Tiltak mot avskoging: Hva skjer på bakken, og hva bør Norge gjøre? Siri Damman, internasjonal policyrådgiver Regnskogfondet G9, 11 mai, 2011

Tiltak mot avskoging: Hva skjer på bakken, og hva bør Norge gjøre? Siri Damman, internasjonal policyrådgiver Regnskogfondet G9, 11 mai, 2011

REDD: mulighet eller trussel? Forhåpentligvis: Utslippsreduksjoner Styrkede reagheter for urfolk og lokalsamfunn Bevaring av naturskog og biologisk mangfold FaAgdomsbekjempelse Bedre styresef

REDD: mulighet eller trussel? I verste fall: Økte utslipp («offset»- problemamkk) Naturskog Ml plantasjer (pga biodrivstoff- insenmver/ subsidier) PoliMsk marginalisering av urfolk og lokalsamfunn Skogfolk fordrives og utestenges; økt faagdom; tap av kultur UoppreFelig tap av artsmangfold og urskog

Internasjonale forhandlinger; nasjonale Mltak Klimaforhandlingene 2011 Oppbygging av nasjonale kontrollsystemer og planer for hvordan REDD+ skal gjennomføres nasjonalt Sikringsmekanismer for biodiversitet, unngå konvertering av naturskog Respekt for urfolks/skogfolks re9gheter Sivilsamfunnsdeltakelse i REDD «Godt styrese>» for skog Utviklingsland bedt om å «utvikle et system for å levere informasjon» om ivaretakelse av sikringsmekanismer i REDD+ Mltak Nasjonalt: «Early acmon» og «Readyness» prosesser; bilaterale avtaler Bekymring: Lite fokus på årsaker Ml avskoging og hvem som avskoger Dårlig etablerte/sikrede landreagheter SkogpoliMkk og lover som ikke fremmer skogbevaring Skogfolk dårlig konsultert og informert VikAg å e>erleve høy standard!

Safeguards (SIKRINGSMEKANISMER) 2. When undertaking the acmvimes referred to in paragraph 70 of this decision, the following safeguards should be promoted and supported: (c) Respect for the knowledge and rights of indigenous peoples and members of local communimes, by taking into account relevant internamonal obligamons, namonal circumstances and laws, and nomng that the United NaMons General Assembly has adopted the United NaMons DeclaraMon on the Rights of Indigenous Peoples; (d) The full and effecmve parmcipamon of relevant stakeholders, in parmcular indigenous peoples and local communimes, (e) That acmons are consistent with the conservamon of natural forests and biological diversity, ensuring..decision are not used for the conversion of natural forests, but are instead used to incenmvize the protecmon and conservamon of natural forests and their ecosystem services, and to enhance other social and environmental benefits;

Urfolk har retgheter som må ivaretas i klimaforhandlingene 200 millioner personer lever i verdens regnskoger og er avhengige av dem. Mer enn 60 millioner er urfolk Urfolk har kollekmv ref Ml å eie og kontrollere egne territorier og naturressurser (ILO 169, UNDRIP) ReF Ml selvbestemmelse på egne områder, Ml å bli konsultert, og Ml «frif, forhåndsinformert samtykke» (FPIC) Deres reagheter undergraves oee nasjonalt

Landrettigheter og REDD + Nasjonale REDD+ planer svake på landreagheter ProblemaMsk om eierskap ikke avklares Ekspropriering vil gi konflikt Kan karbonreagheter skilles fra eierskap Ml skog? SamMdig: REDD+ sefer fokus på urfolks og skogfolks reagheter Ml land og territorier, og Ml konsultasjon! Styrkes skogfolks reagheter mens skogen forsvinner?

Endringer i brukerrett og eierskap til skog 2002-2008 I 25 av 30 mest skogrike land Source: Sunderlin et al. 2008

Accra Caucus NeFverk, over 100 urfolks- og sivilsamfunnsorganisasjoner fra sør og nord, (38 land). Dannet i Accra 2008. Arbeider for å sikre skogfolks reagheter, naturskog, biodiversitet og mot offsets ; at industrialiserte land bruker REDD+ som subsmtuf for egne utslippskuf

Indonesia (Accra caucus case) Samarbeidsavtale med Norge Indonesia eier skogen; 75% av Indonesia klassifisert som «forest land» under «Min. of forestry». Interne konflikter om skogpolimkk; bevaring og moratorium eller hogst og oljepalmesatsing? Uklart hvem som vinner REDD+ kontrollert av departementer og regjerings beslutninger. Konflikt skaper ny dynamikk. Mulig styrking av skogfolks reagheter Tradisjonelt bruk av skog gir ikke anerkjent reaghet Skogfolk ikke med i utvikling av REDD+

Brasil (Accra caucus case study) BilaFeral samarbeidsavtale med Norge Urfolk har etablerte landreagheter Kan ikke hindres i å bruke naturressurser, ifølge grunnloven Urfolksterritorier har gif urfolk mulighet Ml å beskyfe skogen. Har bidraf Ml liten avskoging REDD+ planer må integreres bedre med urfolk; de har ref Ml selvbestemmelse på egne områder. Konsultasjon og Prinsippet om FriF Forhåndsinformert Samtykke

Papua New- Guinea (PNG) (Accra caucus case study) PNG er dekket av regnskog, urfolk eier 97 % Lokale skogeiere er ikke godt nok konsultert og informert om REDD+ (forvirring om «sky money») Karbon- cowboys forsøker å oppnå karbonreagheter REDD- svindel også fra offisielle kontorer (incl Climate Change Office) Lov som beskyfer tradisjonelle skogeieres kontroll over egne områder er svekket Myndighetene ønsker å frikoble karbon fra landreagheter

VikMge erfaringer Etablerte landreagheter er en vikmg, men ikke Mlstrekkelig VikMg med klare krav om sikringsmekanismer, gjerne knyfet Ml finansiering Uvisst hvilke goder skogfolk kan få fra REDD+ VikMg med god informasjon og konsultasjon, få skogfolk med i planlegging REDD+ gir maktkamp om karbonreagheter og landreagheter. Kan gi konflikt En klagemekanisme på nasjonalt og internasjonalt kan bedre situasjonen

Det er resultatet som teller! Avgjørende at Norge Arbeider for strengere, forpliktende internasjonale retningslinjer for REDD+, inkl. forpliktende sikringsmekanismer For effekmv kontroll og rapportering på sikringsmekanismer ( safeguards ) Strengere krav i Norges bilaterale avtaler. Klagemulighet for skadelidende; gir mulighet for Mlbakemelding Overoppfylling av Klimaforpliktelser og bindende sikringsmekanismer kan gi «race to the top».