Kulturminneparken på Hadsel Hvor står vi, hva vil vi, hva gjør vi?... og hvem betaler regninga?

Kulturminneparken på Hadsel Hvor står vi, hva vil vi, hva gjør vi?.... og hvem betaler regninga? Kunnskap Opplevelse Innlevelse Kirkested Kultur- Historie På grunnlag av kirkestedets kulturhistorie skape et fundament for : Kunnskap om egen historie og tilhørighet, Opplevelse av mennesket i naturen, Innlevelse i egen og andres samhørighet og sammenheng.

Side 2 av 33 Dokument info: File navn :d:\data\privat\hans\kulturminneparken\hadsel prestegård\hvor står vi, hva vil vi, hva gjør vi 9.docx Filestørrelse: 16285 Kbyte Antall sider: 33 Forfatter: hans Opprettet: 29. august 2014 Sist endret: 14. februar 2016 15:41:00 Utskrevet : 14. februar 2016 Versjon Dato Ansvarlig Beskrivelse 1 17.08.2013 Hans Bakken Oppsummering basert på epost, dokumenter, tanker og ideer ifm det arbeidet som Jonn Klæboe, Stig-Are Leiros, Gunnar Sandvin, Geir Remen og Hans Bakken har gjort i etterkant av møtet som ble holdt på Hadsel prestegård 25.6.13 «Hva skjer med Hadsel prestegård» 2 20.03.2014 Hans Bakken Oppdatert 3 02.04.2014 Hans Bakken Ajourført ifm møte OVF 4 08.04.2014 Hans Bakken Ajourført etter møte OVF 5 19.08.2014 Hans Bakken Ajourført iht OVF sin årsrapport for 2013 19.06.14 6 4.9.2014 Hans Bakken Ajourført ift Mikrofinans Norge mm 7 14.10.2014 Hans Bakken Ajourført med Stjernemonument, Solmøte og Planetstien 8 06.10.2015 Hans Bakken Ajourført iht dagens status og med 3 skisserte scenarioer 9 14.02.2016 Hans Bakken Ajourført ift opprettelsen av den kommunale arbeidsgruppen. Andre relevante dokumenter tilgjengelig på www.kulturminneparken.no : Dokument Fotefar mot Nord - Kulturminneparken på Hadsel.pdf Kilder til Hadsel prestegårds historie.pdf Olavsarven sett nordfra.pdf Prosjektbeskrivelse - Reise i tid og rom.pdf Kulturminner og verdiskaping i Nord-Norge NIKURapport66.pdf Kommentar Heftet inngår i informasjonsserien «Møte med Vesterålen en veiviser i historia» Oppsummering av kirkestedets historie med referanser til ytterligere litteratur og dokumentasjon. Av forhenværende bestyrer av Vesterålsmuset Geir Remen. Kritisk blikk på Olavsarven Foredrag på Stiklestad 28.07.2012 Av biskop Per Oskar Kjølaas. Beskriver prosjekt for markering av pilegrims stier i regionen. Studien peker på et økende politisk fokus på kulturminner og kulturarv som et potensial for en bred verdiskaping - både økonomisk og i forhold til stedsutvikling, innovasjon og entreprenørskap. Andre relevante dokumenter : Dokument Vesteraalens Avis 7.9.2013 «En glemt skattekiste» Kommentar Intervju med Geir Remen om Kulturminneparken

Side 3 av 33 Innhold Hvor står vi?... 5 Hadsel prestegård og Kulturminnepark... 5 Status... 5 Presteboligens kulturhistoriske verdi.... 6 Status Kulturminneparken... 8 OVF i korte trekk og millioner... 9 Visjon... 9 Verdier... 9 Høringsnotat om prestenes boplikt... 10 Avvikling av boplikten / Den nye boligordning... 11 Den nye boligordning og Hadsel... 11 Krav til presteboligenes standard... 12 Hva vil vi?... 13 Overordnede, prinsipielle mål og visjoner... 13 Hovedmål... 14 Sognepresten i Hadsel med bolig på Hadsel... 14 Sambruk av presteboligen... 15 Skisse av deling 1.etg... 16 Skisse av deling 2. etg... 17... 18 Hadsel prestegård Tiltak... 18 Dugnader... 19 Flerkulturellt samspill... 19 Stjernemonumentet og «Solmøte»... 20 Planetstien Planetmøte - Planetvanding... 21 Fortsette aktiviteter som allerede er etablert... 22 Bygge videre på hjemmesiden... 23 Andre prosjekt for OVF i Hadsel... 23 Presentasjon av kulturhistorisk funnmateriale... 24 Pilegrimsled i Nord... 25 Mikrofinans Norge / Skapersted Nord... 26 Videre organisering på lang sikt... 27 «Samarbeidslaget for Hadsel prestegård»... 27 Hagen... 28 Kunstsenter... 28 Reetablere den gamle tunvirkningen ved driftsbygningen... 29

Side 4 av 33 Mulige aktiviter på lang sikt... 29 Vitensenter astroarkeologi... 29 Rom for den åndelige dimensjon, stillheten og et kraftsenter... 29 Mulige scenarioer... 30 Scenario «Kulturforetak»... 30 Scenario «2-mannsbolig»... 31 Scenario «Funksjonsdeling / Sambruk»... 32

Side 5 av 33 Hvor står vi? Hvor står vi Hadsel prestegård og Kulturminnepark Status I forbindelse med at det sommeren 2012 ble besluttet å flytte prostisetet fra Hadsel til Sortland, ga bispedømmet melding til OVF at de ikke lengre hadde bruk for boligen på Hadsel. Boligen fikk derfor status «Vurderes solgt» og ansvaret for den ble flyttet fra OVF sin «Forvaltningsavdeling prestegårder» til avdeling for «Salg og eiendommer». Status for Hadsel prestegård vinteren 2016 er at presteboligen nå står tom på 4. året og det hersker fremdeles usikkerhet om den fremtidige skjebnen. Bispedømmet har sommeren 2015 uttalt at de likevel ønsker huset brukt som prestebolig. Dette dokumentet inneholder tanker og refleksjoner ment som et diskusjonsgrunnlag fra en uformell gruppe på 5 personer som ble nedsatt i etterkant av et «folkemøte» 25.6.2013 hvor «Hva skjer med Hadsel prestegård» var tema. Gruppen har bestått av: Kirkeverge Gunnar Sandvin Sogneprest Stig Are Leiros Tidligere konservator ved Vesterålsmuseet Geir Remen Jonn Klæboe Hans Bakken Dokumentet beskriver nærmere hvorfor vi mener at en bebodd preste gård kan inngå som et viktig element i den rolle som Kulturminneparken på Hadsel kan spille for formidling og berikelse i et «kulturelt og religiøst landskap». Mange punkter er «dagsaktuelle», noen er langsiktige mulige og noen kanskje umulige ideer som det kan være aktuelt å vurdere nærmere.

1610 1630 1690 1720 1740 1760 1780 1800 1820 1840 1860 1880 1900 1920 1940 1970 Side 6 av 33 Hvor står vi Hadsel prestegård og Kulturminnepark Presteboligens kulturhistoriske verdi. Ligger på en gammel gårdshaug fra jernalderen og er en del av Hadsel Kulturminnepark. Presteboligen kom høsten 2013 med på den lista over hvilke boliger som Opplysningsvesenets fond mener det er knyttet vesentlige kirke- og kulturhistoriske verdier til, og som Ovf senest i april 2014 i styrets årsberetning for 2013 sier at «de gjennom sitt samfunnsansvar bør ta ansvar for. Denne oversikten vil bli diskutert med kirkelige organer og ansvarlige antikvariske myndigheter.». I årsberetningen for 2014 gjentas dette ansvar «En rekke boliger er kulturminner hvor OVF har ansvar for vern og vedlikehold..» Lista over de prestegårder som har kulturhistorisk verdi inneholder 147 av ca. 435 prestegårder som OVF eier. Hadsel prestebolig er med sitt boareal på 520 m2 blant «de-ti-på-topp» med hensyn til størrelse. I NordNorge er det Hadsel som har det desidert største boareal. 60 40 20 0 Boareal kulturhistoriske Hadsel Selv om den med byggeår 1918 er noe yngre enn gjennomsnittet bygget rundt 1820, er mye av tømmeret og bygningsstilen fra den gamle presteboligen på Hadsel fra 1600 tallet dvs boligen er også blant «de-ti-på-topp» når det gjelder historiske røtter. Byggeår kulturhistoriske Hadsel 15 10 5 0 Antall

Side 7 av 33 Middelalder kirkegård og plasseringen for kirker fra 1300 tallet Hadsel prestegård og Kulturminnepark Preste- Boligen fra 1917 Gravhauger 500 tallet Hadsel Kirke fra 1824 Stjernemonumentet 500 tallet Fjøset 1800 tallet Krigsminne merke 1945 «Klokkergården» Hadsels første skole fra 1812 Det gamle folkebiblioteket 1900 tallet Moloen Adkomst fra sjøen Nausttufter fra Vikingetida 1000 tallet

Side 8 av 33 Hvor står vi Status Kulturminneparken Her har vært prestebolig og kirkested i 700 år (dokumentert siden 1321). Vernede kirkegårder av Riksantikvaren. Stor kirkegård som er i bruk i dag. Den nåværende presteboligen er fra 1917 og for en stor del av tømmer fra den forrige presteboligen fra 1600 tallet. Hadsel kirke er i alle fall den tredje på stedet, oppført 1824 og med vakker kirkekunst fra middelalderen. En mengde historiske spor fra førkristen tid gårdshaug, 2 stjernemonumenter, gravhauger, svære nausttufter, hulveg. I området er det funnet et utall objekter som mynter våpen -smykker mosaikk- og glassperler romersk trompetfibel. Dette vitner om utstrakt kontakt med fjerne himmelstrøk i Europa og Asia Inntil Kulturminneparken ligger Klokkergården fra 1812 som var Hadsels første skole. I tillegg er det første folkebiblioteket i kommunen flyttet hit. Mye tyder på at området har vært et høvdingesete siden eldre jernalder og et religiøst sentrum fra før-kristen tid. (Soltilbedelse ved stjernemonumentet) For nærmere dokumentasjon se «Fotefar mot Nord - Kulturminneparken på Hadsel» (Nordland fylkeskommune) og prosjektet Møtet med Vesterålen.

Side 9 av 33 OVF i korte trekk og millioner Visjon «..skal skape verdier for den Den norske kirke..» TEORI : Direktørens leder årsrapport 2012 «Dessuten skal fondet i henhold til sitt mandat spille en viktig rolle som eier og forvalter av betydelige deler av vår bygningsmessige kulturarv. Deler av dette er av særskilt nasjonal betydning.» PRAKSIS :Styrets beretning årsrapport 2012 «.Fondets økonomiske bæreevne tillater ikke et nivå på kulturminneforvaltningen som er i tråd med det som kan hevdes å være fondets forpliktelser som eier.» OVF i korte trekk og millioner Verdier Fondets verdier er ved utgangen av 2012 anslått til 7,2 milliarder kroner. Av dette utgjør finanskapitalen 1,8 milliarder kroner. Resten er verdier/inntekter i form av 435 presteboliger, 20 000 dekar dyrket mark, 1% av Norges skogavvirkning, utleie av jakt, fiske og hytter, salg av grus og mineraler, juletre og pyntegrøntproduksjon, eiendom og festetomter, IKT for kirkelige virksomheter og OVF er en av Norges største småkraftaktører. Verdien av samlet ytelse til kirken er for 2012 beregnet til 145 millioner kroner. Dvs en «avkastning» på 145/ 7200 = 2%. Av de 145 millioner som er samlet ytelse til Den norske kirke, gikk 77 mill til drift og vedlikehold av fondets 433 egne boliger. 22 mill som netto tilskudd til kommunale presteboliger. 46 mill til Kirkerådet, drift av medlemsregister, middelalderkirker, datatjenester og subsidieeffekt lån. Mht finansinntektene ga de et overskudd på 67 mill / 1 800 mill = 3.7 % Til sammenligning var oljefondets avkastning i 2012 på 13.4 % Fondet har 55 ansatte men kjøper inn diverse konsulent- og prosjekttjenester for 49 millioner.

Side 10 av 33 OVF i korte trekk og millioner Høringsnotat om prestenes boplikt «Det er departementets sammenfattende syn at en generell boplikt for prestene ikke lenger er formålstjenlig.» MEN «.. det må gjøres unntak fra denne hovedregelen når det gjelder de kulturhistorisk viktigste presteboligene. Disse boligene representerer så viktige kirke- og kulturhistoriske tradisjoner og verdier at de etter departementets syn bør beholdes av fondet og fortsatt være i bruk som presteboliger som en levende, kirkelig kulturarv i bygda. For de prestestillingene som disse tjenesteboligene tilhører, bør boplikten opprettholdes.» «Det er imidlertid departementets syn at de kirke- og kulturhistorisk viktigste presteboligene ivaretas best som levende kulturuttrykk om de fortsatt brukes til det formålet de i sin tid ble bygget for, som de i generasjoner har vært brukt til, og som presten på stedet i årtier har vært forbundet med. Ivaretakelsen av disse boligenes kirkehistoriske, kulturhistoriske og folkekirkelige betydning sikres etter departementets mening best ved at de fortsatt er i daglig bruk som presteboliger.» «Etter departementets syn er det realistisk å regne med at en god del prester vil ønske å bo i en bolig som har slike særlige kvaliteter og som viderefører prestegårdens og presteboligens kirkelige og kulturhistoriske tradisjoner i bygda. Forutsetningen må være at de økonomiske vilkårene (husleie o.a.) er tilfredsstillende, at eiendommen er godt vedlikeholdt og at boligen oppfyller vanlige krav til bostandard.» «I regi av fondet ble det i 2011 igangsatt et prosjekt for å kartlegge hvilke av fondets presteboliger som har en kulturhistorisk betydning» Hadsel prestegård hadde i utgangspunktet status som «Vurderes solgt» men er nå med på lista over kulturhistorisk viktige presteboliger. Det er en utbredt oppfatning blant sentrale store aktører i den norske kirke at det ikke er stemning for uten videre å akseptere Kulturdepartementets forslag om at «150» av 435 prestegårder også i fremtiden skal ha boplikt ut fra kulturhistoriske grunner

Side 11 av 33 OVF i korte trekk og millioner Avvikling av boplikten / Den nye boligordning OVF : «De vesentlige innsparingene som fondet på sikt oppnår gjennom avvikling av dagens tjenesteboligordning, vil bli frigjort til andre formål til kirkens beste.» Høringsuttalelser fra «Den norske kirken» ifm forslag om avvikling av boplikten. «kulturhistorisk bevaring av prestegårdene må organiseres og finansieres av kulturmidler og ikke av kirken..» «.. Presters ansettelseforhold kan ikke forankres i ivaretakelse av vern av kulturhistoriske bygninger..» «..prestene skal ikke være museumsbestyrere» Hadsel kirkelige fellesråd og andre - var positive til fokus på fortsatt kulturhistorisk bevaring! De prester som allerede bor i tjenestebolig, kan velge om de vil fortsette som før eller om de vil flytte i egen bolig. For nytilsettinger vil et utvalg presteboliger bli tilbudt som tjenestebolig ut fra rekrutterings- og kulturhistoriske hensyn. OVF i korte trekk og millioner Den nye boligordning og Hadsel Direktøren for OVF Meyer har i møte på Hadsel 30.9.2015 uttalt at dersom boligen skal pusses opp, vil det dreie seg om et beløp i størrelsesorden 7-8 millioner. For at dette skal gi fondet økonomisk avkastning, må boligen seksjoneres til å bli en tomannsbolig slik at OVF er sikret høye nok leieinntekter. Alternativt må boligen opphøre som prestebolig og overdras til markedsverdi til en «kulturell» 3.part som står for opp pussing og drift i en ny sammenheng. Arkitekt Even Aursand i Bodø som kjenner presteboligen ut fra tidligere oppdrag for OVF, mener imidlertid at en oppussing av hovedboenheten på 400 m2 vil beløpe seg til ca. 2 mill, og oppussing av sekundærenheten på 100 m2 vil beløpe seg til ca. 1.5 mill. OVF har i januar 2016 engasjert arkitekt Berit Naustvoll i Bodø for å lage en skisse for hvordan presteboligen kan omdannes til en vertikaldelt 2-mannsbolig. Hun har skissert en løsning som etter vår mening gjør at bygget mister sin arkitektoniske verdi og særpreg og ødelegger den funksjonelle helhet.

Side 12 av 33 OVF i korte trekk og millioner Krav til presteboligenes standard Fra høringsnotat om boplikt «Iht Den norske kirkes presteforening retningslinjer skal boligene være på minst 180 m2, ha to separate stuer/oppholdsrom, 4 soverom, arbeidsrom for presten, 2 bad/wc, samt garasje med plass for to biler.» «I 2011 ble etterslepet i vedlikeholds- og oppgraderingsbehovet for fondets boliger beregnet til 256 mill. kroner.». Dette er i 2015 oppjustert til 700 mill. «Til vedlikehold, drift og oppgraderinger av fondets 435 presteboliger hadde fondet i 2011 nettoutgifter på 76,8 mill. kroner. Dette representerer en utgift på kr 177 000 pr. bolig i gjennomsnitt.. Tallstørrelsene har vært noenlunde stabile det siste tiåret» Status Hadsel prestegård Så vidt vi vet er det utført følgende vedlikehold de senere år: 1980 Kjøkkenet ble oppgradert kr.?????? 100.000 1981 Skiftet panel og vindu kr.????? 500.000 1983 Garasjen ble satt opp kr.??????? 50 000 1994 Taket omlagt kr. 570.000???? El-anlegget er fornyet med automatsikringer kr.?????? 50 000 Der vi ikke vet kronebeløpet, er dette estimert. Totalt blir dette 1.3 mill og så vidt vi vet ikke mer enn 1.5 til 2 millioner Tidsperiode Landsgjennomsnitt Hadsel prestegård Siste 36 år 177 000*36 1977-2013 = 6.4 millioner 1.5 til 2 millioner Siste 10 år 177 000*10 2003-2013 = 1.7 millioner 0 millioner (?) Så vidt vi kan se har det årlige vedlikeholdet av Hadsel prestegård ligget langt under landsgjennomsnittet. Tidligere formann i prestegårdstilsynet Olav Berg sier: «Det jeg også kan bekrefte er at siden opphør av prestegårdstilsynet er det årlig brukt svært beskjedne midler til vedlikehold av presteboligen. Dette med grunnlag i min rolle som prestegårdskontakt, og gjennom løpende kontakt med fam Holten og tidligere prestegårdsinspektør Arnstein Brekke. En runde rundt boligen forteller klart at det ikke har vært foretatt utvendig vedlikehold på svært mange år, og sannsynligvis ikke siden opphør av tilsynet.»

Side 13 av 33 Hva vil vi? «Men jo dypere og mørkere natten er, jo klarere lyser stjernen» Prost Sigvard Nielsen «Eventyr og Legender» Hva vil vi Overordnede, prinsipielle mål og visjoner Hadsel prestegård og Kulturminnepark er et av de viktigste kulturhistoriske stedene i Vesterålen og kan regnes som en historisk perle i hjertet av regionen. Verdien og det spesielle med Hadsel kirkested er mye mer enn summen av enkeltdelene kirka, presteboligen, driftbygningen, uthusene, beliggenheten og kulturminnene. Fjerner man en av delene blir helheten og konteksten mye fattigere. Presteboligen på Hadsel må være en del av et kulturhistorisk konsept og kan ikke utnyttes i en løsrevet kommersiell setting. Benytte Hadsel kirke som et «levende museum» med verdifull kirkekunst tilbake til middelalder og før det, en spesiell arkitektonisk bygning med en akustikk og intimitet velegnet for musikkopplevelser og en forankring i et religiøst- og maktsentrum med røtter i sagatiden. Maria og Jesusbarnet Hadsel kirke På grunnlag av kirkestedets kulturhistorie skape et fundament for kunnskap om egen historie og tilhørighet, opplevelse av mennesket i naturen og innlevelse i egen og andres samhørighet og sammenheng. Den prosessen og den innsatsen vi nå gjør må ikke bare gjelde presteboligen, men nå har vi en gylden anledning til å se helheten og få fokus på Kulturminneparken som sådan. Aktivitetene bør inngå i en helhetlig sammenheng og med prioritering av langsiktige opplevelser og «innlevelser» for barn, voksne og unge i Hadsel og nærområde ellers. Dvs at rene reiseliv- og kommersielle interesser ikke skal ha hovedfokus, men kunne inngå i den grad de tjener helheten. Vi skal være åpne og inkluderende

Side 14 av 33 Hva vil vi Hovedmål Sognepresten i Hadsel med bolig på Hadsel Få en bebodd prestebolig slik som også OVF sitt høringsnotat skisserer som den beste løsning for bevaring av kulturhistorisk viktige prestegårder. Vil gjerne at presteboligen på Hadsel kan brukes som en «plattform» i menighetsarbeidet og som et aktivitetssenter for barn og unge. Kan presteboligen være noe mer enn «bare en bolig for presten»? Den nåværende sognepresten i Hadsel bor i egen bolig og ønsker å bo slik inntil han går av for aldersgrensen om noen år. Vi har derfor nå en periode for å kunne ruste opp boligen slik at den står klar til innflytting når det blir aktuelt å tilsette ny sogneprest.

Side 15 av 33 Hva vil vi Eventuell deling av presteboligen Sambruk av presteboligen Prestegården har et totalt areal på noe over 500 m2. Slik bygget strukturelt er utformet er det vanskelig og dyrt å dele opp dette arealet i 2 likeverdige familieenheter på 250 m2 hver. Det ligger mere til rette for en primær (preste)familiebolig på ca. 400 m2 og en sekundær hybelleilighet på 50 til100 m2 i den delen av bygget som det også i gamle dager var avsatt rom til for en familie i tillegg til prestefamilien. Vi ser for oss muligheten av å dele boligen i to deler, og ruste opp den delen som har vært prostebolig til en god prestebolig. Den gamle kontorfløyen og etasjen over, som blant annet har vært en egen leilighet ser vi for oss at lokale krefter kunne ta hånd om enten som en stiftelse eller på annet vis med deltagelse fra Lekang ski og bygdelag, historielaget, kultur- og skoleetaten, Hadsel menighet og andre både i Hadsel og Vesterålen. I OVF sin årsrapport for 2014 er den nyrestaurerte Holt prestegård vist frem som et eksempel på deling/sambruk av en stor prestebolig i en boligdel og kulturhistorisk del. De ominnredninger og tilpasninger av boligen som gjøres må sees i helhet med bruken av bygget og utføres med «nennsom hånd», i harmoni med bygget i forhold til fargevalg og på en tidsriktig arkitektonisk måte slik at man ikke ødelegger den funksjonelle og stilistiske kulturhistoriske helheten i presteboligen. For ikke å gripe inn og forstyrre den strukturelle og arkitektoniske helheten som preger presteboligen, foreslås at en seksjonering av boligen ikke bygges opp med «vanntette skott», men at man legger til rette for en fleksibel fellesbruk av arealene som ligger «mellom» seksjonene. Under visse forhold kan det være praktisk for presteboligen å ha tilgang til større arealer, andre ganger kan det være «kulturseksjonen» som kan ha nytte av de samme arealene. Hybelleiligheten i kulturseksjonen kan benyttes til utleie for kunstnere, forfattere, forskere eller andre som kan ha glede av å sitte i et miljø med «tunge kulturelle og historiske vibrasjoner». Safen i prestekontoret kan brukes til oppbevaring og utstilling av verdifulle kulturgjenstander som skal være brann- og tyverisikret. For eksempel Fredrik den 2. bibel fra 1598 som opprinnelig lå på alteret i Hadsel kirke, men som i de senere år er blitt oppbevart i et magasin hos kommunen. Det gamle prestekontoret med safe og innredning kan brukes i en eller annen utstillingssammenheng eller som et «minimuseum» eller i forlengelse av «Åpen kirke» aktivitetene, pilegrimsvandring eller andre kulturaktiviteter. I tillegg til dette er det også andre aktiviteter som lokalene kunne brukes til. Disse er nærmere beskrevet i avsnittet «Hva gjør vi»

Side 16 av 33 Hva vil vi Deling av presteboligen Skisse av deling 1.etg

Side 17 av 33 Hva vil vi Deling av presteboligen Skisse av deling 2. etg Det innredes en hybelleilighet Dette rommet kan disponeres enten av presteboligen eller kulturseksjonen Fra gammelt av er det allerede en dør mellom disse 2 arealene i 2. etg

Side 18 av 33 «Da kom Vårherre til å tenke på Nordland: Hvad skal folk leve av der? Spurte han seg selv» Prost Sigvard Nielsen «Eventyr og Legender» Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Hadsel prestegård Tiltak Den kommunale arbeidsgruppen som ble vedtatt etablert januar 2016 må se på hvilken måte man ønsker at presteboligen skal fungere som en del av Kulturminneparken på Hadsel Tidsplan/kostnad for oppussing av den del av presteboligen som skal brukes som prestebolig for sognepresten i Hadsel. Plan/kostnad for oppussing av den del som IKKE primært skal brukes som prestebolig. Innrede 2.etg over prestekontoret («Hytta») som en hybelleilighet med bad/wc, kjøkkenkrok og stue og rommet ved siden av («Togrommet») som arbeidsrom / møterom. Plan/kostnad for oppussing av driftsbygningen. Plan/ kostnad for å få gjort i stand låvebrua slik at de store arealer og rom i driftsbygningen kan brukes. Sette inn de vinduene som nå står lagret og som ble spesiallaget i sin tid for å settes inn som erstatning for de manglende vinduene i fjøset. Presse på for å få gang og sykkelvei fra Stokmarknes og Melbu til Hadsel.

Side 19 av 33 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Dugnader Skape entusiasme, engasjement og modning av ideer Fortsette med dugnader for å rydde driftsbygning og uthus og gjøre evt utbedringer mot vannlekkasje. For eksempel så har to panelbord på nordgavlen glidd ut slik at tømmeret under eksponeres for fukt og vil etter hvert råtne opp. Jobben tar «10 minutter» men «fort gjort skal også gjøres» Innrede «stall» området i driftsbygningen slik at det kan bli et innbydende utstillingsrom / «showroom» for de videre aktiviteter i Kulturminneparken. Henge opp plakater og informasjonsmateriell. Lekang Ski- og bygdelag, Hadsel kirkes venner, hvem andre vil være med eller kjenner noen som vil være med? Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Flerkulturellt samspill Alt liv forutsetter mat - naturtens årlige avkastning er grunnlag for all mat. Med utgangspunkt i dette som er en felles forutsetning for alle kulturer, mener vi at å sammen med personer fra asylmottakene på Stokmarknes og Melbu og lokale krefter få det til å «spire og gro og blomstre» vil kunne øke flerkulturell kommunikasjon og forståelse. Å få «mold på fingran» krever heller ingen spesialkompetanse eller spesielle språkferdigheter. For eksempel sette poteter/grønnsaker som høstes til eget bruk eller som kan inngå som ingredienser i en felles flerkulturell «høsttakkefest». Sammen med lokale krefter være med i en dugnad for å rydde i området og tilrettelegge lokaler i den gamle prestegården til kulturhistoriske og flerkulturelle aktiviteter musikk, etnisk dans, forestillinger, fritidsaktiviteter og lignende.

Side 20 av 33 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Stjernemonumentet og «Solmøte» Sørge for at det årlige «Solmøte» innarbeides som en tradisjon / symbol på Kulturminneparken. Utnytte «Norges Stonehenge» som et blikkfang nasjonalt og internasjonalt.

Side 21 av 33 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Planetstien Planetmøte - Planetvanding I regi av Kulturminneparken på Hadsel og Ski- og bygdelaget på Lekang og med finansiell støtte fra Helseservice er det laget en planetsti på det som skal bli en 5 km gang- og sykkelvei mellom Stokmarknes og det gamle kirkestedet på Hadsel. Siden Stjernemonumentet etter all sannsynlighet kan kobles til en før-kristen solkultus, vil det være naturlig å få satt Kulturminneparken «på plass» i forhold til Solsystemet Stien vil være et insitament for voksne, barn og ungdom til å komme til Kulturminneparken og få satt fokus på alle de andre opplevelsesmomenter som finnes der. En slik vandringssti kan brukes til å illustrere vanskelig fattbare avstander i tid og rom. Avstand og størrelser i Solsystemet på en vandring fra Stokmarknes til Hadsel er «skalert» slik at i «Solsystemets ytterkant» på Stokmarknes plasseres planeten Pluto som et 2 mm stort knappenålshode og etter hvert som man nærmer seg «Solsystemets senter» på Hadsel møter man planetene etter tur Jupiter som den største vil være 15 cm for til slutt å se sola med en diameter på 1.3 m. Etter at man har gått planetstien og lest den korte informasjonen som står på hver søyle, kan man på Kulturminneparkens hjemmesider kunne ta en Quiz for å sjekke hvor mye man husker og laste ned et «sertifikat» som bekrefter at man har gått stien og sier hvor mange poeng man har fått. Jorda og Månen

Side 22 av 33 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Fortsette aktiviteter som allerede er etablert Først og fremst ser vi for oss å kunne etablere et senter for formidling av alle de funn som fins i området. Skolene i Hadsel, særlig Stokmarknes skole, har i en 15-års periode gjort mye arbeid med formidling til elevene, men det mangler gode lokaler for formålet. Få med de andre skolene i Hadsel / Vesterålen Rydde og istandsette utstillingen «Hadsel i yngre oljealder» i kjelleren på driftsbygningen med gratis åpningstid 24/7/365. Dette er en både morsom og tankevekkende utstilling som burde markedsføres bedre spesielt har den fått fornyet aktualitet ifm planene om evt. oljeleting utenfor Vesterålen. Sørge for at det årlige «Solmøte» innarbeides som en tradisjon / symbol på Kulturminneparken og utnytte «Norges Stonehenge» som et blikkfang nasjonalt og internasjonalt. Selge restlageret /Trykke opp Prost Sigvard Nielsens perle av en bok «Eventyr og Legender» utgitt sist av Stokmarknes Aktietrykkeri med tegninger av Dagfinn Bakke. Dersom de gamle orgelpiper fra Hadsel og Melbu kirke ikke er tenkt bevart for å lage orgel, kunne disse brukes i en form for «installasjon» eller man kunne selge dem som suvenirer / loppemarked.

Side 23 av 33 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Bygge videre på hjemmesiden Det er allerede etablert et domene www.kulturminneparken.no med nettsider for å presentere området og historien. Denne kunne videreutvikles og ajourføres med informasjon om det arbeidet og innsatsen som nå forhåpentligvis blir satt i gang. På hjemmesiden er det nå tilgang til 4 nettkamera på området. Disse kunne bygges ut med bedre oppløsing og panoreringsfunksjonalitet og være et redskap for å presentere regionen i reiselivssammenheng. «Utsikt over himmel&hav mot Falkfjordskaret» «Stjernemonumentet i profil mot solen over Falkfjordskaret» «Stjernemonumentet fra driftsbygningen» «Møysalen og Klokkergården fra driftsbygningen» Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Andre prosjekt for OVF i Hadsel Jens-Petter Rønning har lagt ut 17 tomter for boligbygging i Lyngen området like vest for Hadsel prestegård. For å kunne fordele basisutgiftene til infrastruktur er det et samarbeid med OVF sin eiendomsavdeling for å kunne utvide antall tomter til 30-100 ved også å få regulert inn areal som OVF disponerer. Disse planene berører ikke Hadsel prestegård direkte, men dersom Kulturminneparken blir et aktivitetssentrum, vil det være et argument for at gang- og sykkelveien fra Stokmarknes blir realisert og dette er en forutsetning for regulering av området til boligtomter.

Side 24 av 33 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Presentasjon av kulturhistorisk funnmateriale Ta imot turister i sammenheng med at det er Åpen kirke i Hadsel kirke om sommeren. Prestekontoret kunne bli et mini-museum med det gamle presteskrivebordet med «ergonomisk innskjæring», safen kunne innredes for utstilling av orginalutgaven av Fredrik II bibel fra 1589 og andre verdigjenstander, noen av reolene/bokhyllene i prestekontoret er «nisjer» som ved å sette glass fremfor er velegnet for utstilling av små gjenstander for eksempel ting funnet med metalldetektor 2012/2013. På Hadsel og ellers i regionen er det funnet og vil bli funnet ikke minst pga av den store interesse i den senere tid for søking med metalldetektor - mange gjenstander med stor kulturhistorisk verdi. «Problemet» er at de sendes ut av regionen og havner på museum og dukker kanskje etter hvert opp som et bilde i en eller annen avhandling for spesielt interesserte. Slik sett føler vi oss som de innfødte i Afrika på 1800 tallet når «Dr Trompetfivel fra Romertiden Halssmykke Livingstone og Stanley» fartet rundt og tok med seg Afrikas kulturskatter til British Museum. Ved hjelp av moderne teknologi kan man nå på en enkel måte 3D skanne disse objektene før de sendes inn til antikvariske myndigheter, slik at man kan legge ut roterbare/zoombare bilder på lokale nettsteder. Roterbart bilde på nettet Se eksempel http://www.khm.uio.no/forskning/prosjekter/saving- oseberg/dokumentasjon-av-osebergfunnet/3d-pdfer/fiskefat-c55000_043-3d.pdf Etter hvert som 3D printing blir mere og mere tilgjengelig, kunne man også lage kopier av objektene som man kunne utstille lokalt slik at våre kulturhistoriske spor bokstavelig talt blir «håndgripelige» og kan også selges kommersiellt i en reiselivssammenheng.

Side 25 av 33 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Pilegrimsled i Nord Hadsel kirkested var trolig et pilegrimsmål i gammel tid på linje med Trondenes. Trondenes er «verdens nordligste middelalderkirke» og Hadsel er «en av verdens nordligste kirker med inventar fra middelalderen». Kirkestedet inngår i et religiøst landskap fra førkristen tid med kirke og prestebolig fra i alle fall 1300-tallet men trolig fra aller første kristne tid. Vievannskjele fra Hadsel kirke Hadsel kirke er rikt utstyrt med vakker kirkekunst fra 1500 tallet og en lysestake fra 1200 tallet. Det kan kanskje være mulig å få tilbakeført / laget kopi av røkelseskar og vievannskjele fra katolsk tid som har vært brukt i Hadsel men som nå er arkivert i oldsakssamlingene. Røkelseskar fra Hadsel kirke Gamle dagers pilegrimtrafikk i nord gikk for det meste over sjø og ikke så mye over land, derfor står man relativt fritt til å anlegge den moderne tids «pilegrimstrase» over land ut fra vår tids rammer og behov. Hadsel og Vesterålen kan bli «limet» som binder pilegrimsprosjektene i Nord- og Sør-Hålogaland sammen fra Trondenes via gamle sjøkantkirker i Dverberg, Langenes og Skogsøya til Hadsel som er forbindelsen videre til Lofoten. Hadsel kirke er med sin 8-kantete inkluderende «intimitet» og gode akustikk velegnet som meditativt og kontemplativt rom i stillhet så vel som i musikalsk glede. Lokalt er det tatt opp en tradisjon med felles pilegrimstur langs den gamle kirkeveien fra Stokmarknes til Hadsel. Ved å innrede noe av de store arealene i driftsbygningen og/eller ved å re-etablere noe av tunvirkningen på gården ved å flytte og ta vare på gamle nordlandshus som nå står ubebodd rundt om i Hadsel / Vesterålen, kunne man hatt et innkvarteringstilbud til de pilegrimsvandrerne som var avhengig av det. I katolsk tid var Hadsel kirke viet Sct. Stephanus den første kristne martyr. Det finnes mange Sct. Stephanus kirker i verden og i den økumeniske ånd kunne man opprettet «vennskapsforbindelser» til noen av disse. En slik kobling kunne også brukes i en pilegrimsled sammenheng. Sct. Stefanus figur Hadsel kirke

Side 26 av 33 Videre organisering / prosjektarbeid på kort sikt Mikrofinans Norge / Skapersted Nord Mikrofinans Norge som driver et «Skapersted Sør» på Kolbotn ønsker å utvide sine aktiviteter med et senter nordpå. De jobber generelt for at gode forretningsideer kan realiseres og bli levedyktige gjennom kurs og kompetanseheving samt hjelpe med finansiering i form av «mikrolån». De har bl.a. pågående prosjektsamarbeid med NAV slik at NAV brukere som ønsker å komme tilbake til arbeidslivet kan få kurs og veiledning i forhold til arbeidstrening eller hjelp til å etablere egen virksomhet. De vil søke både NAV og Sparebankstiftelsen om midler til å etablere tilsvarende aktiviterer knyttet til både deler av presteboligen, vognskjulet og driftsbygningen. NAV vil kunne finansiere lønnsmidler til kurs og veiledning mens Sparebankstiftelsen vil kunne finansiere opp pussing og tilrettelegging av lokaler og utsyr. Restaurering av bygningsmassen på Hadsel vil kunne være praktiske aktiviteter ifm arbeidstrening. For eksempel vil en nærliggende oppgave være bygging/restaurering av låvebrua.

Side 27 av 33 Videre organisering på lang sikt «Samarbeidslaget for Hadsel prestegård» Stiftelse, venneforening eller annen organisasjonsform for drifting av kulturdelen av presteboligen og Kulturminneparken.. Hva skal «barnet» hete? Navnekonkurranse? Legge vekt på å engasjere folk fra «hele» Hadsel. Kanskje man kunne få Melbu og Stokmarknes til å møtes «på midten» om en felles oppgave og for en gangs skyld dra i samlet flokk. Det er viktig å se virksomheten, ikke som en konkurrent til andre eksiterende kulturbygg, reiselivssentre og arrangementer lokalt, men som et supplement til disse. Det er derfor viktig å stille spørsmålet hvilke behov er ikke dekket pr. i dag? Hva er det unike og spesielle med Hadsel prestegård og Kulturminnepark? Sponsorer. Nordlaks, Nordlense, Kommunen, reiselivsaktører, tilskudd fra bispedømmerådet, kirkeofringer, utleie av lokaler, Årets kirkelige prosjekt (en årlig tildeling gjort av bispedømmerådet etter søknad fra menighetene). Kanskje er det noe å hente fra kirken sentralt? «Bolyst» eller tilsvarende statlige ordninger. Samarbeidspartnere. Universitetet i Nordland som en forlengelse av allerede etablerte aktiviteter på Stokmarknes, Universitetet i Tromsø som en oppfølging av de arkeologiske undersøkelser de har vært med på, Nordland akademi for kunst og vitenskap, bispedømmerådet i Nord- og Sør-Hålogaland. Galleri Apotheket på Stokmarknes. Vesterålsmuseet og Museum Nord

Side 28 av 33 Mulige aktiviter på lang sikt Hagen Engasjere Hagelag, Kleiva videregående skole landbruk ( Som faktisk holdt til på prestegården under krigen) Stiftelsen Ringebu Prestegard har en hage som er restaurert av Hagelaget, 15 kvinner som arbeidet 8 år Kan man få «manuell» drahjelp fra beboerne i Melbu asylmottak? Mange av disse har uttrykt at noe av det «værste» med en ventesituasjon i et asylmottak, er at dagene blir lange og tankene tunge av å ikke ha noe meningsfylt å gjøre. På mange måte kunne dette være en vinn-vinn situasjon om det lot seg gjøre å få disse positivt interessert å møte vår kultur/historie og bidra med sin. Ved en praktisk «kultivering av hagen» oppnår vi en «innsikt i hverandres historie og kultur». Mulige aktiviter på lang sikt Kunstsenter Dersom en del av kontorfløyen innredes som en liten leilighet/hybel med bad/wc og kjøkkenkrok kunne denne utleies/benyttes av lokale eller tilreisende kunstnere fra for eksempel Island. I driftsbygningen/uthusene kunne det etableres atelier/workshop lokaler /utstillingsrom. Sct. Stefanus figur Hadsel kirke Diskutere med Britt Boutros Gali - og hennes familie - for å se om de kan tilføre kontakt og ressurser fra utenlandske kunstmiljø. Hennes svigersønn er en av de ledende kunstformidlere i verden - bosatt i New York. Paul Gauguin «Hvor kommer vi fra? Hva er vi? Hvor går vi hen?»

Side 29 av 33 Mulige aktiviter på lang sikt Reetablere den gamle tunvirkningen ved driftsbygningen Flytte og ta vare på gamle nordlandshus som står til forfall rundt om i Hadsel. For eksempel er det et lite, gammelt nordlandshus på Taen. Bruke tømmeret fra den gamle kirka som nå ligger lagret i vognskjulet til å sette opp et lite uthus eller lage en skulptur /installasjon Mulige aktiviter på lang sikt Vitensenter astroarkeologi Som en forlengelse av skolenes historiske engasjement kombinert med koblingen til Stjernemonumentet kunne man legge forholdene til rette for undervisning og engasjement innenfor astroarkeologi samt undervisning og prosjektarbeid innenfor astronomi. Samarbeid og felles ressurser med Knut Riibe sine aktiviteter på Sandnes observatoriet Zenith. Ved å bygge opp en siloen som engang sto ved driftsbygningen, kunne denne innredes med et planetarium nederst og et skoleteleskop på toppen. Rundt Stjernemonumentet kunne man etablere et hov i «tidsriktig stil» for å vise hvordan kult og religion kunne ha vært i riktig gammel tid. Der kunne man oppføre et årlig «Solavsspill» Mulige aktiviter på lang sikt Rom for den åndelige dimensjon, stillheten og et kraftsenter Være et sted der mennesker kan oppleve mangelvaren i samfunnet i dag stillheten, roen og der de kan lære noe gjennom undervisning og samvær med fokus på grunnleggende spørsmål i livet eksempelvis: tro og tvil, etiske problemstillinger, møtet med andres og egen død (kirkegården som del av senteret!), ved siden av lokalhistoriske emner. I forbindelse med opphold kan det tilbys sjelesørgeriske samtaler. Med en slik fokusering kan stedet bli et godt supplement til andre tilbud i regionen.

Side 30 av 33 Mulige scenarioer Scenario «Kulturforetak» Hva skjer? Presteboligen opphører som bolig for prest. Eierskap overføres til «markedspris» fra OVF til en «kulturoperatør». Den nye eieren får ansvar for opp pussing, drift og vedlikehold av bygningen. Den nye eieren må skaffe økonomisk bæreevne ut fra egen virksomhet og/eller med finansiell støtte fra kommune og/eller fylke og/eller stat og/eller næringsliv. Den nye eieren må fylle bygget med relevant aktivitet. Hvorfor? Hvorfor ikke? OVF har i sin portefølje 150 andre kulturhistoriske prestegårder og med et vedlikeholdsetterslep på 700 mill ser de gjerne at de blir avlastet for eneansvaret for bevaring av disse slik at deres årlige overskudd i størst mulig grad kan kanaliseres til andre oppgaver for Den Norske kirke. Den Norske Kirke står overfor store organisatoriske endringer som vil kreve en økonomisk innsats og vil ikke prioritere kulturvern. «Det er departementets syn at de kirke- og kulturhistorisk viktigste presteboligene ivaretas best som levende kulturuttrykk om de fortsatt brukes til det formålet de i sin tid ble bygget for, som de i generasjoner har vært brukt til, og som presten på stedet i årtier har vært forbundet med. Ivaretakelsen av disse boligenes kirkehistoriske, kulturhistoriske og folkekirkelige betydning sikres etter departementets mening best ved at de fortsatt er i daglig bruk som presteboliger.». Bispedømmet i Sør Hålogaland ønsker at Hadsel ikke blir solgt men bevart som prestegård og tilbys som tjenestebolig. Det kan bli vanskelig å få prester til å være villig til å benytte boligen dersom det viser seg at de må betale markedsleie eller blir fordelsbeskattet av det store boarealet på 400 til 500 m2. Det vil bryte en historisk tradisjon fra i alle fall 1321 da vi for første gang hører om at det har vært prest på Hadsel. Vil gjerne at presteboligen på Hadsel kan brukes som en «plattform» i menighetsarbeidet og som et aktivitetssenter for barn og unge. Kan presteboligen være noe mer enn «bare en bolig for presten»? Det blir en tidkrevende utfordring å bringe nye seriøse og langsiktige finansielle aktører inn på banen og det bryter med de føringer som er lagt.

Side 31 av 33 Mulige scenarioer Scenario «2-mannsbolig» Hva skjer? Presteboligen seksjoneres og pusses opp av OVF som en 2-mannsolig. OVF har antydet at dette vil koste mellom 7-8 mill. Boligen tilbys som husvære for inntil 2 prester, dersom det ikke er noen prester som vil bo der, leies boenheten ut på det åpne marked. Hvorfor? Hvorfor ikke? OVF mener at siden det blir så dyrt å pusse opp, så må man for at dette skal gi fondet økonomisk avkastning, seksjonere huset til å bli en vertikaldelt tomannsbolig slik at OVF er sikret høye nok leieinntekter. Dersom boligen kun blir å betrakte som en «eiendomsinnvestering», kan man ikke bruke boligen i en Kulturminnepark sammenheng det blir vanskelig å få til noen synergieffekter eller vinn-vinn situasjoner. Trivselsfaktoren for en prest kan bli utfordret ved å måtte dele huset med andre leieboere og det kan bli vanskelig å bruke huset og området rundt som et utgangspunkt for menighetsarbeid. Det er vanskelig å dele opp boligens 500 m2 i 2 boenheter på 250 m2 hver uten å måtte gjøre store inngrep i den nåværende planløsningen det ligger mere til rette for en primær familiebolig på ca 400 m2 basert på den opprinneølige planløsingen og en sekundær hybelleilighet på 50 til 100 m2. Iht Den norske kirkes presteforening retningslinjer skal boliger være på minst 180 m2, ha to separate stuer/oppholdsrom, 4 soverom, arbeidsrom for presten, 2 bad/wc, samt garasje med plass for to biler. Dette er krav som vanskelig kan oppfylles for en 2 mannsbolig.

Side 32 av 33 Mulige scenarioer Scenario «Funksjonsdeling / Sambruk» Hva skjer? Eksteriøret og presteboligen basert på den opprinnelige planløsningen pusses opp. (ca. 400 m2), Prestekontoret og det som i den opprinnelige planløsningen var satt av som en «tjenerdel» beholdes i første omgang uopppusset. (ca 100 m2). Disse kan evt. pusses opp på sikt av andre enn OVF i forbindelse med aktiviteter i selve Kulturminneparken. Boligen tilbys som husvære for 1 prest, dersom det ikke er noen prester som vil bo der, leies boenheten ut på det åpne marked. Aktiviteter i «kulturminnefløyen» kan generere avkastning for OVF som kompenserer for det de ville ha fått for del nr 2 i en «2-mannsbolig» løsning. Hvorfor? Hvorfor ikke? Arkitekt Even Aursand i Bodø som kjenner boligen fra tidligere oppdrag for OVF, har antydet at en opp pussing basert på disse rammer, vil beløpe seg til ca. 2 mill og i alle tilfelle vil det bli rimeligere enn en full funksjonell 2-mannsbolig. Prestekontoret og arealet over prestekontoret i 2.etg har begge egne innganger og kan funksjonelt virke uavhengig av presteboligen. Disse arealene kan man bruke i forbindelse med aktiviteter og prosjekter knyttet til Kulturminneparken. Mikrofinans Norge kan være en relevant bruker av deler av prestegården. Dette er en nonprofit forening som gjennom utlån av penger, kurstilbud, nettverksbygging og individuell oppfølging har som formål å kvalifisere personer som ønsker å starte eller videreutvikle egen virksomhet Siden det ikke opprettes noen «vanntette skott» mellom arealene, kan også presten ved behov ha tilgang til arealer utover sin egen boligdel. OVF har gitt uttrykk for at en slik sambruksløsning er uheldig, men samtidig har OVF i sin årsrapport for 2014 presentert Holt prestegård som et «Kulturhistorisk smykke og viktig samlingspunkt» «I museumsrommet har det vært mange omvisninger og foredrag»o «Forhåpentligvis ønsker fremtidens prester å bo i en prestegård som Holt, hvor kunnskapen sitter i veggene». OVF er bekymret for manglende leieinntekter med en slik løsning, men aktivitetene i «kulturminne fløyen» kan generere avkastning. Man har vært redd for den fordelsbeskatningen presten kan få, men signaler fra OVF mener det nå i praksis ikke er et problem.

Side 33 av 33 Og hvem betaler regninga? og står for blod, svette, tårer og kroner men Også samarbeid, glede og samhold