MØTEINNKALLING FOR ELDRERÅDET

NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.04.2012 kl. 12.00 STED: MØTEROMMET 5. ETG. MØTEINNKALLING FOR ELDRERÅDET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 5/12 6/12 7/12 8/12 9/12 REFERATER VÅRKONFERANSE FOR DE KOMMUNALE ELDRERÅDENE I OPPLAND 2012 VERDENS AKTIVITETSDAG 10. MAI 2012 FORPROSJEKT FASE 1 - ULIKE BOFORMER SAMHANDLINGSREFORMEN - STATUS FORPROSJEKTER NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. april 2012. Arne Røkke leder

Lnr.: 4052/12 Arkivsaksnr.: 12/802 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: REFERATER Administrasjonens innstilling: 1 Møteprotokoll fra møte i Oppland fylkes eldreråd den 13.02.2012. 2 Oppland fylkes eldreråd perioden 2011 2015 3 Møteprotokoll fra møte i Det kommunale eldreråd i Søndre Land 28.03.2012 NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. mars 2012 John Løvmoen kommunalsjef Liv Furuseth

Søndre Land kommune side 1 MØTEPROTOKOLL Det kommunale eldreråd Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.03.2012 Tid: 11:30 14:30 Til stede på møtet Medlemmer: Olaug Lihagen, Ole Edv. Sand, Kolbjørn Haug, Kjell Olberg, Astrid Westrum, Mikal Bondlid, Petter Kjell Odnessveen. Forfall: Ingen Varamedlemmer: Nils S. Larsen (frivillig observatør) Fra adm. (evt. andre): Kjeld Dag Svendsen, ordfører Terje Odden til sak 1/12. Innkalling: Ok Merknader: Ingen Behandlede saker: F.o.m 1/12 t.o.m 5/12. Underskrifter: Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Hov, 28.03.12 Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: 2860 HOV HOVTelefaks:

SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/12 12/468 KONSTITUERING AV NYTT ELDRERÅD 2/12 12/467 REFERATSAKER ELDRERÅDET 28.03.12 3/12 12/461 MØTEPLAN FOR DE KOMMUNALE RÅDENE VÅREN 2012 4/12 12/463 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR NYTT FORTAU OG GANG- OG SYKKELSTI LANGS FV.247 HOV SENTRUM - RÅDYRVEGEN OFFENTLIG ETTERSYN 5/12 12/465 FORSLAG TIL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SØNDRE LAND KOMMUNE - UTTALE Side 2 av 5

1/12 KONSTITUERING AV NYTT ELDRERÅD Innstilling: Behandling: Valg av leder: Kjell Olberg foreslo Olaug Lihagen. Andre forslag forelå ikke og Olaug Lihagen ble enstemmig valgt. Valg av nestleder: Kjell Olberg foreslo Ole Edv. Sand. Andre forslag forelå ikke og Ole Edv. Sand ble enstemmig valgt. Vedtak: Søndre Land Eldreråd vedtar at: 1. Olaug Lihagen velges til leder av Søndre Land Eldreråd 2011-2015 2. Ole Edv. Sand velges til nestleder av Søndre Land Eldreråd 2011-2015. Enstemmig. 2/12 REFERATSAKER ELDRERÅDET 28.03.12 Innstilling: Behandling: Vedtak: Referatsakene tas til etterretning med følgende merknader/tillegg: 1. Invitasjon til Vårkonferansen for de kommunale eldrerådene i Oppland på Honne kurs- og konferansesenter, Biri 8.-9. mai 2012. Vedtak: Disse deltar: Olaug Lihagen, Ole Edv.Sand og Petter Kjell Odnessveen. 2. Brev av 21.mars 2012 fra Bygg og Eiendom vedr. planer for ombyggingsarbeider på Hovli. Vedtak: Saken utsettes til neste møte (19/4) der representanter fra Bygg og Eiendom og Helse og Omsorg bes møte for å orientere nærmere om planene. 3. Sak til neste møte: Den Kulturelle Spasérstokken. Tjenesteområde kultur inviteres til å orientere om fjorårets tilskudd og årets søknad. Rådets medlemmer bes om å komme Side 3 av 5

med forslag til hva tilskudd kan brukes til. 3/12 MØTEPLAN FOR DE KOMMUNALE RÅDENE VÅREN 2012 Innstilling: Rådet vedtar rådmannens forslag til møteplan. Behandling: Innstillingen ble enst. vedtatt. Det understrekes at det er mulig å avlyse møter der hvor det er lite saker. Vedtak: Rådet vedtar rådmannens forslag til møteplan. 4/12 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR NYTT FORTAU OG GANG- OG SYKKELSTI LANGS FV.247 HOV SENTRUM - RÅDYRVEGEN OFFENTLIG ETTERSYN Innstilling: Behandling: Forslag til uttale fra Ole.Edv Sand ble utdelt. Sands forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Bygging av nytt fortau og gang- og sykkelsti fra Hov til Rådyrvegen er et tiltak som har vært etterspurt i mange år. At vi nå i nærmeste framtid får en løsning på dette vil bli en stor trafikkmessig forbedring og øke sikkerheten både for gående og kjørende. Det bør spesielt tilrettelegges for funksjonshemmede med resposer og hvileplasser på flere steder da store deler av vegen har en relativt sterk stigning. På strekningen må det tilrettelegges for holdeplasser for kollektivtrafikk og det hadde vært ønskelig å få en avklaring med Jernbaneverket slik at jernbanetraseen kunne vært brukt som gangvei videre fra Hov stasjon til Idrettsplassen. Det er og viktig å få en god belysning på strekningen. Side 4 av 5

Når denne vegstrekningen er utbedret må det arbeides videre med å få en akseptabel standard på fv. 247 fra Rådyrvegen til Hasvoldseter. Det vil si at denne strekningen må komme med i Oppland fylkes vegplan for perioden 2014 2017. 5/12 FORSLAG TIL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SØNDRE LAND KOMMUNE - UTTALE Innstilling: Behandling: Vedtak: Eldrerådet i Søndre Land slutter seg til planen med følgende endringer: 1. Nytt pkt.6 under Kommunal veg på side 11: Det etableres en gangsti fra Hov båthavn til kraftstasjonen som et avlastningstiltak for å bedre trafikksikkerheten på hovedvegen. 2. Rådet ber om at det arbeides for at rutebussen går oppom Fall slik den gjorde før, da det ikke er gang- og sykkelveg langs hovedvegen syd for Fall. Enstemmig. Side 5 av 5

Lnr.: 3977/12 Arkivsaksnr.: 12/782 Arkivnøkkel.: 074 Saksbehandler: LFU Utskrift til: VÅRKONFERANSE FOR DE KOMMUNALE ELDRERÅDENE I OPPLAND 2012 Sammendrag: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg: Invitasjon og program for vårkonferansen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Oppland fylkes eldreråd inviterer til vårkonferanse 2012 på Honne 8. og 9. mai 2012. Det inviteres inntil 3 representanter fra de kommunale eldrerådene + sekretær. Påmeldingsfristen er 20. april 2012. Vurdering: Eldrerådet i Nordre Land bør også i år stille med 2-3 representanter og sekretær. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Eldrerådet til å fatte slikt vedtak: Saken legges fram uten innstilling. NORDRE LAND KOMMUNE, den 26. mars 2012 John Løvmoen kommunalsjef Liv Furuseth

Lnr.: 4053/12 Arkivsaksnr.: 12/803 Arkivnøkkel.: C22 Saksbehandler: LFU Utskrift til: VERDENS AKTIVITETSDAG 10. MAI 2012 Vedlegg: Brev fra Pensjonistforbundet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: På møte i Eldrerådet den 17.01.2012 ble det tatt opp om Eldrerådet skulle gjøre noe i forhold til Verdens aktivitetsdag den 10. mai 2012. Det ble vedtatt på dette møtet at saken skulle tas opp igjen på neste møte. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Eldrerådet til å fatte slikt vedtak: Saken legges fram uten innstilling. NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. mars 2012 John Løvmoen kommunalsjef Liv Furuseth

Lnr.: 4598/12 Arkivsaksnr.: 12/896 Arkivnøkkel.: G00 Saksbehandler: JLM Utskrift til: FORPROSJEKT FASE 1 - ULIKE BOFORMER Sammendrag: Forprosjektet Ulike Boformer er gjennomført i perioden august 2011 mars 2012. I tråd med anbefalingene i forprosjektets fagrapport foreslår rådmannen at fase 2 av forprosjektet startes, og at det igangsettes regulering av området ved Landmo til formål å kunne bygge heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Samtidig må det iverksettes arbeid for å sikre leie/kjøp av arealet. Forprosjekt fase 2 skal utrede bygning som er universelt utformet og som er tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi, som en antar det blir stor utvikling av og økt bruk av i fremtiden. Kostnader ved bygg og bemanning innarbeides i kommunens økonomiplan. Rådmannen foreslår ikke annen bygging nå. Vedlegg: Fagrapport for forprosjektet fase 1, Ulike boformer. Kartutsnitt over Landmoområdet med forslag til plassering Kartutsnitt over Korsvollområdet Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Samhandlingsreformen trådde i kraft 1. januar i år. Rådmannen har gitt prosjektleder som ble tilsatt i den forbindelse, blant annet et oppdrag med slik målsetting: Hvilke boformer er det nødvendig å tilby kommunens befolkning ut fra at vi vet at det i fremtiden vil bli flere kronikere, flere eldre, samt flere pasienter med sammensatte lidelser, livsstilsykdommer, rus og psykiatri. Disse må hjelpes til å best mulig mestre sykdommen sin. Fagrapporten som er vedlagt, er utarbeidet i en arbeidsgruppe bestående av: - Kjetil Holmen, enhetsleder, omsorg - Mary E. Gjefle, avdelingsleder, psykisk helsearbeid - Tine Pedersen, avdelingsleder, Soltun - Nina Lille-Homb, leder, tildelingskontoret

- Grethe Bjørke, fagleder, NAV - Astrid Kringli Hagen, avdelingsleder, eiendom - Frøydis Fretheim, prosjektleder Samhandlingsreformen Prosjektgruppa har jobbet i perioden oktober 2011 mars 2012. Flyktningetjenesten, miljøarbeidertjenesten og tilrettelagte tjenester har vært konsultert underveis. Samfunnsutviklingen vil sannsynligvis gi et økende behov innenfor helse- og omsorgstjenestene i årene fremover. Vi får en befolkning som blir eldre, samtidig som det kan se ut som mennesker med ulike livsstilssykdommer og psykiske vansker/lidelser også vil øke i antall. Samtidig vet vi at stadige medisinske fremskritt og forebyggende tiltak kan ha positiv påvirkning på befolkningens helsetilstand. Gjennom samhandlingsreformen videreføres og utvides kommunens ansvar og oppgaver. Samhandling mellom kommuner og helseforetak fremmes ved bestemmelser om lovpålagte samarbeidsavtaler, kommunal medfinansiering og betaling for utskrivingsklare pasienter fra dag 1. Lovverket Kommunens plikter reguleres i helse- og omsorgstjenesteloven som erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Pasientenes/brukernes rettigheter reguleres i pasient- og brukerrettighetsloven. Yrkesutøvelsen reguleres i helsepersonelloven. Folkehelseloven pålegger kommunen et helhetlig ansvar for innbyggernes helse. Lov om sosiale tjenester i NAV har som formål å; bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. I 15 sier loven at; kommunen i Nav skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette medfører at egenansvaret for egen boligsituasjon er plassert hos den enkelte innbygger, kommunen har ikke plikt til å skaffe alle med behov for omsorgsboliger dette, men skal bidra til at alle personer skal ha et tilbud om bolig. I 27, om midlertidig botilbud heter det; Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. I tillegg må da kommunen bidra til at disse personene raskt får tilbud om varig bolig. Hvem som ikke selv kan ivareta sine interesser er en vurdering, og hva og hvem som tilbys kommunal bolig varierer noe fra kommune til kommune. Sannsynlige utfordringer fremover Antall innbyggere i Nordre Land kommune over 67 år med et mulig hjelpebehov, vil sannsynligvis øke betydelig i årene fremover Levealderen vil øke og aldersdemens blir den største helsemessige utfordringen innen eldreomsorgen, antallet antas fordoblet frem til 2040. Ca 80 % av de som er på sykehjem i dag er demente. Om lag 50% av de som er demente, bor utenfor institusjon. Antall mennesker med livsstilssykdommer vil øke (KOLS, diabetes, overvekt, rus).

Det er mange som har lite støtte i familie og nettverk Det er noen som vokser opp uten å lære seg det mest basale for å fungere i egen husholdning, slik som matlaging, renhold og økonomistyring. Disse er sårbare i forhold til å utvikle rus/psykiatriproblemer. Det er sannsynlig at det blir færre frivillige omsorgsytere Økt behov for tjenester, men nedgang i arbeidsdyktig del av befolkningen kan skaffe økt konkurranse om kompetanse og det kan bli vanskeligere å skaffe kvalifisert og nok personale Morgendagens brukere vil stille større krav til individuelt tilpasset tjenestetilbud Samfunnet internasjonaliseres både med hensyn til arbeidskraft og innhenting av tjenester. Tjenestetilbudet Boformene til omsorgsformål har endret seg fra aldershjem med to- eller flersengsrom, felles kjøkken og bad i korridoren, til moderne sykehjem med enerom og eget bad, samt omsorgsboliger, ofte i form av leiligheter bygd sammen i tun eller blokkbebyggelse med base for hjemmetjenester og andre servicefunksjoner i umiddelbar nærhet. Folk ønsker som regel og skal få bo i egen bolig så lenge som mulig, og tjenester ytes på individuelt grunnlag som hjemmetjenester. For demente er det viktig med spesiell tilrettelegging med få hindringer og hvor de kan få være med å delta i dagliglivets oppgaver som er med og stimulerer sanser og funksjoner. De har også behov for tilrettelagt uteområde der de trygt kan ferdes. Mange av dagens beboere på sykehjemmet vil kunne klare seg i en slik bolig, som har et lavere omsorgsnivå enn sykehjem. Det er sannsynlig at det vil bli en stadig utvikling av teknologiske hjelpemidler som vil gi hjelpetrengende stadig større grad av selvstendighet, og for mange større verdighet. Boliger må legges til rette for slikt. Regjeringen legger gjennom investeringstilskuddet i Husbanken til rette for at sykehjem og omsorgsboliger som bygges og moderniseres med tilskudd, blir universelt utformet og tilpasset og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Det er grunn til å tro at boliger som er gode for mennesker med demens og kognitiv svikt å bo i, også er gode for de aller fleste i forhold til at den kommunale omsorgstjenesten nå dekker hele livsløpet fra barn og unge til voksne og eldre med en rekke ulike problemer, diagnoser og funksjonsnedsettelser. Trender og forskning tilsier at vi må tenke annerledes rundt hjelpetrengende og morgendagens eldre enn vi har gjort til nå, de vil antagelig ikke bosettes på et rolig sted, men være i tett interaksjon med resten av samfunnet. Sentrumsnærhet og lett tilgang til offentlig kommunikasjon er viktig både for de som skal bo og for de som skal arbeide her. Vurdering: I framtida bør det bli like vanlig å forberede boligen sin på egen alderdom, som å tilrettelegge boligen slik som vi gjerne gjør i andre livsfaser. Fremtidas seniorgenerasjon kommer til å ha betydelige ressurser og kommer til å sette krav til å ha et aktivt liv som deltagere selv.

Ved å ta i bruk ny teknologi og hjelpemidler kan en klare å mestre dagliglivet på egenhånd, og være mest mulig uavhengig. Det er sannsynlig at ny teknologi vil bli avdramatisert og normalisert og at mange eldre vil ha de mulighetene som finnes her for å øke selvhjulpenhet, og dermed verdighet. Det er viktig å ta del i fysiske, sosiale og kulturelle aktiviteter og i opplæring, opptrening og rehabilitering selv om en opplever funksjonsfall. Vi har mye kunnskap om at folk i hovedsak ønsker å bo i sitt eget hjem så lenge som mulig og at rehabilitering gir raskest fremgang når det foregår hjemme. Likevel vil vi ha behov for å tilby kommunale boliger til noen. I Nordre Land kommune er det mange boliger som er gode å bo i for eldre med noe bistandsbehov, men en vesenlig mangel i tjenestetilbudet er heldøgnsbemannede boliger som er spesielt tilrettlagt for demente. I forbindelse med Samhandlingsreformen er det et behov for å øke kapasiteten på korttidsplasser på rehabiliteringsavdelingen vår. De siste månedene har det vært et betydelig overbelegg. På sikt vil sannsynligvis behovet for korttidsplasser til både forebygging og rehabilitering øke, og kommunene får ansvar for et øhjelps-/observasjonstilbud fom 2016. Samtidig har vi heller ingen boliger med bemanningsmuligheter å tilby til unge voksne som av ulike årsaker har dårlig boevne eller til mennesker med rus og/eller psykiatrivansker/lidelser. Prosjektleder anbefaler i fagrapporten at det i Nordre Land kommune igangsettes et forprosjekt fase 2 der det utarbeides konkrete planer med tegninger og kostnadsberegninger for regulering, prosjektering, bygging og opparbeidelse av uteareal/sansehage av 16 heldøgnsbemannede omsorgsboliger ved Landmo. Ordningen med tilskuddene til bygging fra Husbanken er tidsbegrenset til ut 2013, vi har en sannsynlig økning på 10 demente i løpet av 7 år, en ytterligere rask stigning i antall deretter. Vi har hatt overbelegg på dagens omsorgssentra i den siste tiden. Vi vil også trenge flere korttidsplasser som en følge av Samhandlingsreformen. Det er en forutsetning at bygget blir for heldøgns pleie- og omsorg, at det blir universelt utformet og at det blir tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og annen velferdsteknologi. Under forutsetning av at bruken av teknologi avdramatiseres og normaliseres, vil dette gi nye muligheter for at eldre vil kunne øke grad av selvhjulpenhet i fremtiden. For mange vil dette ses på som et bidrag til å beholde mer verdighet. De som har utviklet en sterk grad av demens vil likevel også ha behov for særskilt tilrettelagt bolig og heldøgns pleie og omsorg. De som har sterk grad av psykiske vansker/lidelser og/eller dårlig boevne vil som oftest ha sterk øking av livskvalitet ved å få anledning til å bo i et bofellesskap. Begrunnelse for å legge boligene på Landmo er sentrumsnærheten med: - I og med at de nye heldøgnsbemannede omsorgsboligene på sikt skal frigjøre plass til korttidsplasser og rehabiliteringsplasser (og kanskje Ø-hjelps-plasser på lengre sikt) vil det være hensiktsmessig å etablere disse plassene i nærhet av det allerede etablerte tilbudet. - Vi må sannsynligvis tenke annerledes rundt morgendagens eldre enn vi har gjort til nå, de vil antagelig ikke bosettes på et rolig sted, men være i tett interaksjon med resten av samfunnet. (Jfr anbefalinger fra Norsk Form) - størst mulighet for å skape høyt og tverrfaglig kompetansenivå

- eventuelt lærings- og mestringssenter for brukere og pårørende, treningsgrupper, selvhjelpsgrupper vil sannsynligvis utvikles her - tettest til alle servicefunksjoner - best offentlig kommunikasjonstilbud - muligheten for å skape aktivitet i samarbeid med barnehager, skoler og frivillige lag og foreninger er omtrent lik, men Dokka har den videregående skolen - pårørende fra hele kommunen er sannsynligvis oftere i nærheten av Dokka og kan kombinere besøk med andre ærend, enn pårørende fra Dokka eller andre av grendene er i nærheten av Korsvold av ulike årsaker. Anslåtte kostnader ved ulik bygging Tradisjonell bygging Modulbygg Tilskudd fra Husbanken Kr. 33 333 x 840 = 28 mill Kr. 25 000 x 840= 21 mill Ca 25 % = ca 7 mill eller ca 5 mill Kr 150 00.- må avsettes til regulering av området Videre anbefaler prosjektleder at det prosjekteres et bygg ala boligene vi har i Rudsgata for mennesker med rus og/eller psykiatridiagnoser. Institusjonsplassene i spesialisthelsetjenesten er sterkt redusert de siste årene, men økningen i antall personer med disse lidelsene er økende. Byggekostnader i 2011 var kr. 7 mill, en kan regne med tilskudd fra Husbanken på ca. 30 % til dette formålet= 2,1 mill. Dette vil være et bygg som er lett å bruke til andre grupper/personer som trenger bolig også. Trenger ikke heldøgnsbemanning. Det anbefales til slutt fra prosjektleder å utrede bruk av 2 av leilighetene i Nybovegen for å utvikle et botilbud for unge voksne med dårlig boevne. Rådmannen ser at prosjektleder anbefaler videre utredning av botilbud til tre brukergrupper (i prioritert rekkefølge): demente rus/prykiatri unge voksne Rådmannen bestrider ikke behovet for disse boligene, men vil likevel, i denne omgang, kun anbefale å gå videre til forprosjekt fase 2 med heldøgnsbemannede omsorgsboliger for demente. Det er flere grunner til dette. Av argumenter nevnes; økonomisk investeringsnivå, kapasitet på gjennomføring av investeringsprosjekter, en mer grunnleggende diskusjon om hvem som skal dekke bobehov. Botilbud for rus/psykiatri og unge voksne kan tas opp på et senere tidspunkt, når det er gjort ytterligere avklaringer rundt rådmannens umiddelbare argumentasjon. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Eldrerådet til å råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak:

Kommunestyret vedtar igangsettelse av et forprosjekt fase 2, der det utarbeides konkrete planer med tegninger og kostnadsberegninger for regulering, prosjektering, bygging og opparbeidelse av uteareal/sansehage av 16 heldøgnsbemannede omsorgsboliger ved Landmo. Til forprosjektet fase 2 vedtas en bevilgning på kr. 300.000,- samt kr. 150.000,- til regulering av vedtatt areal, totalt kr. 450.000,-, finansiert fra disposisjonsfond. NORDRE LAND KOMMUNE, den 11. april 2012. Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

Nordre Land kommune FAGRAPPORT FORPROSJEKTRAPPORT- FASE 1. ULIKE BOFORMER Om å gjøre boliger og omgivelser gode å bo i - og bli gammel i C:\Users\lfu\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\OLK3D40\Prosjektrapport-Ulike boformer1.doc 1

INNHOLD INNHOLD... 4 0. SAMMENDRAG... 9 1. INNLEDNING... 11 1.1. Bakgrunn... 11 1.2 Prosjektmål... 11 1.3 Prosjektbeskrivelse... 13 2 SENTRALE FØRINGER... 14 2.1 Samhandlingsreformen... 15 2.2 Kommunenes helse- og omsorgstilbud - lovverket... 18 2.3 Andre sentrale føringer utviklingstrekk... 20 2.4 Forebygging av konflikter ved eventuell utbygging... 25 2.5 Sannsynlige utfordringer... 26 2.6 Omsorgstrappa... 28 2.7 Definisjoner institusjon/omsorgsbolig... 28 2.7.1 Institusjonsplasser... 28 2.7.2 Omsorgsboliger med og uten bemanning... 28 2.7.3 Med heldøgnsbemanning:... 28 2.7.4 Tilrettelagte botilbud for personer med demens... 28 3 STATUS OG BEHOVSVURDERING... 28 3.1 Tidligere planer/utredninger... 28 3.2 Befolkningsutvikling... 28 3.3 Antall sykehjemsplasser, omsorgsboliger og andre utleieboliger i N. Land kommune pr. 01.01.12. som kommunen disponerer eller påvirker tildeling av... 28 3.4 Andre kommuners tilbud på området... 28 3.5 Grupper som trenger hjelp til å skaffe bolig... 28 3.5.1 Demente... 28 3.5.2 Mennesker med nedsatt funksjonsevne... 28 3.5.3 Unge voksne... 28 3.5.4 Andre som trenger boliger... 28 3.5.5 Flyktninger... 28 4. OPPSUMMERING AV BEHOV... 28 C:\Users\lfu\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\OLK3D40\Prosjektrapport-Ulike boformer1.doc 2

5 VURDERING AV EKSISTERENDE BYGNINGSMASSE... 28 5.1 Eksisterende kommunale bygg... 28 5.2 Andre kommunale eiendommer... 28 5.3 Oppsummering... 28 6. VURDERING AV LOKALISERING... 28 6.1 Tidligere utredning/forslag fra våren 2010... 28 6.1. Andre mulige lokaliseringer... 28 6.3 Torpa eller Dokka, Korsvold eller Landmo... 28 6.4 Omsorgsboliger for personer med rus/psykiatriproblemer... 28 6.5 Omsorgsboliger for unge... 28 6.6 Det regionale prosjektet... 28 7. KOMPETANSE... 28 7.1 Kompetanse... 28 8 ØKONOMI... 28 8.1 Tradisjonell bygging... 28 8.2 Modulbygg... 28 8.3 Investeringstilskudd fra Husbanken... 28 8.4 Anslåtte kostnader ved ulik bygging... 28 8.5 Kostnader ved regulering... 28 8.6 Bemanningsbehov... 28 9 ANBEFALING... 28 C:\Users\lfu\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\OLK3D40\Prosjektrapport-Ulike boformer1.doc 3

0. Sammendrag 1. Prosjektgruppa anbefaler at Nordre Land kommune bygger 16 heldøgnsbemannede omsorgsboliger for demente. Vi har i dag ingen boliger med optimale utforming for gruppen demente, faglige anbefalinger tilsier spesialtilpasset utforming. Fremskrivninger av befolkningen tilsier at vi om 7 år har 10 flere demente enn i dag om 25 år 40. Bygging av nye heldøgns bemannede boliger vil sannsynligvis kunne frigjøre en del av plassene på Soltun fordi det i dag bor pasienter der som vil kunne klare seg med et lavere omsorgsnivå. 2. Gjennom slik bygging vil også pasienter som i dag bor på langtidsplass på Rehab kunne bo på frigjorte rom på Soltun. Da vil vi få flere plasser på Rehab som omdisponeres til korttidsplasser, til mer behandlende pleie og rehabilitering som kommunene har fått ansvar for ved Samhandlingsreformen. Nordre Land vil få et stadig stigende antall eldre, og en må regne med at behov for omsorgs-/sengeplasser blir økende, selv om vi iverksetter mange tiltak av forebyggende art og at det initieres mer tilrettelegging i private boliger. 3. Det anbefales at det etableres to boenheter med fellesareal for unge med dårlig boevne. Det er forholdsvis enkelt å omprioritere hus vi allerede eier til dette formålet, fellesarealet kan også være en naboleilighet, i kombinasjon med krisebolig som det innimellom er behov for. 4. Likeledes bør det bygges et bokollektiv for mennesker med rus/psykiatriproblemer med fellesareal. Det har i de siste årene forgått en betydelig redusering av sengeplasser i spesialisthelsetjenesten, og for noen pasienter oppnår en høy grad av styrket livskvalitet hvis en kan gi dem et trygt sted å bo over tid og med tett oppfølging. 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Samhandlingsreformen trådde i kraft 1. januar i år. Det skal i Nordre Land kommune, innen 30.06.2012, legges frem ulike forprosjektrapporter, med anbefalinger om hvilke tiltak Nordre Land kommune skal implementere i forbindelse med samhandlingsreformen. Dette delprosjektet, denne fagrapporten omhandler boliger. 1.2 Prosjektmål Forprosjektrapporten skal utrede hvilke boformer det er nødvendig å tilby kommunens befolkning ut fra at vi vet at det i fremtiden vil bli flere kronikere, flere eldre, samt flere pasienter med sammensatte lidelser, livsstilsykdommer, rus og psykiatri. Disse må hjelpes til å best mulig mestre sykdommen sin. Resultatmål Innen 30.06.2012. skal det foreligge en analyse som beskriver hva som er N. Land kommunes behov for ulike boformer? Skal det bygges omsorgsboliger med heldøgns bemanning for demente, og evt. andre grupper (psykiatri-rus) med kroniske lidelser som trenger en høyere trygghet enn i eget hjem. Dette vil kunne frigjøre eksisterende bygningsmasse, som kan C:\Users\lfu\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\OLK3D40\Prosjektrapport-Ulike boformer1.doc 4

benyttes til mer behandlende pleie/observasjon (annet delprosjekt) og behovet vi får for akutt/observasjonssenger fra og med 01.01.2016. Effektmål Nordre Land kommune skal legge til rette for å dekke befolkningens boligbehov og bosettingsønsker. Nordre Land kommune skal yte tjenester til brukere mest mulig nært hjemmet, og etter prinsippene om Beste effektive omsorgsnivå (BEON). 1.3 Prosjektbeskrivelse Forprosjektet skal inneholde en utredning av Nordre Land kommunes behov for ulike boformer. Områder som prosjektet skal utrede: Sentrale føringer Samhandlingsreformen Status Befolkningsutvikling og behovsutvikling Behov for tilrettelagte boliger Avklare bruk av eksisterende bygningsmasse Avklare behov for utbygging og presentere alternative løsninger for dette Vurdere lokalisering Kartlegge mulighetene for økonomisk tilskudd Anslå kostnader til investering og drift, herunder anslå behov for bemanning Prosjektgruppa har bestått av: - Kjetil Holmen, enhetsleder, omsorg - Mary E. Gjefle, avdelingsleder, psykisk helsearbeid - Tine Pedersen, avdelingsleder, Soltun - Nina Lille-Homb, leder, tildelingskontoret - Grethe Bjørke, fagleder, NAV - Astrid Kringli Hagen, avdelingsleder, eiendom - Frøydis Fretheim, prosjektleder Samhandlingsreformen Prosjektgruppa har jobbet i perioden oktober 2011 mars 2012. Flyktningetjenesten, miljøarbeidertjenesten og tilrettelagte tjenester har vært konsultert underveis. 2 Sentrale føringer Samfunnsutviklingen vil sannsynligvis gi et økende behov for helse- og omsorgstjenester i årene fremover. Vi får en befolkning som blir eldre, samtidig som det kan se ut som mennesker med ulike livsstilssykdommer og psykiske vansker/lidelser også vil øke i antall. Samtidig vet vi at det stadig gjøres medisinske fremskritt og at vi kan gjøre mye ved å i verksette forebyggende tiltak. C:\Users\lfu\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\OLK3D40\Prosjektrapport-Ulike boformer1.doc 5

2.1 Samhandlingsreformen Fra og med 1. januar 2012 trådde samhandlingsreformen i kraft med ny Folkehelselov og ny Lov og helse- og omsorgstjenester med tilhørende forskrifter. Samhandlingsreformen har blant annet kommet som en følge av at man på grunn av befolkningsøkning og sammensetning må tenke annerledes i framtidas helse Norge. Målet med reformen er bedre folkehelse og bedre helsetilbud med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukerne. Samhandlingsreformen kan ses på som et langsiktig utviklingsprogram som innebærer nye oppaver og økt ansvar for kommunene i et helhetlig og forutsigbart pasientforløp. Det skal satses mer på forebyggende arbeid og tidlig innsats for å om mulig å hindre at sykdom oppstår, og/eller hindre at den utvikler seg. Pasienter/brukere og deres pårørende skal møte mer helhetlige og koordinerte tjenester. Behandling som i dag skjer i sykehus, men som kan gis på en like god måte i kommunene, skal i fremtiden skje i kommunene. Kommunene skal betale for pasienter som er definert utskrivningsklare, som kommunene ikke kan ta i mot, fra og med dag 1. Det er overført penger fra helseforetakene til kommunene for å dekke disse kostnadene, det er et mål at de skal kunne ta i mot disse pasientene selv. For N. Land kommune har dette de to siste år vært ca. 100 døgn pr. år. Kommunene får medfinansieringsansvar for de fleste medisinske konsultasjoner og innleggelser i spesialisthelsetjenesten fra og med 01 01 2012. Det er overført midler fra helseforetakene til kommunene som skal dekke dette medfinansieringsansvaret. Kommunene får plikt til å etablere et tilbud om øyeblikkelig hjelp og døgntilbud for pasienter som har behov for enklere behandling og/eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden 2012-2015. Tiltaket skal fullfinansieres og skal bygges gradvis opp i kommunene. Det legges opp til en særskilt satsning på demente gjennom øremerkede tilskudd til aktivitetstilbud på dagtid. Effekten av et slik tilbud kan være at behov for heldøgns plass utsettes og ikke minst at omsorgspersonene rundt den demente får nødvendig avlastning. 2.2 Kommunenes helse- og omsorgstilbud - lovverket Gjennom samhandlingsreformen videreføres og utvides kommunens ansvar og oppgaver. Samhandling mellom kommuner og helseforetak fremmes ved bestemmelser om lovpålagte samarbeidsavtaler, kommunal medfinansiering og betaling for utskrivingsklare pasienter fra dag 1. Kommunens plikter reguleres i helse- og omsorgstjenesteloven som erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Pasientenes/brukernes rettigheter reguleres i pasient- og brukerrettighetsloven. Yrkesutøvelsen reguleres i helsepersonelloven. Folkehelseloven pålegger kommunen et helhetlig ansvar for innbyggernes helse. Lov om sosiale tjenester i NAV har som formål å; bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. I 15 sier loven at; kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. C:\Users\lfu\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\OLK3D40\Prosjektrapport-Ulike boformer1.doc 6

Dette medfører at egenansvaret for egen boligsituasjon er plassert hos den enkelte innbygger, kommunen har ikke plikt til å skaffe alle med behov for omsorgsboliger dette, men skal bidra til at alle personer skal ha et tilbud om bolig. I 27, om midlertidig botilbud heter det; Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. I tillegg må da kommunen bidra til at disse personene raskt får tilbud om varig bolig. Hvem som ikke selv kan ivareta sine interesser er en vurdering i hvert enkelt tilfelle, og hva og hvem som tilbys kommunal bolig varierer fra kommune til kommune. 2.3 Andre sentrale føringer utviklingstrekk Kommunenes helse- og pleie-/omsorgstilbud har vært under utvikling i Norge i nyere tid. Dette har vært med å prege utviklingen av bolig- og omsorgstilbudet til grupper i samfunnet som trenger heldøgns pleie og omsorg. Trekkene i omsorgstjenestenes utvikling har vært (NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg). - fra familieomsorg til offentlige tjenester - fra institusjon til hjemmetjenester - fra velferdsstat til velferdskommune Institusjonene i spesialisthelsetjenesten er bygget ned, mennesker med psykiske lidelser bor ikke lenger på institusjon. Gjennom ansvarsreformen ble de store sentralinstitusjonene for mennesker med nedsatt funksjonsevne nedbygd og det ble bygd egnede omsorgsboliger i hjemmekommunene. Mange med heldøgns bemanning. Boformene til omsorgsformål har endret seg fra aldershjem med to- eller flersengsrom, felles kjøkken og bad i korridoren, til moderne sykehjem med enerom og eget bad, samt omsorgsboliger, ofte i form av leiligheter bygd sammen i tun eller blokkbebyggelse med base for hjemmetjenester og andre servicefunksjoner i umiddelbar nærhet. NOU 2011:11 ønsker at framtidas boligløsninger skal kombinere det beste fra de ulike tradisjonene i omsorgssektoren. Fra omsorgsboligene vil utvalget ta med seg den fullverdige bofunksjonen, som bedre ivaretar - respekten for privatliv - selvstendighet og størst mulig uavhengighet av andre - husleielovens rett til å bo - muligheten til fortsatt å bo sammen med ektefelle/partner, selv om bare en har behov for sykehjemstilbud Fra hjemmetjenestene tar en med seg - det individuelle tjenestetilbudet beskrevet i enkeltvedtak - fleksibiliteten og det daglige samspillet med familie og sosialt nettverk Og fra sykehjemmene tar en med seg - tryggheten som ligger i at det hele tiden er noen der - helsetjenestetilbudet - gode lokaler for de ansatte, behandlingsrom og fellesarealer Utvalget bak NOU 2011:11, legger til grunn at en av de største brukerne av omsorgsboliger i fremtiden vil være demente, og at for disse er det faglig enighet om at små enheter både bygningsmessig og organisatorisk som gir det beste tilbudet. C:\Users\lfu\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\OLK3D40\Prosjektrapport-Ulike boformer1.doc 7

Det er også grunn til å tro at det som er godt for mennesker med demens og kognitiv svikt i en slik sammenheng, også er godt for de aller fleste i forhold til at den kommunale omsorgstjenesten nå dekker hele livsløpet fra barn og unge til voksne og eldre med en rekke ulike problemer, diagnoser og funksjonsnedsettelser. Tjenesten har vært sterkt i vekst, har fått mange nye brukergrupper og påtatt seg en rekke nye oppgaver de siste 20 årene. Slik har det blitt en omsorgstjeneste for alle som har behov for bistand og assistanse, hjelp og pleie. Men vi har også uløste, komplekse utfordringer og oppgaver knyttet til boligtilbudet for unge voksne som faller ut av skole og arbeidsliv og rusmiddelbrukere og mennesker med dobbeltdiagnoser. Norsk form har i samarbeid med et tverretatlig kommunenettverk utarbeidet 7 gode råd for bedre omsorgsboliger: (Stiftelse, opprettet av Kulturdepartementet, som arbeider aktivt for å bedre menneskers livskvalitet og hverdag gjennom design og arkitektur). 1. Integrer omsorgssektoren i Kommuneplanen og i område- og boligpolitikken 2. Opprett tverrsektorielt samarbeid og legg til for helhetlig bruk av kommunenes ressurser. 3. Stimuler utvikling av nye og utradisjonelle løsninger, eksempelvis samlokalisering og naboskap til andre offentlige og private virksomheter. 4. Velg arkitektoniske løsninger av omgivelsene, ute og inne, som fremmer sosial og kulturelle aktiviteter. 5. Sørg for beliggenhet og utforming som gjør at også beboere i nærmiljøet kan delta i aktuelle aktiviteter; omsorgssenteret som lokalt møtested. 6. Utform omgivelser som fremmer trivsel og arbeidsglede blant de ansatte. 7. Ta i bruk ny teknolog Gode eksempler omtales på Omsorgspolitikk for morgendagens eldre; www.fritidforalle.no Regjeringen legger gjennom investeringstilskuddet i Husbanken til rette for at sykehjem og omsorgsboliger som bygges og moderniseres med tilskudd, blir universelt utformet og tilpasset og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Det betyr små enheter både bygningsmessig og organisatorisk. Små bofellesskap og avdelinger med tilgang til gode uteareal er bedre enn tradisjonelle sykehjem i flere etasjer med lange korridorer og store avdelinger (Demensplan 2015). «Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler». 2.4 Forebygging av konflikter ved eventuell utbygging Tidligere byggeprosjekt har vist at enkelte i lokalbefolkninga er skeptisk til eventuell uro som kan følge med leietakere i kommunale boliger. Kommunen har mulighet til å utarbeide husregler som kan ivareta både bruker og nærområdet til de ulike boligene, men det er store utfordringer i forhold til å få dette til å fungere i praksis. I tillegg kan en forebygge uro ved å pålegge vedlegg til leieavtalen med vilkår om kommunal oppfølging. Tilbud om kommunal bolig under forutsetning av at de også takker ja til oppfølgingstjenester vil kunne forebygge konflikter, samtidig som det lettere danner grunnlag for oppfølging og rehabilitering. Det er derfor avgjørende med tilstrekkelig tverrfaglig kommunal oppfølging til beboerne. 2.5 Sannsynlige utfordringer Antall innbyggere i Nordre Land kommune over 67 år med et mulig hjelpebehov forventes å øke betydelig i årene fremover C:\Users\lfu\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\OLK3D40\Prosjektrapport-Ulike boformer1.doc 8

Levealderen vil øke og aldersdemens blir den største helsemessige utfordringen innen eldreomsorgen, antallet antas fordoblet frem til 2040. Ca 80 % av de som er på sykehjem i dag er demente. Om lag 50% av de som er demente, bor utenfor institusjon. Antall mennesker med livsstilssykdommer vil øke (KOLS, diabetes, overvekt, rus). Det er mange som har lite støtte i familie og nettverk Det er noen som vokser opp uten å lære seg det mest basale for å fungere i egen husholdning, slik som matlaging, renhold og økonomistyring. Disse er sårbare i forhold til å utvikle rus/psykiatriproblemer. Det er sannsynlig at det blir færre frivillige omsorgsytere Økt behov for tjenester, men nedgang i arbeidsdyktig del av befolkningen kan skaffe økt konkurranse om kompetanse og det kan bli vanskeligere å skaffe kvalifisert og nok personale Morgendagens brukere vil stille større krav til individuelt tilpasset tjenestetilbud Samfunnet internasjonaliseres både med hensyn til arbeidskraft og innhenting av tjenester. Dette medfører at: Kommunene vil få flere oppgaver. Det må satses mer på at folk tar vare på egen helse (forebyggende arbeid). Det bør initieres at folk legger til rette boligen sin for alderdommen. Det vil bli økte driftsutgifter til helse- og omsorgstjenester. Fordi dagens bygningsmasse ikke er tilpasset demente, må vi utvikle boliger som er bygd og tilrettelagt for dem. Det bør utvikles flere former for botilbud for andre grupper som trenger hjelp til å skaffe bolig. Det bør utvikles flere og ulike former for dagtilbud. Tjenestetilbudet må fremdeles være tilpasset Verdighetsgarantien, Forskrift om verdig eldreomsorg ( 12.11.2010 nr 1426). 2.6 Omsorgstrappa Trinn 6. Trinn 5. Trinn 4. Trinn 3. Sykehjem Korttidsopphold for utredning, behandling, rehabilitering Omsorgsboliger med heldøgns bemanning Boformer med bemanning, bofellesskap og aktivitetstilbud Tilrettelagte botilbud Boformer uten bemanning, bofellesskap, bokollektiv, omsorgsboliger uten bemanning Tjenestetilbud (vanligvis med vedtak) Stimulering til selvhjelpsferdigheter, hjemmehjelp/praktisk bistand, hjemmesykepleie/psykisk helsearbeid avlastning, støttekontakt/nettverksgruppe, omsorgslønn, fysioterapi, ergoterapi, brukerstyrt personlig assistanse, matombringing, sysselsetting, dagsenter- aktivitets- og sysselsettingstilbud, transport, trygghetsalarm Trinn 2. Forebyggende tiltak og lavterskeltilbud Alle former for forebyggende arbeid uten at bruker må ha vedtak, som i prinsippet er åpne for alle. Helsefremmende aktiviteter (fysisk og sosialt), dag- og fritidstilbud, frivillig arbeid, tilrettelegging i hjemmet. Trinn 1. Transport. C:\Users\lfu\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\OLK3D40\Prosjektrapport-Ulike boformer1.doc 9

Målet er at brukerne gis tilbud på bakgrunn av individuell vurdering, men at man hele tiden tenker: hvordan kan vi best legge til rette for brukeren i eget hjem før annet tilbud foreslås. Det er viktig å hele tiden vurdere i forhold til at brukeren kan fungere bedre når riktig /tilpasset tjeneste gis, og som følge av det kan få et mer tilpasset tilbud på lavere omsorgsnivå. Brukeren skal m.a.o. kunne bevege seg både oppover og nedover trappen. Dette forutsetter høy grad av fleksibilitet, og ikke minst at ansatte holder tenkningen/idégrunnlaget klart for seg til en hver tid. Brukeren kan motta tjenester på de laveste nivåene i omsorgstrappen, selv om de samtidig også mottar tjenester på høyere nivå. Trappa kan utvides mht tjenester. I Nordre Land kommune mangler vi de boligene som er spesielt tilrettlagt for demente på trinn 4, og i forbindelse med Samhandlingsreformen er det et behov for å øke kapasiteten på korttidsplasser på rehabiliteringsavdelingen vår som følge av at vi nå tar i mot utskrivningsklare pasienter i noe større grad enn før. Fra og med 2016 får kommunene også ansvar for å gi et øhjelp-/observasjonstilbud, som det kan bli behov for senger til. De siste månedene har det vært et betydelig overbelegg på kommunens plasser. 2.7 Definisjoner institusjon/omsorgsbolig Det er ulike typer institusjonsplasser (sykehjem); korttidsplasser, langtidsplasser, avlastningsplasser og rehabiliteringsplasser. 2.7.1 Institusjonsplasser De ulike typer institusjonsplasser gis etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Langtidsplass tildeles de som har behov for omfattende omsorgstjeneste og er heldøgns pleie, omsorg og behandling til pasienter når kommunens øvrige pleie- og omsorgstjenester ikke kan gi tilstrekkelig hjelp. Tjenesten tildeles ut fra kartlegging av behov. Det betales for opphold etter bestemte regler. Korttidsplass i sykehjem kan være et forebyggende tiltak for å kunne bo hjemme lengst mulig eller behandlingstiltak til syke og pleietrengende som ikke kan bo hjemme for et kortere tidsrom pga; akutte problemer, opptrening, ferdigbehandlet fra spesialistnivå eller alvorlig sykdom. Tjenesten tildeles ut fra en faglig vurdering og prioritering. En plass koster for tiden kr 133.- pr. døgn. Avlastningsplasser er tildelt for at det skal være en avlastning for den som har omsorgen hjemme. Det er altså den som har omsorgen som skal ha et behov, for å utløse en avlastningsplass. Avlastningsplasser er gratis, men pasienten må ha med seg egne medisiner og betale for eventuelt legetilsyn ved egen lege/legevakt. 2.7.2 Omsorgsboliger med og uten bemanning Omsorgsbolig er en tilrettelagt bolig med livsløpsstandard, som betyr at en kan bli boende i sin egen bolig, selv om man blir såpass bevegelseshemmet at man må bruke en enkel manuell rullestol. Omsorgsboliger kan være finansiert med Husbankmidler, men kan også være bygd C:\Users\lfu\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\OLK3D40\Prosjektrapport-Ulike boformer1.doc 10

uten. Boligene kan organiseres som utleieboliger, som borettslag, sameieseksjoner og som selvstendige boliger. De fleste omsorgsboligene som finnes i N.- Land kommune i dag, er utleieboliger som kommune innstiller for tildeling av, mens Klubb-83 foretar tildelingen selv. Omsorgsboliger er ikke lovregulerte slik som sykehjem, det er tjenestene som ytes her som er lovregulerte. Tjenestene skal reguleres ut fra hva personene har behov for, ikke ut fra hvor de bor. Utgifter for brukeren: De som bor i omsorgsboliger eller andre kommunale boliger, betaler egen husleie og andre avgifter for sin enhet (strøm, kommunale avgifter etc). LHL s omsorgsboliger selges på det åpne markedet med innskudd og husleie, men med anbefaling fra kommunens tildelingskontor. Alle som bor i omsorgsleiligheter betaler for de tjenestene de blir tildelt. Det er kun den utøvende hjemmesykepleie og veiledning i praktisk bistand som er gratis. Brukeren betaler i utgangspunktet selv for medisiner og medisinsk forbruksmateriell. Brukeren benytter sin egen fastlege. Positive effekter av omsorgsboliger Bemannede omsorgsboliger er et mellomledd mellom hjemmetjenester og sykehjem, og kan innrettes etter lokale forhold og i forhold til at behov og samfunn endrer seg. En av målsettingene med omsorgsboliger er at folk fremdeles skal få ha sin egen bolig, og de skal fortsatt utføre de arbeidsoppgavene de er i stand til. Tilbudet gir i tillegg til enkel og lettstelt bolig de som bor der et sosialt fellesskap, med felles aktiviteter både hva gjelder fysisk så vel som mental stimulering. Det skal være et trygt miljø der beboerne kan være sikre på at hjelpen er i umiddelbar nærhet. Det vil i en omsorgsbolig være større muligheter til å styre sitt eget liv. Man leier eller eier egen bolig, og har en stue og ett lite kjøkken. Dette gir mer frihet i forhold til å ha pårørende på besøk eller overnatting. Det gir også mulighet til å gjennomføre dagliglivets aktiviteter dersom man er i stand til dette selv. Dette gir økt livskvalitet og man får mulighet til å bevare sitt funksjonsnivå så lenge som mulig. Svært mange mennesker med funksjonsfall av en eller annen årsak kan føle seg ensomme, samtidig blir det tyngre for mange å bevege seg ut på aktiviteter eller å besøke andre. Et bofellesskap vil gjøre samvær med andre enklere selv når pleiebehovet blir større. Konsekvensen av at aktivitetsnivået synker, er mer funksjonsfall, noe som videre kan føre til behov for et høyere omsorgsnivå. Det er trolig at et slikt tilbud som beskrevet foran, vil bidra til at en rekke personer vil kunne være friskere lengre, få en høyere livskvalitet, og dermed minske presset på institusjonene og spesialisthelsetjenesten. Omsorgsboliger skal være sykehjemsforebyggende, ved nettopp å gi beboerne den stimuleringen som er så viktig for å holde på den fysiske og mentale helsen. De som skal bruke omsorgsboliger er personer med pleie- og omsorgsbehov som i dag blir gitt gjennom hjemmetjenesten, på dagsenter eller sykehjem. Det kan være flere måter å organisere dette på, enten gjennom en gradvis økning av hjemmetjenester, eller gjennom egne ansatte på bofellesskapet. Det er svært viktig at det gis en forebyggende behandling på dette omsorgsnivået, blant annet gjennom aktivitører og fysioterapeuter. Uansett vil dette være en rimeligere løsning enn om kommunen skal gi tjenestene spredt på et stort område. C:\Users\lfu\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\OLK3D40\Prosjektrapport-Ulike boformer1.doc 11

Dersom en beboer i en omsorgsbolig eller annen kommunal bolig trenger hjelp fra kommunen, har vedkommende samme rettigheter som hvilken som helst annen bruker som bor i eget hjem. Det kan være; hjemmesykepleie, fysioterapi, psykiatrisk hjemmesykepleie, hjemmehjelp, trygghetsalarm, dagsenter, matombringelse med mer. 2.7.3 Med heldøgnsbemanning: Omsorgsboligene har en egen personalbase med tilgjengelig personale hele døgnet. Her tilrettelegges det ofte fellesrom for sosiale samvær og felles måltider hvis det er ønskelig. Brukere som blir tildelt omsorgsboliger med heldøgnsbemanning er ofte brukere med store omsorgs- eller bistandsbehov. Bemanning vurderes hele tiden ut fra behovet til beboerne. Brukerens egenbetaling er lik som for andre hjemmeboende. 2.7.4 Tilrettelagte botilbud for personer med demens. Med tilrettelagte botilbud for personer med demens, menes små og oversiktlige boenheter med stabilt og kvalifisert personale, og rammer som sikrer kontinuitet i hverdagen. Det er stor enighet i fagmiljøet om at dette er den mest hensiktsmessige boformen for personer med demens. (St.Meld 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Fremtidens omsorgsutfordringer, og Demensplan 2015 Den gode dagen. Smått er godt «Det savnes andre boformer for demente pasienter... Prinsippet for denne type botilbud er på mange måter likt det som finnes i skjermede enheter på sykehjem at «smått er godt». Det vil si at man etablerer boenheter med plass til seks til åtte beboere, hvor det finnes tilbud til den demente pasienten om å delta i vanlige aktiviteter i dagliglivet. Institusjonstilværelsen kan lett bli en passiv tilværelse, nettopp fordi passivitet, glemskhet og manglende planleggingsevne er en del av demenssykdommen. Vi har erfaring fra både forsøksvirksomhet og praksis at det nytter å aktivisere demente pasienter. Stimulering gjennom hverdagens aktiviteter kan ha en meget positiv effekt på atferd, og det anbefales at alle institusjonsenheter som gir omsorg for demente pasienter, vektlegger et program som tar utgangspunkt i nettopp de aktiviteter som hverdagen byr på. Vanskelighetsgraden må avpasses de restressursser pasienten besitter.» (Fra boka «Aldring og hjernesykdommer» av Professor Knut Engedal i Demensplan 2015). Boliger som er tilpasset personer med demens skal ikke ha flere etasjer og lange korridorer, men være små bokollektiv med aktivitetsmuligheter og direkte tilgang til tilrettelagte utearealer. Mange av dagens beboere på sykehjemmet vil kunne klare seg i en slik bolig som har et lavere omsorgsnivå enn sykehjem. Ulike typer og ulike utviklingstrinn i demensforløpet vil gi forskjellige utslag i kognitiv, adferdsmessig og motorisk funksjon. Desorientering kan være årsak til inaktivitet og tap av kontroll med følgende stress og ubehag. Det er særlig evnen til å bearbeide informasjon som svikter. Det fysiske miljøet må tilrettelegges for å få best mulig mestring. Kravene fra de fysiske omgivelser må senkes gjennom forenkling og reduksjon av informasjon. Det må være enkelt å finne fram og omgivelsene må oppleves kjente og trygge. Avgrensede arealer med vandremuligheter er grunnleggende prinsipper. C:\Users\lfu\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\OLK3D40\Prosjektrapport-Ulike boformer1.doc 12

Valg av planprinsipp (organisering av anlegget) er langt på vei avgjørende for hvor lett beboere og besøkende kan finne fram. Gjenkjenning gir trygghet. Kommunikasjonslinjer bør være så korte som mulig, ha få retningsforandringer og gi informasjon om klart synlige mål. Tell gjerne antall veivalg fra hovedinngang til bogruppe. Jo flere det er, dess vanskeligere å finne frem. Holdepunkter som bilder, utsikt, gjenstander eller farger, kan være nyttige hjelpemidler for å finne frem. I større anlegg med flere grupper må adkomsten inn til bogruppen være klart definert. Små bogrupper anbefales. Det vanligste antall i Norge har vært for 6 8 personer. For personer med atferdsproblemer og motorisk uro, vandring eller roping, bør det legges til rette i forsterkede enheter. ( Rom for trygghet og omsorg, 2009) Under er tegning av deler av et bokollektiv for personer med demens som er bygd i Nordreisa kommune i Troms. Her er det tatt hensyn til at disse personene gjerne kan tilbringe en del tid med å vandre rundt, og ikke liker å møte stengsler. Hver boenhet er på 33 kvadratmeter. I tillegg må boligene ha uteareal. Bygget har vært i bruk i 8 år og både ansatte og beboere er fornøyd med løsningen. Bygningen har vært gjenstand for en omfattende evaluering. Dette er dokumentert i rapporten «Kryss i taket» utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens i 2002. De private boenheter oppleves som romslige. Planløsningen er en variant av «klyngemodellen». Ansatte kan fortelle at mye energi ble brukt i det gamle sykehjemmet for å avlede frustrasjonen som oppsto når beboerne møtte en låst dør. Dette er betraktelig redusert fordi vandreruten «leder» beboerne fra de private rommene til stue eller kjøkken Ansatte er fornøyd med en løsning som gir tett kontakt mellom stue og kjøkken. Utearealet er tilrettelagt spesielt for personer med demens. Det er laget gangvei og plantet blomster og trær. Det er etablert flere oppholdsplasser ute og bygd et vedskjul med muligheter for vedhogst. Personalet brukte en del tid til omstilling. Det å gi mer «frihet» til beboerne og ikke ha kontroll og overvåkning var nytt. På det gamle sykehjemmet sto dørene til de private rommene som regel åpne. I det nye sykehjemmet valgte flere av beboerne å lukke dørene. Personalet opplevde at de fikk mindre oversikt. Etter flere års drift har mye av dette gått seg til. ( Rom for trygghet og omsorg. Husbanken, 2009) C:\Users\lfu\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\OLK3D40\Prosjektrapport-Ulike boformer1.doc 13