Lever du med vold? Hvor kan du få hjelp i Sarpsborg? Samlet mot vold i nære relasjoner - et nettverk i Sarpsborg kommune

Lever du med vold? Hvor kan du få hjelp i Sarpsborg? Samlet mot vold i nære relasjoner - et nettverk i Sarpsborg kommune

Innhold Hvorfor søke hjelp? 4 Hvor kan du søke hjelp? 4 Hvordan kan du søke hjelp? 4 Hva er vold i nære relasjoner?... 4 Kontrollerende adferd 5 Fysisk vold 5 Psykisk vold 5 Latent vold 5 Seksuell vold 5 Materiell vold 6 Kjønnslemlestelse 6 Tvangsekteskap 6 Krisesenteret... 6 Hvem kan bruke oss? 6 Ingen henvisning 7 Unge jenter 7 Kvinner med minoritetsbakgrunn 7 Tolk 7 Samtaletilbud med pårørende 8 Botilbud 8 Barn som bor på krisesenteret 8 Oppfølging og nettverk 8 Dagtilbud 9 Tilsyn ved samvær 9 Taushetsplikt 9 Sikkerhet 9 Legevakten for Sarpsborg og Rakkestad... 9 Hvem er vi? 10 Skadebehandling 10 Sporsikring 10 Henvisning videre 10 Østfold Politidistrikt... 11 Politiets oppgaver 11 Vold i nære relasjoner 11 Påtalebegjæring 12 Anmeldelse 12 Bør en voldssak anmeldes? 13 Vitneplikten 13 Hvem har ikke vitneplikt? 13 Bevisførsel 13 2

Straffereaksjoner 14 Bistandsadvokat 14 Tryggingstiltak 15 Besøksforbud 15 Mobil voldsalarm 15 Vitnebeskyttelse 16 Hemmelig adresse 16 Ny identitet 16 Familievoldskoordinator 16 Samarbeidende instanser 17 Bistandsadvokatordningen 17 Familievernet i Sarpsborg... 17 Barnevernstjenesten... 18 Arbeids- og velferdsetaten (NAV)... 18 Kompetansesenter psykisk helse... 19 Psykiatritjenesten 19 Oppsøkende psykiatriteam 19 Utekontakten... 20 Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)... 20 Helsesøster... 20 Helsestasjon for ungdom (HFU)... 20 Barne- og familieteamet... 21 Vår målgruppe og hvordan kontakte oss 21 Vårt tilbud til barn og unge som har opplevd eller opplever vold 22 Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre (RKK) 22 RKK tilbyr hjelp til brukerne på tre plan 22 Sosialmedisinsk poliklinikk i Sarpsborg... 23 Henvisning 23 Servicetorget i Sarpsborg kommune... 23 3

Hvorfor søke hjelp? Å leve med vold er vanskelig, for ikke å si umulig. Det er vanskelig uansett om man er den som konkret utsettes for vold eller den som stadig er vitne til vold. Situasjonen er også vanskelig for den som utsetter andre for vold. Den kan gi mange slags konsekvenser, også helsemessige. Ulike smertetilstander, søvn problemer, depresjon og angst er noen. Barna som lever i familier der det forekommer hyppige forekomster av vold sammenlignes ofte med barn fra krigs områder. I en familie der ingen av de voksne greier å beskytte barna mot volden kan barna pådra seg store traumer som vil kunne prege dem for resten av livet dersom de ikke blir fanget opp. Det er derfor uhyre viktig at man våger å søke hjelp dersom man selv eller andre man kjenner opplever vold i en eller annen form. Hvor kan du søke hjelp? Sarpsborg kommune har over flere år fokusert på vold i nære relasjoner. Alle virksomheter i kommunen har forsøkt å skaffe seg mer kunnskap om vold og satt et kritisk søkelys på hvordan de møter mennesker som lever med vold. Vi har en ambisjon om at du skal få skikkelig hjelp uansett hvor du velger å henvende deg. Vi kjenner til hverandres tilbud og vil kunne hjelpe deg videre i systemet hvis du ønsker det. Hvordan kan du søke hjelp? Alle virksomheter står oppført med telefonnummer, noen med adresser der du kan henvende deg. Noen har e-postadresser der du kan komme med forespørsler. Alle kommunale virksomheter er nærmere beskrevet i Sarpsborg kommunes internettportal. Den finner du på www.sarpsborg.com. Hva er vold i nære relasjoner? Det finnes mange definisjoner på hva vold er, og volden kan oppleves svært forskjellig for utøveren og den utsatte. En måte å definere hva som er vold er å snakke om ulike former for vold. Dette er hva Stiftelsen Alternativ til vold og Norsk Krisesenterforbund legger i de ulike begrepene: 4

Kontrollerende atferd Den viktigste drivkraften til den som utøver vold er å opprettholde makt og kontroll over sin partner/familie. Eksempler på maktmidler som krenker og skaper frykt hos partneren kan være: Økonomisk kontroll (nekte partneren å arbeide, prøve å få partneren oppsagt, ta kontroll over pengene) Sette barna opp mot hverandre (true med å kontakte barnevernet dersom partneren vil reise, beskrive partneren på en krenkende måte ovenfor barna) Trusler (utsette partneren for trusler om å skade slektninger, venner eller arbeidskollegaer, true med å sette ut rykter om partner til de samme) Dominerende atferd (konstant kritikk, ta alle avgjørelser i familien, krenke partner i påsyn av andre) Sette partner i forlegenhet (foreta handlinger i det offentlige rom som er krenkende for partner) Isolasjon (kontrollere hva partneren gjør, hvor partneren er, og hvem partneren er sammen med, og kontroll på hva partneren snakker med andre om) Fysisk vold Fysisk mishandling er enhver form for fysisk handling som skader eller kontrollerer et annet menneske. Psykisk vold Psykisk mishandling er all bruk av ord, stemme, handling eller mangel på handling som kontrollerer, skader eller krenker dine nærmeste. Latent vold Latent vold er vold som kan virke i kraft av sin mulighet. Muligheten for vold styrer ens atferd. I nære relasjoner der det har forekommet vold, kan den latente volden utvikle seg til å bli den dominerende voldsformen. Risiko for ny vold kan styre alt den voldsutsatte gjør uten at det nå foreligger noen aktiv trussel. Det å ha opplevd vold gjør at en vet det kan skje igjen. Volden er da til stede hele tiden i kraft av sin mulighet. Seksuell vold Denne type atferd utføres for å kontrollere og ydmyke den andre. Seksuell 5

mishandling inkluderer: uønsket berøring, påtvunget seksuell aktivitet, smertefull seksuell aktivitet, voldtekt, sadistiske handlinger, påtvunget seksuell aktivitet med andre og påtvunget seksuell aktivitet mens andre ser på. Materiell vold Med materiell vold menes vold som går ut over døde gjenstander. Dette inkluderer for eksempel å knuse eller ødelegge vinduer og dører, kaste gjenstander (på noen), ødelegge ting andre er glad i/som betyr mye for de osv. Mange vil si at dette ikke er vold, fordi det ikke går direkte ut over andre mennesker. Likevel kan det hende at man ødelegger noe som har betydning for andre, og det å se et annet menneske ødelegge og knuse ting i sinne kan være skremmende og derved skadelig. Kjønnslemlestelse Kjønnslemlestelse er en fellesbetegnelse på alle typer inngrep der ytre kvinnelige kjønnsorgan påføres varige forandringer eller skader, og der inngrepet foretas av andre årsaker enn medisinske. Tvangsekteskap Tvangsgifte er et tema som er kulturelt betinget og som krever en mer spesifikk kompetanse for de som skal håndtere den. I løpet av 1990-årene fikk man økt kunnskap om unge med minioritetsbakgrunn som ble giftet bort mot sin vilje. Dette betegnes som tvangsekteskap. Dette er forbudt ved lov, og kan annulleres og erklæres ugyldig. Det er dessuten straffbart å medvirke til tvangsekteskap. Krisesenteret Tlf: 69 10 87 00 E-post: kontakt@sarpsborgkrisesenter.no Hvem kan bruke oss? Generelt er målgruppen for krisesenteret unge jenter og voksne kvinner som har problemer relatert til vold. Det er imidlertid mulig å søke hjelp også som pårørende. Mange tror at man må være skamslått for å oppsøke krise senteret. Det er ikke riktig. De fleste som kommer til oss oppgir psykisk vold som det største problemet. Generelt kan vi at krisesenteret kan gi et tilbud: Om du har problemer i forhold til nåværende eller tidligere ektemann/ partner/kjæreste, familie Om du blir truet, slått eller utsatt for annen vold Om du eller barna dine er eller har vært utsatt for seksuelle overgrep 6

Om du har blitt voldtatt Om du, eller barna dine, blir truet til å inngå tvangsekteskap Om du, eller barna dine, blir truet med omskjæring Om du har tidligere vonde erfaringer du ønsker å få hjelp med Ingen henvisning Du trenger ingen henvisning for å komme til oss. Du kan ta kontakt selv per telefon eller mail, eller andre kan ta kontakt for deg. Du kan gjerne ha med en venn eller en annen tillitsperson i ditt første møte med oss om du ønsker det. Unge jenter I de siste årene har mange unge jenter funnet veien til krisesenteret. Noen tar kontakt selv, noen henvises av andre i hjelpeapparatet. Ungdommens helsestasjon, Barne- og familieteamet, NAV og Brukersenter barnevern er etater som har henvist unge jenter til oss. Atter andre får kontakt via helsesøster eller lærer på skolen. Dersom jentene har vært utsatt for kriminelle handlinger er det som oftest bistandsadvokaten eller politiet som har formidlet kontakt. Vi kan tilby samtaler med jentene. Dersom jentene ønsker det selv, kan vi bringe inn andre personer i samtalene. Det kan være mor eller far eller begge, samt kjærester. Vi vil også være behjelpelig med å formidle videre kontakt til andre instanser dersom det skulle være behov for det. Kvinner med minoritetsbakgrunn Mange kvinner med annen etnisk opprinnelse enn den norske oppsøker krisesenteret for hjelp. Mange tilhører gruppen kvinner som har giftet seg med norske statsborgere og som har opphold i Norge med hjemmel i familiegjenforening. Det betyr at hjemmelen for oppholdet er ekteskapet. Strengt tatt faller grunnlaget for oppholdet bort dersom ekteskapet oppløses innen 3 år er gått fra første bosettingsdato. Myndighetene tillater imidlertid et avbrekk i samlivet. Mange kvinner skremmes av sine menn til å tro at de kastes ut av landet dersom de forlater hjemmet. Dersom det er et midlertidig opphold, for eksempel på et krisesenter, hvor meningen er å få klarhet i egen situasjon, får ikke det noen konsekvenser i forhold til bosettingstillatelsen. Dersom kvinnen til slutt velger å bryte ut av et slikt ekteskap hvor det også har forekommet vold, har hun mulighet til å søke opphold på eget grunnlag. Tolk Det kreves ofte tolk når kvinner med annen etnisk bakgrunn oppsøker krisesenteret. Tolketjenestene ytes gratis fra Sarpsborg kommunes flyktningkontor. 7

Samtaletilbud til pårørende Krisesenteret kan som nevnt flere steder også gi et samtaletilbud til pårørende. Kjærester, ektefeller, foreldre og andre som har opplevd at partneren eller barna har vært utsatt for voldtekt eller seksuelle overgrep, kan ha nytte av støttesamtaler på krisesenteret. Også foreldre som er bekymret for voksne døtre og barnebarn som lever i en familie hvor det forekommer vold er velkommen til å drøfte det med oss. Botilbud Kvinner trenger ingen henvisning for å komme til oss. De kan komme når som helst for å bo. Vi anbefaler imidlertid å ringe oss på forhånd slik at vi kan forberede ankomst. Vi har dessverre ennå ikke eget rom til alle, men har kvinnen barn med seg vil vi prøve å gi dem et rom for seg selv. De vil finne personale som har lang erfaring i å ta imot kvinner og barn som er i en vanskelig livssituasjon. Blir de boende over en lengre periode, får de tildelt en spesiell ansatt hos oss som skal være deres hjelper og koordinator under oppholdet. Det er ingen absolutt grense for hvor lenge kvinner kan bo hos oss, men målet er alltid at krisesenteroppholdet skal bli så kortvarig som mulig. Barn som bor på krisesenteret Krisesenteret har ansatt en person som er barne- og ungdomsansvarlig. For barn og unge utenfor huset kan vi tilby oppfølgingssamtaler/veiledning, dagsamtaler, gruppesamtaler og tilsyn ved samvær. Oppfølging og nettverk Alle kvinner som flytter ut får et tilbud om oppfølging. Det kan for eksempel bety avtalte samtaler med hovedkontakten i en tid fremover. Mange oppsøker imidlertid krisesenteret lenge etter de har flyttet ut dersom det oppstår akutte problemer. Særlig har vi kunnet registrere det hos kvinner med utenlandsk opprinnelse. Oppfølgingen kan også være at mor har en fortsatt kontakt med barne- og ungdomsansvarlig for fortsatt veiledningssamtaler. Oppfølgingen kan også være et eget samtaletilbud til barnet. Som et ledd i oppfølgings- og nettverksarbeidet ved krisesenteret, tilbyr vi kvinner og barn som flytter ut til å delta i Nettverket. Nettverket er et sosialt sammenkomst som foreløpig foregår en gang månedlig. Aktivitetene er for det meste lagt til Pellygaten 78, men kan også bestå av turer og arrangement i distriktet ellers. Vi jobber for tiden med å etablere et sosialt nettverk der møtene vil være hyppigere, mest sannsynlig en gang ukentlig. Det er vår erfaring at mange har et behov for faste treffpunkt en tid etter at de flytter ut, der de har mulighet til å få informasjon etc, samtidig som de knytter verdifulle kontakter med andre. 8

Dagtilbud Man behøver ikke bo på krisesenteret for å få et samtaletilbud. Mange har et behov for å prate med noen uten å flytte inn på huset. Det er vesentlig voksne kvinner og unge jenter som benytter seg av dette tilbudet. Noen ganger har det vært naturlig at pårørende (foreldre, kjærester, samboere) har deltatt i samtalene eller de har bedt om et eget samtaletilbud. Tilbudet er gratis. Tilsyn ved samvær Krisesenteret disponerer egne lokaler som er tilrettelagt for at det skal kunne foregå samvær med tilsyn på stedet. Det er primært barne- og ungdoms ansvarlige som utgjør tilsynet. Dette er et tilbud til alle. Tilbakemelding skriftlig og/eller muntlig kan gis etter avtale. Lokalene har et lite kjøkken og er ellers utstyrt med leker, bøker, musikk, TV/video. Dette er en tjeneste som vi tar betalt for dersom barna ikke bor på krisesenteret i utgangspunktet. Følgende priser gjelder pr 1. januar 2007: Lån av lokale kr 300,- per gang Tilsyn plassert i tilstøtende rom kr 300,-/time Tilsyn plassert i samme rom kr 450,-/time Tilsyn med spesielt høy risikofaktor kr 600,-/time Større, skriftlige tilbakemeldinger gis etter minste timesats, kr 300,-/time Taushetsplikt Vi har taushetsplikt og behandler deg og din situasjon på en trygg måte. Sikkerhet Krisesenterets boavdeling er bemannet døgnet rundt, året rundt. Huset er forsynt med overvåknings- og alarmutstyr. Vi er først og fremst opptatt av din trygghet! Sarsborg og Rakkestad legevakt Karl Johans gate 3 Tlf: 69 12 19 20 Legevakten i Sarpsborg er et tilbud til de som bor og/eller oppholder seg i Rakkestad og Sarpsborg kommune. Legevakten skal gi øyeblikkelig hjelp ved akutt sykdom eller skade som ikke kan vente til første hverdag. Legevakten skal gi befolkningen trygghet for at de får den hjelpen de trenger. Dette gjelder også i familievoldssaker. 9

Alle kan ringe legevakten. Vi setter stor pris på at man ringer før man kommer. På den måten kan vi danne oss et inntrykk av problemene og forberede oss på den hjelp vi skal gi. Legevakten kan være den første instansen man møter etter en voldsepisode. Vi er da opptatt av å møte den voldsutsatte med respekt, og gir behandling ut i fra de skader og behov pasienten har. Hvem er vi? Hos oss er det sykepleiere til stede hele døgnet. Noen av sykepleierne har spesialutdannelse i anestesi, intensiv, operasjon og psykiatri. Det er mange leger som jobber hos oss. Noen er fastleger i Sarpsborg eller Rakkestad, men det er også andre som jobber på sykehus både i Sverige og Norge til daglig. Legen er på vakt hos oss på hverdager fra kl. 16.00 til 08.00 dagen etter. I helger og høytider er det lege på vakt hele døgnet. Skadebehandling Vi behandler fysiske skader og gir førstehjelp i forhold til psykiske skader. Det er mulighet for samtale med sykepleier, lege eller begge deler. Vi har flere pasientrom ved legevakten slik at det er mulig å få et rom for seg selv. Det er ikke nødvendig å stå i luken å forklare seg. Sykepleier betjener telefonen, og man kan også ringe for råd og veiledning. Vi møter mange pasienter som har vært utsatt for vold. Vi har derfor utarbeidet en egen informasjonsbrosjyre til denne pasientgruppen. Sporsikring Skader som behandles på legevakten blir beskrevet i pasientens journal. Denne journalen er viktig i en eventuell rettssak senere. Det er derfor viktig at vi får vite hvordan skaden er skjedd slik at dette dokumentet blir så nøyaktig som mulig. Utskrift fra journalen blir ikke levert ut uten samtykke fra pasienten. Henvisning videre På legevakten kan vi være behjelpelige med å henvise til andre som kan hjelpe videre. Ved store skader, f.eks ved mistanke om brudd blir pasienten henvist til Sykehuset Østfold Fredrikstad for røntgen og behandling der. Ved seksuelle overgrep blir pasienten henvist videre til Overgrepsmottaket i Østfold som er lokalisert ved Fredrikstad legevakt. Der er de flinke med sporsikring og har gode rutiner på hvordan man skal følge opp pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep. For mange er det vanskelig å reise hjem etter en voldsepisode. Vi kan da kontakte krisesenteret om pasienten ønsker det. Dersom pasienten har et ønske om å anmelde forholdet eller trenger hjelp til å hente barna sine, kan vi kontakte politiet eller barnevern. Pasienter som har vært utsatt for vold over lang tid kan få 10

store psykiske problemer. Slike problemer bør tas opp med fastlegen. Ved akutt forverring kan legevaktslegen henvise til psykiatrisk behandling. Vi samarbeider også med Oppsøkende psykiatriteam og Barne- og familieteamet. Vi kan formidle kontakt med dem dersom det er ønske om det. Da vil en fagperson fra et av teamene ta kontakt med den det gjelder i løpet av kort tid, med tilbud om samtaler eller annen oppfølging. Blir vi kjent med forhold der barn åpenbart lider plikter vi som helsepersonell å kontakte barnevernet. På dagtid hverdager når det ikke er lege til stede hos oss, da er det fastlegen man skal henvende seg til. Vi kan likevel være behjelpelige med å få tak i fastlege eller annen lege når fastlegen ikke er tilstede. Østfold Politidistrikt - Sarpsborg Sigvat Skaldsgt. 5 Tlf: 02800 eller nødnr.: 112 Politiets oppgaver er i følge politiinstruksen å: Forebygge og motvirke kriminalitet og andre forstyrrelser av den alminnelige orden og sikkerhet Beskytte person, eiendom og all lovlig virksomhet, opprette og gjenopprette den offentlige ro og orden, og enten alene eller sammen med andre offentlige myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige sikkerhet og trygg het i samfunnet. Forfølge straffbare forhold i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av straffeprosessloven og påtaleinstruksen. Yte publikum hjelp og service i nødstilfelle og andre akutte situasjoner, i lovbestemte tilfelle, og ellers når forholdene for øvrig tilsier at bistand er påkrevet på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres virksomhet når dette følger lov eller sedvane, og ellers gripe inn av eget initiativ på andre myndighetsområder i tilfelle dette antas nødvendig for å verne liv, helse eller vesentlige samfunnsverdier. Samarbeide med andre offentlige myndigheter og organisasjoner tillagt opp gaver som berører politiets virkefelt så langt lov eller forskrift ikke er til hinder for dette. Utføre andre oppgaver fastsatt i lov eller som følge av sedvane Vold i nære relasjoner Politiets arbeid med saker vedrørende vold i nære relasjoner er en del av etatens totale virksomhet for å redusere voldskriminaliteten. Politiet skal i disse sakene bestrebe seg på å gjennomføre en rask og effektiv etterforskning. Politiet skal 11

vurdere bruk av nødvendige beskyttelses tiltak og sørge for at ofre for vold og trusler blir satt i kontakt med etater, institusjoner og organisasjoner som kan tilby adekvat hjelp. Påtalebegjæring Påtalebegjæring vil si å begjære en person tiltalt og straffet for en straffbar handling. Mange straffebud betinger at fornærmede (offeret) fremsetter påtalebegjæring for at politiet kan etterforske en straffesak, såkalt privat påtale. Vold i nære relasjoner er derimot undergitt ubetinget offentlig påtale. Det vil si at hvis politiet blir kjent med slike volds tilfeller, kan (skal) det opprettes en anmeldelse fra politiets side selv om fornærmede ikke fremsetter anmeldelse og påtalebegjæring. Hvis forholdet omfatter straffbare trusler er det heller ikke i disse tilfellene nødvendig at fornærmede fremsetter påtalebegjæringer. En del straffebud har i seg krav om at saken ikke påtales med mindre påtalebegjæringer. En del straffebud har i seg krav om at saken ikke påtales med mindre allmenne hensyn krever påtale. Det betyr enkelt sagt at saken kan anmeldes og påtales av politiet dersom den alminnelige rettsoppfatningen i samfunnet forventer reaksjon overfor handlingen. Anmeldelse Enhver borger har krav på et liv uten vold eller trusler om vold. Til tross for det opplever en del mennesker slike handlinger. Straffeloven setter klare forbud mot vold og trusler. Det er flere straffebud i straffeloven som omhandler begrepet vold. Dette er alt fra den minste legemsfornærmelsen til overlagt drap. Anmeldelse er vanligvis starten på en straffesak og utløser normalt en etterforskning fra politiets side. Anmeldelsen gjenspeiler en hendelse der et eller flere straffebud påstås overtrådt. I prinsippet kan enhver person inngi anmeldelse til politiet. Det er imidlertid kun den som er fornærmet i saken som kan fremsette påtalebegjæring. Politiet kan selv stå som anmelder av straffbare forhold og starte etterforskning i saker som hjemler ubetinget offentlig påtale eller at allmenne hensyn krever påtale. 12

Bør en voldssak anmeldes? Voldshandlinger skal ikke aksepteres, og bør som hovedregel anmeldes. I familievoldssaker er det nære relasjoner og ofte sterke følelser mellom partene, noe som er med på å gjøre det vanskelig å gå til det skritt å inngi anmeldelse. I andre tilfeller oppgis redsel for represalier som grunn for å unnlate anmeldelse. Erfaringsmessig legges det for stor vekt på denne redselen. Anmeldelse fører ofte til en høyere terskel for voldsutøvelse og utløser dermed en forebyggende effekt. Tryggingstiltak som besøksforbud og/eller voldsalarm kan også iverksettes om nødvendig. Anmeldelse er første formelle trinn i en straffesak, som i prinsippet er en omfattende og ofte langvarig prosess. Anmeldelsen består normalt av et avhør (forklaring) av fornærmede som foretas av en polititjenestemann/kvinne. Fornærmede har status som vitne og må dermed avgi forklaring under vitneansvar, som i korthet vil si at opplysningene i en anmeldelse må være sannferdige. Falske (uriktige) opplysninger kan medføre straffeansvar. Vitneplikten I prinsippet har alle borgere vitneplikt i straffesak. Imidlertid er det flere begrensninger. Ingen plikter å avgi vitneforklaring til politiet, men de fleste gjør det. Påtalemyndigheten (politijuristene) kan begjære opptak av vitneforklaring rettslig. Med noen unntak har de fleste har de fleste vitneplikt i retten. Hvem har ikke vitneplikt? Overfor sine nærmeste har ingen vitneplikt. I straffelovens forstand gjelder det siktedes nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, slektninger i rett oppeller nedstigende linje, søsken eller like nært besvogrede. I familievoldssaker er således sentrale vitner fritatt for vitneplikten. Mange benytter seg av denne retten. Bevisførsel I straffesaker settes det høye krav til bevisførselen. Ingen skal dømmes uten at retten føler seg overbevist om at tiltalte er skyldig. I familievoldssaker er bevisførselen tradisjonelt vanskelig. Som oftest skjer voldsepisoden innenfor husets vegger uten at andre er tilstede enn voldsutsatte og voldsutøver. Dersom voldsutsatte i tillegg ikke ønsker/tør å avgi vitneforklaring, kan vegen til henleggelse være kort. Det er viktig å ikke resignere selv om saken blir henlagt. En henlagt sak handler ikke om at fornærmede ikke ble trodd, men mangel på fellende beviser. 13

Familievoldssakene er ofte gjentagende, voldstilfellene vil skje igjen. Anmeldelse og påfølgende etterforskning i seg selv har preventiv effekt overfor voldsutøver. Neste sak kan gi en straffereaksjon og da kan tidligere anmeldelser få betydning. Det er ingen grunn til å legge skjul på at fornærmedes forklaring i slike saker er viktig for utfallet av saken. Denne forklaringen sammen med andre bevis som for eksempel vitneforklaringer, fotodokumentasjon og legeerklæringer er med på å bygge opp saken. Straffereaksjoner Bøter eller fengsel er i hovedsak straffealternativene i voldssaker. Bøter gis i form av et forelegg, som med vedtagelse avslutter straffesaken. Et forelegg som nektes vedtatt, oversendes tingretten for behandling (rettssak). Er forholdet grovt nok og påtalemyndigheten mener de kan bevise forholdet utsteder de en tiltalebeslutning. Denne danner grunnlag for hovedforhandling i tingretten. I en hovedforhandling er det full bevisførsel. Her innkalles blant andre vitner. I en voldssak opptrer fornærmede oftest som hovedvitne. Også i hovedforhandlingen er fornærmede fritatt fra vitneplikt hvis relasjon mellom fornærmede og tiltalte er nær nok. Selv om fornærmede tidligere har forklart seg til politiet, er det nesten umulig å få lest opp forklaringen i retten hvis fornærmede bruker retten sin til å nekte å forklare seg. En får som hovedregel heller ikke lov til å føre politimannen/kvinnen som har opptatt forklaringen som vitne i hovedforhandlingen hvis fornærmede ikke ønsker å forklare seg. Det er derfor av stor betydning for utfallet av saken at fornærmede forklarer seg i hovedforhandlingen. Bistandsadvokat Ved brudd på et besøksforbud har fornærmede krav på offentlig oppnevnt bistandsadvokat dersom fornærmede ønsker dette. Når en sak om besøksforbud i eget hjem bringes inn for retten har den som forbudet skal beskytte, rett til offentlig oppnevnt bistandsadvokat. I saker som omhandler seksuelle overgrep har fornærmede krav på offentlig oppnevnt bistandsadvokat. I saker som omhandler kvinnemishandling har fornærmede krav på fri rettshjelp uten behovsprøving under etterforskningen og i hovedforhandlingen. Det er Fylkesmannen som godkjenner dette etter søknad fra advokaten. Politiet skal gjøre fornærmede kjent med dette under inngivelsen av anmeldelsen/ forklaringen. Når et besøksforbud skal behandles av retten har fornærmede rett på å la seg bistå av advokat. 14

Tryggingstiltak Trygghetsfølelse er et sentralt moment hva angår livskvalitet. Mange voldsutsatte i nære relasjoner lever i utrygghet over tid, og har en forringet tilværelse. Det er viktig og nødvendig å kunne sette inn tiltak for å bøte på denne tilværelsen. Politiet skal være opptatt av å sikre en voldsutsatt for ytterligere voldsutøvelse. Politiet har flere forskjellige beskyttelsestiltak å tilby voldsutsatte personer. Dette gjelder ikke bare i saker vedrørende vold i nære relasjoner. Besøksforbud Besøksforbud er et sikringstiltak som er hjemlet i straffeprosessloven. Det er påtalemyndigheten ved politijuristene som ilegger et besøksforbud etter at politiet har forberedt saken. Normalt anmoder en volds-/eller trusselutsatt om besøksforbud i forbindelse med en anmeldelse, men det er ikke betinget av anmeldelse. En redegjørelse om bakgrunnen for anmodningen blir nedtegnet skriftlig. Påtalemyndighetens beslutning om besøksforbud skal innen 5 dager sendes ting retten for stadfestelse. Besøksforbudet innebærer at en person fratas retten til all kontakt med en annen person, både å oppsøke, forfølge eller på noe vis ta kontakt, som f.eks. telefonsamtale, tekstmeldinger m.v. Et besøksforbud kan skrives ut for maksimum 1 år av gangen. Brudd på besøksforbud kan medføre straff med bøter eller fengsel i 6 måneder eller begge deler, men fengsel i inntil 2 år ved gjentagelser. Denne strafferammen hjemler pågripelse og varetektsfengsling. Fysisk brudd på besøksforbud som blir meldt umiddelbart etter at bruddet er anmeldt. Hvis en person forbys å oppholde seg i sitt eget hjem kan et slikt besøksforbud skrives ut for maksimum tre måneder av gangen. I god tid før besøksforbudet går ut, vil fornærmede bli kontaktet med spørsmål om det er grunn til å forlenge dette. Mobil voldsalarm Politiet kan tilby mobil voldsalarm til personer som lever under reell trussel om vold. Alarmen som er en mobiltelefonlignende terminal, setter trusselutsatte i 15

direkte telefonforbindelse med politiets operasjonssentral i det politidistrikt vedkommende bor uansett hvor alarmen blir utløst. Når alarmen er utløst er det åpen linje mellom voldsalarmen og operasjonssentralen slik at det er mulig å føre en dialog mellom partene. Det er kun operasjonssentralen som kan stenge denne forbindelsen. Når alarmen blir utløst vil det vises på en digital kartskjerm hvor alarmen befinner seg. Den vil med få sekunders mellomrom sende nye signaler om hvor den befinner seg slik at operatøren kan følge med på kartet hvor alarmen er. Alarmen blir delt ut for en periode av tre måneder. Hvis behovet fortsatt er til stede kan politiet forlenge tiltaket i perioder med inntil tre måneder. Vitnebeskyttelse Vitner (fornærmede) i familievoldssaker som er alvorlig truet i forbindelse med en forestående hovedforhandling (rettssak), kan ha krav på vitnebeskyttelse etter et bestemt vitnebeskyttelsesprogram. Hemmelig adresse Enkelte personer trenger utvidet beskyttelse for å verne seg mot en voldsutøver. Slike personer kan blant annet ha behov for å leve i skjul. Et tiltak kan da være å få sin adresse sperret. Det vil si at personens adresse ikke skal være tilgjengelig for privatpersoner, såkalt kode 7, men tiltaket kan utvides til også å omfatte offentlige instanser, kode 6. Stedlig folkeregister er lokal saksbehandler for kode 7, mens Skattedirektoratet behandler søknader om kode 6. Det kreves bekreftelse fra politiet om nødvendigheten av å iverksette slike tiltak. For at et tiltak av denne karakter skal ha effekt, tilsier det flytting til et annet sted i landet. Ny identitet Den sterkeste formen for beskyttelsestiltak er å skifte identitet. Navneendring er en form for identitetsskifte og er forbundet med relativt enkel saksbehandling hos folkeregisteret. I de mest alvorlige tilfeller er det også mulig å endre sitt person nummer og dermed inneha fiktiv identitet. Saksbehandling for personnummerskifte skal forestås av politidirektoratet med forberedende behandling hos lokalt politi. For at tiltak av denne karakter skal ha effekt, tilsier det flytting til et annet sted i landet. Familievoldskoordinator I Østfold Politidistrikt skal det finnes det en Familievoldskoordinator. Koordinatorens arbeidsoppgaver er bl.a. å få til en helhetlig og enhetlig behandling av familievoldssaker i Østfold Politidistrikt. Han skal også være en ressursperson på området. Koordinatoren skal bidra med råd og veiledning i saksområdet vold i nære relasjoner. Videre skal han etablere gode samarbeidsrutiner med andre etater og institusjoner. 16

Samarbeidende instanser Politiet samarbeider med flere instanser i saker som omhandler vold i nære relasjoner. En kan bl.a. nevne krisesenter, legevakt, fastleger, barnevern, rådgivnings kontor for kriminalitetsofre, advokater, familievernkontor og NAV. Alle tjenester er gratis for fornærmede. Bistandsadvokatordningen Straffeprosessloven kap. 9a regulerer fornærmedes rett til bistandsadvokat. I straffesaker som omhandler seksuelle overgrep skal bistandsadvokat oppnevnes for den fornærmede. Også i andre voldssaker kan bistandsadvokat oppnevnes av retten dersom det er grunn til å tro at fornærmede som følge av voldshandlingen påføres betydelig fysisk eller psykisk skade. Dette vurderes konkret i den enkelte sak. Når sak om besøksforbud i eget hjem bringes inn for retten, har den som forbudet skal beskytte rett til bistandsadvokat. I saker som gjelder tvangsekteskap har kvinnen krav på advokat på det offentliges bekostning. Den som har vært utsatt for vold av nærstående har krav på advokat på det offentliges bekostning både under etterforskningen og i hovedforhandlingen. Advokatbistand innvilges av Fylkesmannen eller retten etter søknad, avhengig av på hvilket stadium av saken advokatbistanden blir aktuell. Politiet skal opplyse om rett til bistandsadvokat ved inngivelse av anmeldelse. Familievernet i Sarpsborg Tlf: 46 61 71 70 Familievernet som tjeneste ønsker å prioritere en sterk satsning for å hjelpe barn som vokser opp i familier hvor det utøves vold. Pr i dag er det slik at Familievern kontoret Sarpsborg forsøker å prioritere henvendelser hvor vold/store konflikter er en del av problematikken. Vi tilbyr samtaler til mennesker som har opplevd eller opplever vold i nære relasjoner. Vi driver et gruppetilbud som er rettet mot menn som har brukt/ bruker vold i sine nære relasjoner. 17

Barnevernstjenesten Tlf. dagtid: 69 11 67 70 Dagvakt/akuttvakt utenom kontortid: 911 17 140 Henvendelser avklares innen èn uke. Undersøkelser iverksettes og ferdigstilles innen tre til seks måneder. Etter en samlet vurdering gis mulighet for akuttplassering av barn/unge i institusjon eller beredskapshjem, eller annen omsorgsbase. Tiltak iverksettes først og fremst i hjemmet eller i tilknytning til barnets nærmiljø i samarbeid mellom barn og foreldre. Dersom tiltak i hjemmet ikke gir bedret omsorgssituasjon for barnet, kan det iverksettes tiltak med plassering utenfor hjemmet. Slike tiltak kan også iverksettes med tvang, der Fylkesnemda for sosiale saker tar den endelige avgjørelsen. Barnevernet har i tillegg ansvar for bofellesskap for mindreårige flyktninger, godkjenne aktuelle hjem som besøkshjem og fosterhjem, føre tilsyn med barn som er plassert i vår kommune og anbefale søknader om adopsjon, utredning av barn og unges totale omsorgssituasjon, midlertidig plassering i samarbeid med foreldre, råd/veiledning og formidling av kontakt med øvrige hjelpeinstanser, henvisning til BUP, PPT og andre instanser som er aktuelle i forhold til den enkeltes situasjon. Det er viktig å skjerme barnet ved å hindre tilbakeflytting til en voldelig omsorgsperson! NAV (Arbeids- og velferdsetaten) St. Maries gate 88 Tlf: 815 81 001 (Østfold kundesenter) E-post: post@nav.no NAV i Sarpsborg er en generalisttjeneste som skal gi tilbud innenfor Lov om sosiale tjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Dette innebærer at vi kan ha ulike roller når det kommer personer til oss og melder fra om at de selv og andre i familien er utsatt for vold. NAV har en rolle i å få til samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere/instanser. NAVs hyppigste samarbeidspartnere i det daglige er sosialmedisinsk poliklinikk, krisesenteret, boligkontontoret og Daghøyskolen. Utover det samarbeider NAV bredt, da vi har mange ulike klientgrupper og problemstillinger. Oppfølgingstjenesten (OT) og videregående skole, fastleger, psykiatrien (i kommunen og DPS) og barnevernet er blant de vanligste. Brukere som trenger det skal få en rask og helhetlig behovs avklaring, og et samordnet tjenestetilbud. Helhetlig avklaring innebærer at både statens og kommunens kompetanse om nødvendig skal trekkes inn. 18

I familievoldsaker er det først og fremst krisesenteret, og barnevernet der det er aktuelt, som er våre samarbeidsinstanser. Henvisning går da begge veier. Vi kan også samarbeide med advokater. NAVs oppgave er å tenke bredt i alle saker. Ellers har ikke NAV egne tiltak eller strategier spesielt tilrettelagt for familievoldsaker. Ut fra de brukergrupper NAV har, er det sannsynlig at mange utsettes for eller utøver vold. De fleste ansatte har en utdannelse som innebærer bred kunnskap, og har lang erfaring i å snakke med mennesker om alle typer problemstillinger, deriblant vold. Kompetansesenter psykisk helse Besøksadresse: Tune administrasjonsbygg 3, Tuneveien 95, 1712 Grålum Psykiatritjenesten (tlf: 69 11 68 01) Tjenesten er vedtaksbasert. Søknader sendes til servicetorget i kommunen. Mål: Tilrettelegge og hjelpe trengende til å leve et selvstendig liv. Vi tilbyr samtaler på kontoret og/ eller hjemme hos bruker. Samtaler enkeltvis og i grupper. Lytte, støtte, gi råd, veiledning, undervisning. Det avholdes kurs i mestring av depresjoner med oppstart 2 ganger pr år. To fysioterapeuter er ansatt i vår tjeneste, og de tilbyr ulike former for behandling, individuelt og i grupper. Oppsøkende Psykiatriteam (tlf: 982 16 325) Brukere/instanser kan ta kontakt med oss direkte da en ikke trenger å søke om tjenesten. Mulighet for anonyme henvendelser. Vei er tilgjengelig på telefon alle dager kl 07.30 14.30. Beskjeder utenom arbeidstid kan legges igjen på svarer og vi vil da kontakte deg nærmeste arbeidsdag. Dette kan vi tilby av tjenester: Råd og veiledning Individuelle samtaler Vurdering av hjelpebehov Samtaler med pårørende Telefonkontakt Videreformidle til instanser 19

Utekontakten Vi treffes ute på gata, men også i Kirkegata 49, ved kinoen. Mobil: 979 74 0 51 E-post: utekontakten@sarpsborg.com Tilbud for all barn og ungdom i alderen 13-23 år, samt deres foresatte. Vi er sosialarbeidere som jobber oppsøkende på steder ungdom oppholder seg. Lavterskel tilbud Lett tilgjengelig Gir tilbud om samtaler med barn og ungdom, tilbyr også aktiviteter Ingen venting Vi har god oversikt over hjelpeapparatet og kunnskap om rus Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Tlf: 69 15 81 20 Telefontid for veiledning/råd hver dag kl 12.00 14.00 Behandling her krever henvisning. Helsesøster Tlf: 69 11 60 00 Barn og unge som utsettes for vold trenger hjelp. Helsesøster kan gi råd og veiledning til voksne og barn. Helsesøster finner du på helsestasjoner og på skolen. Du kan få hjelp til kontakt med andre i hjelpeapparatet. Helsestasjon for ungdom (HFU) Roald Amundsensgt. 33 Tlf: 69 10 80 50 Tlf.tid og drop in hver tirsdag fra kl. 14.- 16.30, og onsdager fra kl. 13.-15.00. Du kan komme til HFU når du føler behov for å snakke med noen om spørsmål, bekymringer eller plager som opptar deg. Vi som arbeider ved HFU er lege, jordmor, helsesøster og psykiatrisk sykepleier. HERRKULES er et eget tilbud til gutter hver torsdag fra kl 14.30 16.30. 20