i utvikling Nr. 3 2005, 10. årgang Vi satser på en god kulturhaust. s5 Våkn opp sier Wenche Foss s.28 Vi må bli flinkere til å fordele goder Jan Egeland s.38 Rogaland fylkeskommune
nr. 3-05 NNHOLD Vi satsar på ein god kulturhaust Kultursjef Egil Harald Grude Nasjonal satsing på regionale vitensentra Sandnes er satt på kartet s6 s4 Nr. 3 september 2005 10. årgang Fylkesdirektør - regionalutvikling: Terje Fatland Ansvarlig redaktør: Edme R. Fredriksen Tilrettelegging: Petter Mikaelsen Trykk og repro: Spesialtrykk Forsidefoto: Location Tou Scene Rogaland Fylkeskommune Postboks 130, 4001 Stavanger Telefon: 51 51 66 00 Telefaks: 51 51 69 44 E-post: edme.rindal.fredriksen@rogfk.no ISSN: 1502-5659 Våkn opp sier Wenche Foss s28 2 Rogaland i utvikling
Litt meir som dei før oss s40 Jan Egeland Er vi villige til å grave enda litt dypere i lommene for å hjelpe? Det hender eg går på gjengrodde stiar. I haust meir enn vanleg. Eg går og eg undrast. Undrast over det eg ser dei balte med dei som var før oss. Korleis tenkte dei? Kva var det som dreiv dei til å ta i ferde med prosjekt som i dag framstår som heilt bort i veggene? Vegbygging i ville liar med handamakt, blodslit på marginale nydyrkingsfelt og faktisk industrireising langt utafor alfarveg. Dess meir eg ser og tenkjer,dess meir respekt for dei som utførte det eg ser. Eg bøyer meg litt i støvet, men utan å ønskje meg tilbake i tid. Fri og vare oss for kampen dei hadde for tilvære,blodslit for føda og der det å overleva vinteren var det viktigaste. Men når me held det historiske samfunnsbiletet opp mot dagens kan me jo spørja om pendelen nå er i ferd med å svinga heilt ut av hengslene andre vegen? Og om det langsiktige og haldningar vel verdt å ta vare på blir kasta over bord.? Me høyrer støtt lyden av den velfødde sytinga. Om samfunnet som krev meir enn det gir, som hindrar individuell sjølvrealisering og som for det meste er til plunder og heft. Raske pengar er i fokus, arbeidsuavhengig løn er gjevt og lottomillionærar og grovt overbetalte fotballspelarar er heltar. Det er i denne karusellen eg spør om me har noko å lære av å kikka oss over skuldra sjå tilbake i tid? Kanskje må me vedgå i iveren etter å overgå oss sjølv, at det å vera like gode som dei som var før oss ville vera hauen på godt nok? Det beste frå før, poda med vårt vide tankesett måtte gi god frukt. Dess lenger det lid på hausten, dess sikrare blir eg på at det ville vera garanti for god utvikling i framtida om mange ja om dei fleste av oss sa : eg vil bli litt meir lik våre formødre og forfedre - eg vil bli litt meir slik som mor og far. Terje Fatland Fylkesdirektør regionalutvikling Foto: Bitmap Rogaland teater fikk Heddaprisen for særlig faglig innsats og Nina Ellen Ødegård fikk prisen for fremragende sceneprestasjon s32 Kuwait syndromet luskar ikkje berre i gangane, det er til stades i stovene på høglys dag. Ungdomen studerar ikkje realfag seier ekspertar, fordi dei vil ha ein annan livsbane. Sjølvrealisering, oppleving og det gode liv er første prioritet. For så vidt ingen ting gale i det. Men me må og skal på same tid vera opptatt av utvikling og å utvikla. Skapa det me skal leva av. Og i den iveren prøver me å finna opp krut og hjul på nytt. Ofte endar det med å setja nye namn på kjende handlingar. Me skal ha meir av det me alt har nok av men me vil ikkje, og kan ikkje ta inn over oss det faktum at kvar sjuande på kloden legg seg svolten kvar kveld. Ord som ansvar, rettferd, fordeling og solidaritet glir fargelause og bleika gjennom kvardagen.
TEMA Kultur 4 Rogaland i utvikling Kultursjef Egil Harald Grude prøver scenen på Rogaland Teater
Strategisk kulturplan har spenstige mål alle innbyggere skal ha tilgang til varierte kulturopplevelser Vi har mangt å sjå fram til i haust I sommar var Anna af Sand Stavanger Sjøfartsmuseum sitt veteranfartøy, på langferd til Isle of Man og Liverpool. Sistnemnde skal saman med Stavanger vera europeisk kulturhovedstad i 2008. Harald Hamre leder for museet fortel om denne turen. Spennande opplevingar for mannskapet og familiane deira. Men og andre viktige oppgavar. Anna af Sand seilte i oppdrag og som ambassadør for Rogaland fylkekommune og for Stavanger2008. Turen var saman med formelle og ikkje minst uformelle møte med myndigheter og samarbeidspartnarar ombord på Anna i aller høgaste grad med på å styrka samarbeidet mellom Rogaland og Isle of Man og å leggja eit godt fundament for kulturhovedstadssamarbeidet. Anna af Sand returnerte til heimebyen og heimefylket etter vel utført oppdrag mens det ennå var høgsommar. Nå står hausten for døra. Ei spennande årstid. Vind og regn. Men og stille klare dagar med vidt utsyn. Ei tid for både å nyta og yta. På kvart fylkesting i juni deler Rogaland fylkeskommune ut litteraturstipend. I år var det suldalsjenta Inger N. Bråtveit som fekk dette stipendet. Vi ba henne presentera seg sjøl. Ho valde ein annan vri. I artikkelen sin hyller ho litteraturen, bibliotekaren og biblioteket, den oppdragande fristaden og møtestaden. I Rogaland er det ganske visst slik som i landet elles, at åpningstider vert innskrenka og filialar lagde ned. Men vi kan i like stor grad gleda oss over ny bibliotekbygg, over heile fylket, og stor interesse for biblioteket og tenestene det kan by. Vi kan også gleda oss over at fylkespolitikarane ser verdien både av litteraten og litteraturen. Stipendordninga kan bli utvida og gjennom ein leseplan skal vi sjå på korleis vi kan leggja betre til rette for lesing og leselyst i Rogaland. Hausten er ganske visst lesetid. Han er også filmtid. Hans Eirik Voktor er ein av seniorane i filmarbeidet i Rogaland. Han har vore med på å føra rogalandsfilm fram til ein sentral posisjon i nasjonal samanheng. Samtidig ser han at Stavangerbølgen aldri har blitt noen regional filmbransje Men han ser muligheter. Og hans ser behov for fødselshjelp fra private og offentlige aktører Den fødselshjelpa er han og filmen i ferd med å få. Folkevalde i fylkeskommune og kommunar støttar opp under initiativet Filmkraft Rogaland med ambisiøse mål om å gi film og filmfolk den solid drahjelp til å få sette idear ut i livet, til glede for både kultur og næring. Nå står hausten for døra. Ei spennande årstid. Vind og regn. Men og stille klare dagar med vidt utsyn. Ei tid for både å nyta og yta. Musea våre er også inne i ein byggjande periode. Eit av byggeprosjekta går føre seg i Sandnes. Der er Jærmuseet i ferd med å byggja opp ei ny stor avdeling: Sandnes museum og vitensenter. Museumsleiar Gro Peerson skriv om dette store arbeidet. Mykje har alt skjedd. Meir vil koma i det som alt er eit svært spennande og utfordrande museum. Besøk det! Ordførar Kjell Erfjord i Lund skriv om kulturarbeidet i heimekommunen sin, Lund. Dei får mykje til i Lund, ikkje minst gjennom godt samarbeid. Næringslivet er med. Hjørnesteinsbedrifta NorDan har stilt til disposisjon ein million kroner til kulturarbeid, foreløpig for eit år. Det gir muligheter. Og det er nok mange av lesarane som kvar i sine kommunar vil sjå dette som eit eksempel for andre. Dei klarer mykje sjøl i Lund, Derfor er det og med glede vi registrerer at Kjell Erfjord tuftar kulturpolitikken i kommunen sin på eit tredje bein i tillegg til lokal offentleg og privat innsats, nemleg økonomisk og fagleg samarbeid med fylkeskommunen. Mang av oss er så heldige at vi kan dra der vi vil når vi vil, til alle dei mange arrangement som går føre seg i bygd og by. Alle er ikkje så heldige. Lene Langseth Hesselberg skriv om ledsagarbevisordninga. Den gir funksjonshemma muligheter for å koma seg ut å delta i samfunnslivet. Ordninga er til glede for mange. Men ho er også for lite kjent, for lite brukt - og også for lite akseptert. Vi arbeider for å gjera ordninga betre. Eg håpar at lesarane vil finna dei glimta vi her gir frå nokre felt av det fylkeskommunale kulturarbeidet interessante. Eit av hovedmåla i den strategiske kulturplanen vår er å gi alle innbyggere i fylket, uavhengig av bosted, alder, funksjonsnivå og opprinnelse, tilgang til varierte kulturopplevelser. Det er ei spennande og mangfoldig utfordring. God kulturhaust! Tekst: Egil Harald Grude Foto: Markus Johansson Bitmap
TEMA Kultur Nasjonal satsing på 6 Rogaland i utvikling
regionale vitensentra Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland offentliggjorde på en pressekonferanse 22 juli 2005 at vitensenteret i Sandnes er tildelt totalt 45 millioner fram mot 2008 til prosjektets første byggetrinn. Dermed er en viktig milepæl nådd i arbeidet med å realisere et nytt regionalt vitensenter, Jærmuseet får et spennende tilskudd.
TEMA Kultur FAKTA Sandnes museum og vitensenter, en ny avdeling av Jærmusset Sandnes museum er en ny avdeling av Jærmuseet og er et resultat av nye statlige føringer innenfor museumspolitikken som oppfordrer museene til sammenslåinger til større driftsenheter. Dette er bakgrunnen for at Sandnes kommune og Jærmuseet ble enige om en konsolideringsavtale som innebar at de tre museene i Sandnes ble slått sammen med Jærmuseet fra 1. mai 2002. De tre tidligere museene; Øglænds bedriftsmuseum, Sandnesmuseet og Krossen Havremølle, ble organisert som en egen avdeling av Jærmuseet under navnet Sandnes museum. Avdelingen skal utvikles til et vitensenter, med vekt på industri og teknologi, et regionalt industrimuseum (Jærmuseets planlagte 3.byggetrinn) og skal i tillegg være et bymuseum for Sandnes. Sandnes kommune har grunnlagsinvestert 25millioner i et helt kvartal i Sandnes sentrum til formålet. I 2002 ble det ansatt en avdelingsleder for Sandnes museum for å lede arbeidet med å bygge opp den nye avdelingen. Nasjonal satsing på regionale vitensentra Vitensentra (science centre) er populærvitenskapelige opplevelsessentra som særlig skal stimulere barn og unge sin interesse for teknologi og naturvitenskap og formidle forskning og kunnskap på aktive og engasjerende måter. Manglene realfagsinteresse blant barn og unge gjør at regjeringen vil satse på regionale vitensentra som et virkemiddel for å snu utviklingen i riktig retning. Jærmuseets etablerte formidlingsmetoder, Lære ved å gjera er i samsvar med vitensentraenes interaktive formidlingsprinsipp, særlig fordi museet i sin formidling også vektlegger teknologi og naturvitenskap satt inn i en regional tradisjon og samfunnsramme. Jærmuseet på Kvia ble valgt som et pilotprosjekt for vitensentra i Norge og fikk tildelt 11 millioner til pilotutstillinger over statsbudsjettet i 2001 2003. Utstillingen ble åpnet i mai 2005 og har fokus på jærlandskapet, landbruk og matproduskjon. I 2003 fikk Jærmuseet status som et av 6 regionale vitensentra. De øvrige er Norsk teknisk museum, Midtnorsk vitensenter i Trondheim, Bergen vitensenter, Nordnorsk vitensenter i Tromsø og Innlandets vitensenter i Gjøvik. Ved tildeling a midler ble det understreket at Jærmuseet skulle gi Sandnes museum særlig prioritet i vitensenterarbeidet pga den sentrale lokaliseringen og det store besøkspotensialet. Matematikk og fysikk spen Sandnes museum og resultater så langt Det har gått tre år siden Sandnes museum og vitensenter ble etablert som en ny avdeling av Jærmuseet. Den gang ble det satt et ambisiøst mål om at hele museumskvartalet skulle være ferdig utbygget til byjubileet i 2010 og at dette ville innebære en gradvis utbygging i årene framover. Da kulturminister Valgerd Svarstad Haugland offentliggjorde i sommer at vitensenteret i Sandnes er tildelt statlige midler til 1.byggetrinn var en viktig milepæl på vei til målet nådd. Tildelingen er hentet fra tippemidlene og er på totalt 45 millioner fram mot 2008. Bred involvering og nettverksbygging Bred involvering og oppbygging av nettverk har vært sentrale elementer i utviklingsarbeidet helt fra Sandnes museum ble etablert i mai 2002. Først og fremst fordi en ønsket å sikre prosjektet en høy faglig profil men også fordi en ønsket å gi prosjektet et solid regionalt eierskap. I november 2002 ble det gjennomført en regional konferanse der sentrale regionale offentlige og private utviklingsaktører ble invitert til å gi innspill. Konferansen ble gjennomført i samarbeide med NHO, TEKNA, NITO, Høgskolen i Stavanger, Næringslivets opplæringshus og Næringsforeningen for Stavanger regionen. Signalene var entydige. Vitensenteret i Sandnes ble oppfattet som et viktig prosjekt for regionen, særlig med tanke på en langsiktig rekrutteringsstrategi for å sikre framtidig konkurransekraft. Det ble oppfordret til å tenke stort i det videre arbeidet. Leonardo da Vinci, et geni av sin tid et første vitensentertilbud Næringslivet og universitetet i Stavanger har vært viktige støttespiller for Sandnes museum allerede i oppstartsfasen. Blant annet bevilget bankrådet i SR-bank, avdeling Sandnes høsten 2002 kr 450 000, til kjøp av utstillingen Leonardo da Vinci, et geni av sin tid Utstillingen inneholder 30 modeller konstruert etter Leonardo da Vinci sine arbeidstegninger. I tilknytning til utstillingen ble det utarbeidet ulike interaktive formidlingstilbud med fokus på Leonardo som oppfinner og vitenskapsmann. For å sikre høy faglig kvalitet og en forankring mot skoleverket ble det høsten 2002 etablert et tett samarbeid, med det fagdidaktiske miljøet ved Høgskolen i Stavanger (nå UiS). Med utstillingen Leonardo, et geni av sin tid fikk Sandnes museum et vitensentertilbud å tilby skoleklasser parallelt med at en var i gang med å planlegge oppbygging av et nytt vitensenter. Formidlingsopplegget har vært en suksess. Publikumsbesøket har økt fra noen hundre registrerte besøkende ved overtagelsen i 2002 til ca 10 000 årlig besøkende i 2004! Europeisk arkitektkonkurranse Våren 2003 igangsatte Jærmuseet arbeide med en europeisk arkitektkonkurranse, finansiert av Sandnes sparebank og Sandnes kommune. Vinnerutkastet ble Jonas og vitenfabrikken og er utarbeidet av det norske arkitektkontoret Askim og Lantto AS. Vinnerprosjektet består av tre deler. Et nytt museumsbygg på ca 3000kvm som forbinder eksisterende bygningsmasse Solaveien 10 og Krossen Havremølle, en vitenpark og et underjordisk p-anlegg. Totalt vil dette utgjøre et samlet museumsareal på ca 6000kvm Nybygget representerer 1.byggetrinn av vitensenteret og skal ferdigstilles til 2008. Nybygget vil inneholde ca 2000kvm utstillingsareal, planetarium, kafe, museumsbutikk, auditorium og møterom og er kostnadskalkulert til 95 mill. Finansieringsplanen forutsetter at Sandnes kommune bidrar med 25 mill, Staten 45 mill, Rogaland fylkeskommune 17 mill, eierkommunene og private aktører med 8 Rogaland i utvikling
ning og utfordring fordelt på 6000 kvm henholdsvis 4 mill hver. Finansieringen fra Staten, eierkommunene og Sandnes kommune er allerede på plass. Det er nå igangsatt nødvendige prosesser for å sikre den resterende finansieringen skal til byggestart i mai 2006. Rehabiltering av Solaveien 10 og de byhistoriske utstillingen utgjør sammen med vitenparken og p-anlegget byggetrinn 2. Byjubileet i 2010 vil bli en viktig milepæl for dette arbeidet. Alle teller på Abelloftet Pilotutstillingen Alle teller ble åpnet av kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og kulturbydirektør Mary Miller 9 februar 2005. Målet med pilotutstillingen er å skaffe verdifull erfaring når det gjelder utvikling av vitensenterutstillinger og formidlingsmetoder fram mot realisering av et nytt museumsenter. Pilotutstillingen Alle teller består av ca 35 interaktive eksperiment som konkretiserer matematikken og viser sammenhenger mellom matematikk og verden rundt oss. I det endelige byggeprosjektet planlegges et planetarium med sitteplasser til ca 60 personer. Temaet astronomi er derfor særlig vektlagt i utstillingen, der vi har etablert et mindre planetarium. Arbeidet med pilotutstillingen har blitt gjennomført som en bredt anlagt samarbeidsprosess sammen med ulike fagmiljøer, næringslivet, frivillige organisasjoner og ulike ressurspersoner som har ønsket å bidra. SEGRO/TEKNA sin seniorekspertgruppe, NHO, Stavanger astronomiske forening, UiS, avdeling for lærerutdanning, NITO og Gand Videregående skole og Lyse energi har deltatt i prosjektgruppen. Andre viktige bidragsytere har vært Inge Stenslands stiftelse, Rogaland fylkeskommune, Sandnes kommune, Varner invest AS, Sandnes sparebank og Melvær og Lien AS. Sandnes museum har fått en påskjønnelse på kr 10 000 fra styret i Abelprisen for innsatsen med matematikkutstillingen Alle teller på Abelloftet. Universitet i Stavanger, læreravdelingen bruker Abelloftet som arena for sine årlige matematikkdager. Alle første årsstudenter ved læreravdelingen har vært gjennom et undervisningsopplegg på Abelloftet. Loftet er også arena for deres etterutdanningstilbud og praksisarena for studenter med fordypning i matematikk. Abelloftet er arena for det regionale forskningstorget under de årlige forskningsdagene og ingeniørdagene. Dette er et samarbeid med NITO og TEKNA. Det er bla etablert en geometriklubb for barn på ettermiddagstid i tilknytning til Abelloftet. Abel s sketchbook - Kulturby 2008 Sandnes kommune har spilt inn Sandnes museum som et sentralt investeringsprosjekt i kulturbyprogrammet. I tillegg vil Sandnes museum være en aktør i flere av delprosjektene. En av disse er Abel s sketchbook et prosjekt under temaet Open Port- of innovation and science. Dette er et interaktivt utstillingsprosjekt som skal utforske sammenhenger mellom, kunst, teknologi og forskning. Abel s sketchbook er planlagt som en åpningsutstilling i 2008. Stavanger 2008 har i mai 2005 innvilget kr 200 000 i forprosjektmidler til prosjektet. Prosjektet vil bli utviklet i samspill med regionalt næringsliv og universitetet i Stavanger og er forankret i Strategisk næringsplan for Stavanger-regionen. Tekst: Gro Persson Avd.leder Sandnes museum og vitensenter Foto: Bitmap FAKTA Sandnes Sentrum Bevaring og dokumentajon Jærmuseet er et samtidsorientert museum, og utstillingene på Sandnes museum skal både gi historisk tilbakeblikk og samtidig presentere og dokumentere dagens samfunns- og næringsliv. I tillegg har en som mål å peke på regionens muligheter og behov framover. Sandnes museum har i dokumentasjonsarbeidet til nå hatt et hovedfokus på å registre og overflytte Øglændsamlingen til lager i forbindelse med at tidligere museumslokaler i Vågen ble revet. Det er også igangsatt registrering av det tidligere Sandnesmuseet sin fotosamling og Sandnes museum har fått i ny tilvekst TESA arkivet. (Teknisk samarbeid, 1960-1990 Foto illustrasjoner Arkitektfirma Askim & Lantto
TEMA Kultur Tankar om festival Sommaren 2005 er snart over. Eg håpar at den både har vore god og gjort godt for lesarane. Sommaren gir rom for så mange slags aktivitetar. For mange er det kulturaktivitetane som står i sentrum. Sommaren er festivaltid over heile landet, slik også i Rogaland. Her nemner vi nokre av dei festivalane som har fått støtte av Rogaland fylkeskommune: Egersund visefestival i Egersund i juli. Strandaspelet i Sogndalstrand i Sokndal i august. Megafon i Sandnes-Stavanger i mai. Maijazz i Stavanger i mai. Hafrsfjordspillene i juni. Den store humorfestivalen i juni i Stavanger. Sandvolleyballen i Stavanger, World Tour i juli. Den internasjonale kammermusikkfestivalen i Stavanger i august. Fartein Valen festivalen på Haugalandet og i Sunnhordland tidleg på våren. Vikingfestivalen på Karmøy i juni. Rock-fest i Haugesund i juni. Sildajazz i Haugesund i august. Den norske Filmfestivalen i Haugesund i august. Og endå er her fleire i vente slik som Okka festival i Egersund og Norsk Orgelfestival på Karmøy/Haugalandet, begge i september. Det meste skjer i byane. Men her er også festivalar på bygdene. Her er breidde. Her er noko for ein kvar smak. Her opptrer dei fremste internasjonale kunstnarar og her er plass for den glade amatør. Her er rom både for dei få og for dei store skarar. Stillhet og trommehinnesprengande lyd. Dette er katedral og børs. Kultur. Turisme. På same vis som Preikestolen er ein 10 Rogaland i utvikling Haugesund Sildajazz
sommaren Stavanger Mai-jazz Sogndalsstrand Strandaspelet turistmagnet er også sildajazzen i Haugesund, sandvolleyballen i Stavanger og Strandaspelet i Sogndalstrand det. Folk over alt. Smedasundet i Haugesund meir yrande av aktivitet enn i den store sildetida. Kaien i Stavanger tettare befolka enn då julebåten frå Amerika kom i gamle dagar. Sogndalstrand tettpakka av folk i gater og på amfi, slik som det var på gode handledagar for årtier tilbake. Dette vil vi ha, alle. Men Stavanger Aftenblad gir oss ein smak på stemninga når avisa midt juli skriv Årets Rootsfestival tidenes aller beste. Rekordbesøk med nær 5000 gjester, i overkant av det som er folketalet i Vindafjord kommune. Stamgjester og nye Det store trekkplasteret var Odd Nordstoga, men også The Commitments, Capercaille, Rattelesnake Daddies, Jan Toft, Bukkene Bruse og Matpackers falt i smak hos vikedalsbuen og tilreisende. Festivalane er viktige for å oppretthalda kultur og identitet, og næringliv. Festivalane gir sommaren ekstra innhald og glede, både for våre gjester og for oss sjøl. Og vitamininnsprøytingar for vinteren som kjem. Arrangørane får overskot. Og når det regnar på presten dryp det på klokkaren. Handelsstand, restaurantar, overrnattingsbedrifter og anna næringliv nyt godt av dei ekstra aktivitetane festivalen gir. Festivalane har kulturell eigenverdi og dei gir mange positive biverknader. Fylkesutvalget har sagt at dei ynskjer å vera med på å utvikla festivalene våre. I januar løyvde Fylkesutvalget midlar til Fartein Valen Stiftelsen, både til drift av stiftelsen og til sjølve Fartein Valen festivalen. Samstundes vedtok Fylkesutvalget at dei ynskjer å sjå på muligheten for å få inn Fartein Valen, stiftelsen og festivalen som eigen budsjettpost frå 2006. Og i mai sa fylkesutvalget at dei for 2006- budsjettet vil sjå på muligheten for også å ta Sildajazz og Maijazz inn på det ordinære budsjettet og ut av posten festivalstøtte. Fylkesutvalget grunngir dette med at desse festivalene er av stor regional betydning og at dei derfor bør løftes inn på det ordinære kulturbudsjettet og sette som føresetnad at dette ikke går på bekostning av andre kulturelle formål. Og i revidert budsjett som var oppe i fylkesutvalg og fylkesting i juni nå i år fekk Filmfestivalen i Haugesund 500.000 kroner til vidareutvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette er viktige politiske signal til alle dei gode krefter, professjonelle og amatørar som står bak festivalane våre. Fylkespolitikarane ser positivt på det arbeidet dei gjer. Og festivalen går inn i ein vidare samanheng. Ein ny fylkesplan for Rogaland er lagd fram for høyring og folkevald behandling. Her står samhandling og samarbeid internt og eksternt i fokus. Vi utfordrar oss sjøl på mange felt. Fylkeskommunen skal mellom anna ha fokus på å utvikla reiselivs- og opplevingsfylket. Det vert viktig å utvikla attraksjonar av nasjonal og internasjonal interesse som for eksempel. Lysefjorden, Avaldsnes, nasjonale turistvegar og Nordsjøsykkelruta. Det vert viktig å delta aktivt for å gjera Stavanger 2008 til ein fylkesdekkande begivenhet. Fylkeskommunen skal medverka til å utvikla kultur- og naturbaserte opplevingar og kultur- og naturbasert næringsliv. Her inngår festivalane med dei hundretusenvis av gjester dei samlar kvart år som viktige element. Det blir spennande å fylgja med på utviklinga, til neste sommar og somrane som kjem deretter. Her er mange gode krefter både i praktisk festivalarbeid og politisk samanheng. Dette gir nye muligheter både for kulturlivet og for kulturbasert næringsliv i vidaste forstand. Tekst: Egil Harald Grude Kultursjef
TEMA Kultur Toget fra Rogaland Grimstadfestivalen på begynnelsen av 90-tallet. I festivalprogrammet for norsk filmproduksjons viktigste festival, sto det at enkleste transport hjem var toget, og togtidene var trykt i programmet. Det var ikke spørsmål om hvilket tog. For hva annet enn Oslo-toget kunne det være snakk om. Få år etterpå reiste festivalens høyeste utmerkelse Gullstolen med det toget som ikke gikk. Toget til Rogaland og Stavanger. Pål Jackman hadde stolen i bagasjen. Året etter tok Gullstolen samme reisen. Sammen med Arild Østin Ommundsen. Fire år seinere hadde det umulige skjedd. De første spillefilmene ble produsert utenfor Oslo. Selvfølgelig fra Stavanger. Ungdom i alle aldre kunne gå ut fra kinoforestillingene med et lite smil om munnen. Se seg rundt å se at mange var fylt av en felles følelse; Å ha noe sammen. De hadde oppdaget noe som var dem. Da de informasjonsansvarlige for Kortfilmfestivalen i Grimstad trykte sine program for 15 år siden, trodde de sikkert ikke at det fantes noe produksjonsmiljø utafor Oslo. I hvert fall ikke i Rogaland. Når det gjaldt produksjon av den frie kunstneriske kort- og dokumentarfilm, hadde de dessverre helt rett. Situasjonen så håpløs ut. Talentene fantes tilsynelatende ikke, og det fantes heller ingen bransje eller utdanning som kunne gi eventuelle talent en sjanse. I dag er situasjonen en helt annen, både for de regionale filmarbeiderne og deres publikum. Publikum har gitt klart uttrykk for at regional filmproduksjon er viktig for deres liv. Den er med på å fylle et behov for å forstå hvem vi er og hvordan vi kan leve våre liv. Mens vitenskapen, filosofien og religionen har mislyktes i å holde en slik diskusjon levende, ser det ut til at kunsten har overtatt. Og da særlig kunsten som når bredt ut; som historiefortellerne på film. I 2005 fins disse regionale historiefortellere. I dag fins et regionalt produksjonsmiljø. Samtidig er det klart at miljøet på mange måter er skjørt. De kunstneriske resultatene er langt mer omfattende enn det størrelsen på miljøet skulle tilsi. Produksjonen er uregelmessig og på noen områder for lav. Dokumentarfilmproduksjonen fins nesten ikke og TV-produksjonen er også forsvinnende liten. Dette til tross for at de store fjernsynsaktørene som NRK og TV 2 har sett fordelen med regional produksjon og ønsker å sette ut store summer til produksjon ute i miljøene. I 12 Rogaland i utvikling
vår region er der imidlertid ingen TV-bransje. Det som i media fikk navnet Stavangerbølgen har aldri blitt noen regional filmbransje som kunne vært arena for nye talenter. På mange måter står vi nå ved et skille. Tilretteleggerne for den videre utviklinga ser på mange måter ut til å måtte bli regionale kulturaktører. Visst fins det et kommersielt potensiale, muligheter for en kraftfull filmbransje. Men da trengs fødselshjelp fra offentlige og private aktører. En slik satsing har foreløpig fått navnet Filmkraft. Filmkraft skal bli det regionale kraftsentrum for produksjon og utvikling. Utvikling av nye prosjekter og nytt talent. Ansatser har også vist at et slikt initiativ på alle måter bør være et regionalt prosjekt. Et prosjekt som kan bli toget fra Rogaland. Toget for selvforståelse og identitet. Med egne rutetider. Tekst: Hans Eirik Voktor Foto: Anders Minge Hans Erik Voktor Hans Eirik Voktor har vært ansatt i NRK som filmfotograf og klipper, og vært prosjektansvarlig i TVP i Stavagner fra 1985-90. Han ble tilsatt på Høgskolen i Stavanger ved Institutt for mediefag i fortellerteknikk og fjernsynsproduksjon i 1991. Som lektor har Voktor vært ansvarlig for studiet film- og gjort fagmiljøet ved HiS/UiS til en viktig del av regionens og landets filmmiljø. Arild Østin Ommundsen og Pål Jackmann er blant tidligere studenter som til enhver tid understreker hans betydning for deres egen utvikling som filmskapere. Han har i tillegg gått langt utover den pålagte lærerrollen og blitt en mentor i det stavangerske filmmiljøet, som har utviklet seg til å bli et av de ledende i landet. Han har også gjort seg bemerket med egne produksjoner. Blant annet Lenger inne, der ingen andre går fra 1987 som oppnådde en Amanda for beste dokumentar. I 1996 kom hans kortfilm om lobotomiofferet Ida, En veranda ned mot havet. Siden fulgte dokumentaren Blåveispiken som belyste problemstillingen omkring feilplassering og tvangsinnlegging av psykisk utviklingshemmede. Filmkraft Rogaland AS Det arbeides for tiden med regionale satsinger på filmfeltet flere steder i landet. De mest markante finner vi i Fredrikstad, Bergen, Lillehammer, Kristiansand og Trondheim. Det arbeides for tiden med regionale satsinger på filmfeltet flere steder i landet. De mest markante finner vi i Fredrikstad, Bergen, Lillehammer, Kristiansand og Trondheim. I vår region har representanter fra filmmiljøet utarbeidet en skisse for å videreutvikle filmnæringen i Rogaland. Disse har i nært samarbeid med Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune bygget videre på skissen og fremmet en egen modell som tar utgangspunkt i de fortrinn og utfordringer som vår region har. Modellen har fått navnet Filmkraft AS. Filmkraft er ment å være et alternativ til et tradisjonelt filmfond. Siktemålet med etablering er å: Ta et spesifikt ansvar for å rekruttere nye filmtalenter og samtidig videreutvikle regionens kreative filmskapere og historiefortellere. Etablere støtteordninger som dyrker fram utfordrende, nytenkende og kreative filmog TV-prosjekter. Sikre rammebetingelser for en livskraftig film og TV-bransje og dermed vekst og arbeidsplasser for filmarbeidere og andre kreative næringer i regionen. Bli en attraktiv region for nasjonal og internasjonal film og TV-produksjon Filmkraft skal være et utviklingsselskap som medvirker til økt film og TV-produksjon i Rogaland: Filmkraft skal bidra med risikokapital inni film og TV-prosjekter med tilknytning til regionen. Filmkraft skal være samprodusent dvs ha eierandel i prosjekter som det investeres i. Dette for å sikre at mest mulig kapital og kompetanse blir overført regionen. I tillegg skal det settes av midler til talentutvikling for spillefilm og fjernsynsprosjekter. Utfordringene med å etablere en filmnæring er mange, men utgangspunktet er kanskje det beste i landet. Det finnes både et etablert miljø, entusiasme og en viss infrastruktur men en trenger ytterligere offentlig og privat stimulans for å etablere en levedyktig næring som vil kunne medføre nye arbeidsplasser, økt profilering og selvfølelse i fylket. Filmkraft Rogaland AS ble presentert på filmkonferansen som ble avholdt ved Universitet i Stavanger i vår. Tiltaket høstet politisk velvilje, og fylkesordfører Roald Bergsaker fulgte opp sammen med Fylkestinget i juni med en årlig bevilgning på 2,5 mill. Utover den fylkeskommunale medfinansieringen er det lagt til grunn kommunal, statlig og investeringer fra næringslivet på ytterligere 7,5 millioner kroner, til sammen 10 millioner kroneri året. Dette er ambisiøse men nødvendige målsettinger for å kunne posisjonere seg i forhold til andre regionale filmsatsinger. Det arbeides for tiden med å avklare selskapsform, eierstruktur og tilsvarende. Når dette er på plass vil tiltaket bli grundig presentert overfor Stortingets kulturkomite og Kulturdepartementet. Tekst: Jon Inge Zazzera
TEMA Kultur Med "A 14 Rogaland i utvikling
nna af Sand" i Vesterled Museumsfartøyet "Anna af Sand" besøkte Isle of Man og Liverpool i sommer. Det ble en seilas med store opplevelser i all slags vær og forhåpentligvis et bidrag til mer internasjonal kulturutveksling. Stavanger Sjøfartsmuseum ønsker å bidra til økt samarbeid over landegrensene. Vår egen kulturarv er ikke først og fremst lokal, den er internasjonal. Rogaland fylkeskommune har i mange år hatt et nært samarbeid med Isle of Man om kulturminnevern og museer. Vi har derfor lenge snakket om at "Anna af Sand", et av landets mest verdifulle flytende kulturminner, burde besøke Man ved første anledning. Da Liverpool og Stavanger-regionen for vel et år siden ble utnevnt til europeiske kulturhovedsteder i 2008, dukket anledningen opp. I frakt fart fra 1860-1960 Sjøfartsmuseets fartøyer har seilt mye som ambassadører for Stavanger, Rogaland og landet vårt. Jakta "Anna af Sand" er en genuin representant for den flåten som fraktet varer og folk på fjordene og langs kysten fra 1700- tallet og fram til midten av forrige århundre. Om sommeren seilte de gjerne til Østersjøen med sild. "Anna" ble bygd i Hardanger i 1848 og kom til Ryfylke før 1860. Hun gikk i fraktefart på fjordene helt til i 1960-årene. Rundt 1970 ble hun restaurert tilbake til sin opprinnelige stand og gitt som gave til museet i 1973. I løpet av de siste 20 årene har hun besøkt alle kystnasjonene i Europa fra Spania i sør til Færøyene i nord. Anna seiles av et frivillig, ulønnet mannskap som yter masse dugnadsarbeid og legger stor entusiasme i formidling av vår maritime kulturarv. Ut på nye eventyr På St. Hans-aften la vi ut fra Stavanger med kurs for Inverness i Skottland. Vi prøvde å seile over Nordsjøen, men hver gang vi heiste toppseilet, løyet vinden. Derfor ble det mye bruk av motoren, eller "jernfokka" som den heter om bord. Etter 60 timers overfart begynte vi på Caledonian-kanalen som går over Loch Ness og tvers gjennom Skottland. Etter tre døgn og 29 sluser i ferskvann, gled vi ut i Irskesjøen ved Fort William. Litt lenger sør gikk vi Crinan-kanalen som går over halvøya Kintyre. De 15 slusene i denne kanalen er akkurat store nok for "Anna". Enkelte ganger måtte vi ta inn fendrene for å komme igjennom, andre ganger stakk breifokkråa langt inn i trekronene. "Anna" til kai i det skotske høylandet.
TEMA Kultur Gjennom vær og vind når vi Isle of Man Ute i saltvann igjen, møtte vi uværet. Vi stampet ut de lange, vakre fjordene i sterk motvind, som bare økte på. Meteorologene hadde meldt kuling, men ombestemte seg etter hvert og meldte det vi opplevde: liten storm. Da var det bare å søke havn for natta, men det er ikke lett i et landskap nesten fritt for havner. Med vinden i ryggen, tok det allikevel bare et par timer å komme i "safe haven". Stormen la seg, vinden dreide og strømmen rant etter hvert vår vei. Som planlagt kom vi til Douglas på Isle of Man mandag 4 juli. På kaia sto ordføreren, Mrs Glenda Corkish, og tok i mot oss sammen med andre offisielle representanter. Der sto også en liten delegasjon fra Rogaland fylkeskommune, med fylkesvaraordføreren, Eirin Sund, i spissen. "Anna" og hennes mannskap fikk en fantastisk mottakelse på Isle of Man. Vi fikk være med på den årlige feiringen av Tynwald day som mar- Kart Anna til Liverpool Seilingsruten Lapskaus-smaking i Liverpool. Våre representanter til venstre: Ole Emil Olsen og Rolf Norås 16 Rogaland i utvikling
kerer at øyas parlament har en ubrutt historie helt tilbake til år 979. Vi ble fraktet øya rundt og fikk lære mye kulturhistorie. Med Eirin Sund som vert ga fylkeskommunen en mottakelse på dekk for sine nærmeste kontakter. Anna-mannskapet serverte laks og spekemat fra Rogaland. Etter de mange kommentarene å dømme, bør samarbeidet mellom fylkeskommunen og Isle of Man ha ei lys framtid foran seg. Liverpool here we comes Etter ei lang natt med mye slingring og lite søvn, seilte vi opp elven Mersey til Liverpool torsdag 7. juli. Vi var invitert til å ligge i Albert Dock som nylig ble oppført på Unescos verdensarv-liste. Dette renoverte havneområdet fra midten av 1800-tallet, inneholder nå blant annet Merseyside Maritime Museum og Beatles-museet. "Anna" fikk anvist hedersplass i det innerste bassenget og ble mottatt med levende shanty-musikk. Etter den offisielle mottakelsen ble det arrangert lapskaus-konkurranse på dekk, som et stunt for å tiltrekke pressens oppmerksomhet. Liverpool er kjent for sin "scouse" og vi var invitert til å stille med norsk lapskaus for å få avgjort hvem som var best, en gang for alle. Vår kokk, Ole Emil Olsen, som hadde jobbet hardt i slingresjøen, vant suverent, i hvert fall i følge BBCs utsendte. Stavanger inviterer til fest Fredag 7. juli arrangerte vi norsk mottakelse på dekk igjen. Denne gangen var det Stavangers ordfører som spanderte og programdirektør Rolf Norås i Stavanger2008 som var vert. Liverpools ordfører, Alan Dean, kom om bord sammen med en stor delegasjon fra Liverpool 08. Han uttrykte et sterkt ønske om nært samarbeid med Stavanger-regionen fram mot 2008. Sir Bob Scott som har ledet arbeidet med Liverpool 08, sa til BBCs nettavis at sammenkomsten på "Anna af Sand" i Albert Dock var "a fantastic piece of historic coming together. with the sea playing the great link between Stavanger and Liverpool, it's wonderful". Han karakteriserte Stavanger som "our partners in 2008, and they're lovely people". Gjestene nølte i det lengste med å gå på land og mange av dem ville veldig gjerne være med å seile "Anna" tilbake til Stavanger, sa de i hvert fall. Tilbakemeldingene har utelukkende vært positive. Et kulturminne som "Anna af Sand" tiltrekker seg utrolig mye oppmerksomhet over alt. Det gjør også mannskapet, i vadmel og busserull og med Rennesøy-huer. Denne seilasen har utvilsomt bidratt til ikke bare å styrke eksisterende kontakter, men også til å åpne nye. Fylkeskultursjef Egil Harald Grude sier at "Anna" og hennes mannskap har gjort en svært viktig jobb ved å gi det internasjonale samarbeidet et tydelig ansikt mot publikum. Da er målet med seilasen oppnådd. Tekst/Foto: Harald Hamre Stavanger Sjøfartsmuseum Mottakelse i Douglas. Ordfører Glenda Corkish og fylkesvaraordfører Eirin Sund ledet hver sin delegasjon. Rederiflagget og 2008-flagget vaiet friskt i vinden.
TEMA Kultur Litteraturen til folket! No skal eg hylla litteraturen. Og eg skal hylla folket. Eg skal løfta bibliotekaren frå Bryne opp frå nedstøva kartotek og sure pulverkaffikoppar og syngja ein song de må tru på. Eg vil syngja ein song til biblioteket. Ein kan drøyma om mykje. Om å vinna storgevinsten i Lotto, reisa jorda rundt eller få seg ein kjærast. Men kvardagen kjem ein ikkje frå. Kvardagen med fleskesvorar i kvit saus og rekningar i postkassa. I sommar køyrde eg ned dalen med radioen på og då eg var midtvegs i den krappe svingen kom meldinga om at bibliotek vart lagt ned i Sverige. At sentraliseringa hadde nådd bokhyllene også. Det gjekk så fort alt saman og no er det snart haust. Det er vorte kaldt, på biblioteket går folk for å sleppa å stå ute og venta på bussen som aldri kjem. På biblioteket går dei med Coop-posane i handa og mobilen i lomma. Ei bok om undulatar Eg veit ikkje om de hugsar NRK-scena frå biblioteket på Averøya der den vesle guten (eller var det jenta?) spurde bibliotekaren bak dei tjukke hornbrillene om han hadde ei bok om undulatar. Det er ei sterk og rørande scene som endar godt. Bibliotekaren finn boka og med myndig og varm røyst seier han: - Her trur eg du finn det du treng å vita om undulatar. Når du greier å koma deg over dørstokken og inn på biblioteket har du kome ganske langt. Eg veit dei som aldri har reist ut dalen, men som har lese og drøymt seg ut fjorden meir enn ein gong. Biblioteket er eit eige rom, eit eige rom i beste Virginia Woolf tyding kor folk kjempar for kva dei har kjært. Om så det berre er ein undulat. At folk kjempar om kva som er det viktige er ikkje berre eit teikn på individualisme. Det er ei opning mot å forfølgja dei individuelle interessene og verdiane på eit kollektivt vis. Det er ei dør til noko anna og meir. Det er ei dør ikkje berre til eit eige rom, men ei dør inn til eit sosialt og rikare rom. Anonyme Arne Det kan verka som om biblioteket vert teke for gitt. At biblioteket er blitt usynleg og ikkje er eksotisk nok. At kommune og fylkespolitikarar heller prioriterer noko som vil lønna seg og set bygda på kartet. Noko som er pop. Dei byane som har dei største kultur-festivalane har dei største biblioteka. Når festivalen kjem til byen treng han hus, og då dropar det på folkebiblioteka også. Og det er godt. Men biblioteka skulle ikkje trengja å slost. Marknaden burde halda seg for god til å slost med den knagre kulturelle kapitalen. For bibliotekaren frå Bryne har eit stort ansvar. Han skal odla arven frå både Hulda og Arne. Han skal ropa Hysj! når fireåringen rapar med Astrid Lindgren på fanget. Han skal pikka gutelarven strengt på aksla når han sender straumpost på datamaskina i staden for å lesa synsingane på Magasinett. Han skal henta inn 18 Rogaland i utvikling
åleinemora som står utanfor døra og røykjer når babyen skrik i vogna. Han skal spandera kjeks til flyktningane frå mottaket og vita kor flugebindar -bøkene til bussjåføren står. Bibliotekaren frå Bryne skal misjonera mot oppsplittinga i informasjonsteknologiske A- og B-grupper og helsa mor di når du går. Det er så lett å gløyma biblioteket. Det er så lett å gløyma kvardagen. Ein kjeltring mindre Me skulle takka biblioteket som lokalt og nasjonalt symbol. Takka for at folk kan koma på biblioteket i staden for på dagsenteret, psykriatiske institusjonar og sosialkontor. Eg trur ikkje eg tek for sterkt i om eg seier at biblioteket har redda mang ein potensiell kjeltring frå kasjotten. Biblioteket skapar struktur i både kvardagen og samfunnet. Biblioteket viskar ut dei mentale klasseskilja og strekkjer ut ei kravlaus hand fri frå dominokort og jubelkunde -smil. På biblioteket kan du koma og gå utan formål. Du kan snusa litt her og der, og så dukkar det kanskje opp noko etter hyllene du aldri har visst om. Eg kjenner folk som har forlova seg i tysk-avdelinga. Som har sett torskeprisane opp bak Poetisk Modernisme. Som har stifta leikarringar medan dei venta på å stempla Harry Potter- bøkene. Som har blitt brev-venner framfor Henry Rinnan biografien. Vodka og video Eg sa eg skulle syngja. Og eg vil at de skal stemma i på refrenget. Refrenget som hyllar den oppdragande fristaden og møtestaden. Som hyllar den nøytrale formidlinga av informasjon. De kan godt vera med på strofa om styrkinga av demokratiet. Om vegen ut av sosial isolasjon. Eg ligg framleis att i den smale svingen. Svingen eg tok den julimorgonen då radioen melde om innskrenka lånetid og reduksjon i biblioteks-budsjetta. Då radioen snakka om at bibliotek vart lagde ned. Eg trur dei sa det. At dei la ned biblioteka i Nord- Sveige saman med dei små gardane. Eg trur dei sa det. At det berre var video og vodka att. Tekst: Inger N. Bråtveit Foto: Bitmap
TEMA Kultur Kulturkommunen Lund et stadig bedre sted å bo Lund kommune sør i Rogaland med et flateinnhold på 447 km2, har ca. 3.100 innbyggere. Folketallet er litt økende, så det er ingen fraflyttingskommune. Kommunesenteret Moi har rundt 2000 innbyggere og i Hovsherad og Heskestad/ Ualandsområdet er det ca. 500 i hvert av sentra. Kommunen har en vakker natur med fjell, åser, vann som med rette utgjør vakre Lund. Kommunens næringsliv preges av mye industri, NorDan som lager vinduer, NorDoor med stor entredørproduksjon, Stabburet juicefabrikk på Ualand og Eik Treskofabrikk i Hovsherad og Eik jordstasjon med telekommunikasjon over hele verden. Landbruket har også en stor plass i kommunen med ca. 200 årsverk. Kommunens egen virksomhet er preget av godt utbygde skoler, god eldreomsorg i moderne bygninger, full barnehagedekning, rikt foreningsliv og andre kulturtilbud. Kultur - foredling Kultur er, etter min oppfatning, foredling av mennesket og menneskelivet. Det utvidede kulturbegrepet gir menneskene gode muligheter for å få oppleve meningsfylte liv, økt livskvalitet og kunne være noe for medmennesker. Derfor er kultur viktig i et lokalsamfunn,- gir gode oppvekstmiljø, gir fine og gode opplevelser, skaper engasjement og er et godt lim mellom ulike grupper av befolkningen. Kultursatsing i kommunen? De offisielle Kostratallene viser at Lund kommune satser mye på kultur, ca. 2000 kr pr. innbygger er blant de beste i Rogaland. Kommunen satset på kulturhus Lundetun så tidlig som på midten av 1970-tallet, med 20 Rogaland i utvikling Ved Gursligruvene