Risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong

Like dokumenter
Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern

Disponering av betongavfall

multiconsult.no Betongveilederen Silje Skogvold for Forum for miljøkartlegging og - sanering

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11

NYTTIGGJØRING AV BETONG

multiconsult.no Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved

Disponering av betongavfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014

Risikovurdering for gjenbruk av lettere forurenset betong

Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo

Risikovurdering for gjenbruk av lettere forurenset betong

Forurenset grunn og avfall i bygge- og riveprosjekter. Guro Thue Unsgård og Anita Spjøtvold

Materialgjenvinning av betong og tunge masser

GML. SHELL KRÅKERØY PRØVETAKING FORURENSET GRUNN 16. MAI 2017, KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER VÆRSTE UTVIKLING AS

Miljøsaneringsbeskrivelse

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER

Raubekkgate 13, vedlegg til notat om vurdering av innhold av miljøfarlige stoffer.

Detaljregulering for Fjellhamar skole

Overskuddsmasser. - gjenbruk og mellomlagring

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS

Konsekvensvurdering - Forskrift om endringer i avfallsforskriften (betong- og teglavfall)

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Hvilken type masser leveres til massetipper?

NGU Rapport Miljøteknisk prøvetaking av gravemasser

Konsekvensvurdering - Forskrift om endringer i avfallsforskriften (betong- og teglavfall)

Nyttiggjøring av avfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Fylkesmannens Forurensningskonferanse, Grimstad 22. januar 2014

Justering av søknad om mudring og deponering av masser

Orienteringer: 1 - Status for arbeidet med veiledning for bruk av lett forurenset betong. 2 - Mellomlagring av forurensete masser

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og historikk 2.1. Områdebeskrivelse SAMMENDRAG

Reine og ureine massar og andre definisjonar. Astrid Holte Fylkesmannen i Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga

Prøvetaking av betong status arbeidsgruppe

DETALJREGULERINGSPLAN FOR STORGATEN TERRASSE, SARPSBORG KOMMUNE

Södra Cell Tofte AS Søknad om nyttiggjøring av lett forurenset betong fra rivningsmasse

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

Overvåking av avrenning til Nessielva

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

Vedlegg til årsrapport 2018

Nytt fra Miljødirektoratet Miljøringen 8. november 2017

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER

HAFTOR JOHNSENSGATE 36

Hvordan møter Statens Vegvesen nye forskriftskrav om betong- og teglavfall?

Regelrådets uttalelse

Regler for gjenvinning og nyttig bruk av avfall

RAPPORT. Grev Wedels plass, Drammen Miljøteknisk undersøkelse INNLEDENDE STUDIE Sendt til: Glitre Eiendom v/ Sven Mile

Raubekkgata 13. Stikkprøver forurenset grunn, vurdering mot grenseverdier.

Betongprøver fra Radiumhospitalet og andre steder, samt litt mer om betong og krom...

Gjenbruk og betongforskriften. Randi Warland Kortegaard, Norsk Gjenvinning m 3 AS

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Uttalelse til høring om nytt kapittel i avfallsforskriften om betong- og teglavfall (2013/5028)

M U L T I C O N S U L T

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk

Avslag på søknad om gjenbruk av forurenset rivebetong,

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN

2. Bakgrunnen for inspeksjonen. 3. Oppfølging etter kontrollen. 4. Kontrollgebyr. 5. Offentliggjøring

Utsendt notat BKW SK TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Tillatelse til opprydning i grunnen på Skjelanger skyte- og øvingsfelt

Problemstillinger knytte til utfylling av raviner

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)

Veileder - søknader om mudring og utfylling

1 Innledning Dagens og Tidligere bruk av eiendommen Forventet forurensning Tiltak for planfase...3

Hvilke muligheter gir regelverket for disponering av forurenset grunn og avfall?

NOTAT 1 INNLEDNING 2 OM BYGGET. 2.1 Løbergsboligen MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til mottak, mellomlagring og knusing av returasfalt og returbetong

Store mengder framtidig BA avfall og forurensede masser som kan og bør deponeres. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Pålegg om å utarbeide tiltaksplan på land for eiendommen gnr. 68, bnr Eidsbotn, Karmøy kommune

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus

Fylkesmannen I Sør-Trøndelag

Boligtomt Helgeshaug, Byafossen

Risikovurdering Slora, søndre del Skedsmo kommune

4.6 Bergmannsveien Bergmannsveien 226 Forlegningsbygning Oppsummering og konklusjon... 6

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Summert Follum. SUM gram. Ved sanering av farlig avfall, fjerner vi: Etter sanering av farlig avfall gjenstår antall gram lavforurenset:

Statens Vegvesen, Region Vest

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Geokjemisk kartlegging av byer Hva har skjedd de siste 15 år? Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

M U L T I C O N S U L T

Eksempler på grunnforurensningssaker. Stine Sæther & Yngvil Holt Skien 18. oktober 2012

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

1 Innledning og bakgrunn 2

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER

Tillatelse til utslipp av lensevann til Gandsfjorden i forbindelse med bygging av Sandnes rådhus

Bilag G12 Miljøsaneringsbeskrivelse - veikulvert

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

Informasjonom betongavfall

NOTAT FORURENSET GRUNN

Forslag til endringer i TEK Kartlegging av farlig avfall og miljøsaneringsbeskrivelse.

VEDLEGG 8 VEDLEGG 0LOM WHNQLVN UDSSRUW

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Transkript:

Sandnes Tomteselskap Risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong Elvegata 15 Havnesjefens kontor Oppdragsnr.: 5162318 Dokumentnr.: 5162318-02 Versjon: E01 2016-04-28

Oppdragsgiver: Sandnes Tomteselskap Oppdragsgivers kontaktperson: Mona Stangborli Rådgiver: Norconsult AS, Jåttåvågveien 18, NO-4020 Stavanger Oppdragsleder: Kristian Mejlgaard Ulla Fagansvarlig: Kristian Mejlgaard Ulla Andre nøkkelpersoner: Marthe-Lise Søvik (sidemannskontroll) E01 2016-04-28 For godkjennelse hos forurensningsmyndighet Kristian Ulla Marthe-Lise Søvik Kristian Ulla Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\516\23\5162318\5 arbeidsdokumenter\54 søknad mdir\risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong elvegata 15.docx 2016-04-28 Side 2 av 11

Sammendrag Bygningen i Elvegata 15 i Sandnes skal rives og tiltakshaver ønsker å gjenbruke tegl og betong fra rivingen til oppfyllingsformål i prosjektet. Det er stilt krav til at terrenget i området skal heves og tiltakshaver vil derfor måtte transportere inn fyllmasser til dette formålet. De gjenbrukte massene er tenkt å kunne erstatte noe av disse massene. Det er ønsket å bruke massene i grøntarealer som skal etableres tidlig i prosjektet. Massene vil bli overdekket med rene masser. Bygningen som skal rives er bygd i to omganger. Lageret i 1. etasje ble bygd i 1969. I 1985 ble lageret påbygget med tilfluktsrom og kontorer i 1. etasje og en hel kontoretasje i 2. etasje. Maling på tegl og betong i de påbygde delene inneholder ikke konsentrasjon av tungmetaller over normverdi. Betong og teglen i seg selv er ikke prøvetatt for innhold av tungmetaller, men konsentrasjon er erfaringsmessig svært lav. Dette viste også prøver av betongen i lagerdelen. Betong i den gamle lagerdelen inneholder ikke konsentrasjon av tungmetaller over normverdi. Det er imidlertid påvist konsentrasjon av PCB over normverdi. Det er også påvist konsentrasjon av PCB over normverdi i malingslaget, men konsentrasjon er langt under 1 mg/kg. Konsentrasjon av PCB i betongprøvene er på nivå med konsentrasjonen som SINTEF i 2012 beregnet kunne være grense for når betong kunne ha en påvirkning på spredning av forurensning. Dette var en konservativ teoretisk beregning. Utlekkingstester med betongprøver med tilsvarende konsentrasjon som i lageret viste ikke utlekking av PCB. Med bakgrunn i vurderingen over samt at massene vil bli overdekt med rene masser og lagt minimum en meter over grunnvannstand ønsker tiltakshaver å søke Miljødirektoratet om tillatelse til å gjenbruke alle betong- og teglmasser fra rivingen av bygningen. n:\516\23\5162318\5 arbeidsdokumenter\54 søknad mdir\risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong elvegata 15.docx 2016-04-28 Side 3 av 11

Innhold Innledning 5 Bakgrunn 6 Regelverk 6 Utførte analyser 7 Risikovurdering 9 Konklusjon 10 Referanser 11 n:\516\23\5162318\5 arbeidsdokumenter\54 søknad mdir\risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong elvegata 15.docx 2016-04-28 Side 4 av 11

Innledning I forbindelse med riving av Havnesjefens kontor i Elvegata 15 (Sandnes kommune) er det et ønske om å gjenbruke betong fra rivingen på stedet. Rivemassene ønskes knust og gjenbrukt som fyllmasse på tomten. Rivingen gjøres som en del av prosjektet Havneparken med transformasjon av havneområdet i nordre del av sentrum av Sandnes til bolig, hotell og kontor. Det er stilt krav til heving av terrenget og det er derfor behov for tilførsel av fyllmasser. Massene fra rivingen av Elvegata 15 er ønsket å bruke i parkområdene som er noe av det første som skal utvikles. Norconsult AS har gjennomført en miljøkartlegging og utarbeidet en miljøsaneringsbeskrivelse (Norconsult AS, 2016). Bygningen er planlagt revet i sin helhet. Før riving skal alle forekomster av farlig avfall miljøsaneres. Betong, tegl og leca fra riving er i utgangspunktet næringsavfall, og skal etter forurensningsloven 32 bringes til lovlig avfallsanlegg. Men det åpnes for gjenvinning eller annen nyttig bruk av avfallet, hvis bruken ikke er i strid med forurensningsforbudet og forsøplingsforbudet. Dersom bruken av massene ikke medfører nevneverdig forurensning, kan gjenbruk finne sted uten tillatelse iht. forurensningslovens 8 tredje ledd (Klima-og miljødepartementet, 1981). Betong fra riving av bygningen er ønsket gjenbrukt på stedet. En viktig forutsetning for at bruken av massene skal kunne karakteriseres som gjenbruk er at bruken tjener et nyttig formål. I Miljødirektoratets faktaark M-14 for disponering av betongavfall står det følgende om dette (Miljødirektoratet, 2013): «avfallet tjener et nyttig formål ved å erstatte anvendelsen av andre materialer som ellers ville blitt benyttet. Dette innebærer at betongavfall kan erstatte pukk eller lignende i forbindelse med bygge- og anleggstiltak som skal gjennomføres uansett, altså uavhengig av om betongmassene kan benyttes til formålet eller ikke. Betongmassene må være egnet for formålet, og mengden betongmasser som benyttes må stå i forhold til behovet for masser.» Ettersom massene vil erstatte masser som ellers ville blitt tilført området er bruken å anse som gjenbruk. Denne risikovurderingen undersøker de miljømessige konsekvensene av slik gjenbruk, for å vurdere om dette er mulig uten nevneverdig forurensning, evt. hvilke tiltak som er nødvendig for at massene skal kunne gjenbrukes. n:\516\23\5162318\5 arbeidsdokumenter\54 søknad mdir\risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong elvegata 15.docx 2016-04-28 Side 5 av 11

Bakgrunn Regelverk Miljødirektoratet ga i 2013 ut et faktaark (M-14 2013) som skulle gjøre det lettere å vurdere når betong kan gjenbrukes uten at det er nødvendig å søke tillatelse. Som nevnt innledningsvis er det mulig å gjenbruke forurenset betong så lenge dette ikke medfører fare for spredning av forurensning. Faktaarket angir en del kriterier for når det normalt ikke er fare for forurensning, og angir referansenivåer for PCB og de vanligste tungmetallene. Faktaarket trekker blant annet frem følgende kriterier for når betong normalt kan gjenbrukes uten at det søkes tillatelse: Konsentrasjon av PCB-7 < 5 mg/kg Totalmengde PCB < 10 gram Betong brukes under fast dekke Konservative referansenivåer for tungmetaller, de fleste er satt ned mot normverdiene Ikke gjenbrukt i naturområder og i sjøen uten søknad om tillatelse Det er også tillatt å gjenbruke masser uten å søke tillatelse selv om man går utover referansenivåene i faktaarket, dersom risikovurderingen tydelig viser at dette kan gjøres uten at det medfører nevneverdig risiko for spredning av forurensning. I april 2016 publiserte Miljødirektoratet et forslag til forskriftstekst for nyttiggjøring av betong- og teglavfall (Miljødirektoratet, 2016). I forslaget er grenseverdier for når betong med maling som inneholder PCB og tungmetaller justert. For tungmetaller er det lempet på kravene, mens for PCB er grenseverdien skjerpet. Betongen må ikke være tilsølt med kjemikalier eller inneholde armeringsjernog/eller plast, det kan heller ikke være sprøytebetong. Betongmasser kan gjenbrukes dersom konsentrasjonen av PCB og tungmetaller ikke overstiger konsentrasjonsgrenser i malingslag, fuger, avrettingsmasser eller murpuss oppgitt i Tabell 1. Tabell 1: Miljødirektoratets forslag til ny grenseverdier for konsentrasjon i maling, fuger og avrettingsmasser i forhold til gjenbruk av betong. PCB-7 Bly (Pb) Kadmium (Cd) Kvikksølv (Hg) Konsentrasjon (mg/kg) 1 1 500 40 40 I forslaget er det også stilt krav til at selve betongen ikke skal inneholde konsentrasjon av PCB, tungmetaller eller andre stoffer over konsentrasjonsgrenser som tilsvarer forurensingsforskriftens normverdi. Det er også krav til at toppdekket enten er fast dekke eller at det er minst 0,5 m jord. Avfallet skal heller ikke brukes i sjø, myrområder eller andre områder der betongens eller teglets ph og kjemiske stabilitet vil påvirkes betydelig. Avfallet skal også legges minst en meter over grunnvannstand. Kobber og sink er ikke prioriterte stoff, det er derfor lagt opp til at selv maling med høye konsentrasjoner av kobber og sink kan gjenbrukes, så lenge ikke gjennomsnittskonsentrasjon i betong med maling overskrider grensen for farlig avfall. n:\516\23\5162318\5 arbeidsdokumenter\54 søknad mdir\risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong elvegata 15.docx 2016-04-28 Side 6 av 11

Utførte analyser I forbindelse med miljøkartlegging av bygningsmassen som skal rives har det blitt tatt flere prøver av maling og betong. Bygningsmassen er oppført i to trinn. Lagerbygg i 1. etasje ble oppført i 1969. Bygget ble senere påbygd med kontorer i front og en kontoretasje over i 1985. Tabell 2 viser en oversikt over utførte analyser og betongprøvene er sammenlignet med Forurensningsforskriftens normverdi og malingsprøvene er sammenlignet med normverdi og grenseverdier i det nye forskriftsforslaget. Det er valgt å sammenligne med grenseverdiene i forskriftsforslaget selv om disse ennå ikke er lovgivende, siden de er antatt å reflektere hvordan Miljødirektoratet vurderer mulighet for gjenbruk av masser uten søknad. Oversikten viser at det ikke er påvist konsentrasjon av tungmetaller over normverdi. Betong og tegl fra deler oppført i 1985 er for nye til å inneholde PCB. Siden tungmetallnivået også er under normverdi er disse massene ikke forurenset og kan nyttiggjøres. I maling i lageret er det påvist noe PCB, men under både nye foreslåtte grenseverdier og referansenivåene i Faktaark M-14. Det er imidlertid påvist konsentrasjon av PCB over normverdi i prøve av betonggulvet og fasadeelementer i betong. n:\516\23\5162318\5 arbeidsdokumenter\54 søknad mdir\risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong elvegata 15.docx 2016-04-28 Side 7 av 11

Tabell 2: Oversikt over analyseresultater Prøvenr. Beskrivelse PCB7 Arsen Kadmium Krom Kobber Kvikksølv Nikkel Bly Sink mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg 2. Maling, hvit, gang, 2.et. - 4 <0.05 8,9 9,2 0,01 9 <1 95 4. Maling, vegg, tilfluktsrom - <0.5 <0.05 1,2 3,7 0,05 2 2 183 5. Maling, gulv, tilfluktsrom - <0.5 <0.05 4,7 3,1 0,02 3 23 96 6. Maling, innvendig, lager 0,34 6 0,11 44 18 <0.01 29 8 150 7. Betong, gulv, lager 0,29 4 0,14 36 16 <0.01 14 11 85 9. Betong, fasade, lager 0,21 2 0,05 25 8,9 <0.01 8 6 37 Normverdi 0,01 8 1,5 50 100 1 60 60 200 Referansenivå M-14 5 8 1,5 150 150 a) 60 200 300 Grenseverdi nytt forskriftsforslag 1 b) 40 b) b) 40 b) 1500 b) a) Ikke oppgitt b) Gjennomsnittskonsentrasjon i maling og betong må ikke overskride grense for farlig avfall Grense Betong Grense Maling, puss etc. > Normverdi > Normverdi < Ny grenseverdi > Ny grenseverdi n:\516\23\5162318\5 arbeidsdokumenter\54 søknad mdir\risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong elvegata 15.docx 2016-04-28 Side 8 av 11

Risikovurdering Maling på betong og tegl i påbygde deler har ikke konsentrasjon som overstiger normverdien. Selve betongen og teglen er her ikke prøvetatt. Prøvene fra de gamle delene viser imidlertid at tungmetallkonsentrasjoner i betongen i seg selv normalt er lav, og disse delene av bygget er for nye til å inneholde PCB. I lageret er det påvist lav konsentrasjon av PCB, under de foreslåtte grenseverdiene, i innvendig maling på veggen. Prøve av betong fra selve fasadeelementet og betongdekket inneholder imidlertid noe forhøyede konsentrasjoner av PCB (hhv. 0,21 og 0,29 mg/kg PCB-7). Hva de påviste PCBkonsentrasjonene i tilsynelatende ubehandlet betong skyldes er usikkert. Bransjen har hatt en teori om at det kan ha blitt brukt PCB-holdig forskalingsolje, men det finnes lite dokumentasjon på dette. Det kan uansett tenkes at det er en type overflatebehandling og at man dermed ville oppnådd lavere konsentrasjon med en kjerneprøve. Prøven som ble analysert var av de ytterste 1-2 cm. I forslaget til ny forskriftstekst er det lagt opp til at det må søkes Miljødirektoratet om tillatelse dersom konsentrasjon overstiger grenseverdier tilsvarende normverdi. På bakgrunn av dette anbefaler Norconsult tiltakshaver å søke Miljødirektoratet om tillatelse om de ønsker å gjenbruke massene. De påviste konsentrasjonene er relativt lave. Dersom kilden er en overflatebehandling, vil den reelle gjennomsnittskonsentrasjon også være enda lavere. I SINTEFs rapport «Estimering av utlekking fra betong forurenset med metaller og PCB» er grense for hvor mye PCB i betong som kan gi nevneverdig forurensning i nærliggende resipienter beregnet til 0,25 mg/kg PCB-7 (SINTEF, 2012). Dette tilsvarer gjennomsnittskonsentrasjonen i den prøvetatte betongen. Beregningen til SINTEF er en konservativ beregning av maksimal utlekking. Reell utlekking vil derfor trolig være vesentlig lavere. I arbeidet SINTEF gjorde ble det også utført utlekkingsforsøk på betongprøver med kjent innhold av PCB og tungmetaller. Det ble gjennomført utlekkingsforsøk med hensyn på PCB for prøve P1, P4 og P5. Disse inneholdt henholdsvis 0,168 mg/kg PCB-7, 0,044 mg/kg PCB-7 og 0,194 mg/kg PCB-7. Det ble ikke påvist utlekking av PCB i disse prøvene. Prøve P1 og P5 er sammenlignbare i konsentrasjonsnivå med prøvene hvor det ble påvist PCB i bygningen i Elvegata 15. Det er også verdt å merke seg at for jordmasser er det tillatt å la forurensede masser med opp til 0,5 mg/kg PCB-7 ligger for alle typer areal bruk uten å gjøre stedsspesifikke sprednings- og helsevurderinger. Ved nyttiggjøring av massene som oppfyllingsformål vil de legges minst 1 meter over grunnvannstand og det vil bli fylt på med rene masser over, minimum 0,5 meter. Det vil bli etablert vegetasjonsdekke over dette. Nærmeste resipient er Indre Vågen i Sandnes innerst i Gandsfjorden. I Vågen er det registrert en rekke arter med nasjonal forvaltningsinteresse. Prøvetaking gjennomført av Norconsult og COWI viser at sedimenter flere steder i Indre Vågen er i tilstandsklasse V «Svært dårlig» iht. TA-2229 (Norconsult AS, 2014). Da det ikke er forventet å spres helse- og miljøskadelige forbindelser fra betongmassene, anses oppfyllingen ikke som noen risiko for å ha negativ innvirkning på viktige arter i fjorden, og heller ikke forverre tilstanden i fjordsedimentene. n:\516\23\5162318\5 arbeidsdokumenter\54 søknad mdir\risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong elvegata 15.docx 2016-04-28 Side 9 av 11

Konklusjon Betong og tegl fra rivearbeidene er ønsket gjenbrukt under følgende vilkår: Miljøsanering av alle forekomster av farlig avfall gjennomføres iht. miljøsaneringsbeskrivelse. Betong tygges fri for armering. Armering leveres som metall til godkjent avfallsmottak. Massene ligger minimum 1 meter over vannstand. Massene overdekkes med rene masser. Det etableres vegetasjonsdekke over de gjenbrukte massene overdekket med rene masser. n:\516\23\5162318\5 arbeidsdokumenter\54 søknad mdir\risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong elvegata 15.docx 2016-04-28 Side 10 av 11

Referanser Klima-og miljødepartementet, K. (1981). Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Sist endret LOV-2013-06-14-48. Miljødirektoratet. (2009). Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. TA 2553/2009. Miljødirektoratet. (2013). Disponering av betongavfall. Faktaark M-14 2013. Miljødirektoratet. (2014). Naturbase. http://www.miljødirektoratet.no/no/tjenester-ogverktoy/database/naturbase/. Miljødirektoratet. (2016, 04 18). Mindre PCB og meir gjenbruk av betongavfall. Hentet fra miljodirektoratet.no: http://www.miljodirektoratet.no/no/nyheter/nyheter/2016/april/mindre- PCB-og-meir-gjenbruk-av-betongavfall/ Miljødirektoratet, V. A. (2016). Forslag til forskrift om betong- og teglavfall (foredrag). Norconsult AS. (2014, Januar 16). Miljøvurderinger ved Peling. Sandnes. Norconsult AS. (2016). Miljøsaneringsbeskrivelse Elvegata 15. SINTEF. (2012, Februar 13). Estimering av utlekking fra betong forurenset med metaller og PCB. n:\516\23\5162318\5 arbeidsdokumenter\54 søknad mdir\risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong elvegata 15.docx 2016-04-28 Side 11 av 11