SLUTTRAPPORT FOR «UFO GIR NYE MULIGHETER» - et prosjekt finansiert av NIFs Jubileumsgave Blide ungdommer fra IL ROS Nye og tradisjonelle idrettsaktiviteter i Syllinghallen 1
Innholdsfortegnelse Innhold Innholdsfortegnelse... 2 Sammendrag... 3 Målsettinger... 5 Prosjektets organisering... 8 Gjennomføring i prosjektperioden... 8 Praktisk implementering... 9 Prosjektleders oppsummering... 10 Veien videre... 11 Dokumentasjon/billedgjøring... 11 2
Sammendrag Vårt prosjekt, «UFO gir nye muligheter», falt inn under det NIFs utlysningsbrev kalte «Fleksibilitetsmodellen» og har søkt å svare på overordnede utfordringer om hvordan idretten skal kunne utvikle aktivitetstilbudet og beholde flere ungdommer lengre innen den organiserte idretten. Navnet UFO stammer fra IFO, som er et mer utbredt fenomen i vårt distrikt. Dette er en idrettsversjon av SkoleFritidsOrdningen og UFO`en er da en videreutvikling til et aktivitetstiltak rettet mot Ungdom, lagt til kveldstid. I vårt prosjekt har tre ulike idrettslag fått lov til å gjøre seg egne erfaringer med en og samme modell, hvor de har valgt ulike innfallsvinkler, fått ulike resultater, lært av hverandre og etter hvert funnet noen felles suksesskriterier. Fellesnevneren ved oppstart var et nytt aktivitetstiltak, lagt til fredager, med mål om å tiltrekke seg ungdom, idrettsaktive så vel som de som var utenfor idretten. Ved inngangen til prosjektet opplevde særlig det ene idrettslaget store utfordringer med å nå fram til målgruppa. Ved utgangen av prosjektet kan vi konkludere med at de benyttet feil informasjonskanal idrettslagets voksne medlemmer stod som avsender av invitasjonen til det nye tilbudet. Den viktigste feilen handlet imidlertid om innholdet man tok utgangspunkt i det allerede eksisterende aktivitetstilbudet i idrettslaget. Det idrettslaget som lyktes best fra starten av var det som hele veien involverte ungdommen selv til å være med på å forme det nye tilbudet. Det er interessant og neppe tilfeldig at den som holdt i dette prosjektet ikke hadde noe formelt verv i Idretten. Hun var derimot FAU-leder og koordinator for Aktiv365-elevene ved ungdomsskolen. Kanskje var det noe av grunnen til at hun både spurte, lyttet til og siden valgte å følge ungdommenes egne innspill til hva de ønsket å gjøre på «Aktiv Fredag». Ville du som ungdom foreslått innendørs droneflyging til lederen av håndball- eller fotballgruppa? Ville denne voksne tillatt innkjøp av bumperballer, zorber og digre hoppemadrasser? Prosjektleder uttaler om disse innkjøpene: «Vi har kjøpt inn mye utradisjonelt aktivitetsutstyr som ikke krever forkunnskaper, og vi ser at ungdommen har veldig lave skuldre med hensyn til det å prestere; aktiviteten oppleves bare som morsom og mestringsopplevelsen er stor.» Ungdommen står for øvrig ikke bare bak innholdet, men er også aktive i å formidle informasjon til medelever via facebook Oppslutningen om tilbudet har vært enorm og har nå stabilisert seg på drøyt 200 ungdomsskoleelever, hvorav flere er tilreisende fra en annen skolekrets i kommunen. Av hensyn til andre treningstilbud holdes tiltaket fredag kl 1930-2300 og ettersom bygdas ungdom nå har funnet sitt samlingssted har også Natteravnene flyttet hit og sikret både voksenpersoner og en bærekraftig dugnadsmodell. Når det gjelder det videre driftsgrunnlaget, så har kommunen nylig vedtatt å gå inn med 90 000 kr i årlig finansiering fordi de ser samfunnsnytten av tiltaket og hvordan man samtidig har lykkes med å integrere ungdom med ulike funksjonsnedsettelser på disse kveldene. Den største utfordringen har vært å overbevise mer tradisjonelt tenkende idrettsledere i laget om at et slikt aktivitetstiltak hører hjemme i idretten. Dette har man omsider lykkes med og ved forrige årsmøte ble gruppa «ROS hele livet», som favner både Aktiv Fredag og åpen hall-tilbudet, innlemmet som en egen gruppe i idrettslaget. Det er et betimelig spørsmål om NIF fra sentralt hold vil legge forholdene til rette for at slike tilbud skal finne sin plass innenfor idrettsorganisasjonen. 3
4
Målsettinger Ved oppstart var prosjektets hovedmål: Varig deltakelse og tilhørighet til idretten for ungdommene som tilknyttes prosjektet. Videre hadde man følgende delmål: 1) Utvikle attraktive UFO-aktivitetstilbud» i idrettslag som tiltrekker flere ungdommer, hvor de opplever fleksibilitet og like muligheter til å delta og utvikle seg. 2) Ta frem samhandlingsmodeller mellom det frivillige og det offentlige som gjør det mulig å tilby UFO i regi av idrettslagene til alle ungdommer. 3) Dokumentere modeller og erfaring slik at andre idrettslag kan utvikle og implementer sine UFO-modeller» enklere. Det er rimelig å hevde at man har lykkes godt med delmålene for prosjektet. Oppslutningen om aktivitetstilbudet ble etter hvert svært god hos alle idrettslagene, selv om noen slet i starten og måtte gjøre justeringer. Når det gjelder den videre bærekraften så er samhandlingen med det offentlige styrket gjennom denne prosjektperioden. Alle de involverte idrettslagene opplever også å ha styrket sitt eget omdømme i lokalsamfunnet, hvilket igjen generer økt sponsorstøtte. En interessant utfordring med hensyn til videre bærekraft er at om man ikke kan plassere slike aktivitetstilbud under en av lagets grener, får man heller ikke registrert dem som aktive medlemmer. I likhet med ROS vil også Drammens Ballklubb opprette en gruppe kalt «DBK Aktiv» som skal favne de tiltakene som ikke sorterer under noen etablert særidrett. Det gjelder tilbud som IFO, UFO og ansvar for skolens FYSAK-ordning. Idrettsforbundet gjør lurt i å merke seg at her er det progressive idrettslag som gjennom sine nyskapninger styrker idrettens anseelse og samfunnsbidrag. Drammens Ballklubb velger for eksempel å bruke noe av klubbens overskudd fra å drifte IFO til å opprettholde det mer kostnadskrevende UFO-tilbudet fordi det er i tråd med klubbens visjon om å være et "oppvekstsenter" for bydelen og det valgte slagordet om at «Den du er er god nok for oss». Etter vår oppfatning bør Idrettsforbundet bestrebe seg på å legge til rette for slike idrettslag, gjennom henvisning til punkt 7.1.2 fra gjeldende Idrettspolitiske Dokument. Her proklameres det at man vil modernisere organisasjonen slik at det blir lettere for flere å delta og videre at man vil utrede og prøve ut ulike tilknytningsformer som kan gjøre aktivitetstilbudet og medlemskap lettere tilgjengelig. Med hensyn til det å dokumentere modeller og erfaringer så har både interne erfaringssamlinger og flere gode medieoppslag bidratt til at andre idrettslag har fanget det opp og lansert lignende tilbud. I Drammen driver nå både Konnerud IL, Åssiden IF og Drammen Håndballklubb Aktiv Fredag basert på UFO-modellen. 5
Effektmål. Hvilke hovedmål fra NIF skulle prosjektet levere på? (jfr utlysningsbrev fra NIF). Hvilke (n) effekt (er) har prosjektet hatt så langt med tanke med å beholde ungdom i organisasjonen? Hva har prosjektet bidratt til? Fra NIFs utlysningsbrev av 23.11 2012 kan vi lese følgende om fleksibilitetsmodellen: Målet er å tilrettelegge et differensiert aktivitetstilbud, hvor ungdom med ulike idrettslige ambisjoner velger å fortsette i det idrettslige fellesskapet. Ungdommen skal oppleve fleksibilitet og like muligheter til å delta og utvikle seg. Modellen: I fleksibilitetsmodellen skal ungdom ha mulighet til å drive allsidig og/eller kunne fortsette med sin hovedidrett selv om de ikke ønsker å satse/konkurrere. Ungdommen skal kunne velge omfang og deltakelse i den enkelte aktivitet ut ifra eget ambisjonsnivå. Et differensiert aktivitetstilbud kan forstås både som et tilbud av ulike aktiviteter og et valg i forhold til anvendt tid i en aktivitet. Eksempler på aktiviteter kan være allidrettstilbud som idrettsskole for ungdom, utvikle Friskis og svettis i fleridrettslag, og andre lavterskel/mosjonstilbud for dem som ikke ønsker å satse aktivt på sin idrett. Aktivitetene må også bidra til å skape gode fellesskapsmiljøer der aktivitetene gjennomføres. Modellene etablert gjennom vårt prosjekt svarer usedvanlig godt på den første og siste setningen referert fra utlysningsbrevet: Vi har i høyeste grad lykkes med å skape differensierte aktivitetstilbud og gode fellesskapsmiljøer. Spørsmålet må bli om vi også har tøyd grensene for fleksibilitet i fleksibilitetsmodellen? Aktivitetstilbudene i regi av våre tre idrettslag er ofte langt fjernere fra det tradisjonelle idrettstilbudet enn eksemplene som foreslås i utlysningsteksten. Fellesskapsfølelsen og der-og-daopplevelsen har vært selve målet med aktiviteten. Dette er aktiviteter foreslått av ungdom med et fritt mandat. Foruten hoppemadrasser, bumperballs og zorber kunne en «Aktiv Fredag» i ROS-hallen ha bydd på åpen turngrop, fitnessboksing, zumba, volleyball, basketball, bordtennis, dans, sjakk, playstation, brettspill, kino, matlagingsgrupper, formingsaktiviteter o.l. Det er grunn til å tro at dette brede spekteret er noe av grunnen til den samme bredden i ungdomsgruppa som møtte opp. Prosjektlederen opplevde dessuten at de som startet med Playstation oppsøkte andre og mer fysiske aktiviteter seinere kvelden. Inngangsterskelen var imidlertid så lav at selv idrettsvegrerne torde å møte opp. Under dette punktet er det på sin plass å si at våre prosjekter i stor grad leverer også på en annen av de utlyste modellene; Ungdomsdrevet idrettsaktivitet. Om denne modellen sier utlysningsbrevet: Mål: Målet er å engasjere flere ungdommer som trenere og ledere i idrettslagene. Gjennom å utvikle ungt lederskap skal ungdom gis muligheter til å ta ansvar for eget idrettsmiljø. Samtidig må voksne gi rom for ungdommenes egne ideer, gi fra seg ansvar og støtte de unge. Det vil være av sentral betydning at det skapes gode læringsarenaer for fremtidige unge trenere og ledere lokalt og regionalt. Gode prosjekter målrettet mot unge kvinner vil være særskilt ønskelig. 6
Modellen: Særforbundene eller idrettskretsene søker for idrettslag som målrettet vil rekruttere flere ungdommer som trenere og ledere. Særforbundet eller idrettskretsen må ha modeller som bevisst involverer ungdom som trenere og ledere, dette i form av kurs, utviklings- og utdanningsprosjekter og/eller mentorordninger. Ungdommene må være aktivt engasjert i idrettslaget og i det daglige idrettsarbeidet lokalt. Eksempler på denne modellen kan være lederkurs for ungdom, eller egne trenerkurs for ungdom, samt at ungdom engasjeres og involveres i den direkte daglige aktivitetsledelsen i idrettslaget. Begge disse modellene kan suppleres med mentorordninger. Våre modeller har i høyeste grad engasjert ungdom på ledersiden, men nok en gang har vi levert litt på siden av oppgaven. Vi har ikke hatt mentorordninger og få er involvert i «den direkte daglige ledelsen i idrettslaget». Ungdommen (ungdomsskoleelever) har imidlertid vært sterkt involvert på ledersiden av «UFO-kveldene» og «Aktiv Fredag». Foruten planlegging og informasjon har de drevet kiosk og styrt aktivitet der det har vært påkrevet. I oppstarten av prosjektet benyttet to av idrettslagene seg også av innleide tjenester fra eldre ungdom (elever fra Idrettslinje) som Idrettskretsen har knyttet kontakt med gjennom Lederkurs for Ungdom. Det er grunn til å tro at ungdommen har følt på reell medbestemmelse og eierskap til de aktivitetene som er igangsatt og at dette er noe av grunnen til at de har vært så pålitelige som bidragsytere. Når det gjelder spørsmål som ny rekruttering og hindring av frafall så er det vanskelig å gi eksakte tall. I ROS har blant annet Volleyballgruppa fått mange nye medlemmer etter at dette har vært en populær aktivitet under «Aktiv Fredag». Idrettslagene har også fått en økt bevissthet rundt disse utfordringene gjennom klubbutviklingstiltak hvor trenerrollen overfor ungdom har vært spesielt belyst. Idrettslaget har også satt i gang en kartlegging for å forebygge frafall. Her har man fokusert på ønskene til de ungdommene som gir uttrykk for at de vurderer å gi seg med idrett og et av tiltakene som er på trappene er trening på tvers av idrettsgrener. 7
Prosjektets organisering I vårt prosjekt har Buskerud Idrettskrets vært prosjekteier, men de tre idrettslagene har hatt selvstendighet i utformingen av det enkelte prosjektet. De ble i sin tid rekruttert på bakgrunn av sin ulikhet så vel som engasjementet for å delta i et slikt arbeid. Drammens Ballklubb er stort idrettslag som dekker bydelen, Øren og deler av Bragernes. De har vært en foregangsklubb på mange områder, ikke minst gjennom sin IdrettsFritidsOrdning. Det er ansattressursene herfra, Odd Arild Amundsen og Hans Einar Ødegaard, som har holdt i UFOprosjektet. Sylling IF er et bygdeidrettslag med et tradisjonelt aktivitetstilbud og svært gode idrettsanlegg, hvor Flerbrukshallen i tilknytning til skolen har vært det viktigste i dette arbeidet. Idrettslagets leder, Elin Swang, har vært deres prosjektansvarlige. IL ROS er et av Buskeruds største idrettslag. ROS-hallen som ligger på skoleområdet har vært en berikelse for idrettslaget og en grunnpilar i «Aktiv Fredag». De andre grunnpilarene har vært prosjektleder Nina Sørsdal og ungdomsskoleelevene fra skoleprosjektet, Aktiv365. Fra rollen som FAU-leder har Nina styrt Aktiv365-ressursene inn mot både Åpen Hall og «Aktiv Fredag» og seg selv inn i lokalpolitikken, til beste for både idrettslaget og oppvekstmiljøet i Røyken og Spikkestad. Med hensyn til organisering er det viktig å understreke den avgjørende rollen det nære samarbeidet med skolen har spilt for både Sylling IF og ROS. Drammens Ballklubb har på sin side en unik og direkte kontakt med den yngre ungdommen i sin bydel gjennom det ukentlige ansvaret for FYSAK-ordningen ved skolene, Øren og Bragernes. I spredningen av modellen til idrettslagene i Drammen har også Idrettsrådet gått inn som bidragsytere. Gjennomføring i prosjektperioden Her er det på tide å slippe til en direkte stemme fra et av idrettslagene. Dette svarene fra Sylling Ifs leder, Elin Swang: Vi har arrangert «åpen hall» fredager for 5.-10. trinn. Det ble satt sammen en gruppe på 5 voksne som har planlagt dette. Vi har markedsført aktiviteten på facebook, hjemmeside, og via Sylling Skole. Aktiviteten har vært volleyball, fotball, håndball, bandy, beac-volley/beac-håndball, skyting med luftgevær, dansing, turning, bordtennis og aktivitet via innleid utstyr fra Fun-House (oppblåsbart). Vi har avsluttet kvelden med taco (med god hjelp fra foreldre). Vi har rekruttert ungdoms-ledere fra 365-elvene på Sylling Skole. Vi har også hatt elever fra Idrettsfag på St. Halvard i begynnelsen av prosjektet. Evalueringen er udelt positiv. Vi har lært underveis, og dette har blitt en aktivitet som etterspørres. 8
Nødvendige endringer og justeringer underveis hva har dere endret, hva har endringen bestått av og hvorfor? I første del av prosjektet, så inviterte vi ungdom fra 8.-10 trinn og ønsket også eldre opp til 18 år velkommen. Vi hadde det på fredag kveld. Dette ble ingen suksess, og svært få møtte opp. Vi snudde litt på alder og inviterte 5.-10 trinn isteden. Vi endret tidspunktet fra skoleslutt fredag til kl 1900. Hvis dere hadde visst ved prosjektets start det dere vet nå hva hadde dere gjort annerledes? Vi hadde startet opp med fredag ettermiddag istedenfor fredag kveld. I tillegg hadde vi fra første stund hatt aktiviteten fra 5.-10 trinn. Økonomi. Prosjektet har vært gratis for alle som har vært med. Vi har bevisst ikke hatt salg av mat/godteri/drikke. Vi har betalt for eksternt utstyr. Praktisk implementering Gi en ærlig beskrivelse av det som har gått bra og det som har vært utfordrende, og hvordan dere har løst utfordringene. Vi ønsker et ærlig bilde av prosjektets gang, som vi og andre kan lære av. Fortsatt Sylling Ifs svar: * Suksessfaktor: At det har vært på ettermiddagen vet det er en utfordring for alle elever og bli fraktet til og fra fredag kveld. En annen viktig faktor er innleid utstyr som de ikke kjenner fra før. I Sylling har vi et Fysak-prosjekt, som gjør at hallens utstyr er i bruk og elevene synes det var kjempegøy med noe nytt. At arrangementet er gratis. Vi har fått med oss mange unge som ikke er i vår organisasjon fra før. Det stilles ingen krav, og disse barna/ungdommene ville ikke kommet, hvis dette krevde penger/andre ting fra foreldre. * Utfordring: Økonomi dette koster mange penger, og idrettslaget har ikke selv økonomi til å drifte det uten støtte over lengre tid. Halltid; hallen vår er opptatt fra tidlig kveld til sein kveld hver dag. Derfor er det kun fredager som er ledig. Vi har lært at det er viktig «hvem» som kommer når det gjelder siste del av ungdomstrinnet. Kommer de «rette» ungdommene, så kommer mange flere. Vi har lært at det må være et lavterskel-tilbud. Ingen krav til utstyr eller kvalifikasjoner og at det må være gratis. Ingen «bindende» påmelding utover at vi noterer hvem som er der ut i fra sikkerhetsmessige hensyn. Viktig å ha i «bakhodet» at det noen ganger går litt tid, før prosjektet «tar av». Det aller viktigste er å få med elevene selv på planlegging/gjennomføring. Viktig at de får et «eierforhold» til aktiviteten. Som nevnt ovenfor koster dette mye penger, men vi har bestemt at prosjektet skal videreføres i samme konsept frem til 1.7.16. Vi har ingen planer om store endringer i opplegget. Det siste halve året har vi vært fra 80-100 ungdommer i hallen. Vi ønsker også å bruke 365 elevene våre som ledere. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger og er selv veldig stolte av å få til dette her, og vil derfor fortsette i hvert fall frem til sommeren så for vi se om vi har råd til å fortsette. 9
Prosjektleders oppsummering: Det er en viss forskjell på hvor godt klubbene har lykkes med prosjektet. Drammens Ballklubb som var opphavskilden til UFO-konseptet lykkes svært godt med aldersgruppa 10-12 år (5.-7. trinn). På UFO-kvelder for denne målgruppa har de et stabilt snitt på 100 deltagere og har klubbens eldre ungdom i sentrale roller på arrangementene. De opplever imidlertid at de lykkes dårligere mot den eldre ungdomsgruppa og at fasilitetene de rår over blir en begrensning som vanskeliggjør et annet tilbud enn det de har til den yngre ungdomsgruppa. De er også det eneste idrettslaget som ikke har en egen hall og har derfor ikke kunne tatt til seg suksessoppskriften fra ROS og Sylling. I påvente av sin egen hall (byggestart i år) har de gått sammen med Drammen Håndballklubb og Konnerud IL om å arrangere «Aktiv Fredag» i Drammenshallen. Prosjektleder, Nina Sørsdal fra ROS, er nylig innvalgt som styremedlem i DHK for å kunne være primus motor også for denne satsningen. Suksesshistorien handler om å ha tort å gjøre noe nytt og utradisjonelt, å åpne tradisjonstenkende idrettslag for ungdoms innspill og nye tanker. Vi har snakket om det å tappe energi fra «Russebussfenomenet» - det som gjør ellers tilbakelente ungdommer til foretaksomme entreprenører med tiltakskraft og dugnadsånd. Idretten kan bare få tilgang på denne energien dersom ungdommen opplever eierskap og selvstendighet i utformingen av egen idrettshverdag. På veien dit må idretten kanskje være villig til å akseptere en videre definisjon på hva som skal være rammene for det idrettslige fellesskapet. Nina Sørsdal rører ved noe vesentlig når hun sier at hun innledningsvis ble forklart hvor urimelig det var «i min idrettsverden» fra en eldre idrettsleder, når hun tok til orde for innkjøp av aktivitetsutstyr som aldri har vært vist ved noe kretsmesterskap eller OL. Kanskje er tiden moden for å endre «vår idrettsverden» framfor å arbeide for å tilpasse ungdommen til den. 10
Veien videre Prosjektperioden er nå slutt. Hvordan skal prosjektet/aktivitetene leve videre i din organisasjon? Hvordan skal dere jobbe videre med prosjektet, hvilken retning går aktiviteten, og hvordan skal læringen fra prosjektet brukes videre i organisasjonen. «Aktiv Fredag» er som nevnt sikret offentlig støtte i Røyken kommune og vil utvikle seg videre med trygghet i den driftsmodellen som nå er etablert. Drammens Ballklubb gleder seg til å løfte sitt aktivitetstilbud mot eldre ungdom når den nye flerbrukshallen åpner dørene i 2017 og Sylling IF søker om offentlig støtte til videre drift i disse dager. Modellen har fått fotfeste i vår region og spredt seg til nye klubber som ganske sikkert vil jakte klingende prosjektmynt hos både Gjensidige-, Sparebankstiftelsen og andre velgjørere. Til syvende og sist handler dette prosjektet om idrettslag som har sett verdien av å ha tatt et utvidet samfunnsansvar, som i stigende grad får offentlighetens anerkjennelse for sin evne til å løse disse oppgavene og i noen tilfeller også økonomi til å beholdene dem i årene framover. Vi som har fått ta del i dette prosjektet sitter igjen med nye innsikter, tanker og spørsmål. Et av dem er hvorvidt idretten noensinne vil anse 220 ungdomsskoleelever i fri lek og kvasi-idrettslig utfoldelse en fredag kveld som en prestasjon på høyde med et kretsmesterskap i fotball? Dokumentasjon/billedgjøring I forsøket på å gjøre rapporten mer lesverdig er det lagt inn hyperkoblinger til relevante nettsider og nyhetsoppslag løpende i dokumentet. Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke NIF for de tildelte midlene og de deltagende idrettslagene for engasjement, nyskapning og gjennomføringskraft i prosjektperioden. 11