Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL107 15/ Flervalg Automatisk poengsum Levert

REL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Kandidat-ID: 9522 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 REL107 15/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 REL107 15/12-15 Del 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 REL107 15/12-15 Del 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Emnekode REL107 Vurderingsform REL107 Starttidspunkt: 15.12.2015 09:00 Sluttidspunkt: 15.12.2015 15:00 Sensurfrist 201601120000 PDF opprettet 02.02.2016 08:45 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 8 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

Seksjon 1 1 OPPGAVE REL107 15/12-2015 Emnekode: REL-107 Emnenavn:Innføring i religion, livssyn og etikk Dato:15.12.15 Varighet:6 timer Tillatte hjelpemidler: Læreplan for kunnskapsløftet og læreplan for KRLE-faget Merknader: Både del 1 og del 2 må være bestått for at eksamen skal kunne godkjennes. Under del 1 skal studenten velge mellom oppgave 1 eller oppgave 2. Del 2 teller 20%. Hver av oppgavene under del 2 skal kunne besvares med få setninger. 5 av 10 oppgaver må ha godkjent svar for at denne delen skal være bestått. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei REL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Page 2 av 8

2 OPPGAVE REL107 15/12-15 Del 1 DEL 1 (teller 80 %) Enten Oppgave 1 A) (teller 2/3) Gjør rede for og drøft den didaktiske relasjonsmodellen inn mot KRLE-faget. B) (teller 1/3) Gjør rede for kristendommens lære om Den Hellige Ånd. eller Oppgave 2 A) (teller 2/3) Gjør rede for og drøft den didaktiske relasjonsmodellen inn mot KRLE-faget. B) (teller 1/3) Gjør rede for én høytid i jødedommen, én i hinduismen og én i buddhismen. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 1 A: Den didaktiske relasjonsmodellen en er en modell konstruert for å belyse hvilke faktorer som påvirker hverandre i en undervisningssituasjon. Den er veldig nyttig å benytte seg av i planleggingsfasen, men en god lærer vet også når han skal gå bort i fra eller endre de planene han har lagt seg på forhånd.det finnes flere versjoner av den, men jeg velger å se på den fagdidaktiske, som står nevt i fagdidaktikk temaet. Faktorene vi ser på i religions didaktikken er: Eleven, lærer, emne, innhold og metode, mål og evaluering og rammene rundt. Eleven: alle elevene har ulik bakgrunn, kultur og livssyn. De skal bli møtt med respekt for deres livssyn. det er tre faktorer som vi kan se på i møte med elevens livssyn. 1 livssynet i hjem og nærmiljøet til eleven. Det livssynet han møter i hverdagen både i hjemmet og i det miljø han vokser opp i har stor påvirkning for hvilket livssyn eleven har. Dette for de det er holdninger og verdier eleven gjerne hverdag, men også fordi det er de første livssynene som eleven møter og vil være med på å danne den første livsanskuelsen eleven har. 2 Elevens eget livssyn. En ting er de forholdene rundt eleven. Men hvordan han velger å tolke dem og hvilken egen identitet elven sitter igjen med kan være ulik. Identitet ses gjerne på som både noe fast, men også noe i bevegelse. Så elevens identitet vil endres over tid utifra de impulser han blir møtt med. 3 Livsynssosiologi. Her ser vi på barn hvordan vaneligvis forholder seg til tro og livssyns spørsmål gjenomm oppveksten. I tidlig fase ca 2 til 7 års fasen er fokuset rettet mer mot underholdnings aspektet i en fortelling eller presantasjon, enn sannhets spørsmålet. I denne fasen er det vanelig at de ikke skiller mellom fantasi og REL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Page 3 av 8

virkelighet. Så rundt 7 årsalderen går fokuset mer over på hva som er sannhet,de begynner å sette mer spørsmål til verden rundt seg å danne et mer helhetlig bilde. Og rundt tenårene begynner de å kunne tenke mer abstrakt om ting, samtidig som de får mer fokus på danne seg en mer egen identitet på bagrunn av verden rundt seg. Familiens tidligere verdier kan miste gjerne mer fokuset, men legger større vekt på hva venner og miljøet rundt seg anser som viktig. Disse faktorene må vi tenke på i møte med elevens livssyn. Det er viktig for elevens selvverd at hans livssyn blir tatt på alvor og møtt med respekt. Men også når vi ser på elev perspektivet må vi se på hvilken kompetanse eleven sitter inne med, for å bedre kunne tilrettelegge for eleven, og kunne gi bedre tilpasset opplæring. Lærer: læreren er om ikke den, men i alle fall en av de viktigste faktorene i undervisningen. I Krle faget har du en spesiell posisjon med tanke på fagets natur. For du skal arbeide med forkynnende matriale som veldig mange har en mening om. Dette krever profesjonalitet for å i vare ta faget. For i tilegg til at du skal utvise en ytre profesjonalitet, må du også utvise en indre profesjonalitet. Den ytre profesjonaliteten baserer seg på å ha kunnskap om faget og emne. Og evne å planlegge og tilrettelegg for en god undervising. Men i Krle faget skal må du også være et eksempel for dine elever. det krever en indre profesjonalitet, at du tar faget og dets innhold seriøst. For vis du snakker om verdier som å utvise respekt og evne til sakelig dialog mellom ulike trosoppfatninger må du også kunne utvise det selv. Viss vi tar for oss et moment med etikk undervisning, så er det to ulike typer undervisningsformer. Den første er den Deskreptive som går utpå å presentere en etisk model eller et etisk tanke gods, på en rent objektiv informativ måte. Hvordan elevene stiller seg til etikken er ikke din oppgave, du skal simpelthen forklare den. Ser vi da på den normative som har som funksjon at den har gitte verdier som eleven skal lære og ta inn over seg. Den krever da andre egenskaper ved læreren, som å kunne vekke empati, og krever mer av din indre profesjonalitet. Det er viktig at disse verdiene er i tråd med læreplan og opplæringsloven. Et annet moment med lærer rollen er at læreren har en agenda for undervisningen, den er enten bevist eller ubevist. Som lærer bør du prøve å gjøre deg til kjenne med din agenda for å sikre at den er i tråd med lovverket. Emne: I KRLE faget så jobber vi med en del ulike emner som har historier som går paralelle, det vil si at fortellingen er forenelig med andre fortellinger om det samme på tross av religion og livssyn. Og motsettingen er rivaliserende som presenterer to fortellinger om det samme, men som er motsridende. Her står det klart i lærerplanen at de ulike verdensreligionene og livssynene skal presenteres sakelig og upartisk. Her er det viktig å få fram deres egenart på en objektiv måte, som er representativt for den religionen eller livssynet det gjelder. Samtidig som stoffet man gjerne arbeider med er forkynnene. Så må ting presenteres fra et utenfra perspektiv og et innenfra perspektiv for å danne et helhetlig bilde. Når man jobber med ulike emner har man to modeller man kan sette opp. Den første er System modellen hvor man tar forseg de ulike aspektene som ligger i en religion eller et livssyn en og en.den andre er Tema modellen hvor du tar for deg et tema og ser på det fra ulike religioner og livssyns perspektiver, f.eks å se på en høytid og hvordan med markeres hos de ulike religionene. I faget så er det åpent for å sammenligne de ulike religionene, men det er for å framhved deres særpreg, og ikke for at en skal framstå bedre. Innhold og metode: Når vi velger hva slags innhold vi skal jobbe med må vi legge vekt på det som er representativt for den religionen eller det livssynet vi snakker om. Men undervisingen skal også vekke interesse og nysgjerighet hos eleven. Viss vi ser på bruken av eksotisme, har det en klar fordel ved at det for eleven kan virke nytt å spennende. Men har en fallhøyde med at det kan være misvisende for hva som REL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Page 4 av 8

egentlig er representativt, for den religionen. Og kan være med på å gjøre emnet til noe fremmed og fjernt. Et annet moment er at det ikke skal være religionsutøvelse, men hva som oppfattes som religions utøvels kan være en subjekttiv oppfattelse, da er det viktig med et godt sammarbeid med hjemmet. Metode ser mer på hvordan vi skal jobbe med innholdet. Her bør du ha et bevist forhold til de grunnleggende ferdighetene og prøve å arbeide dem in i undervisingen på en fornuftig måte. Det er mange måter å arbeide i Krle på og når vi velger hvilke må vi tenke på at undervisingen skal være variert å tilpasset. Og velge det som er best egenet for innholdet. Når vi ser på metode kan det være gunstig å ha en god dialog med elevens foreldre, med tanke på fritaksordningen. Fritak fra undervisningen kan bli gitt til en elev viss undervisningen oppleves som støtende eller krenkende. Eller viss det oppleves som religionsutøvelse. Det kan fås fritak fra selve undervisningen, men kan ikke få fritak fra selv opplæringen. Viss eleven er under 15 år skal han med lapp fra foresatte. Mål og evaluering: Målet for undervisningen er det vi ønsker å sitte igjen med, målene du setter skal være realistiske og oppnåelig. Mål for undervisningen kan være at eleven skal ha lært noe vi har gjenomgått, eller bare at man har diskutert ett tema. Når vi velger mål ser vi gjerne på kompetansemålene, formålet ved faget og opplæringsloven. Et spesielt moment med Krle faget er at det er åpnet opp for lokal tilpassing. det vil si at du som lærer kan velge litt selv hvordan fordeling og hvilke mål, man vektlegger. Utifra den kulturen som er rådene for det lokalmiljøet. Det kan for eksempel være å legge mer vekt på Islam viss du bor i et område med mange som har muslimsk bakgrunn. Evalueringen er for å vurder både om eleven har nådd målet men kan også være en pekepinne på kavaliteten på undervisingen. Når vi vurdere skal det si noe om kvaliteten på det som er gjort, og si noe om hva som kan forbedres, det krever at du har kjennskap til eleven og vet hvilke bakgrunn og potensiale han har. Rammer: Rammer er det som begrenser vårt handlingsrom. Vi skiller gjerne mellom de fysiske rammene og de lovpålagte rammene. De fysiske rammene kan referere til det faktiske skole byggets, med tilstannen på klasserommene og de ressurser som den har. De fysiske rammene kan også være hva slags lokal miljø som er i område. Utifra lokal tilpassing som er en del Krle faget kan det gi muligheter for å få innblikk i de ulike trossamfunn som er rådene i området. Med de lovpålagte rammene menes de begrensningene du har i forhold til lovverket. Det kan være timeplan, og time antallet i faget. Og hva som blir vektlagt i læreplanen. Den didaktiske relasjonsmodellen er et verktøy du som lærer kan bruke for å belyse flere aspekter ved planlegging og undervisning. Dette kan være med på å gi det overblikk over ting du må ta eksta hensyn til og kan være nyttig for å få informert hjemmet om undervisningen. I stede for at du for en uventet fritaksmelding. Som regel er det gjerne bedre å spørre om lov enn tilgivelse. Modellen er å veldig gunstig med tanke på å kunne gi en bedre tilpasset opplæring, med tanke på at den er med på å belyse flere sider av elevgruppen. Men viser også hvilke handlingsrom. Men som nevnt er den et verktøy som brukes, så som lærer må du vite når og hvordan du skal anvende den. For litt av fagets natur ligger i det å ta opp temaer som er aktuelle, og da må man kanskje legge vekk sin opprinnelige plan for noe som er mer relevant for den situasjonen du befinner deg i. Og er en av sidene ved å være en god Krle lærer er din evne til å tilpasse deg. B: I den kristene tro er den hellige ånd sett på som en del av treenigheten sammen med sønnen og faderen. Derfor er den både en del av gud, men samtidig et eget væren. Den hellige ånd er for kristene på mange måter mer enn opplevelse enn en mer konkret sikkelse. Derfor er den hellige ånd viktig innen det rituelle og REL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Page 5 av 8

opplevelses aspektet ved kristendommen. Den hellige ånd er for kristene en måte og få oppleve gud på. Den hellige ånd er i dag sterkt tilknyttet til dåpen, og ses på som en viktig del av guds åpenbaring. I gamle testamentet står den hellige ånd beskrever som en vind som farer over jorden i skapelsen. Den hellige ånd har også evne til å påvirke mennesker. Det var lenge også en tanke om at den hellige ånd var med på å hjelpe Moses i å skrive mosebøkene, men i dag regner vi med at mosebøkene har annet opphav. I nye testamentet spiller den hellige ånd en svært sentrall rolle. I lukas evangeliet er det den hellige ånd som skal ha befruktet jomfru Maria med Jesus. Den hellige ånd spiller også en rolle med å veilede Jesus, blant annet ved å lede han til tempelt i barndommen. Etter jesu død og oppstandelse er den hellige ånd sentral. Ved blant annet omvendelsen av Paulus. Etter Jesus reiser opp til himmelen kommer den hellige ånd over Apostlene og symboliserer starten på kirken. Og er med på å forme hvordan kristene i dag ser på både kirken og den hellige ånd. For kristene i dag er den hellige ånd tilstede i naturen og skaperverket og er et bindeledd mellom gud og mennesket. For kristen er den hellige ånd noe som kan åpenbare seg for alle mennesker som ønsker å ta imot gud. I blant annet Katolsk tradisjon så ser de på at du får renselse når du døpes i den hellige ånds navn. I en Baptistisk tradisjon er det mer vanelig med voksen dåp. Og tunge tale er et tegn på at du får den hellige ånd over deg. Enkelt i dag snakker også om å få den hellige ånd over seg når de blir frelst. REL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Page 6 av 8

3 OPPGAVE REL107 15/12-15 Del 2 DEL 2 (teller 20 %) 1. Hva er konsekvensetikk? 2. Hva er nærhetsetikk? 3. Hva er Hippokrates kjent for? 4. Hva er Ramayana? 5. Hva er en mezuza? 6. Forklar kort det synoptiske problem. 7. Forklar kort forskjellen på profet og sendebud innenfor islam. 8. Hva er agnostisisme? 9. Hva menes med begrepet atman? 10. Hvilket evangelium er eldst? Skriv ditt svar her... BESVARELSE 1. Konsekvensetikk: Er en etisk model, som legger vekt på at det som er riktig å gjøre i en gitt situasjon, er det som fører til best resultat. Ulempen med denne modellen er at det kan være vanskelig å forutse hva som som gir best resultat, og at den blir for subjektiv. 2.Nærhetsetikk: Er en etisk teori som legger vekt på at mennesker i utgangspunktet vil hverandre godt, men menneske blir tilbøyelig til å gjøre onde gjerninger når vi slutter å se andre mennesker som likeverdige. 3.Hippokrates: Var en lege i antikken og er kjent for å ha utviklet en yrkesetikk for leger, hvor han blant annet tar opp tausehtsplikt og at du kun skal bruke ditt yrke til å gjøre gode ting. 4. Ramayana: Er en hinduistisk tekst som omhandler Rama som var både gud og konge. 5. Mezuza: Er en liten boks som jøder pleier å legge skrifter fra Toraen oppi. For så å spikre den fast oppe i høyre hjørne av dørstokken. 6. Det synoptiske problem: er at de tre synoptiske evangeliene Markus, Matteus og Lukas er så like,men samtidig inneholder mye særstoff. Den vaneligste løsningen er to kilde teorien. At Matteus og Lukas har brukt Markus som kilde og en ukjent kilde. 7. Innen islam er det fler sendebud og profeter. Et sendebud er en som kommer med et budskap fra gud, mens profet kommer også med en bok. REL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Page 7 av 8

8. Agnostisime: er troen på at vi ikke finne ut av noe uten for sanseverden F.eks: guds eksistens kan værken bekreftes eller avkreftes. 9. Atman: I hinduisme brukes begrepet om menneskets selv. 10.Markus evangelit er det eldste. REL107 1 Innføring i religion, livssyn og etikk, GLU 5-10 Page 8 av 8