønsker. Xbox360 har også utviklet et spillesystem basert på bevegelse, i likhet med PS3 og Wii. Kinect kom høsten 2010, og her bruker man hele kroppen når man spiller, helt uavhengig av kontroller. Man kobler en spillsensor med kamera og mikrofon til konsollen og plasserer denne over eller under skjermen. I likhet med de andre bevegelsesbaserte spilltypene, krever Kinect mye plass. Dette kan spilles av 1-2 spillere samtidig, man kan selvfølgelig være flere som spiller, men da i tur og orden. Andre konsoller har mulighet for flere spillere samtidig. 15

Nintendo Wii Nintendo sin nyeste konsoll heter Wii. Nintendo har utgitt mange ulike spillkonsoller, fra de første som kom på 1980-tallet og frem til i dag. Wii skiller seg markant ut fra både Nintendo sine tidligere maskiner og de konkurrerende spillkonsollene ved at man spiller ved hjelp av bevegelseskontroller og ikke gjennom å trykke på knapper. Dette har ført til en ny gruppe spillere og målgrupper som vanligvis ikke pleier å spille dataspill. Wii er en sosial spillmaskin, og brukes gjerne som en sosial aktivitet ettersom man kan spille flere personer samtidig. De andre systemene har siden kommet med sine egne varianter av dette, men det er fremdeles bare Wii som har denne bevegelsesbaserte styringsformen som sin hovedform for spilling. Grafikken og spillene til Wii er i stor grad rettet mot barn, og de har beholdt Nintendo sin karakteristiske tegneseriestil på mange av spillene. Nintendo Wii legger først og fremst opp til sosial spilling, og er derfor spesielt godt egnet til bruk på biblioteket, men ettersom de andre konsollene også har kommet med sine egne versjoner av bevegelsesstyrt spilling, blir denne forskjellen/fordelen mindre. Likevel tilbyr Wii en rekke spill som passer for barn og for arrangementer i biblioteket som enda ikke finnes på de andre konsollene. Utfordringen er at avtalene ikke har kommet så langt med Nintendo når det gjelder utlån og bruk i biblioteket som det har med mange andre produsenter. Hvis man velger å satse på Nintendo Wii, trenger man: Spillkonsoll Skjerm eller lerret og projektor To ulike håndkontroller følger med i pakken Sensor-bar følger med Wii-spill Ett spill følger vanligvis med i pakken Ledninger for tilkobling standard tilkobling med SCART følger med Spillkonsoll: Nintendo Wii finnes i flere utgaver, men det eneste som skiller dem er stort sett fargen og hvilket spill som følger med i pakken. Skjermtilkobling: Med konsollen følger det med en ledning med SCART-overgang som kan kobles til TV eller til en projektor. HDMI-kabel kan kjøpes utenom. Wii krever litt plass når man spiller, ettersom man bruker hele kroppen, og den egner seg spesielt godt på storskjerm med lerret og projektor. En stor TV-skjerm fungerer også, mens en liten PC-monitor fort kan bli for liten slik at man ikke får utnyttet spillets egenart og muligheter. 16

Håndkontroller: Når man kjøper maskinen følger det med to ulike håndkontroller for én person. Det er en Wii remote som minner om en fjernkontroll, og en nunchuck, som minner om en joystick. Begge kontrollene skal kun benyttes samtidig i noen spill, og da spesielt i boksing eller bueskyting, hvor man trenger to hender for å spille. Her lønner det seg å kjøpe flere kontroller slik at mange kan spille samtidig. I noen spill kan flere deltagere dele på samme kontroll, for eksempel bowling. Det er mulig å kjøpe egne kontroller til de ulike spillene, som tennisracketter, golfkøller og ratt til bilspill, men enkelte spill krever en tradisjonell håndkontroller som man kan kjøpe ved siden av. Wii remote Nunchuck 17

Forslag til spill Når det gjelder hvilke spill som egner seg for biblioteket, blir det foreløpig litt begrenset ettersom det ikke er alle spillprodusenter som vil la biblioteket bruke deres spill og vi derfor må forholde oss til det som selges i nettbutikken til Biblioteksentralen. Spill deles ofte inn i ulike sjangere, men det er stor uenighet i hvordan disse sjangrene skal være. Selv ikke de forskjellige utsalgsstedene bruker de samme betegnelsene. Det er likevel noen betegnelser som er like: actionspill, adventure/eventyrspill, sportsspill, racingspill, strategispill og sosiale spill er begreper som er vanlig å bruke. I tillegg finnes det rollespill, onlinespill, kunnskapsspill og en hel del andre sjangerbetegnelser som beskriver enten innholdet, spillerens ferdigheter, spillets oppbygging eller andre sider ved spillet. Dette gjør det vanskelig å orientere seg i spillverdenen. Her er det tatt utgangspunkt i de fem vanligste betegnelsene ved anbefaling av spill til biblioteket. Igjen er det viktig å huske på at det er mange andre spill som biblioteket absolutt burde hatt, men som dessverre er utilgjengelig på grunn av opphavsrettsdebatten. Barne- og familiespill Dette er spill som egner seg både til hjemlån, og til spilling på biblioteket. 3 6 år Josefine-serien (PC). Her finnes blant annet Josefine Skolehjelp, med spill av ulike vanskelighetsgrader, temaer og aldersnivå Sofie (PC) Josefines lillesøster, er lek-og-lær-spill beregnet på de minste barna, med ulike temaer i spillene Knerten (PC) Labbe Langøre (Lek-og-Lær) (PC) Fra 6 år Josefine (PC) Knerten Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels forbannelse Hest og Ponni (PC) Hugo (PC) eventyrspill for barn fra 7 år Toy Story 3 (PC/PS3/Xbox/Wii) Englekræsj (PC) Labbe Langøre (Lek-og-Lær) (PC) LEGO-spillene (PS3/XBOX360/WII) morsomme spill basert på kjente filmer eller bøker, laget med de velkjente figurene og klossene fra LEGO. Finnes med blant annet Harry Potter, Indiana Jones og Batman Dagens helt Thomas og vennene hans (Wii) 18