Staben HELSE eå* MIDT-NORGE Saksdok.:._^^ - Mottatt: 2 7 MAI 2010 Helse Midt-Norge Postboks 464 Saksbeh.: _E5 Un n t. (,-,'f Arkiv: 7501 STJØRDAL Dykkar ref.: Vår ref.: 101386-4 Arkiv : K1-, K2-1300, K3 -& 13 Dato : 21.05.2010 HELSE MIDT- NORGE - STRATEGI 2020 - HØYRING Det blir vist til motteke høyringsbrev datert 04.03.2010, vedlagt høyringsdokumentet Strategi 2020. Komite for helse, sosial og omsorg (KHSO) i Giske har handsama høyringsdokumentet i møte 05.05.2010, sak 007/10. Sakspapiret med vedtak gjorti KHSO vertmed dette oversendt, jf vedlegg 1. Med helsing M y-helen M. Grimstad.- $jørn-mdgne Nordahl Kommunalsjef Spesialkonsulent stab/ sakshandsamar Dok.dato Tittel Dok.ID 28.04.2010 HØYRINGSUTTALE - STRATEGI 2020 HELSE MIDT- 129372 NORGE OG STRATEGI 2015 HELSE SUNNMØRE Adresse : Telefon : Telefax: ådhuset 018 80 00 7018 80 01 Bankgiro : E post: 3904 07 00300 post@giske. kommune.no 7874 06 81183
SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Saknr Saksansvarle Råd for funksjonshemma MHMG Komite for helse, sosial og omsorg 05.05.2010 007/10 BM-NO Eldrerådet 11.05.2010 008/10 MHMG Saksbehandlar Arkiv: Arkivsaknr Bjørn Magne Nordahl Kl-, K2 -G00, K3-&13 10/386-3 HØYRINGSUTTALE - STRATEGI 2020 HELSE MIDT- NORGE OG STRATEGI 2015 HELSE SUNNMØRE Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID 28.04.2010 Strategi 2020 Helse Midt Norge. Følgeskriv til 129373 28.04.2010 høyringsdokumentet.pdf Strategi 2020 Helse Midt Norge. Høyringsdokument.pdf 129374 28.04.2010 Strategi 2015 Helse Sunnmøre - Høyringsbrev.pdf 129375 28.04.2010 Strategi 2015 Helse Sunnmøre - Høyringsutkast mars 2010.pdf 129376 Saksutgreiing: Styret i Helse Midt-Norge RHF har utarbeidd eit framlegg til strategiar for endringar i helseregionen. I følgeskriv og høyringsdokumentet, Strategi 2020 (vedlegg 1 og 2), vert det teke utgongspunkt i eit utfordringsbilete slik det vert sett i dag. Dette gjev utgongspunkt for målsetjingar og for korleis det regionale helseforetaket ser føre seg tenesteorganisering og tenestestruktur i åra frametter. Med utgongspunkt i Strategi 2020, og sett i relasjon til lokale tilhøve, har styret i Helse Sunnmøre HF utarbeidd eigne framlegg til strategiar, jf høyringsbrev og høyringsdokumentet Strategi 2015 frå Helse Sunnmøre (vedlegg 3 og 4). Dette er eit tildels meir detaljert dokument enn Strategi 2020, der det mellom anna er gått meir konkret inn på ulike fagfelt.
Strategien tek utgongspunkt i utfordringer, formulerer mål og utgreier korleis lokalsjukehusfunksjoner og spesialisthelsetenester skal prioriterast og organiserast. Felles ut ongspunkt for Strategi 2020 og Strategi 2015: Planområder: Helsetilbodet i eit samfunnsperspektiv. Det akuttmedisinske tilbodet. Overordna sjukehusstruktur. Tilhøve mellom somatikk, psykisk helse og rus. Framtidige kompetansebehov Utfordringsbilete: Befolkninga si samansetjing og behov vert endra. Det vil bli tydelegare krav til dokumentert kvalitet. Tilsette i helse- og omsorgstenestene blir ein knappleiksfaktor. Økonomisk vekst i spesialisthelsetenesta vert bremsa opp Mål: Styrka innsats for dei store pasientgruppene. Kunnskapsbasert behandling. Ei organisering som samla sett bygg opp under trygge og samanhengende brukar- /pasientforløp. Rett kompetanse på rett stad til rett tid Økonomisk berekraft Helse Midt-Norge legg i fleire junkt i Strategi 2020 opp til ein diskusjon om framtidig tenesteorganisering Tenester retta mot dei store sjukdomsgruppene skal desentraliserast, med lokalsjukehuset som hovudarena. Lokalsjukehuset skal være bindeleddet mellom spesialisthelsetenesta og kommunane, og minimum ha døgnberedskap for indremedisin samt i ulik grad ta hand om planlagt behandlingskirurgi. Rustenesta skal integrerast nærare med psykisk helsevern og somatiske tenester. Prehospitale tjenester, m.a. dagens ambulansetenester, skal vurderast. Akuttkirurgisk beredskap vert teke hand om i eitt sjukehus i kvart helseforetak, som får status akuttsjukehus. Talet på fødeavdelinger skal vurderast med tanke på ev reduksjon, m.a. med mål å skape større og meir fagleg attraktive einingar med gode muligheiter for rekruttering av spesialisert personell som det i dag er knappleik på. Utfordringar vedr transport skal vere med i vurderinga, og løysingene skal soleis vurderast i høve til m.a. geografi. Talet på barneavdelingar med døgnbasert akuttberedskap vert redusert til to. Utover dette skal det etablerast akuttberedskap i s.k. 5-dagers poster. Lokalsjukehuset skal invitere aktuelle kommuner og ambulansetjenesten til å samarbeide om felles akuttmottak (FAM).
I strategiperioden skal helseforetaka etablere desentraliserte poliklinikk- og dagtilbud, frittstående eller i tilknyting til intermediæravdelinger. Vurdering: Hovudutfordringane som er lagt til grunn for dei to strategidokumenta er dei same som statlege myndigheiter har lagt til grunn for St.meld.nr 47 "Samhandlingsreformen". Desse utfordringane er nasjonale, og er alt i dag merkbare innanfor dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Eit viktig utgongspunkt for kommunen må vere at alle som bur eller oppheld seg i Giske kommune til ei kvar tid skal ha tilgong til gode og trygge helsetenester. Dei to strategidokumenta omhandlar i så måte svært viktige områder. Det har over tid og på tvers av tenestenivåa vore sett behov for tiltak som tryggar meir samanhengande brukar- /pasientforløp, og m.a. struktur og funksjonsfordeling mellom sjukehusa vil ha innverknad på dette. Situasjonen i dag er at dei kommunale primærtenestene og spesialisthelsetenesta i mange høve arbeider for mykje kvar for seg, medan brukarane må forholde seg til begge nivåa og kan bli skadelidende dersom samhandlinga mellom nivåa ikkje er god nok. Den demografiske utviklinga og ulike nasjonale og lokale rammefaktorar gjer det naudsynt å vurdere omstillinger med tanke på betra samordning og meir effektiv utnytting av tilgjengelege ressursar. Ein stadig aukande andel eldre er her ein viktig faktor framover, likeeins aukande fokus/ behov i høve til menneske i alle aldre med kroniske lidingar og omfattande og samansette behov. Ikkje minst for mange av desse er ofte eit godt lokalsjukehustilbud av stor verdi. Når Stortinget om kort tid har behandla St.meld.nr 47 "Samhandlingsreformen", vil kommuner og helseforetak få eit nytt og betra grunnlag til å vurdere korleis dei lokale helse- og omsorgstjenestene i fellesskap kan utvikles. Det blir her vist til at Ålesundsregionens Utviklingskontor (ÅRU) har fått i oppgåve å kome med framlegg til korleis medlemskommunane og Helse Sunnmøre HF kan komme fram til strukturar for samarbeid for effektiv oppfølgjing av intensjonene i stortingsmeldinga. Rådmannen sine merknader: Rådmannen viser til saksutgreiinga ovanfor samt til dei vedlagde dokumenta (vedlegg 1-4). Giske kommune må arbeide aktivt for å utvikle god samhandling med Helse Sunnmøre HF, ut frå ei målsetjing om at innbyggerane skal oppleve trygge, samanhengande og effektive tenester. Rådmannen vil understreke at ein viktig føresetnad for omstillingar vil være at kommunen blir gjort økonomisk i stand til å følge opp intensjonane i dei to strategidokumenta og i St.meld.nr 47 "Samhandlingsreformen". Rådmannen legg saka fram for KHSO med slik INNSTILLING:
Med utgangspunkt i høyringsdokumenta Strategi 2020 (Helse Midt-Norge) og Strategi 2015 (Helse Sunnmøre), samt dei foringane som er gitt i bebuda samhandlingsstrategiar fra sentrale myndigheter, vil Giske kommune understreke sin vilje til å bidra til god samhandling og gode samarbeidsstrukturer mellom helseforetak og samarbeidskommunane i regionen. Ei ytterlegare oppgåveoverføring til kommunane vil ikkje vere mogleg utan at finansieringa er sikra. Det må også vere klar semje mellom kommunane og helseforetak om kva oppgåver som skal overførast og korleis tenestene skal strukturerast, finansierast og kvalitetssikrast. Dei framlagde strategidokumenta tek ikkje i tilstrekkeleg grad omsyn til desse utfordringane for kommunane. 11.05.2010 ELDRERÅDET ELD-008/10 VEDTAK: Eldrerådet gjekk inn for innstillinga til rådmannen utan merknadar. 05.05.2010 KOMITE FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG KHSO-007/10 VEDTAK: Innstillinga vart samrøystes godkjend.