Econas studentundersøkelse Økonomistudentene: God utdanning tilpasset arbeidsmarkedet

Econas studentundersøkelse 2016 Økonomistudentene: God utdanning tilpasset arbeidsmarkedet 1

1 Hovedfunn Studiekvalitet Godt tilfredse: De aller fleste studentene er stort sett godt fornøyde med studiestedet sitt. Det er imidlertid variasjoner i hvor tilfredse studentene er avhengig av lærestedene, og særlig når en bryter ned på flere variabler. Ingen tydelige grunner: Det er vanskelig å konkludere med at det er noen særtrekk ved lærestedet, som for eksempel størrelse, som forklarer score på studenttilfredsheten. Undervisningskvalitet scorer lavest: Undervisningskvalitet scorer jevnt over svakere enn faglig- og sosialt miljø. Her er det spesielt forhold knyttet til kontakten mellom underviser og studenter som trekker ned. Blir bedre rustet for arbeidslivet av å studere: Studentene mener de gjennom studiene har opparbeidet seg ferdigheter som trengs i arbeidslivet. Intership for de få: Drøyt 15 prosent oppgir å ha hatt internship. En av tre av de som har søkt intership har fått det. Forventninger og tilpasning til arbeidslivet Får relevant jobb: 46 prosent av de nyutdannede hadde fått jobb i slutten av mai. I 2015 var det 53 prosent som hadde fått jobb. I overkant av 80 prosent av de som har fått jobb er over middels tilfreds med jobben de har fått. Realistisk forventninger: Studentene har realistiske forventninger til lønnsnivå som nyutdannede. Også andelen som ønsker å bli leder med tre av fire er realistisk. En betydelig andel har ønske om å jobbe i utlandet, men det er bare en liten del av disse som har en klar plan om å jobbe i utlandet eller starte egen virksomhet. Dette gjenspeiler Econas medlemsmasse for øvrig. Konsulent, revisjon og bank og finans er mest attraktivt: Både som arbeidsgivere og som faglige områder scorer disse bransjene godt i popularitet blant studentene. Revisjon elsket og hatet: En snau tredjedel vil, og en snau tredjedel vil ikke jobbe innen regnskap og revisjon. 2

2 Forord Econa er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og masterutdannede innen økonomiskadministrative fag. Vi har drøyt 20 000 medlemmer, hvorav 3359 er studentmedlemmer. Econas studentundersøkelse ble gjennomført i månedsskiftet mai-juni. Vi har gjort noen omlegginger fra siste tre års undersøkelser. NOKUT samler inn data for tidsbruk på skole, derfor har vi i år sett bort fra spørsmål knyttet til tidsbruk og motivasjon i år. Vi har beholdt spørsmål knyttet til subjektiv opplevelse av studiekvalitet og heller stilt spørsmål knyttet til forventninger/ønsker til arbeidslivet etter fullført utdanning. Rapporten er bygget opp i fire hoveddeler, først kort om respondentene og gjennomføringen av undersøkelsen, deretter hoveddelen som er om studentenes forventninger og ønsker i arbeidsmarkedet, fulgt av tilfredshet med studietilbudet, og til slutt en kort oppsummering. En oversikt over hovedfunnene finner du på forrige side. Rapporten er utarbeidet av analytiker Atle Kolbeinstveit i Econas fag- og karriereavdeling. Innhold 1 Hovedfunn... 2 2 Forord... 3 3 Om gjennomføringen... 4 4 Hvem er respondentene?... 5 5 Ønsker og tilpasning til arbeidslivet... 6 5.1 Internship introduksjon til arbeidslivet... 7 5.2 Ønsker for framtiden... 8 5.2.1 Ambisjoner... 8 5.2.2 Vurdering av bransjer, arbeidsoppgaver og arbeidsgivere... 14 5.2.3 Har studentene det arbeidsgiver ønsker og hvilken rolle har studiene hatt?... 17 6 Tilfredshet med lærestedets faglige tilbud... 18 7 Konklusjon... 25 3

3 Om gjennomføringen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 19. mai til 13. juni 2016. Det er sendt ut to påminnelser i tillegg til den ordinære utsendingen. Svarprosent: 26 prosent Respondenter: 857 29 respondenter født før 1985 er utelatt fra analysene. Eldre studenter skiller seg fra de yngre, derfor er det satt en øvre grense på alder for å være med i analysene i denne rapporten. Skalabruk Hvis ikke annet er nevnt er skalabruken fra 1-7, hvor 1 er dårligste score og 7 beste score. «Vet ikke» er et alternativ for de spørsmål der det er naturlig. 4

4 Hvem er respondentene? Tabell 1 Respondenter fordelt etter lærested Studiested Antall Andel Snittalder Andel bachelo r/ master Andel førsteårsstudenter NHH 222 26,8% 24,5 38/62 14% BI Oslo 90 10,9% 25,1 43/57 2% NTNU (tidligere HHiT) 75 9,1% 23,8 63/37 24% UiA (Universitet i Agder) 57 6,9% 23,9 51/49 9% UiT (Universitet i Tromsø) 48 5,8% 24,1 65/35 19% CBS (Copenhagen Business School) 44 5,3% 23,5 55/45 23% NMBU 38 4,6% 25,6 26/74 5% Norge ellers 37 4,5% 2 59/41 5% Utlandet - ellers 36 4,4% 24,1 50/50 11% HiOA (Høgskolen i Oslo og Akershus) 34 4,1% 25,4 56/44 6% Nord Universitet (tidligere Handelshøgskolen i Bodø) 33 4,0% 2 36/64 12% UiS (Universitet i Stavanger) 27 3,3% 24,2 41/59 4% HiB (Høgskolen i Bergen) 24 2,9% 23,3 96/4 33% HiM (Høgskolen i Molde) 21 2,5% 2 62/38 24% BI Bergen 21 2,5% 22,3 100/0 52% HSN (Høgskolen i Sørøst-Norge, tidligere Høgskolen i Buskerud og Vestfold) 20 2,4% 24,2 50/50 15% Totalt 829 100 % 24,4 50/50 14 % Svarprosenten for læresteder varierer noe. NHH, NTNU og UiA har høyest svarprosent, mens CBS og UiT har betydelig lavere svarprosent. Alder på studentene varierer, hvor tendensen er at jo mer etablert et studiested er, dets yngre er studentene. En bør ikke legge for mye i en slik sammenheng ut fra tallmaterialet da grunnlaget for de aller fleste lærestedene er tynt. Det må også sees i sammenheng med andelen på bachelornivå og førsteårsstudenter på bachelornivå. Typisk vil alderen på BI Bergen og HiB som i utgangspunktet kun har bachelorgrad være lavere enn for de som også har masterstudenter. Figur 1: Fordeling etter hvor respondentene er i studiet. 5 år; 27% 4 år; 23% 1 år; 14% 3 år; 22% 2 år; 14% I Econas medlemsmasse er det slik at en stor andel av respondentene befinner seg sent i studieløpet. Det preger naturligvis fordelingen av respondenter slik at det er en 50/50 fordeling mellom masternivå og bachelornivå. De to første studieårene er underrepresentert. 5

5 Ønsker og tilpasning til arbeidslivet I denne delen presenterer vi spørsmål knyttet til forventninger til arbeidslivet. Vi begynner med masterstudentene og om de har fått jobb. Figur 2: Har du fått jobb etter endt utdanning? 11% 54 % 46 % Ja Nei 89% *Siste års masterstudenter *1. år masterstudenter Andelen av avgangsstudenter som hadde fått seg jobb har sunket fra 54 prosent i 2015 til 46 prosent i 2016. Det er som ventet. Econas lønnsundersøkelse fra 2015 viser at arbeidsmarkedet responderer noe tregere enn hvordan konjunkturene presenteres i mediebildet. På begynnelsen av 2000-tallet oppga over 30 prosent å være ledige 6 måneder etter endt utdanning. I fjor var ledigheten pr 1. september blant nyutdannede 15 prosent. Econa forventer noe høyere ledighet blant nyutdannede i 2016 enn i 2015 med grunnlag i erfaringene fra konjunkturnedgangen på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet. Vi forventer likevel at ledigheten vil være på et lavere nivå enn på begynnelsen av 2000-tallet. Funnene fra årets studentundersøkelse bygger opp om at det er en rimelige forventning. 6

Figur 3: I hvilken grad er jobben du har fått drømmejobben? 25% 35% 21% 9% 2% 0 0 5% 0 0 0 0 0 0 Vet ikke 1 I svært 2 3 4 5 6 7 i svært liten stor grad grad Figuren viser tydelig at de nyutdannede som har fått jobb er godt eller svært godt tilfreds med jobben. I underkant av 10 prosent opplever jobben som et godt stykke fra «drømmejobben». Dette samsvarer med tidligere undersøkelser. Her kan det påpekes at det er en sammenheng mellom det å ha fått jobb, og jobbens relevans, sett opp mot karakterer fra studiene. De med høyere karakterer har i større grad fått en relevant jobb før endte studier. 5.1 INTERNSHIP INTRODUKSJON TIL ARBEIDSLIVET Som ventet er det kun en liten andel som har hatt internship. Det er flere masterstudenter som har hatt internship, det skyldes at flere har søkt, men også at det er betydelig større sjanse for å få det jo senere i studiet du er. Omtrent en av tre har søkt internship, og av de som har søkt er det omtrent en av tre som får det. 7 prosent av de som har hatt det oppgir at de ikke har søkt. En mindre andel kvinner søker internship. Figur 4: Forhold til internship 60% 50% 48% 40% 30% 32% 20% 16% 10% 0% Du planlegger å søke internship i en virksomhet Du har søkt internship i en virksomhet Du har hatt internship i en virksomhet 7

5.2 ØNSKER FOR FRAMTIDEN Hvilken arbeidstilknytning, hvilke bransjer og hvor mye ansvar ønsker Econas studenter i framtiden? Og hvilke forventninger har de? Figur 5: Hvor viktig er det for deg å oppnå følgende: Årslønn over en million (i dagens verdi) Topplederposisjon Lederposisjon Fagansvar Personalansvar 4,0 4,4 3,8 4,5 4,2 4,7 4,6 4,6 5,1 5,4 3,0 3,5 4,0 4,5 5,5 Det er til dels store forskjeller i prioriteringene mellom menn og kvinner. Menn vil gjerne ha lederansvar, men i mindre grad enn kvinner ønsker de personalansvar. Lønn er det som skiller kjønnene mest. Menn prioriterer lønn klart høyere. Forskning har vist sammenheng mellom lønnsforventninger og lønn. Dette funnet viser at ulik prioritering kan være en grunn til at kvinner i snitt tjener mindre enn menn i Econas medlemsmasse. Dette styrkes av at menn også i større grad ønsker å få en topplederposisjon enn kvinner. Kvinner Menn Alle 5.2.1 Ambisjoner Tabell 2 Lønnsforventning til første jobb etter fullført mastergrad Kull Snitt Nedre kvartil Median Øvre kvartil Antall Alle 456 000 kr 400 000 kr 450 000 kr 500 000 kr 821 1. år 473 000 kr 400 000 kr 480 000 kr 500 000 kr 112 2. år 453 000 kr 400 000 kr 450 000 kr 500 000 kr 112 3. år 444 000 kr 400 000 kr 450 000 kr 500 000 kr 175 4. år 467 000 kr 430 000 kr 450 000 kr 500 000 kr 189 5. år 450 000 kr 420 000 kr 450 000 kr 473 000 kr 224 8

Figur 6: Svar på påstanden: «Du kunne tenke deg å bli leder?» 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 78% 82% 75% 17% 19% 14% 5% 4% 6% Riktig Feil Vet ikke Alle Bachelor Master Sett opp mot Econas lønnsstatistikk er det en rimelig forventning at rundt fire av fem på et tidspunkt i karrieren vil bli leder. På den annen side, med stadig flere høyt utdannede vil nok en større andel gå «fagveien» uten lederansvar i framtiden. Figur 7: Svar på påstanden: «Du kunne tenke deg å starte egen virksomhet» 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 45% 41% 36% 32% 31% 29% 30% 27% 28% Riktig Feil Vet ikke Alle Bachelor Master Det er interessant å merke seg at kun en av tre utelukker det å starte egen virksomhet. Figur 8: Svar på påstanden: «Du kunne tenke deg å jobbe i utlandet» 70% 60% 60% 62% 58% 50% 40% 30% 20% 17% 16% 18% 23% 23% 24% 10% 0% Riktig Feil Vet ikke Alle Bachelor Master 9

I stor grad vil studentene bli ledere, og majoriteten av studentene kan tenke seg å jobbe i utlandet. Det er mer usikkerhet knyttet til det å starte egen virksomhet. Bachelorstudentene har et større ønske om å bli leder og starte egen virksomhet enn masterstudentene. Sannsynligheten for å bli leder henger godt sammen med ønskene studentene oppgir hvis en sammenlikner med tall fra Econas lønnsstatistikk. Det imidlertid langt lavere sannsynlighet for at de vil jobbe i utlandet eller starte egen virksomhet enn andelen som sier at de kan tenke seg å gjør det. Figur 9: Du vil bli leder, vil du si at du har klare planer om å bli leder? 60% 50% 48% 50% 46% 40% 35% 33% 37% 30% 20% 17% 17% 16% 10% 0% Ja Nei Vet ikke Alle Bachelor Master Halvparten mener de har klare planer om å bli leder. For de to andre delene om å starte egen virksomhet eller jobbe i utlandet er andelene med klare planer på en av fire når det gjelder gründerplaner og en av tre når det gjelder å jobbe i utlandet. Altså er det 10 prosent som det er rimelig sannsynlig at vil starte egen virksomhet, og 20 prosent som kan komme til å jobbe i utlandet. Econa har dessverre ikke god statistikk på hvor mange som har jobbet i utlandet eller startet egen virksomhet, men at rundt 5 prosent starter egen virksomhet og at rundt 10 prosent i løpet av karrieren har et opphold i utlandet framstår ikke som urimelig gitt det lille Econa har av informasjon i medlemsregister og tidligere lønnsundersøkelser. Figur 10: Hvorfor kan du ikke tenke deg å bli leder Tror ikke jeg er rett person til å bli leder 63% Vil ha et mer balansert privatliv 56% Har ikke noe ønske om å få makt 46% Orker ikke å måtte forholde meg til personalansvar 22% Det er for mye jobb 17% Lønn motiverer ikke nok 7% Annet 0% 10

Figur 11: Hvorfor kunne du tenke deg å bli leder? Jeg ønsker å lede et team til å oppnå gode resultater Ønsker å utvikle meg som person 68% 73% Vil jobbe på et strategisk nivå 55% Bedre lønn Ønsker å utvikle andres karriere 26% 24% Vil vise at jeg duger 16% Må ha lederposisjon for å kunne påvirke Jeg liker å bestemme Det er bedre å lede enn å bli ledet Annet, skriv: Ønsker å oppnå makt 9% 7% 5% 4% 2% Opplever studentene at de er egnet til å være leder er motivasjonen stort sett at man ønsker å utvikle seg selv eller skape resultater sammen med andre. Menn som ikke ønsker å bli leder er klart mer skeptiske til det å få personalansvar enn kvinner, mens kvinner i større grad enn menn ønsker balansert privatliv. Av de som ønsker å bli leder begrunner kvinner det i større grad enn menn med at de ønsker å utvikle seg selv eller et team, mens menn begrunner det med at de ønsker å jobbe strategisk i større grad enn kvinner. Lønn er viktigere for menn. 28 prosent av menn oppgir lønn som grunn for å bli ledre mot 22 prosent av kvinnene. 58 prosent av de som ikke vil starte egen virksomhet oppgir økt økonomisk risiko som en av de tre viktigste grunn.. 32 prosent av de som kan tenke seg å starte egen virksomhet bruker økonomisk gevinst som grunn for å starte egen virksomhet. 11

Figur 12: Hva er grunnene til at du vil starte egen virksomhet Vil skape noe Like å bygge opp noe nytt 53% 78% *Maksimalt tre grunner per respondent Vil ha friheten det gir å styre egen hverdag 51% Vil bruke egen kreativitet 49% Vil utfordre det etablerte markedet Jeg ser muligheten til å gjøre gode penger 32% 35% Jeg liker å jobbe alene Jeg er en klassisk gründertype 8% 8% Annet 2% Det å delta i et sosialt fellesskap er også viktig for studentene, nær halvparten av de som ikke vil starte egen virksomhet oppgir det som grunn, mens kun 8 prosent av de som vil starte egen virksomhet sier at «at de liker å jobbe alende» er grunn for å begynne for seg selv. Figur 13: Hva er grunner til at du ikke vil starte egen virksomhet Ønsker ikke å ta den økonomiske risikoen Ønsker å ta del i større arbeidsfellesskap 47% 58% *Maksimalt tre grunner per respondent Det ligger utenfor det jeg vurderer 40% Det er for mye arbeid 25% Det er større muligheter innenfor det etablerte arbeidslivet 19% Det er for ansvarsfullt 13% Annet 7% 12

Figur 14: Hvorfor vil du jobbe i utlandet Spennende å arbeide i en annen kultur Utfordre meg selv/komfortsonen Karrierebygging Lære meg språk Høyere inntektsmuligheter 10% 46% 53% 81% 86% Studenter som vurderer å jobbe i utlandet gjør det primært for å prøve noe nytt og spennende og samtidig gi seg selv en utfordring. Rundt halvparten mener også at det kan være karrierebyggende. Det at man lærer et språk er et godt argument for snaut halvparten. Annet 3% Figur 15: Hvorfor vil du ikke jobb i utlandet Liker meg best i Norge Har ikke vurdert det som et relevant alternativ Mister gode sosiale- og økonomiske rettigheter i Norge 22% 41% 76% Blant de som ikke vurderer jobb i utlandet er tilhørighet til Norge viktigst, samt at det ikke er vurdert som et reelt alternativ. Annet 16% Har ikke noe behov for å utforske andre kulturer 14% Mer usikre inntekter Redd for å miste karrièremuligheter i Norge 3% 7% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 13

5.2.2 Vurdering av bransjer, arbeidsoppgaver og arbeidsgivere Konsulenttjenester er det flest studenter vil jobbe med. Færrest masterstudenter vil jobbe med sosialt ansvar/csr og markedsføring. Nivå (bachelor/master) på studiene skiller lite. Den generelle trenden om at menn finner olje- og gassvirksomhet som et attraktivt sted å jobbe står seg både ved spørsmål om hvor man vil jobbe og hvor man helst ikke vil jobbe. Menn oppgir i adskillig mindre grad enn kvinner at sosialt ansvar/csr, humanitært arbeid og HR er attraktive arbeidsplasser. Det virker som om økonomistudentene har et elsk hat forhold til regnskap og revisjon. En snau tredjedel vil jobbe der, og en snau tredjedel foretrekker ikke å jobbe innenfor bransjen. Figur 16: Hva ønsker du aller helst å jobbe med av følgende alternativer? *Maksimalt fire alternativer MARKEDSFØRING MEDIA OG KOMMUNIKASJON HELSETJENESTER ØKONOMISTYRING STATSFORVALTNING KOMMUNAL FORVALTNING BANK, FINANS OG/ELLER FORSIKRING MILJØ- OG KLIMA OLJE- OG GASSVIRKSOMHET SOSIALT ANSVAR/CSR HUMANITÆR ARBEID HR (HUMAN RESOURCE MANAGEMENT) KONSULENTTJENESTER REGNSKAP OG REVISJON 7% 4% 5% 7% 5% 6% 25% 19% 22% 19% 15% 17% 16% 19% 18% 19% 11% 15% 9% 19% 14% 8% 17% 16% 7% 12% 14% 30% 32% 31% Det er også noen skiller mellom masternivå og bachelornivå. Bachelorstudenter finner markedsføring, bank og finans og HR klart mer attraktivt enn masterstudenter, som på sin side oppgir regnskap og revisjon og konsulenttjenester som mer attraktivt enn bachelorstudentene. 23% 26% 33% 53% 61% 57% 50% 54% 58% 61% 66% 68% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% Kvinner Menn Alle 14

Figur 17: Hvor vil du helst ikke jobbe? ALT ER OK 16% 15% 15% MARKEDSFØRING 24% 22% 23% MEDIA OG KOMMUNIKASJON 13% 19% 16% HELSETJENESTER 24% 27% 30% ØKONOMISTYRING 8% 5% 7% STATSFORVALTNING 10% 17% 13% KOMMUNAL FORVALTNING 25% 29% 27% BANK, FINANS OG/ELLER FORSIKRING 6% 11% 8% MILJØ- OG KLIMA 13% 17% 20% OLJE- OG GASSVIRKSOMHET 14% 23% 18% SOSIALT ANSVAR/CSR 10% 17% 23% HUMANIÆRT ARBEID 14% 20% 27% HR 12% 18% 25% KONSULENTTJENESTER 4% 2% 3% REGNSKAP OG REVISJON 30% 27% 29% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% Kvinner Menn Alle Figur 18: De 30 mest populære arbeidsgiverne blant studentene: Trenden fra figur 15 og 16 vises også tydelig igjen når en spør om hvilke tre arbeidsgivere studentene helst kunne tenke seg å jobbe for. DNB er markedsledende innenfor bank og er den arbeidsgiveren som er nevnt flest ganger. Bank, finans og konsulenttjenester står for omtrent halvparten av nevnte arbeidsgivere. 15

Tabell 3: 30 mest populære arbeidsgivere. Nummer Arbeidsgiver Antall Andel 1 DNB 182 9 % 2 PWC 148 8 % 3 EY 116 6 % 4 Deloitte 76 4 % 5 KPMG 67 3 % 6 McKinsey 52 3 % 7 BCG 51 3 % 8 BDO 44 2 % 9 Nordea 42 2 % 10 Statoil 41 2 % 11 Danske Bank 31 2 % 12 Orkla 28 1 % 13 Norgesbank 27 1 % 14 Sparebank 1 (alle) 23 1 % 14 Google 23 1 % 16 Utenriksdepartementet 20 1 % 17 Capgemini 19 1 % 18 Pareto 18 1 % 18 Innovasjon Norge 18 1 % 18 Finansdepartementet 18 1 % 18 Accenture 18 1 % 21 Telenor 17 1 % 22 Statkraft 15 1 % 23 Kommune (alle) 14 1 % 23 Microsoft 14 1 % 23 Staten 14 1 % 23 Visma 14 1 % 23 Marine Harvest 14 1 % 28 Skatteetaten 12 1 % 28 Handelsbanken 12 1 % 30 Hydro 11 1 % 30 Forsvaret 11 1 % 16

5.2.3 Har studentene det arbeidsgiver ønsker og hvilken rolle har studiene hatt? Jevnt over mener studentene at de har egenskaper som arbeidsgivere på mer generell basis søker hos høyt utdannede 1, og ifølge studentene har studiene hatt en vesentlig rolle i å forme dette. Ser vi på medlemmenes arbeidsmarkedstilknytning er det et rimelig bilde studentene tegner opp, masterutdannede kandidater innen økonomisk-administrative fag er attraktive i arbeidsmarkedet. Det forventes hyppigere endringer i arbeidsmarkedet i framtiden enn før. Det er derfor gledelig at evnen til å tilegne seg ny kunnskap scorer høyt med hensyn på hva studentene mener de har, og ikke minst at studiene i stor grad har bidratt til å utvikle denne evnen. Evne til å kunne uttrykke seg er viktig, det er spydspissen i å kunne anvende tilegnet kunnskap. Studentene opplever at utdanningen i middels grad bidrar til å utvikle ferdigheten. Tabell 4: I hvilken grad mener du at du oppfyller egenskapene nedenfor? *Skala 1-5, hvor 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. Snitt Median Nedre kvartil Øvre kvartil Evne til å tilegne seg ny kunnskap 4,5 5 4 5 Evne til å samarbeide 4,4 4 4 5 Evne til selvstendig kritisk tenkning 4,3 4 4 5 Evne til å jobbe under press 4,3 4 4 5 Analytiske ferdigheter 4,0 4 4 4 Evne til å formidle et budskap 4,0 4 4 5 Faglig og teoretisk kunnskap 3,9 4 4 4 Tabell 5: I hvilken grad mener du at studiene til å nå har forbedret disse egenskapene? *Skala 1-5, hvor 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. Snitt Median Nedre kvartil Øvre kvartil Faglig og teoretisk kunnskap 4,3 4 4 5 Evne til å tilegne seg ny kunnskap 4,2 4 4 5 Analytiske ferdigheter 4,0 4 3 5 Evne til å samarbeide 3,9 4 3 5 Evne til å jobbe under press 3,8 4 3 5 Evne til selvstendig kritisk tenkning 3,8 4 3 4 Evne til å formidle et budskap 3,3 3 3 4 Det er verdt å merke seg at evnen til selvstendig kritisk tenking scorer relativt lavt, sammenliknet med de andre faktorene. Det er en sentral del av dannelsesperspektivet i utdanningen og en bør kanskje ha høyere forventninger på dette punktet. 1 Kompetanse 2020 - Universitetsutdanningenes synlighet og relevans og samfunnets behov. http://www.uib.no/filearchive/kompetanse-2020-rapport-16-02-11-.pdf 17

6 Tilfredshet med lærestedets faglige tilbud Jevnt over et studenter som studerer økonomisk administrative fag meget godt fornøyd med lærestedet, og tilfredsheten har holdt seg stabil de siste fire årene. Det er bra. Også i år er det sånn at de yngste er mest fornøyd. Det er imidlertid motsatt sammenheng med hvor langt man er kommet i studiene, de som har kommet lengst er mest fornøyd. Slik var det ikke i 2013, mens vi har sett en tendens mot at de mer erfarne studentene har blitt mer tilfredse de siste årene sammenliknet med de minst erfarne studentene. Slik sett kan en anbefale studenter å bli raskt ferdig med studiene. Den opplevde tilfredsheten varierer noe mellom lærestedene og er med et par unntak stabil for det enkelte lærestedet over tid og ikke minst stabil over tid totalt sett over tid. Alle skalaer er fra 1-7. Det var mulig å svare «vet ikke». Det er 8 som har svart «vet ikke» og de er utelatt fra gjennomsnittsberegningene. Figur 19: Tilfredshet med skolen og studietilbudet sett under ett (læringsmiljø, studiemiljø, utenomfaglig miljø) Total 5,3 BI - Bergen 5,7 NHH 5,6 CBS 5,6 Annen i utlandet 5,5 HH i Bodø 5,4 HH v/ NMBU 5,3 NTNU 5,3 UiA BI - Oslo 5,1 Norges ellers HiOA HiB UiS UiT HSN 4,7 HiM 4,6 3,0 3,5 4,0 4,5 5,5 6,0 6,5 2013 2014 2015 2016 *Tallet er gjennomsnittstallet for 2016. 18

Totalt sett er studentene mindre fornøyde med undervisningen enn de er med studiene som helhet. Studentene i utlandet opplever at undervisningen som bedre enn studentene i Norge. Variasjonene i opplevd undervisningskvalitet ved norske læresteder er små. Figur 20: Sammenslått av rangeringer som går undervisningskvalitet Utlandet - ellers * N:764 (krever at alle spørsmål er besvart) NHH CBS BI Bergen HiOA NMBU HSN HiB Totalt Norge ellers BI Oslo Nord Universitet UiA 4,4 4,4 4,3 4,3 4,3 4,3 4,2 4,2 4,2 4,0 4,0 3,9 Variabler som inngår er: Foreleser holder gjennomgående høy kvalitet, Forelesningene bygger på pensum Forelesningene bringer praksis inn i teori Foreleser brukt studentene aktivt i undervisningen Tilfredshet med omfang på tilbakemeldinger på eget arbeid Tilfredshet med kvalitet på tilbakemeldinger på eget arbeid HiM NTNU UiS 3,9 3,9 3,9 Variasjonen mellom lærestedene er klart mindre enn hvis en ser på enkeltvariabler. UiT 3,7 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 6,0 Figur 21: Foreleserne holder gjennomgående høy kvalitet BI Bergen Utlandet - ellers NHH HiOA Norge ellers CBS NTNU Totalt HSN NMBU BI Oslo HiB UiS UiA Nord Universitet HiM UiT 3,9 3,9 4,2 4,3 4,3 5,1 4,8 4,7 4,6 4,6 4,5 5,7 Landssnittet er marginalt lavere enn for 2015 og noe høyere enn i 2014 og 2013. BI Bergen fikk også høyest score i fjor. Universitet i Tromsø fikk også i 2015 og 2013 lavest score og var i bunnsjiktet i 2014. Det er første gang et lærested har scoret under middels (4 på skalaen). 3,0 3,5 4,0 4,5 5,5 6,0 19

Figur 22: Forelesningene bygger på pensum BI Bergen Utlandet - ellers NTNU CBS NHH Norge ellers HiOA Totalt NMBU BI Oslo HiB HSN HiM Nord Universitet UiA UiT UiS 5,8 5,8 5,7 5,7 5,7 5,6 5,6 5,5 5,4 5,3 5,3 5,3 5,1 5,1 Landssnittet er marginalt lavere i 2016 sammenliknet med 2015 og 2014. I 2015 hadde Nord Universitet (Bodø) betydelig bedre score enn i 2014, mens det i 2016 er mer på linje med i 2014. 4,0 4,5 5,5 6,0 Figur 23: Forelesningene bringer praksis inn i teori Utlandet - ellers CBS HSN Norge ellers HiB NHH BI Bergen BI Oslo HiOA Totalt NMBU HiM NTNU Nord Universitet UiS UiA UiT 3,7 3,6 3,6 3,4 3,4 4,4 4,4 4,4 4,3 4,2 4,2 4,2 4,1 4,0 4,0 4,8 Også i år synker snittet på denne variabelen marginalt. Det vil si at scoren på denne variabelen ligger rett over middels (4,0 på skalaen). 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,5 20

Figur 24: Foreleser bruker studentene aktivt i undervisningen Utlandet - ellers CBS HiOA Norge ellers HiB HSN BI Bergen BI Oslo NMBU Totalt UiS NHH NTNU Nord Universitet UiT UiA HiM 2,7 3,2 3,2 3,2 3,1 3,8 3,6 3,6 3,6 3,6 3,9 3,8 3,8 4,3 4,3 4,1 4,5 Denne variabelen har også sunket marginalt fra 2015. Alle de tre øverste i år var i bunnsjiktet i fjor. Mest merkverdig er at CBS har gjort et byks fra en score på i overkant av 3 til godt over 4. Involvering av studenter i undervisningen kan være en måte å oppfylle det uttalte ønske om at studenter skal bli forskere og undervisere i framtiden. Imidlertid viser studentundersøkelsen fra 2015 at det er tvilsomt at det vil gi mer innsats og bedre resultater for studentene. 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 Figur 25: Tilfredshet med omfanget av og kvaliteten på tilbakemeldingene på eget arbeid Utlandet - ellers HiM HSN HiB NMBU Omfang av og kvaliteten på tilbakemeldinger har tradisjonelt sett vært blant de områdene studentene har vært minst fornøyd med. Så er også tilfellet i år. Scoren på omfanget er marginalt bedre enn i fjor, mens score på kvalitet er lik. Nord Universitet UiA NHH Norge ellers UiS Totalt HiOA UiT BI Oslo CBS BI Bergen NTNU 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 Kvalitet Omfang 21

Figur 26: Tilfredshet med omfanget av organisert undervisning (seminar organisert av institusjonen, prosjektarbeid, case/rollespill etc) utover de tradisjonelle forelesningene Utlandet - ellers BI Bergen CBS NHH NMBU HiB Totalt Nord Universitet BI Oslo HiOA UiS Norge ellers UiT NTNU HSN HiM UiA 4,4 4,3 4,1 4,0 4,0 3,9 3,8 3,8 3,7 3,5 3,5 3,5 3,5 3,4 4,6 Totalt sett er det samme score som i 2015. Imidlertid er det stor variasjon for enkelte læresteder. Variasjon i undervisningsformer har tidligere vært framhevet som ønskelig i studentundersøkelsen. Det er liten grunn til å tro at det har endret seg. 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,5 Figur 27: Tilfredshet med det pedagogiske opplegget BI Bergen Utlandet - ellers HiOA CBS HSN NHH NMBU Totalt Norge ellers HiM UiS UiA BI Oslo NTNU HiB Nord Universitet UiT 4,6 4,6 4,4 4,4 4,4 4,3 4,3 4,2 4,2 4,2 4,2 4,1 4,1 4,1 4,0 4,8 Det er selvsagt ønskelig at det pedagogiske opplegget blir bedre på generelt nivå. Det er få læresteder som scorer nær fem i snitt som ville vært en tilfredsstillende score. 3,0 3,5 4,0 4,5 22

Figur 282: Tilfredshet med det sosiale og faglige miljøet blant studentene på studieprogrammet/lærestedet Totalt NHH CBS NTNU Nord Universitet BI Bergen NMBU Utlandet - ellers HiOA UiA BI Oslo HiB UiT UiS HiM HSN Norge ellers 5,4 5,6 5,7 5,6 5,6 5,4 5,6 5,3 5,7 5,6 5,4 5,1 5,5 4,8 4,8 4,7 5,5 4,5 4,8 4,4 4,5 4,4 3,0 3,5 4,0 4,5 5,5 6,0 Studentene er gjennomgående fornøyd med det sosiale miljøet. Tilfredsheten med det sosiale miljøet er noe større enn med det faglige miljøet. Scoren er for begge variablene marginalt lavere enn i fjor. HiB har hatt et markant fall fra verdier nær 6 til rundt 5. NHH har betydelig høyere score i 2016 enn 2015, men har noe lavere enn i 2014. NNHs endring av score har innvirkning på snittet ellers, slik at det for flere læresteder er en svak eller marginal nedgang fra 2015. Faglig miljø Sosialt miljø Figur 29 Tilfredshet med valgfagstilbudet (Skolen har valgfagene jeg etterspør) 6,0 5,5 4,8 4,8 5,3 5,3 5,4 Det er positivt at alle lærestedene scorer middels eller høyere i snitt på denne variabelen. 4,5 4,0 4,0 4,0 4,1 4,3 4,3 4,4 4,5 4,5 3,5 3,0 23

Figur 30: Tilfredshet med utvekslingstilbudet (Skolen legger til rette for utveksling) BI Bergen CBS NHH BI Oslo UiA Utlandet - ellers NMBU Totalt NTNU HSN UiS Nord Universitet HiOA HiM UiT Norge ellers HiB 4,6 5,4 5,4 5,4 5,3 5,1 6,4 6,3 6,2 6,1 6,0 5,9 5,9 5,8 5,8 Dette er en ordentlig gladsak. Studentene er meget godt fornøyd med tilrettelegging for utveksling. De største lærestedene BI, NHH og CBS scorer best. Utveksling er også de små lærestedenes mulighet til å være større enn seg selv. 4,0 4,5 5,5 6,0 6,5 24

7 Konklusjon Studentene er godt fornøyde med studiestedet sitt. De er imidlertid ikke mer enn rett rundt middels tilfreds med forhold knyttet til studiekvalitet. Her er det som tidligere studentundersøkelser har vist rom for forbedringer i kontakten mellom lærekrefter og studenter. Det er svært positivt at den økonomisk-administrative utdanningen i stor grad bidrar til å utdannede arbeidskraft arbeidsmarkedet trenger. Utdanning er et vesentlig bidrag i at arbeidskraften de nyutdannede har er relevant for arbeidsmarkedet. Studentene har også realistiske forventninger til hvilke muligheter de har i arbeidsmarkedet. 25