Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan

Like dokumenter
1D E L. Porsanger kommune. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. Harstad og Kvæfjord. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. Alstahaug og Hattfjelldal. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

Evenes, Tjeldsund, Skånland januar 2016

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen

Hvem står ansvarlig?

Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis

Velkommen. til veiledersamling Veiledersamling Tidlig inn

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Kompetansesentre og kommuner -Sammen for økt kompetanse i forhold til utsatte barn og unge?

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland.

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011

Modellkommuneforsøket

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Hvordan kan vi sammen gjøre Nordland til den beste regionen å vokse opp i?

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

«Tidlig inn» Sarpsborg kommune

Vold og seksuelle overgrep - felles innsats

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Nye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Nye verktøy i arbeidet mot vold og overgrep mot barn og ungdom

BHL-Tidlig Inn i Valdres

Vold i nære relasjoner

TIDLIG INTERVENSJON Psykisk helse rus vold

Satsingen på barn som har foreldre med psykiske vansker og/eller problemer med alkohol og andre rusmidler Modellkommuneforsøket ( )

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Tipshefte til veiledere i Opplæringsprogrammet Tidlig inn

OVERSIKT OVER LOKALT VERDIFULLE JORDBRUKSLANDSKAP

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Kan BrukerPlan-resultatene. fortelle noe vi ikke visste fra før?

Helseatlas for Nord-Norge

Attraktivitet i Nordland. 21. April 2015, Scandic Havet, Bodø Telemarksforsking ved Marit O. Nygaard

Sak 041/13 Kommunale og regionale næringsfond - fordeling 2013

PRESENTASJON KS 23. MARS Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Gjennomsnitt Nesna Øksnes. Værøy 55. Hamarøy Leirfjord Moskenes. Narvik Herøy (Nordland)

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen Psykolog Dagfinn Sørensen

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Ungdata i Nordland kommuner/fylke Bente Evensen, KoRus-Nord

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

MODELLKOMMUNEFORSØKET

VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM VOLD OG TRUSLER I NÆRE RELASJONER

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Nordland digitalt arbeidsutvalg 2.november 2017

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

Torsdag økt: kl økt: kl Fredag kl Risør kommune/ Samarbeid Sør. kl.

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Fra bekymring til handling: Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk

BTI-undersøkelsen. Noen betraktninger så langt. Else Kristin Utne Berg KoRus vest Bergen Gardermoen,

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Ungdata i Nordland kommuner/fylke 2019

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Alvorlig og kompleks problematikk

Høstkonferansen Guri Adelsten Iversen, utdanningsdirektør, Oppvekst- og utdanningsavdelinga

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

Sak 034/12 Kommunal næringsfond - fordeling

Introduksjon til BTI-modellen og BTI kompetansehevingsprogram i Risør kommune

Barrierer. Kartlegging UTU. 2. time. Dag 2 side 1

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

Hvem skal overta gårdene?

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Første tildeling skjønnsmidler 2014

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Fordeling av strandsoneareal i Nordland

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

Psykologer i kommunene. Regional nettverkssamling Tromsø, juni 2015

Velferdsteknologi. Utfordringer og erfaringer

3. fordeling skjønnsmidler 2013

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

Stafettloggen. Oslo 18. november Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Vold i nære relasjoner og vold mot eldre. Dialogmøter i Trøndelag, høsten 2018

Første fordeling skjønnsmidler 2015

Region Vest. «Sentersamarbeid om Bedre tverrfaglig innsats (BTI)» November, 2017

Transkript:

OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan D A G 1D E L EN September 2016 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1

Presentasjon Hvem er jeg Hvem er dere? Hva er Tidlig inn? Dag 1 del en side 2

Gruppepresentasjon Vestvågøy Vågan Moskenes Flakstad Helsesøstre Jordmødre Leger Barnevern Barnehage Psykologer Spesialpedagoger og rådgivere Sykepleiere Politi Flyktningetjenesten Rus og psykisk helsetjeneste Spesialisthelsetjenesten Familievern Andre? D A G 1D E L EN Dag 1 del en side 3

Dagens program Velkommen Introduksjon v/ psykologspesialist Astrid Nygård, KoRus-Nord Kommunene presenterer seg Lunsj - 45 minutter Empatisk kommunikasjon v/ seniorrådgiver Turi Antonsen, KoRus- Nord 15.30: Slutt for dagen Arbeidsform: Forelesninger, filmklipp, gruppeøvelser, summing mm Dag 1 del en side 4

2010: Bufdir og Helsedirektoratet lager et felles opplæringsprogram til kommunene. Så langt har over 130 kommuner deltatt

Gjennomført Pågående Enkeltdeltakere Avtale Flakstad Vågan Vestvågøy Moskenes Steigen Tjeldsund Evenes Narvik Tysfjord Bodø Sørfold Fauske Saltdal Herøy Rødøy Lurøy Nesna Rana Dønna Hemnes Leirfjord Vefsn Grane

Opplæringsprogrammet Tidlig inn handler om: Tidlig innsats knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner. Kartleggingsverktøy og samtalemetoder i møte med gravide og småbarnsforeldre Dag 1 del en side 7

Hvorfor arbeide mer systematisk med tidlig innsats? Fordi vi i dag venter for lenge med å erkjenne at voksne (gravide og partner) og deres barn har problemer med å ta opp bekymringen vår med den det gjelder (så vi kan tilby tidlig hjelp evt henvisning til instanser med mer kompetanse til å hjelpe) Dag 1 del en side 8

Å vokse opp med rusproblemer, psykiske helseproblemer eller vold i familien kan få store konsekvenser for barn og barns utvikling. Å leve i en familie med problemer gjør at barn har det dårlig eller kan få det dårlig. Gjelder det alle? Vanligvis enighet om at det er best å sette inn hjelp tidlig, før problemene vokser seg store. Hvordan kan vi vite hvem vi skal sette inn hjelp til? Dag 1 del en side 9

Vi kan oppdage og hjelpe barn gjennom å snakke med de voksne (gravide og partnere) om sårbare temaer Vi vet at ofte «ser» vi ikke barna ofte «ser» vi barna først når barnas vansker er blitt store ofte «ser» vi men gjør ikke det som skal til for å sikre barna god nok omsorg og utvikling og noen ganger iverksetter vi tiltak overfor barnet på grunnlag av barnets atferd, uten å knytte denne til omsorgsbetingelsene Vi må snakke med barn! Dag 1 del en side 10

Vi kan ikke se på utsiden hvem det gjelder Vi har kunnskapsbaserte metoder for å komme i posisjon til å oppdage og hjelpe gravide, deres partnere og på den måten komme i posisjon til å hjelpe barna. Historien om Bente Dag 1 del en side 11

Historien om Bente Snakk med sidekvinnen/sidemannen: Hva du ville ha gjort hvis du hadde vært jordmor, helsesøster, fastlege, nabo eller kollega med denne kvinnen og du visste at hun ventet barn eller hadde fått barn med en mann som var dømt for vold mot tidligere samboer? Dag 1 del en side 12

Opplæringsprogrammet Tidlig inn VÅRT MÅL er at deltakerne gjennom programmet skal få: mot til å spørre om alkohol, psykisk helse og vold. mot til å handle på grunnlag av svar fra den enkelte. kunnskap om hva du kan gjøre og hvem du kan henvende deg til, og hvilke(n) instans(er) som er de(n) riktige til å følge opp den enkelte, familien eller barna. Målgruppe: Kommunalt ansatte som i det daglige møter småbarnsforeldre, gravide og deres partnere Hovedmålgruppe: helsesøstre, jordmødre og fastleger Dag 1 del en side 13

Dere andre er viktige fordi Dere trengs i et samarbeid om de mest sårbare barna Felles opplæring styrker samarbeid og samhandling Mange har hørt mye av dette før. Det nye er kanskje at dere som skal samarbeide om utsatte barn hører det samme - samtidig Dag 1 del en side 14

Hvordan er det å være barn når omsorgspersonen har problemer med for eksempel alkohol? Hvem kan hjelpe Jesper? https://www.youtube.com/watch?v=ersc8gf9dte Dag 1 del en side 15

Snakk med sidemannen og diskuter egne erfaringer rundt et barn du har vært bekymret for Hva tenkte og gjorde du? Hva var vanskelig/utfordrende? Dag 1 del en side 16

HVOR MANGE BARN HAR FORELDRE MED PSYKISKE LIDELSER OG ALKOHOLMISBRUK?

Antall og andel barn med foreldre som har diagnostiserbare, moderate eller alvorlige psykiske lidelser eller alkoholmisbruk Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Total Diagnostiserbart 410 000 (37,3) 90 000 (8,3) 450 000 (40,5) Moderat eller alvorlig 260 000 (23,1) 70 000 (6,5) 290 000 (26,5) Alvorlig 115 000 (10,4) 30 000 (2,7) 135 000 (12,2) Det ser ut til at det er omtrent dobling av risiko for å utvikle psykisk lidelse, oppleve mishandling, bli utsatt for seksuelle overgrep o.a. når en av foreldrene misbruker alkohol. Folkehelseinstituttet Rapport 2011:4 Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk Dag 1 del en side 18

Antall barn i Lofot-kommunene Vestvågøy Vågan Flakstad Moskenes Antall barn 0-17 år 2505 1958 252 180 Derav småbarn 0-5 år 809 538 77 49 Kilde: SSB Dag 1 del en side 19

Antall og andel barn med foreldre som har diagnostiserbare, moderate eller alvorlige psykiske lidelser eller alkoholmisbruk. Anslag kommunevis Diagnostiserbart 450 000 (40,5) Moderat eller alvorlig Totalt Norge * Vestvågøy Vågan Flakstad Moskenes 290 000 (26,5) Alvorlig 135 000 (12,2) 305, derav 98 (0-5) 239, derav 65 (0-5) *Folkehelseinstituttet Rapport 2011:4 Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk 30, derav 9 (0-5) 22, derav 6 (0-5) Dag 1 del en side 20

Litt om forekomst av vold og seksuelle overgrep NKVTS Rapport 1/2014 Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv 5,1% menn og 4,9% kvinner hadde opplevd alvorlig fysisk vold av omsorgspersoner under oppveksten (slått med knyttneve, sparket, banket opp, etc) 10,2 % kvinner og 3,5 % menn hadde opplevd seksuell kontakt før fylte 13 år 4,0 % kvinner og 1,5 % menn hadde opplevd seksuell omgang før fylte 13 år En av fire hadde aldri fortalt det til noen. For seksuell omgang før 13 år var de viktigste gruppene av overgripere naboer, andre kjente voksne, familie og slekt annet enn foresatte.

Barneperspektivet Barnet er avhengig av foreldre som evner å ivareta barnets behov for å kunne ha en optimal utvikling. Det som er viktig for barnet er hvordan foreldrene klarer å ta vare på det, - ikke foreldrenes diagnose og problematikk Når vi avdekker problematikk hos foreldre, blir deres refleksjon rundt hvordan denne problematikken påvirker deres foreldrefunksjon og omsorgsevne avgjørende. Dag 1 del en side 22

Programoversikt Dag 1: Introduksjon. Kommunens presentasjon Tema: God rådgiveratferd empatisk kommunikasjon Dag 2: Dag 3: Dag 4: Tema: Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten. Bruk av kartleggingsverktøyet TWEAK med tilleggsspørsmål Faglig ansvarlig: KoRus Tema: Snakke om vold vold i nære relasjoner Faglig ansvarlig: RVTS onsdag 19. oktober Tema: Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Faglig ansvarlig: RKBU torsdag 24. november Dag 1 del en side 23

Programoversikt forts. Dag 5: Dag 6: Tema: Samarbeid rundt alvorlig og kompleks problematikk. Om å komme tidlig inn og sikre tverrfaglig og helhetlig hjelp Faglig ansvarlig: Bufetat onsdag 7. desember Tema: Kommunens erfaringer etter å ha tatt i bruk kunnskapen i Tidlig inn. Hva har vi fått til? Hva er våre utfordringer videre? Ansvarlig: Kommunen i samarbeid med regionalt opplæringsteam Høst 2017? Dag 1 del en side 24

Hvem står ansvarlig for opplæringsprogrammet «Tidlig inn»? Regionalt opplæringsteam KoRus: Kompetansesenter rus RBUP: Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU: Regionale kunnskapssenter for barn og unge psykisk helse og barnevern RVTS: Regionale ressurssentre om vold og traumatisert stress og selvmordsforebygging Bufetat: Regional barne-, ungdoms- og familieetat Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dag 1 del en side 25

Generelt om kartleggingsverktøy Å bruke kartleggingsverktøy fungerer som en døråpner for å snakke om sensitive temaer med gravide, sped- og småbarnsfamilier. Vi ønsker at man rutinemessig tematiserer psykisk helse, alkohol og annen rusmiddelbruk samt vold i nære relasjoner, med blivende og nyblitte foreldre ved hjelp av de tre foreslåtte verktøyene. Kartleggingsverktøyene er enkle i bruk og tar ikke mye tid og ressurser i en ellers travel arbeids-situasjon. Kartlegginga følges opp med kortvarig veiledning / en motiverende eller støttende samtale avhengig av problemets art Dag 1 del en side 26

Samtalemetodikk Motiverende samtale (MI) (Dag 2) Støttesamtale (Dag 4) Dag 1 del en side 27

Ny evaluering av opplæringsprogrammet Tidlig inn «Evalueringen viser at Tidlig inn er et hensiktsmessig virkemiddel for å øke kunnskapen og kompetansen til kommunalt ansatte i å identifisere og samtale med gravide og småbarnsforeldre om alkoholbruk, psykiske vansker og vold i nære relasjoner. Utfordringen for Tidlig inn ligger i å få omsatt denne nye kunnskapen og kompetansen til praksis.»

Veiledning En del av kompetansehevingen i opplæringsprogrammet Tidlig Inn. Formålet med veiledningen: Implementering av kartleggingsverktøyene Gjøre deltakerne tryggere i å samtale med gravide og småbarnsforeldre om psykisk helse, rus og vold. Bevisstgjøring av barrierene som hindrer oss i å ta opp vanskelige tema på en systematisk måte Dag 1 del en side 31