Felles effektmåling for GIEK og Eksportkreditt Norge - en vurdering

Like dokumenter
Deres ref Vår ref Dato 14/

Ferjekonferansen 2019 v/solveig Frøland

Eksportfinansiering som verktøy for å vinne din neste kontrakt i et krevende marked

Eksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter

Ruter As ønsker å inngå avtaler med flere leverandører av markedsanalyse for å dekket behovet for:

GIEK og finansieringsmuligheter for eksportbedrifter innen fornybar energi Frokostmøte Norwep, 7. september 2017 Ute Borghardt

Eksportfinansiering som salgsverktøy for SMB bedrifter

Deres ref Vår ref Dato 18/

Eksportfinansiering som salgsargument for å vinne nye kontrakter. Moss, 17. Oktober 2018

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner

Høringsuttalelse evaluering av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge AS

Kapitaleffektivisering Hva kan GIEK bidra med? 15. mars 2018 Jørn Erik Pedersen

GIEK SINE RINGVIRKNINGER Hvor stor effekt har GIEK på sysselsetting og verdiskaping?

HAR ÅRSRAPPORTENE I STATEN BLITT BEDRE?

Anskaffelsesprotokoll. Etter anskaffelsesforskriftens. del l og lll. Områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Evaluering av GIEK og Eksportkreditt Norge - høringssvar 1. Innledning 2. Oppsummering

Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Unntatt offentlighet jf. Offl. 5 andre ledd jf RR 18

Vedtak V Samfunns- og næringslivsforskning AS - vedtak om tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2017

ETTERKONTROLL AV KOMMISJONEN FOR GJENOPPTAKELSE AV STRAFFESAKER MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPEN

Finansiering av leveranser til internasjonale vindkraftprosjekter

Tillegg nr. 2 til tildelingsbrev for 2018

Det er målet som er målet Nettverk for virksomhetsstyring 16. september 2015

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato. Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) - tilskuddsbrev for 2016

Vedtak V Samfunns- og næringslivsforskning AS - vedtak om tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond

Eksportfinansiering som salgsverktøy for SMB bedrifter Enklere, raskere, billigere!

Deres ref Vår ref Dato 19/50 8. januar 2019

Om Standard Norge og standardiseringsarbeid

Generalforsamling Kystrederiene 19. april 2018 Ny ordning for finansiering av skip bygget ved norske verft til bruk i Norge

Ulike metoder for bruketesting

Overordnet regelverk for Enovas forvaltning av tilskudd og lån fra Klima- og energifondet

Eksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter

Som forsøkt forklart senere, så vil brutto driftsresultat påvirkes av en del spesielle ordninger for kommunene:

Høring - Utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner Finansdepartementet. 15/2452 MaBo 18/

Deres ref Vår ref Dato 12/

Tillegg og presiseringer: Der hvor flere kommuner går sammen om å søke, må en av kommunene oppgis å være hovedsøker.

Kompetansehevende tiltak i tjenestene til personer med utviklingshemming

Høringsuttalelse - utkast til tilpasning av regnskapsregler til IFRS for unoterte institusjoner

Finansiering av store prosjekter Elizabeth Lee Marinelli Director of Credit and Risk Management

Strategi for Pasientreiser HF

EKSPORT FRA FINNMARK I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket

Strategi for Pasientreiser HF

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Eksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter

EKSPORT FRA OSLO I 2017

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak

Bruk av indikatorer i effektmåling Eksempler fra distriktspolitikken

Finansiering av vindkraftprosjekter. Windcluster Mid-Norway, Verdal 18. april 2013 Cecilie Hjorth

EKSPORT FRA HORDALAND I Menon-notat /2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

Vedtak V Oslo Economics AS - vedtak om tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond

2. ENDRINGSFORSLAG I det følgende omtales og begrunnes departementets endringsforslag i forskrift om eksportkredittordningen.

Prop. 42 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Endringer i Prop. 34 S ( ) Eksportfinansiering

Prosjektplan AP1 Forberedelser til kommuneplan

Eksportfinansiering som salgsargument for å sikre nye kontrakter

Design og arkitektur Norge (DOGA) tilskuddsbrev for 2018

Betalinger i realtid, et kraftfullt verktøy fra finansnæringen

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn

Utkast til arbeidsgruppa

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

Drift av Fontenehus og Fontenehus Norge

Retningslinjer for disponering av Skogtiltaksfondets midler

Strategi Vedtatt

Deres ref Vår ref Dato

Innhold. Garantier for eksportkreditt: stabil utvikling på et høyt nivå 3 Fondsregnskap 6

Norske leverandører til fornybar energi i utlandet

FORSLAG TIL ENDRINGER I SJØLOVEN OG FORSKRIFT OM DISPASJØRER - KOMPETANSEKRAV MV. FOR DISPASJØRER

EKSPORT FRA BUSKERUD I Menon-notat 101-6/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

Tilskudd til drift av Fontenehus og organisasjonen Fontenehus Norge

Vedtak V Morten Sæthre - vedtak om tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond

Spørreskjema til kartlegging av kompetanse

Statlige/ kommunale/ fylkeskommunale bedrifter (f.eks. statsaksjeselskap, statsforetak og helseforetak)

Høringsuttalelse om evaluering av GIEK og Eksportkreditt

VERDIEN AV INDUSTRIFINANSIERTE KLINISKE STUDIER I NORGE ARENDAL 17. AUGUST 2017

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Departementet ønsker å inngå avtale om levering av En empirisk basert analyse av konkurransemessige virkninger av et utvalg av NRKs tjenester:

Styret Sykehuspartner HF 11. november Styret slutter seg til fremlagte forslag til måling av tilfredshet på kundenivå

Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017

Regelrådets uttalelse. Om: Høyring av forslag om endringar i reglane om informasjonshandsaminga i Skatteetaten Ansvarlig: Finansdepartementet

EKSPORT FRA HEDMARK I Menon-notat 101-4/2018 Av Jonas Erraia, Anders Helseth og Sveinung Fjose

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Kommersialisering og eksport av norske klimaløsninger. Ivar Slengesol, utlånsdirektør Eksportkredi< Norge AS ZERO-konferansen, 24.

KRS 5: Endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil

Narkotikaprogram med domstolskontroll

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Hvordan styre på det som betyr noe? Produksjon og effekt. Rolf Gran, Mattilsynet DFØ nettverk virksomhetsstyring, 6. mai 2015

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH. I. Styrets beretning

1. FORMÅL 2. PROFESJONELT GRUNNLAG

Marine Harvest Norway AS - prinsippavklaring vedrørende materialvalg for konseptet Egget

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Rundskriv Q-06/2004. Skjønnsmidler til barnehager 2004

Hvorfor utvikle økonomifunksjonen? Endring

Høringsnotat om endringer i lov om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven)

Høringsnotat om endringer i Lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven) og Forskrift om eksportkredittordningen

Saksframlegg Referanse

Felles kvalitetssystem for universitetsmuseenes samlingsforvaltning

Transkript:

Felles effektmåling for GIEK og Eksportkreditt Norge - en vurdering 1. Innledning Dette notatet svarer på Nærings- og fiskeridepartementets bestilling til GIEK og Eksportkreditt Norge (EK) i respektive tildelings- og oppdragsbrev for 2014: «GIEK og EK bes om å se på muligheten for å utvikle felles undersøkelser av effekten av sine virksomheter, herunder betydningen lån og garantier har for eksportørene. Departementet ber om å få oversendt en felles vurdering av dette innen 1. oktober 2014. Vi tar sikte på å bruke dette i vurderingen av rapporteringsindikatorer som skal brukes fra og med 2015.» Arbeidet med denne vurderingen har foregått i en felles arbeidsgruppe med 2-3 representanter fra hver organisasjon. Det er i arbeidsprosessen innhentet en vurdering fra Menon Business Economics. Notatet søker å gi en oversikt over dagens målstruktur i de to organisasjonene, en beskrivelse av de undersøkelsene som allerede gjøres av hhv GIEK og EK i dag, samt å gi en vurdering av muligheter for felles effektmåling. Følgende momenter er også lagt til grunn i vurderingen: - GIEKs og EKs tilbud gir store positive effekter som vanskelig lar seg måle: utvidelsen av og supplement til bankmarkedet, utjevning av konkurransevilkårene mellom Norge og andre land, og indirekte bidrag til oppbygning og opprettholdelse av innovasjonsmiljøer og klynger i Norge. - Konjunkturer og andre ytre omstendigheter har sterk innvirkning på både etterspørsel og effekt av lån- og garantitilbudet; - De praktiske og prinsipielle forutsetninger for å lage en felles undersøkelse mellom to atskilte institusjoner må avklares. - Kundeundersøkelser må utformes presist og konsist for å unngå omfattende tidsbruk hos kundene. 2. Dagens målstruktur Hovedmålet for GIEK og EK samsvarer i stor grad og er å fremme norsk eksport gjennom et konkurransedyktig, tilgjengelig og effektivt tilbud av lån og garantier, og å være et supplement til markedet innenfor rammer fastsatt av myndighetene. Videre bidrar GIEK og EK til å videreutvikle det internasjonale regelverket i samarbeid med NFD, og fungerer som fagorgan for NFD i relevante eksportpolitiske spørsmål. I tillegg må begge virksomheter være tilgjengelige for norske eksportbedrifter, og drives effektivt. Imidlertid er delmålene for GIEK og EK noe ulike, gitt de to virksomhetenes ulike roller vis-a-vis departementet. i. Delmål GIEK: Stille garantier som fremmer norsk eksport og investeringer i utlandet men administrerer også andre garantiordninger som departementet bestemmer. 1

Garantiordningene skal gå i balanse på lang sikt (for enkelte ordninger medregnet statlig tilskudd til tapsdekning). ii. Delmål EK: Måleparameterne ble fastlagt høsten 2013. Disse måleparameterne dekker følgende områder: konkurransedyktighet, tilgjengelighet og effektivitet. Parameterne har ulik rapporteringsfrekvens og består av aktivitetsindikatorer, effektindikatorer samt kvalitativ beskrivelse. Ettersom hovedmålet samsvarer for begge virksomheter, og NFD i bestillingen omtaler «effekten (i entall) av sine virksomheter», har vår vurdering i tilknytning til eventuell felles effektmåling, i første rekke, forholdt seg til felles hovedmål: å fremme norsk eksport. 3. Eksisterende effektmålinger og kundeundersøkelser i virksomhetene Både GIEK og EK gjennomførte i 2013/2014 undersøkelser blant respektive kunder som har direkte relevans for vurderingen. Vurderingen tar utgangspunkt i disse undersøkelsene i den videre vurderingen. i. GIEK GIEKs undersøkelse, gjennomført i 2013/2014, er en kombinasjon av en effektmåling og en kundeundersøkelse. Undersøkelsen ble gjennomført i regi av Menon Business Economics (Menon). Beregningene i undersøkelsen bygger hovedsakelig på personlige intervjuer med eksportører og banker, knyttet til eksport i 2012 1, og med etterfølgende beregning ut til underleverandører i sju ledd ved hjelp av regnskaps-, salgs- og eksportdata. Rapporten fra Menon tallfester GIEKs effekt ved hjelp av to indikatorer: (1) Verdien av eksport der GIEKs tilbud var en forutsetning for kontraktsinngåelsen, og i tilknytning til dette: (2) arbeidsplasser hos eksportørene og deres underleverandører. I tillegg bekrefter Menon at garantiene har langt bredere, ikke-kvantifiserbare effekter i bl.a. kapitalmarkedet og innovasjonsmiljøer (jfr. del 1 ovenfor), men som ikke ble målt. Det har ikke vært til hensikt å gjenta undersøkelsen årlig, men heller benytte fremtidige undersøkelser til å belyse andre aspekter av garantiene og deres brukere. ii. EK: EK gjennomførte i 2014 effekt- og kundeundersøkelser for første gang. Effektundersøkelsen i 2014 var basert på data for både 2013 og 2012 grunnet første gangs gjennomføring siden oppstart av selskapet. Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med Oxford Research. 1 Eksakte grunnlagsdata foreligger først lang tid etter årets avslutning, og GIEKs undersøkelse foretas derfor på grunnlag av 2012-tall. For en eventuell gjennomføring av en tilsvarende undersøkelse med årlig frekvens, vil man derfor eksempelvis først i 2016 kunne rapportere om effekten av lån og garantier i 2014. 2

Hensikten med effektundersøkelsen er både å bidra til å vurdere virksomhetens måloppnåelse fra fjoråret, men også å bidra med verdifull informasjon og forbedringspotensialer for egen forretningsdrift. Intensjonen er å gjennomføre undersøkelsene årlig. Systemet benyttet for EK effektundersøkelse er modulbasert, og består av totalt fire undersøkelser. Disse fire ble gjennomført blant: eksisterende eksportører, eksisterende låntakere, potensielle eksportører og andre interessenter. Undersøkelsene bygger på følgende tre moduler: ReEf Resultat- og effektmodul SeSt service- og strategimodul OKI Omdømme-, kjennskap- og informasjonsmodul Første gangs utvikling og gjennomføring av effektundersøkelsen(e) var svært tid- og ressurskrevende. Erfaring fra gjennomføring avdekker også et vesentlig behov for oppfølging av respondenter i fremtidige undersøkelser, for å kunne oppnå en høy svarprosent i de ulike respondentgruppene. I tillegg gjennomfører EK løpende kundeundersøkelser ved utbetaling av lån. Hensikten med de løpende undersøkelsene er å innhente informasjon fra låntager om gjennomført effekt og opplevelse av nylig gjennomførte transaksjon. Fersk informasjonen gir mulighet til å avdekke forbedringspotensialer for egen forretningsdrift og eventuelt å justere fortløpende. Undersøkelsene gjennomføres jevnlig, og vil på sikt også utvides til å inkludere agentbanker, garantist og eksportørsiden av transaksjonene. 4. Felles effektmåling og mulige forenklinger fra dagens praksis GIEK og EK kan gjennomføre undersøkelser og analyser for å måle den samlede effekten av dagens eksportfinansieringsordning. Det kan tas i bruk både kvantitative og kvalitative gjennomførings- og analysemetoder i forbindelse med dette arbeidet. Som nevnt gjennomfører EK allerede i dag undersøkelser ved utbetaling av lån, samt en årlig effektundersøkelse. GIEK måler også effektene av sine ordninger, dog ikke med samme regelmessighet. EKs erfaringer med den årlige effektundersøkelsen avdekker at den er betydelig ressurskrevende, og at svarene på grunn av lavere svarprosent enn ønsket, må tolkes med forsiktighet. En av årsakene til lav svarprosent kan være at enkelte kunder mottar undersøkelsen lang tid etter de har sendt søknad eller at transaksjonen har funnet sted. EKs erfaring med den løpende kundeundersøkelsen har så langt vært mer positive. På grunn av tett kontakt mellom gjennomføringsteamet i EK og kunden har man normalt en direkte kanal for oversendelse av løpende undersøkelser, samt oppfølging. Dette gjør at det er vesentlig enklere å få høyere svarprosent. Tett oppfølging fra organisasjonen er derfor nært knyttet til høy svarprosent. Dersom man skal måle den samlede effekten av GIEK og EKs ordninger er vår vurdering at det vil være hensiktsmessig å ta hensyn til både virksomhetenes behov for kontinuerlig tilbakemelding fra egne kunder, samt et behov for enkel, effektiv gjennomføring og innhenting av respondentdata. Dette i tillegg til innhenting av data knyttet til ren effekt. Vår anbefaling vil være å utvide den løpende undersøkelsen, som i dag gjennomføres av EK. En slik utvidelse kan skje i form av at GIEK selv gjennomfører egne løpende undersøkelser, og der EK spør om respondenten også har benyttet GIEK i finansieringen og omvendt. Ved separate undersøkelser vil man gjennom en samkjøring av spørsmål og sammenligning av resultatene kunne avdekke informasjon om GIEK og EKs samlede effekt og andre parametere slik som kundetilfredshet. 3

En utfordring med løpende undersøkelser er å dekke søknader, da de løpende undersøkelsene i dag omfatter kun transaksjoner. Dette bør være en overkommelig problemstilling som kan løses ved at man oversender en enkel undersøkelse til søkere hvor søknaden har kommet lenger enn et bestemt stadie/prosess, eller hvor søknaden bortfaller. For å supplere løpende kundeundersøkelser vil man kunne gjennomføre en årlig felles interessentundersøkelse med dybdeintervjuer for å supplere de løpende undersøkelsene. Dybdeintervjuer vil kunne avdekke elementer et spørreskjema ikke enkelt fanger, og kan gi tilleggsverdi utover informasjon knyttet til konkrete transaksjoner. Senere kan man gjennom større evalueringer eller kundeeffektundersøkelser hvert tredje til fjerde for å analysere trend over tid. Nedenfor følger en mulig modell for effekt- og kundeundersøkelser i de to virksomhetene: Løpende undersøkelser Ved å velge en modell hvor resultatene fra de løpende undersøkelsene kan gi et samlet bilde av GIEK og EK, vil man kunne måle ulike effekter sett med kundenes øyne. Hva man kan måle vil avhenge av hvordan undersøkelsen utformes. Dersom man skal forsøke å innhente mye informasjon gjennom de løpende undersøkelsene vil de kunne bli uforholdsmessig lange, med tilsvarende lavere svarprosent. Eksempel på hva man kan vurdere å innhente av informasjon er: 4

- Verdien av eksport hvor GIEK eller EK var en forutsetning for kontraktinngåelse. Dette vil være et subjektivt effektmål og måle brukernes nytteeffekt av ordningen. - Måle kundetilfredshet for å kontrollere svarene av effekt opp mot kundetilfredshet, samt gi tilbakemelding brukervennlighet. EK bruker den løpende kundeundersøkelsen i dag primært til å måle kundetilfredshet. Dersom man skal forsøke å innhente vesentlig mer informasjon gjennom de løpende undersøkelsene enn det som er skissert i strekpunktene ovenfor vil undersøkelsene kunne bli uforholdsmessig lange, med tilsvarende lavere svarprosent. Dybdeintervjuer Vi ser for oss at EK og GIEK selv, eventuelt med ekstern profesjonell bistand, gjennomfører dybdeintervjuer med interessenter. Dybdeintervjuene vil kunne gi en bedre innsikt og forståelse av GIEKs og EKs betydning, og hvilke aspekter interessentene mener det bør legges mer vekt på i fremtiden. Evaluering hvert 3. eller 4. år GIEK og EK foreslår at de løpende undersøkelsene, samt de årlige dybdeintervjuene, suppleres med en større effektundersøkelse eller evaluering med jevne mellomrom, eksempelvis hvert tredje til fjerde år. En slik undersøkelse vil kunne inkludere tilleggsmomenter som en løpende undersøkelse ikke vil være egnet til å dekke. Dette gjelder eksempelvis GIEK og EKs bidrag til norske arbeidsplasser hos kunder og underleverandører, bidrag til innovasjon, geografisk spredning av eksportører og underleverandører og større kartlegging av involvering fra underleverandører. 5. Konklusjon Vår samlede vurdering tilsier at det er fullt mulig å gjennomføre måling av enkelte, kvantifiserbare effekter av GIEKs og EKs virksomheter, blant samtlige kunder. Erfaring tilsier at dette mest effektivt kan gjøres gjennom løpende undersøkelser framfor en stor årlig undersøkelse, supplert med årlige intervjuer og større evaluering med jevne mellomrom. Det understrekes at kundenes subjektive vurdering er kjernen i effektmålingen som foreslås her. Øvrige effekter som konkurranseutjevning, markedsutvidelse, innovasjonsfremme m.v. bør beskrives kvalitativt i den 3- eller 4-årige effektundersøkelsen. Det må påpekes at samordnede undersøkelser for å vurdere GIEK og EKs samlede effekt forutsetter strenge praktiske, og muligens juridiske, avklaringer mellom GIEK og EK. Dette er et arbeid som må kartlegges. Det kan derfor være utfordrende å rapportere på dette fra og med rapporteringsåret 2015, da dette fordrer at opplegget er klart i begynnelsen av 2015. Dersom departementet ser behov for å vurdere GIEK og EKs samlede effekt vil vi anbefale samordnede løpende undersøkelser hvor resultatene samkjøres. Dette bør suppleres med årlige dybdeintervjuer og større effektundersøkelser eller evaluering med jevne mellomrom. Anslått kostnad pr. år av denne rapporteringen vil være ca. 600 000 kroner eksklusive intern ressursbruk til administrasjon og rapportering. I tillegg kommer kundenes egen ressursbruk på rapportering og intervjutid. 5